Hvordan lærer du best? Ulike tilnærmingsmåter



Like dokumenter
2 Javier en Barcelona

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Tema 1: La presentación

SPANIAMAGASINET.NO NIVÅ 2 LEKSJON 5. Prueba. Spaniamagasinet.no gratis spanskkurs. (Prøve)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Guía básica del subjuntivo (parte práctica)

Habla con nosotros! En la clase

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

PEDIR Y DAR DATOS PERSONALES. Skriv riktig kombinasjon av spørsmål og svar i arbeidsboka.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Årsplan Spansk 8CD 2018/19 Amigos uno

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i spansk for 9. trinn 2018/19

SPA 1014: Praktisk spansk II

2 Javier y sus amigos

Årsplan i Spansk 8.klasse, , Fagertun skole.

Usar las 4 destrezas para contar una historia

Caminos 1, ny Innplasseringstest. Caminos 1, ny Oppgaveark

Forslag til årsplan for Ganas 1

Årsplan Spansk 8BC 2016/17 Amigos uno

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 8. trinn


Eksamen FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

11 Mi casa. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Refleksive verb: side Verbet ir: side 161 og. Verbene ser og estar: side

ÅRSPLAN. Spansk, Hanne. Klasse: 8. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Forslag til årsplan for Gente 8

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Spansk for 10. trinn 2018/19

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 35

NIÑOS E IDIOMAS ANPE

Årsplan i spansk 8.trinn, Høst Ukenr.

Årsplan Spansk 2018/19 Amigos dos

Årsplan i spansk 8. trinn Faglærer: Mali Steiro Tronsmoen og Karyn D. Timenes HØST Ukenr.

El verbo gustar en la clase de español en Noruega

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn

Årsplan Spansk for ungdomstrinnet

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Årsplan Spansk 2018/2019 Amigos dos Lærer: Maria Alexandre Klasse: 9a og 9d


Årsplan for Spansk, 2013/ trinn Lærer: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos dos

MED KJERRINGA MOT STRØMMEN

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn

Ta språket i bruk! Kreativitet og dialog i språkopplæringen

I) Palabras importantes

David: Hola Juan, Qué tal? // Hei Juan, hvordan går det?

Plan de trabajo Español 10

Årsplan i Spansk 10.klasse, , Fagertun skole.

Five tips for learning a new language or a second Language:

Bestemt og ubestemt artikkel Regelmessig og uregelmessig verb Forskjellige verbtider Gloser

Construcciones con si

ÅRSPLAN. Fag: Spansk, Hanne. Klasse: 9. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Velkommen til første leksjon på nivå 2. På nivå 1 lærte vi mye grunnleggende spansk som vi skal bygge videre på.

Høstferie. Uk e. Læringsmål Arbeidsmåte: Vurdering: Tema: Mål kunnskapsløftet: 34 Repetisjon fra 9.klasse

DRAMATEKNIKKER I SPANSKUNDERVISNING

VÅR- 10 SPA Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Nivådelt undervisning i 10.klasse

Halvårsplan. Fag: Spansk Trinn: 8 Læreverk: VALE 1 Faglærer(e): Anja Wolstad Debess

Svar på spørsmåla under ved å skrive ein kort, samanhengande tekst på 3 5 setningar på spansk.

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING Así soy yo

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 9. trinn. Vurdering

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne?

Årsplan Spansk for ungdomstrinn

Eksamen FSP5092 Spansk I PSP5049 Spansk nivå I. Nynorsk/Bokmål

Årsplan Pasiones 1, VG1 1. termin

1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc).

Uke Tema: Mål kunnskapsløftet: Arbeidsmåte: Vurdering:

RADØY UNGDOMSSKULE 2016/2017

Årsplan i spansk 10.trinn Faglærer: Evy Kristin Løkås

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Læringsmål: Kunne sette seg enkle, konkrete mål, vurdere i hvilken grad de er nådd og anvende kunnskapen i videre arbeid.


Årsplan Spansk for ungdomstrinnet

SISTEMAS ELÉCTRICOS DE POTENCIA PRÁCTICA 4: MEDICIÓN DE FACTOR DE POTENCIA LIRA MARTÍNEZ MANUEL ALEJANDRO DOCENTE: BRICEÑO CHAN DIDIER

11 México. Aktuell grammatikk i kapitlet er ubestemte mengdeord. Bruk av indefinido er et viktig tema i fordypningsteksten.

Uke Kompetansemål Tema og arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter VFL og elevenes egenevaluering

Informe. José María Izquierdo Presidente de la ANPE-Norge Universidad de Oslo

Årsplan. Forslag til årsplan for Gente 9

Årsplan Spansk 8. trinn Dirdal skule Lærar: Karianne Gilje Læreverk: Chicos chicas 8 Tid Tema Læringsmål Vokabular Gramatikk Kompetansemål

Årsplan Spansk for ungdomstrinn

Lokal læreplan i spansk 10. trinn

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter.

Årsplan i Spansk 9.klasse, , Fagertun skole.

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Muntlig eksamen i fremmedspråk. Grete Sevje


Eksamen FSP5095 Spansk II PSP5051 Spansk nivå II FSP5098 Spansk I+II. Nynorsk/Bokmål

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 10. trinn Gente famosa

Guía básica del subjuntivo

RADØY UNGDOMSSKULE 2016/ 2017

TRINN: 10. trinn. FAGLÆRERE: Magnus Henrichsen og Ruth Salazar. Kompetansemål Hovedmål og delmål

Fremmedspråk nivå I. (Fremmedspråk programfag nivå 1) Kommunikasjon(Beskrivelse av hovedområdet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Tepui

Ballstad skole Årsplan i spansk 10. klasse 2019/2020

Spansk 10.trinn 2019/20 Amigos tres

VALE tektsbok og arbeidsbok av Ørjan Hanson og Inmaculada Moreno Teva

FAGRAPPORT [2017] FAG: Spansk KODE: KLASSE/GRUPPE: 10. trinn TALET PÅ ELEVAR: 11. Lye ungdomsskule. FAGLÆRER: Sandra Savedra Haaland INFORMASJON OM

Vekeplan for 9. klasse

Transkript:

Hvordan lærer du best? Ulike tilnærmingsmåter Lytting lytte til lærer (opplesning, fortelling, spørsmål) lytte til medelever (når de forteller, stiller spørsmål, deltar i rollespill, dramatisering, intervju, diskusjoner) arbeide med lydstoff (dialoger, fortellinger, kulturstoff) se og lytte til TV og filmer (tekstet/utekstet) Lesing lese noveller, bøker, rim, regler, dikt, vitser, gåter, tegneserier, instruksjoner, fortellinger, kulturstoff, aviser, matoppskrifter Skriving fylle ut opplysninger om seg selv fylle ut skjemaer, f.eks. timeplan skrive navn på elementer i illustrasjoner og bilder skrive undertekster til illustrasjoner og bilder skrive SMS-meldinger skrive korte meldinger på Internett skrive informasjon inn i lister og tabeller skrive dikt lage parallelltekster lage sammendrag av hørt eller lest tekst skrive om dialoger til fortellende tekster skrive om fortellende tekster til dialoger skrive ferdig en fortelling med gitt innledning skrive beskjeder, kort, brev svare på annonser og leserbrev lage intervju skrive fortelling ut fra oppgitt tema eller ved hjelp av nøkkelord beskrive bilder Muntlig produksjon oppsummere noe som er sagt eller skrevet forklare noe ved hjelp av for eksempel et kart videreformidle hørt eller lest informasjon referere hørt eller lest tekst fortelle om seg selv, venner, familie, landet sitt presentere ulike emner fremføre utenatlærte tekster, dikt, sanger etc. Spontan samhandling stille spørsmål og svare på spørsmål om ulike temaer samtale om innhold i tekster elevene har lyttet til eller lest samtale i tilknytning til bilder samtale om egne opplevelser, tanker og holdninger i tilknytning til tekst og bilder lage mat sammen på bakgrunn av matoppskrifter på målspråket delta i dialoger, rollespill, dramatisering, intervju, diskusjoner

Vurderingsskjema Vurdering av arbeidsprosessen Punkter som dreier seg om arbeidsprosessen knyttes blant annet til ulike læringsstrategier. Lytting Ja Nei Er du opptatt av hva du skjønner, mer enn hva du ikke skjønner? Utnytter du likheten mellom norsk og fransk (spansk, tysk) når du lytter? Utnytter du de internasjonale ordene du hører? Utnytter du de geografiske navnene du hører? Utnytter du tallene du hører? (De kan ha med adresser, penger, alder, klokkeslett, telefonnummer å gjøre.) Skriver du nøkkelord for å huske teksten bedre? Lytter du til ulike tekster på ulik måte? (En viktig melding, en tekst du skal kjenne hovedinnholdet av?) Lesing Ja Nei Er du opptatt av hva du skjønner, mer enn hva du ikke skjønner? Utnytter du likheter mellom norsk og fransk (spansk, tysk) når du leser en ukjent tekst? Stykker du opp de lange ordene? Utnytter du de internasjonale ordene i teksten for å forstå den bedre? Utnytter du geografiske navn når du leser? Prøver du å gjette hva de ulike avsnittene i teksten handler om, før du benytter ordbok? Bruker du ordboken mens du arbeider? Skriver du nøkkelord eller nøkkelsetninger for å huske teksten bedre? Leser du ulike tekster på ulik måte? (En viktig melding, en instruksjon, en tekst du skal kjenne hovedinnholdet av?) Forteller du hovedinnholdet i teksten til en klassekamerat for å huske bedre? Lager du et skriftlig sammendrag av de tekst - ene du mener er viktige? Skriving Ja Nei Utnytter du egne forkunnskaper? Benytter du hjelpemidler når du forbereder deg? Sjekker du hvordan ord skrives? Sjekker du at du får vist at du mestrer den grammatikken du har lært? Muntlig produksjon Ja Nei Utnytter du egne forkunnskaper? Benytter du hjelpemidler når du forbereder deg? Understreker du det du vil si med kropps - språk? Sjekker du hvordan ord uttales? Spontan samhandling Ja Nei Prøver du å erstatte ord du ikke husker med et ord som betyr det samme eller nesten det samme? Prøver du å kombinere et ord med et annet? (Du kan ofte gjette deg til substantivet om du kjenner verbet.) Understreker du det du vil si med kroppsspråk? Kan du vanlige fraser som kan hjelpe deg i en ekte språksituasjon? Kan du «Jeg vet ikke hvordan man sier det.»? Kan du «Jeg har glemt hva jeg skulle si.»? Kan du «Hva sier man når»? Kan du «Hva er det motsatte av»?

Generelle lyttestrategier Få kjennskap til temaet Når du kjenner temaet, vil du som regel kunne tenke deg til noe av innholdet i teksten fordi du utnytter egen kunnskap og egne erfaringer om temaet. Hvis du skal på en guidet tur i målspråklandet, og guiden skal gi informasjon om turen, forventer du f.eks. å få vite noe om tidsrom, hvor du skal gå, hvem som er med, værmelding, klær og utstyr, mat, overnatting etc. Slike forventninger kan du utnytte til å gjette og trekke slutninger, noe som gjør det lettere å forstå innholdet i det som blir sagt. Fokuser på det du forstår Legg merke til ord og uttrykk du skjønner. Ikke la deg distrahere av det du ikke forstår. Gjett hva ord og uttrykk betyr Legg merke til likhet med engelsk, ev. andre språk du kan, og norsk. Dette gjelder særlig når du lytter til tysk. Tysk og norsk har mange ord som er helt like. Noen ord er nesten like (f.eks. riktig richtig, morgen morgen). Tren deg til å registrere slike ord og til å merke deg uttalen hvis den skiller seg fra den norske. En del franske og spanske ord har samme ordstamme som på engelsk. Uttalen kan være svært ulik, men du kan allikevel komme langt ved å gjette hvis du kjenner det engelske ordet, f.eks. impossible (engelsk) impossible (fransk) imposible (spansk). Legg også merke til engelske ord som slutter på -tion. Disse er som regel identiske med franske og spanske ord med samme ordstamme og som slutter på -tion (fransk) og -ción (spansk). Eks: confirmation (engelsk), confirmation (fransk), confirmación (spansk). Lyttestrategier for å oppfatte informasjon Tenk over målet med lyttingen Hvis du lytter til foredrag, turistinformasjon, radioog TV-programmer, kan du i en ekte språksituasjon sjelden stoppe den som snakker for å klargjøre det du ikke oppfatter. Denne type lytting krever derfor spesielt stor konsentrasjon. Når målet med lyttingen er klart, hjelper det deg til å lytte på en konstruktiv måte. Lytte for å finne frem til spesielle opplysninger Når du hører trafikkmeldinger eller værmeldingen i radio, er du først og fremst oppmerksom når det blir sagt noe om det området du er i. Du kan kutte ut alt annet som blir sagt. Det gjør lyttesituasjonen lettere. Lytte for å skaffe seg oversikt over et eller annet Hvis du planlegger en sykkeltur til et eller annet sted, lytter du kanskje på langtidsvarselet for et større område for å finne ut hvor været vil bli best. Dette krever konsentrert lytting over lengre tid. Legg merke til internasjonale ord Mange ord forekommer i de fleste europeiske språk (pizza, disco etc.). Legg merke til geografiske ord Selv om geografiske ord kan ha en annen uttale enn på norsk, er de ofte lette å kjenne igjen. De kan fungere som nøkkelord for teksten. Legg merke til tall Tall kan gi opp lysninger om pengebeløp, tider, alder, adresser, telefonnummer. De kan være til god hjelp for å forstå en tekst. Det er derfor lurt å lære å oppfatte tall så tidlig som mulig.

Lyttestrategier for å oppfatte «alt» Hvis du hører et interessant foredrag eller radioprogram, har du kanskje lyst til å oppfatte alt. Det kan være av egen interesse eller for å kunne referere innholdet så nøyaktig som mulig for en annen. Denne lyttesituasjonen er nok den minst aktuelle for elever på begynnertrinnet, men noen vil kanskje prøve å følge med på dubbete filmer når de er i utlandet. De kan trene seg på å oppfatte detaljer ved å arbeide grundig med forskjellig lydstoff, f.eks. ved å benytte lydstoffet til det læreverket de bruker. Lytte flere ganger til samme tekst Første gangs lytting Du skal finne ut hva teksten dreier seg om og gjenfortelle innholdet med én setning. En-setningssammendrag Elevene kan trene seg på å gi et «én-setningssammendrag», dvs. et sammendrag av teksten ved hjelp av én setning. Setningen inneholder ca. tre standardformuleringer. I eksemplene under står de i kursiv. Fortellingen begynner med at Karen er glad fordi hun skal på weekendtur med faren sin, fortsetter med at hun venter og venter og slutter med at hun er lei seg fordi faren ikke kommer. eller Teksten beskriver Pers problem, drøfter hva han skal gjøre og slutter med at han skriver brev til vennen sin. Lytte for selv å kunne delta i en samtale I motsetning til andre lyttesituasjoner, kjennetegnes samtaler av at noen snakker i munnen på hverandre avbrytelser nøling pauser gjentagelser at mindre viktige ord sløyfes ufullstendige setninger endelser blir borte følelsesladede uttrykk «ikke-verbale utsagn» dialekter bakgrunnsstøy Reflekter over hvilke kjennetegn som kan gjøre det vanskelig å oppfatte det som blir sagt og hva som kan gjøre det lettere å oppfatte innholdet. Det er også viktig at du legger merke til tonefallet til den som snakker. Når en lytter til en samtale, vil måten personene snakker på, si noe om de er glade, triste, sinte, for bauset, irriterte, ivrige etc. Det sier noe om situasjonen og letter dermed for ståelsen. Annen gangs lytting Du skal finne ut noe om dette: Hvem handler teksten om? Hvor er personen(e)? Når finner hendelsen sted? Hva er det viktigste teksten vil fortelle? / Hva er budskapet i teksten? Når du har svart på disse spørsmålene, klarer du også å gi et sammendrag av hovedinnholdet på norsk. Tredje gangs lytting Du skal forsøke å forstå så mye som mulig av innholdet. Noter stikkord etter at du har lyttet. Tenk gjennom hva du ikke fikk med deg. Så skal du bestemme deg for hva du skal konsentrere deg om neste gang du lytter. Videre lytting Du lytter så mange ganger at du kan gi et detaljert sammendrag av teksten på norsk.

Generelle lesestrategier Få kjennskap til temaet Når du leser, bruker du ikke bare øynene. Lesing er en kombinasjon av det du ser og de kunnskapene du har om emnet på forhånd. Om en tekst oppleves lett eller vanskelig er i stor grad avhengig av hva du allerede vet om emnet. Sjekk ut at du forstår overskriften når du leser en tekst. Se på bilder og les bildetekster. Dette gir deg ofte en ide om hva slags tekst det er. Still deg spørsmålene: Hvem har skrevet teksten? Hvem er den skrevet til? Hva handler den om? Noter gjerne svar på denne type spørsmål. Lag eventuelt et tankekart. Utnytt disse tankene når du leser teksten. Lesestrategier for å oppfatte informasjon «Scanne» teksten / finne frem til spesielle opplysninger Når du bruker en ordbok, leter etter opplysninger i et leksikon eller leter etter et bestemt TV-program, lar du øynene gli nedover teksten for å finne det du leter etter. Dette kalles ofte for «scanning». Denne lesestrategien kan vi også bruke når vi leser andre type tekster på fremmedspråk. Skaffe seg oversikt over en tekst Noen ganger trenger du å få oversikt over en tekst, kanskje for å vurdere om du overhode skal lese den. Du lar øynene gli raskt over teksten for å finne ut hva den i store trekk dreier seg om. Dette kalles ofte for å skumlese. Fokuser på det du forstår Legg merke til ord og uttrykk du skjønner. Ikke la deg distrahere av det du ikke forstår. Gjett hva ord og uttrykk betyr Legg merke til likhet med engelsk, ev. andre språk du kan, og norsk. Tysk og norsk har mange ord som er helt eller nesten like. Det samme gjelder engelsk og fransk/spansk. Tren deg på å registrere slike ord. Når du gjetter, må du sjekke at det du kommer frem til, passer i sammenhengen. Del opp sammensatte ord Hvis du deler opp et langt sammensatt ord, kan du ofte forstå deler av ordet og dermed gjette deg til resten. Legg merke til internasjonale ord Mange ord forekommer i de fleste europeiske språk (pizza, disco, hamburger etc.). Legg merke til geografiske ord De kan fungere som nøkkelord for teksten. Legg merke til tall Tall kan være av vesentlig betydning for å forstå en tekst. Det er viktig å lære seg tallene skrevet med bokstaver så raskt som mulig.

Fortelle om Norge Hvordan hilser en i Norge? Se dice «Hei!». En noruega nos tratamos de «tú» casi siempre. No se da un beso como se hace en España. Si las personas que se encuentran no se conocen, se estrecha la mano. Los amigos se abrazan. Hva heter de meste kjente komponistene? El componedor más conocido es Edvard Grieg. Sus obras son famosas en/por todo el mundo. El componedor contemporaneo más conocido se llama Arne Norheim. Finnes det noen typiske norske retter? Guiso de cordero, col y pimienta («fårikål») Este plato nacional se prepara a base de cordero, col y pimienta. Albóndigas de pescado («fiskeboller») Las albondigas se preparan a base de pescado picado, harina y leche. A menudo se sirven con una salsa blanca condimentado con curry. Queso de cabra («geitost/brunost») Todos los noruegos comen queso de cabra. Es marron y tiene un sabor de azúcar. En Noruega, se come sálmon, bacalao y albóndigas de carne. Hva heter de meste kjente popgrupper for tiden? El grupo pop más conocido se llama El cantante pop más conocido se llama El nombre del disco compacto es el siguiente: Hva heter den mest kjente maleren? El pintor noruego más conocido se llama Edvard Munch. Sus pinturas son famosas/conocidas en todo el mundo. Hvor fort er det lov å kjøre i Norge? En Noruega hay pocas autopistas. La velocidad maximá en las autopistas es de 100 kilometros por hora. La velocidad común es de 80 km/hora. En los pueblos y en las ciudades, la velocidad es de 50 km/hora. También hay zonas donde la velocidad es limitada a 30 o 40 km/hora. Snakker alle norsk på samme måte? En Noruega se hablan muchos dialectos. Hay dos lenguas oficiales. Ambos son bastante similares. En la escuela, se aprenden los dos. Se puede también hablar el dialecto local. Los lapónes son una minoría etnicá que comprende unos 40 000 personas. El sami es muy distinto del noruego. Når er de forskjellige måltidene? En Noruega, se toma el desayuno entre las seis y las ocho de la mañana. En la escuela y en el trabajo, se almuerza a mediodía. El almuerzo consiste en una bocata/pán con jamón, queso y otros fiambres (pán con algo simple) que se prepara en casa un día antes o en la mañana antes de ir al trabajo/a la escuela. En algunas escuelas y lugares de trabajo, se puede también comer en la cafetería. La comida principal es la cena caliente que se come entre las cuatro y las seis de la tarde. Por la noche alrededor de las ocho, se come otra vez pero ligero. Har man spesielle bordskikker? En Noruega, al fin de la comida cuando uno se levanta dice gracias por la comida «takk for maten». Hva er de viktigste turistattraksjonene? El sol de medianoche Al norte del circo polar, el sol está las 24 horas en el verano y este período dura desde el 14 de mayo hasta el 29 de juli. Este fenomeno se llama «el sol de medianoche». Por el contrario en el invierno esta zona está en oscuridad desde el 18 de noviembre hasta el 24 de enero. El sol se queda en el horizonte y no sube al cielo. Los fiordos Los fiordos son las atracciones más turisticas en Noruega para los turistas. Los fiordos son estrechos y los acantilados son abruptos por ambos lados. Los ríos y las cascadas Los ríos y las cascadas se encuentran en el oeste de Noruega. Las montañas En Noruega no son muy altas; la más alta se llama Galdhøpiggen. Culmina a unos 2469 m. La costa La costa es larga. Hay cerca 50 mil islas alrededor de la costa. Muchos turistas encantados califican la costa de Nordland como la más esplendida del mundo. Finnes det noen «spennende» dyr i Norge? En Noruega ha desaparecido el oso polar excepto en Svalbard. El oso y el lobo son animales que están en peligro de extinción; pero afortunadamente hay muchos alces y renos. Hvilken styreform har Norge? Noruega es una monarquía; el rey se llama Harald V y la reina se llama Sonia. El rey no tiene ningun poder político. Noruega es un país demócratico. Se puede votar cuando uno cumple los 18 años de edad. Hay elecciones cada 2 anos por turno y se vota para las elecciones parlamentarios y provinciales. El parlamento se llama Stortinget y comprende 165 diputados. Hvordan er skolesystemet? En Noruega se empieza la escuela a los 6 años; la escuela es obligatoria hasta los 16 años. Hay 2 etapas en el sistema de educa cíon noruego: la enseñanza primaria que dura 7 años y la enseñanza secundaria obligatoria 3 años. Después los alumnos empiezan la

escuela superior: la enseñanza secundaria no obligatoria. Pueden elegir entre dos tipos de educación; modalidades de bachillerato o de formación profesional. En Noruega se nota el trabajo de los alumnos cuando empiezan en el colegio; las notas van de 1 a 6; donde 6 es la mejor calificación. 5 es sobre saliente. 4 es bueno. 3 es mas o menos. 2 es pasable y 1 es insuficiente. Hvordan feirer man påske? En Noruega, la Semana Santa se celebra desde el Jueves Santo hasta el domingo. La mayoría de los noruegos pasan estos días en su cabaña en montaña. Allí hay siempre nieve para esquiar. Hvordan feirer man jul? A las 5 del 24 Diciembre (Nochebuena), las campanas sueñan para anunciar el comienzo de las fiestas de Navidad. Los noruegos van a la misa del gallo (a las 4 6): cantan alrededor del árbol de Navidad, comen pavo, cordero o pescado y después abren los regalos. Hvordan feirer man midtsommer? Para la fiesta del verano canícula (23 de junio) los noruegos se reunen entre amigos y hacen un fuego en la costa. Los que viven cerca de la costa y que tienen un barco pasean a lo largo de la costa. Se come y se bebe también: es un día de fiesta! Hvordan feirer man nasjonaldagen? El 17 de mayo es el día nacional en Noruega. No se celebra con desfiles militares pero con los niños que son el futuro del país. Las familias se reúnen para ver a los niños que desfilan llevando banderas pequeñas en las manos con su escuela por las calles. Muchas escuelas tienen también su propia banda músical. Es un día de fiesta para todos los noruegos y especialmente para los niños.

Generelle samtalestrategier Non-verbalt språk Understrek det du vil si med mimikk og kroppsspråk. Legg merke til hvordan personer fra målspråklandet oppfører seg når de snakker. Ofte har de et helt annet kroppsspråk og toneleie enn oss. Prøv å etterligne dette! Finn andre ord Prøv å erstatte det ordet du ikke husker med et annet som betyr det samme eller nesten det samme. Kombiner et ord med et annet Hvis du kjenner f.eks. verbet, kan du prøve å lage et substantiv. Selv om ordet ikke blir helt korrekt, vil mottakeren ofte forstå meningen. Gjør om norske eller engelske ord Særlig på tysk, kan du prøve å si ordet på norsk. Mange slike ord vil bli forstått fordi de er like eller neste like tyske ord. På fransk og spansk kan du forsøke å si det engelske ordet, hvis du kjenner dette. Begynn på nytt Det har sikkert skjedd at du på norsk har stoppet opp fordi du av en eller annen grunn kommer ut av det du har tenkt å si. Du må starte på nytt. Dette vil helt sikkert skje på fremmedspråket. Da er det lurt å begynne på nytt! Be samtalepartneren om hjelp Den du snakker med kan ofte hjelpe med å finne det ordet du søker. Det er derfor viktig å lære uttrykk du kan bruke for å be om hjelp i en slik situasjon: Cómo se llama cuando uno Qué se hace/dice cuando uno El contrario de «alto» es No sé como decirtelo. Es todo lo que puedo decir sobre esta tema. Me olvidé lo que quería decir. Tengo que empezar otra vez.

Replikkvekslinger P = el profesor, A = el alumno y T = todos juntos Hilse og presentere seg P: Buenos días! T: Buenos días! P: Buenos días,. Me llamo y tú? A: Buenos días. Me llamo Hils på flere elever: Gjenta spørsmålene til flere personer. Spør om de er eldre eller yngre enn venner og søsken. Still spørsmål om andre personer: venner, familie (3. person entall). Snakke om interesser P: Juego al tenís. Y tú? A: Juego al fútbol. P: Juegas al fútbol? A: Sí, juego al fútbol. P: Juegan Kari y Anne al fútbol? A: Sí, juegan al fútbol. P: Me llamo Soy de Noruega. Y tù? A: Me llamo Soy noruego/a. P: Soy noruego/a. Soy de Lillehammer. Y tú? A: Soy noruego. Soy también de Lillehammer. Fortsett med disse replikkvekslingene: P: Tengo 45 años. Y tú? A: Tengo 13 años. P: Hablo espanol. Y tú? A: Yo también hablo español. Øvelsen kan oppsummeres ved direkte spørsmål fra lærer til elev. Spørreordene skrives på tavlen. De dónde eres? Dónde vives? Cúantos años tienes? Cómo se llama tu colegio? Qué lenguas aprendes? Øv disse videre med andre aktiviteter. Be elevene svare nektende: No, no juego al fútbol. Spør videre: P: Juegas al fútbol? A: Sí, juego al fútbol. P: Juegan Ole y Tom al fútbol? A: Sí, juegan al fútbol. Flere forslag til spørsmål og svar: P: Quién juega al fútbol? A: Yo, el, elle, nosotros P: Es correcto, Karl? A: No, no es correcto. No juego al fútbol. Juego al balonmano. P: Quién toca un instrumento? A: Yo. P: Qué tocas? A: Toco la trompeta. Sammenlikning. Alder. Spør om alder og fødselsdag, egen og andres. Gjenta spørsmålene til flere elever. Spør om de er eldre eller yngre enn venner og søsken. Still spørsmål om andre personer, venner, familie (3. person entall). P: Cúantos años tienes, Helga? A: Tengo catorce años. P: Cúando cumples años? A: El doce de noviembre. P: Por eso el doce de noviembre, tendrás quince años, verdad? P: Cuantos años tienes, Monica? A: Tengo quince años. P: Eres de menos o de más edad que Jonas? A: Soy mayor. Jonas tiene solo catorce años. P: Cuántos años tienes Eric? A: Tengo dieciseis años. P: Eres de menos o de más edad que Stine? A: Soy mayor. Jonas cumplirá dieciseis años en Julio. Nærmere beskrivelse av hvor en kommer fra land og nasjonaliteter a P: Soy de Noruega. Soy noruego/a. Y tú? A: Yo también soy de Noruega / yo también soy noruego/a. b Lær elevene El norte de Noruega, el sur, el este, el oeste y el centro. Still spørsmål som under a. c La elevene lære navn på andre land og nasjonaliteter. Still spørsmål som under a. Finn ut hvor kjente personer kommer fra. P: Es X de España? A: Sí, es correcto. No, es inglés.

Minidialoger Hvem er du? A Buenos días! Eres Eric? De dónde eres? De dónde en Noruega? Adíos! Me gustaría presentarla a mi prima, Carmen. Claro que sí, S.ra Sadoux. Mañana. Hasta luego. B Buenos días! Sí, soy yo. Soy de Noruega. Soy de Tønsberg. Hasta la vista! Encantada y bienvenida. Te puedo tratar de «tú»/tutear? Cuándo vas a llegar? Hasta la vista y buen viaje! Sammenlikne fag eller interesser En liten gruppe på fire personer (A, B, C, D). Resten av elevene deles i fire større grupper. A, B, C og D arbeider i skoleavisa og skal lage en intervjuunder søkelse. Undersøkelsen skal omfatte skolefag, interesser eller andre forhåndsbestemte tema. De tar hvert sitt ark og går til hver sin store gruppe og stiller spørsmål til elevene, f.eks: Sett et + for Te gusta og et for No me gusta i skjemaet etter hvert som elevene svarer. A, B, C og D samles igjen og sammenlikner svarene. De lager en samlet oversikt over hvor mange som liker/ikke liker de forskjel lige fagene og presenterer resultatet på målspråket for elevgruppen. Petter Anne Nilo Alemán Matemáticas Inglés Francés Historia Geografía Ciencias sociales Física Química Biología Ed. Física Artes manuales

Undervisningsspråk. Dialoger lærer elev P = el profesor y A = el alumno P: Buenos días! A: Buenos días! P: Sientese por favor. Voy a pasar lista. A: Ann no está. P: Otros ausentes? A: Eva no está tampoco. P: Qué le pasa? A: Le duele la garganta. P: Pedro, ayer no estaba. Por qué? A: Tenía gripe. Estaba acatarrado. P: Me encanta verte aquí hoy. Cómo estás? A: Muy bien, gracias. P: Por qué llegas tarde, Marta? A: Lo siento pero me han robado la bicicleta. Tenía que denunciarlo. P: Por qué no has hecho los deberes, Fernando? A: Los deberes de gramática eran muy dificiles. P: Vale, vamos a repasar la gramática. Tendrías que hacer los deberes para mañana, vale? A: Sí P: Quién es el alumno de turno/servicio esta semana? Lava esta mesa por favor! Borra lo que está escrito en la pizarra por favor! Abre la puerta, cierra la puerta! Abre/cierra la ventana, por favor! Continua (tú), sigue (tú) leyendo! Tu pronunciación está bien Rafael, muy bien! Lee (tú) otra vez por favor! No, en español la ñ se pronuncia como Nj en noruego, vale? La «h» no se pronuncia en español. Es una letra muda. Entiendes, Pablo? A: No, no entiendo el texto. P: Dígame. Qué palabra no entiendes? A: No entiendo la palabra No entiendo la pregunta. Me la puede explicar por favor, S.ra Bélen. P: Ernesto, qué significa la palabra? Tenemos la misma palabra en noruego. De qué palabra se trata? Qué significa? Quién puede hacer el resumen de este texto? A: En francés o en noruego? P: Como quieres! P: Vale. Muy bien. Repite (tú) por favor. Sigue (tú) hablando. No me/nos importa si te equivocas. Un poco más alto por favor. Explicamelo en español por favor. Contesta en español por favor. P: Cómo se dice en español cuando uno A: No sé como se dice en español. P: Si tu no sabes como decirlo en español, diguamelo en noruego. Tienen unas preguntas sobre este capítulo, texto etc.? A: Sí, qué significa esta frase? Podría usted repetir esta regla para nosotros por favor, S.ra Jensen? Ahora Ustedes van a trabajar en grupos. Sientese en grupos de dos/cuatro alumnos. Oiga, por favor! Silencio, por favor! Pedro, callate/siéntate, por favor! Están listos? Vale, ahora vamos a Escucha atentamente, por favor! Escuchen atentamente, por favor! Abre (tú) el libro en la página Abran Vds el libro por favor en la página Cierren (Vds) los libros. Lee (tú)/lea (Vds) el texto en la página (en voz alta/baja), por favor. Qué página es? Qué hago ahora? Pedro, empieza (tú) por favor! Un poco más alto por favor, no entiendo nada! Ahora Ustedes van a leer en voz baja, claro? P: Claro? Están listos para el ejercicio/la prueba? A: No, cómo se dice este en español. P: Otras preguntas? A: Cómo se dice? P: Quién has terminado? A: Yo. Qué hago ahora? P: Escribe esta palabra en la pizarra por favor. Es correcto así? Sí, es correcto. La palabra noruega es feminina. Te falta una letra entre la y la Escriban (Vds) la frase siguiente en sus cuadernos por favor. Subrayen los verbos / las palabras femininas/las frases. P: Qué haces ahora? Con qué trabajas? A: Trabajo con los verbos irregulares, los del capítulo 5.

P: Es correcto así? A: No, no es correcto/es falso. P: Es exacto? Cómo le parece ahora? A: No, no es exacto. P: Bien! Muy bien! Perfecto! Excelente! Ya hablas bien español! No, no es lo que está escrito. Puedes seguramente mejorar tus resultados. Tienes que trabajar y practicar el idioma para dominarlo/tener resultados satisfactoríos. Cuál es tu problema, Fernando? Inténtalo otra vez! Vale, la clase termina ahora. Nos vemos mañana. Hasta la vista! Ahora, descanso/hacemos una pausa de 10 minutos! Hasta la vista! Hasta mañana! Hasta el martes! Hasta luego! Chao! Adíos!

Quizoppgaver Los municipios en España Lo que tienes que hacer es: descubrir 5 municipios españoles. Suerte! MEGUSTARIACANTABRIAIRDEVACACIONES AMISPADRESNAVARRAENLAPROVINCIA ANIMALESFRANIAYEXTREMADURA MURCIAMACHAGENTEPROTESTA ESNOUNDEPORTEGALICIAUNARTE Ciudades y municipios españoles. En qué municipio se encuentran estas ciudades? Ciudad Municipio 1 Valencia Andalucía 2 Cádiz Comunidad Valenciana 3 Cartagena Comunidad Valenciana 4 Tarragona Castilla y León 5 Bilbao Madrid 6 Salamanca Castilla y León 7 Vigo Galicia 8 Santander Cantabria 9 Burgos Andalucía 10 Benidorm País vasco 11 Sevilla Extremadura 12 Badajoz Murcia 13 Madrid Cataluña Cuáles son las capitales de estos países? Las capitales Los países 1 Caracas España 2 Montevideo Chile 3 Asunción Uruguay 4 Madrid Venezuela 5 Santiago Paraguay 6 Quito Ecuador Dónde se encuentran estas ciudades? En qué provincias españoles? Ciudades Provincias 1 Santander Cantabria 2 Pamplona Cataluna 3 Burgos Navarra 4 Málaga Asturias 5 Alicante Castilla y León 6 Cartagena Galicia 7 La Coruña Andalucía 8 Oviedo Murcia 9 Barcelona Comunidad Valenciana Algunas preguntas sobre la cultura hispana: Correcto o falso? correcto falso España limita con Francia y Portugal En Brazil, se habla español Cuba es una república En España se hablan 4 lenguas La paella es un plato peruano tipíco El flamenco se baila en Argentina correcto falso El náhutal se habla en Colombia En Latinoamérica viven muchas personas de origen europea La capital de Mexico está a mas o menos dos mil metros de altura España está en la UE (Unión Europea) La moneda de España es la peseta El Chimborazo es el volcán más alto de Ecuador Las islas Malivinas están en el océano Pacífico En Jamaica, se habla español De qué país son estas personas? España América-Latina Fidel Castro Isabel Allende Juan Carlos Jose Luis Zapatero Diego Maradona Don Quijote Salvador Dalí Pablo Neruda Miguel Induráin Andrés Segovia Evo Morales Los Mayas La reina Sofía Manu Chao Pablo Picasso El Príncipe Felipe Octavio Paz Los Incas Los ríos y las montañas en España Vamos a ver si tu concoces la geografía española. Me puedes dar los nombres de 4 ríos y de una montaña que se esconden en estas frases? ETGSOAEBROZARAGOZA TOLEDOGUADALQUIVIRSALAMANCA LEONBENIDORMALICANTEDUERO BOLIVIAARGENTINATAJOCHILE GUATEMALALOSPIRINEOSPERUHONDURAS