Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard

Like dokumenter
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare

Verdens eldste isbjørnfossil og hva det har lært oss

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

EKSAMENSOPPGAVE I BI2016 MOLEKYLÆR ØKOLOGI

Næringsstrøm i tareskogen

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet


Hva kan tang og tare brukes til?

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

DET NORSKE VERITAS. Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen Strandsoneundersøkelse. Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune

Bærekraftig bruk av kystsonen

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011

Guide til spiselige alger

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.

KNUT SIVERTSEN Institutt for marinbiologi og limnologi, avd. Marin botanikk Universitetet i Oslo

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard

Vurdering av høstesyklus for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag. Henning Steen

Faglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, ,

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Klimaendringer i polare områder

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE

HAVKYST: Marine økosystemer

Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008.

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Dyrking av tare i IMTA

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

INVITERTE FOREDRAG. SJØFUGL I HARDT VÆR FØR OG NÅ Invitert foredragsholder: Robert Barrett (Tromsø Museum) Sjøfugl i hardt vær før og nå

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Rødalger i ferskvann

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

RAPPORT L.NR Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier

Hvitkinngås på vårtrekk

Tareskogens betydning for sjøfugl

KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER

Redusert forekomst av sukkertare. Frithjof Moy Norsk institutt for vannforskning, NIVA

RAPPORT L.NR Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser

: Sukkertareprosjektet

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

RAPPORT L.NR Fjæresoneundersøkelser ved Lutelandet i 2014

Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger

Tidspunkt for våroppblomstring

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

The University Centre in Svalbard (UNIS)

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner

betydning for ressursforvaltningen

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

Overvåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista

Epifyttiske alger på Laminaria hyperborea (Gunn.) Foslie kartlagt langs en dybdegradient fra Skipsholmen, mørekysten.

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tif

Strandsoneundersøkelse. Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014

Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane

«Marinbiologiske aspekter»

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

RAPPORT L.NR

Biologiske samlinger - en gullgruve for forskning! Mika Bendiksby 27 jan 2014

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Adventfjorden - modellsystem for klimaendring

Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Mangfold i faunasamfunn tilknyttet ulike bunnalgehabitate på Skagerrakkyste

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

RAPPORT L.NR Overvåking av Ytre Oslofjord Bentosundersøkelser i Fagrapport

Transkript:

Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard Siri Moy Stein Fredriksen, UiO Tove Gabrielsen, UNIS Wenche Eikrem, UiO

Makroalger er en viktig komponent i det marine samfunn Habitat for andre alger og dyr Kilde til organisk karbon Beites av snegl og kråkeboller Stasjon 3 Vaigattneset

Bakgrunn Få undersøkelser av Svalbards marine flora For det meste enkeltundersøkelser Tre fjorder på vestkysten av Spitsbergen skiller seg ut ved at det er gjennomført flere undersøkelser. Kongsfjorden Isfjorden Hornsund Kun to områder med tareskog er nevnt i forvaltningsplanen som områder med høy diversitet, Tommeløya i Hinlopen og Rossøya lengst nord på Svalbard. Stasjon 1 Arkeologvika

Endringer i klima En økning i havets overflatetemperatur på > 0.4 de siste fire tiår Endringer i klima spesielt synlig i Arktis Isdekke er redusert med 30% mot slutten av den Arktiske sommeren Eks. Kongsfjorden har vært isfri siden 2007 Hornsund 2013

Viktig å ha grunnleggende kunnskap om algevegetasjonen for å oppdage endringer i artssammensetning og i samfunnet generelt Stasjon 3 Vaigattneset

Dette studiet Kvalitative undersøkelser av algevegetasjon på åtte forskjellige stasjoner på Svalbard Felt 1-10 juli 2013 Littoralsonen og øvre sublittoral

Målsetning Dette studiet skal være et bidrag til den eksisterende kunnskapen om algefloraen på Svalbard og et grunnlag for kommende studier. Bruke DNA-barcoding som et supplement til den tradisjonelle metoden basert på morfologi for artsbestemmelse av makroalger

Metoder

Materialer og metoder Innsamling av materiale Plukket for hånd Snorkling

Materialer og metoder Eksemplarer av alle arter ble fiksert på formalin og tatt med tilbake til UiO Artsbestemt ved hjelp av morfologiske karakterer For molekylære undersøkelser ble det klippet ut en 2x2 cm bit av vevet og dette ble tørket på silicagel

Materialer og metoder DNA-barcoding Enkelte arter vanskelig å bestemme ved hjelp av kun morfologi, vi har derfor inkludert DNA-barcoding på Digitate tarer (mitokondriell markør COI) Fucus (mitokondriell markør mtdna-spacer) Ceramium (plastid markør Rubisko spacer) Fra 6 stasjoner

Resultater

Antall arter Resultater Antall grønn-, brun- og rødalger per stasjon 20 18 16 14 12 10 8 6 4 Grønnalger Brunalger Rødalger 2 0 Arkeologvika Zieglerøya Vaigattneset Wijdefjorden Wijdefjorden (Ø) (V) Kapp Kjeldsen Norskeøyane Revneset Stasjon Fordelingen av totalt antall brunalger, rødalger og grønnalger Totalt 53 arter registrert 13 13 27 Grønnalger Brunalger Rødalger

Antall arter Resultater 35 Totalt antall arter per stasjon 30 25 20 15 10 5 0 Arkeologvika Zieglerøya Vaigattneset Wijdefjorden (Ø) Stasjon Wijdefjorden (V) Kapp Kjeldsen Norskeøyane Revneset

Halothrix lumbricalis

Resultater Molekylære undersøkelser Digitate tarer artsbestemt til Laminaria digitata Saccharina groenlandica

Resultater Molekylære undersøkelser

Resultater Molekylære undersøkelser Fucus og Ceramium Fucus distichus Ceramium virgatum

Resultater Molekylære undersøkelser

Resultater Totalt 53 forskjellige taxa registrert En art, Halothrix lumbricalis, er ikke tidligere registrert fra Svalbard. DNA-barcoding identifiserte Laminaria digitata fra en stasjon og Saccharina groenlandica fra fem stasjoner. Sistnevnte mest utbredt? Alle Fucus-artene ble identifisert til Fucus distichus og Ceramium-artene til Ceramium virgatum

Takk for meg

Kilder Coyer, J. A., Hoarau, G., Oudot-Le Secq, M., Stam, W. T. & Olsen, J. L. 2006. A mtdna-based phylogeny of the brown algal genus Fucus (Heterokontophyta; Phaeophyta). Molecular Phylogenetics and Evolution 39: 209-222 Duggins, D. O., Simenstad, C. A. & Estes, J. A. 1989. Magnification of Secondary Production by Kelp Detritus in Costal Marine Ecosystems. Sience, New Series, 245: 170-173 Fredriksen, S., Bartsch, I. & Wiencke, C. 2014. New additions to the benthic marine flora of Kongsforden, western Svalbard, and comparison between 1996/1998 and 2012/2013. Botanica Marina 57: 203-216 Gabrielsen, T. M., Brochmann, C. & Rueness, J 2003. Phylogeny and interfertility of North Atlantic populations of Ceramium strictum (Ceramiales, Rhodophyta): How many species?. European Jurnal of Phycology 38: 1-13 Hop, H., Wiencke, C., Vögele, B. & Kovaltchouk, N. A. 2012. Species composition, zonation and biomass of marine benthic macroalgae in Kongsfjorden, Svalbard. Botanica Marina 55: 399-414 IPCC 2013 Kortsch, S., Primicerio, R. Beuchel, F., Rodrigues, J., Lønne, O. J. & Gulliksena, B. 2012. Climate-driven regime shifts in Arctic marine benthos. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America 109:14052-14057 McDevit, D. C., & Saunders, G. W. 2010. A DNA barcode examination of the Laminariacea (Phaeophyceae) in Canada reveals novel biogeographical and evolutionary insights. Phycologica 49: 235-248