Skytetekniske elementer

23 modul 2.0 Skytetekniske elementer Læringsmål // Gi deltakerne en innføring i grunnleggende skytetekniske elementer, og øvelse i instruksjon, analyse og coaching på skytebanen Hovedpunkter Historikk og organisering Sittende skytestilling med støtte Sikting Avtrekk Pust Stående skytestilling

24 2.1 Sittende skytestilling med støtte Ungdom og nybegynnere som ikke føler seg sterke nok til å holde våpenet, kan skyte sittende med støtte. Legg vekt på at all skyting skal følge sikkerhetsreglene, og la alle starte på sitt nivå. En treners oppgave blir å gi generell informasjon om stilling, sikte, avtrekk og pust. Normastøtten I følge Pistolreglementet er det vedtatt at den såkalte Normastøtten eller støtter av tilsvarende form, mål og materiale, er den eneste type støtte som er godkjent for rekrutter og ungdom. Støtten er laget av middels hard skumplast og kan justeres i høyde ved bruk av tilleggs plater. Støtten plasseres på skytebordet foran skytteren med den korteste skråsiden mot skytteren. Pistolens skjefte skal plasseres foran spissen på skråsidene, slik at skjeftet støttes på den lengste skråsiden. Underkanten av skjeftet er den eneste del av våpenet som skal være i kontakt med støtten i det skuddet går (se neste side). Norma-støtten og tilleggsplater kan bestilles hos; Norma AS, Postboks 373 Økern, 0513 Oslo www.norma.as Skytestillingen I sittende stilling (se bilde D F) skal kroppen ikke ha kontakt med skytebordet. Hodet skal være bak gulvmarkeringen. Nakken skal ha en naturlig posisjon. Skuldrene skal være lave. Armer og rygg skal være strak. Magen bør trekkes litt inn slik at stillingen stabiliseres. Ryggstøtte behøves ikke i en god stilling. Begge føttene skal være i gulvet og kroppen helt i ro. Ved enhåndsgrep skal den hånden som ikke holder pistolen hvile i fanget (se bilde D-E). Ved enhåndsgrep kan skytteren uten hindring skyte i skråstilt stilling, hvis bredden på standplassens tillater det (se bilde D). A B A. Norma-støtte (Svensk modell) Mål: Høyde 13 cm // lengde 30 cm // bredde 30 cm // vekt ca 260 gram B. Tilleggsplater Mål: Høyde 3 cm // lengde 30 cm // bredde 30 cm // vekt 80 gram Øvingsoppgaver 1. Ordne utstyret for sittende skyting. Hvordan plasseres utstyret på en god måte? 2. Gå sammen to og to og instruer hverandre i tilpassingen av en korrekt skytestilling.

25 TRENERTIPS Stabilisering Barn og unge kan være ustabile i sittende skytestilling, og stabilisering av stillingen gir ofte en rask forbedring av resultatene. Det er viktig å inkludere stabiliteten i oppbyggingen av skytestillingen. Problemer med ustabilitet i sittende skytestilling kan forbedres effektivt med å skyte fra gymnastikkball istedenfor stol eller krakk. Viktige element er: Føttene i gulvet. Likevekt i kroppen. Å trekke magen litt inn gir stabilitet i kjernemuskulaturen. Kroppen blir mer stabil. Pistolen mer stabil. Treningen oppleves normalt som veldig morsom og gir en rask resultatforbedring for skyttere med dårlig balanse i sittende stilling. En kjempepopulær øvelse! Grepet Skytteren holder våpenet i henhold til gjeldende regler for aktuell klasse. Klasse U12 bruker tohåndsgrep (A). Klassene U14 bruker enhåndsgrep (B). Skjeftet støttes mot støtten uten å presse nedover (C). Pistolen styres av tre punkter som gir full styring av våpenet. Disse punktene kan sammenliknes med spissene i et trian- A B C D E F

26 gel, hvor tommelgrepet er punkt a, overgangen mellom bøylen og skjeftet punkt b, og håndstøttens bakte del punkt c. Det kreves rett og likt press mot disse punktene i hvert skudd for å skyte små og tette skuddgrupper. B A C Grepets styringspunkter. Likt press i enkeltpunktene a, b og c for hvert skudd Sett inn pistolskjeftet i vinkelen mellom tommel og pekefinger. Hold pekefingeren (avtrekksfingeren) borte fra avtrekket og fold ring-, lang-, og lillefingeren rundt skjeftet mellom avtrekksbøylen og håndstøtten. Avtrekksfingeren skal gå fri fra skjeftet. Ring-, lang-, og lillefingeren skal presse skjeftet bakover inn i hånden. Ringfingeren presser mest, langfingeren mindre og lillefingeren minst bakover. Tommelen skal holdes strak og må ikke presse mot skjeftets tommel-hylle, men bare gi støtte til våpenet. Et godt tips er å ta grepet høyt på skjeftet (tett opp mot punkt a i bildet overfor). Et høyt grep minsker presset mot punkt b. Hvis håndledds knokkel presser for hardt i punkt b, vil det oppstå en brekkstangseffekt ved avfyringen slik at kornet haster rett opp og skuddet havner høyt på skiven. I følge regelverket må håndstøttens bakre kant i sikteposisjonen gå fri fra underarmsbeinet bak håndleddet. Kontakt her fører også til uønsket sving på kornet. Sett inn skjeftet likt hver gang Tommelen holdes strak og det skal være en åpning mellom avtrekkfingerens indre ledd og skjeftet (se pil) Avtrekkeren rett bak neglen Mest, mindre, minst

27 TRENERTIPS TRENERTIPS Observer hvordan skytteren tar grepet. Kontroller følgende punkter: Grepet tas høyt. Bare en finger på avtrekkeren. Luftspalte mellom skjeftet og pekefingeren. Avtrekkeren bak neglen. Strak tommel som støtter pistolen sideveis. For tohåndsskyttere: At den "frie" hånden støtter grepet. Sittende skytestilling med støtte; aktuelle instruksjoner Sittende ved bord eller benk med våpenets skjefte hvilende på støtte. Sitt godt på hele stolflaten. Tilpass stolhøyden til bord og beinlengde, slik at skytteren kan sitte bekvemt med begge føttene i gulvet. Tilpass høyden på støtten ved å bruke tilleggsplatene, slik at skytteren sitter strak i ryggen. I skytestilling skal skytterens stol være bak gulvmarkeringen for aktuell skyteavstand (beina kan strekkes fram under bordet). Armene skal være strake og kroppen i balanse. Ryggen kan støttes mot stolrygg, men dette er uheldig for balansekontroll og aktivitet. Skulderpartiet skal være avspent og skuldrene lave. Husk at det ikke finnes en skytestilling som passer for alle skyttere. Enhver må prøve å finne den stillinge som er mest hensiktsmessig for skytterens kroppsbygning, og som samtidig gir utøveren likevekt og en stabil stilling hvor muskler ikke blir belastet unødig. Øvingsoppgaver 1. Hvorfor er det så viktig med korrekt grep? 2. Hvordan korrigerer du for å få et riktig grep? 3. Etter at korrekt skytestilling og grep er funnet, ta et tørravtrekk. Kontroller siktebildet. Korriger grepet om nødvendig. Gjenta 5-10 ganger uten ammunisjon. Husk klikkpatron eller tomhylse i kammer! 4. Samme øvelse, men med 5-10 skudd mot hvit skive. Samme øvelse med 5-10 skudd mot vanlig skive.

28 2.2 Sikting Pistolens siktemidler består av sikte (baksikte) og korn (forsikte). Siktet er festet bak på rammen og kornet sitter lengst fram på løpet (se figuren under). Siktet er en rektangulær plate med et uttak i overkanten som kalles skur. Kornet er montert på en kornfot som er plassert på oversiden av løpet. Ved et perfekt siktebilde skal kornet sees helt symmetrisk i sikteskuret. Kornet skal ligge midt i siktet med like mye luft på hver side, og høyden på kornet og siktet skal være den samme. Utforming av sikte og korn A B C Sikteblad Korn og kornfot sett fra skytteren Perfekt siktebilde Korn sikte Pistol og plassering av sikte og korn. Walther CP3 Match.

29 Årsaken til spredning av skudd ved dårlig kornfokus er at pistolens siktelinje er kort, slik at små forskyvninger av kornet i skuret får store effekter på treffpunktet. Treffet vil sitte i den retning kornet er forskjøvet (se figur under). A B C D E F G H Rett og feil siktebilde: A. Perfekt siktebilde gir perfekt treff. B. Høyt korn gir høyt treff. C. Lavt korn gir lavt treff. D. Korn klemt til venstre gir treff til venstre. E. Korn klemt til høyre gir treff til høyre. F. Høyt korn som er klemt til venstre gir høyt treff til venstre. G. Lavt korn som er klemt til høyre gir lav treff til høyre. H. Sikting med kornfoten gir skivebom med treff ovenfor skiven.

30 TRENERTIPS Siktebildet Sikteområdet er omtrent midt i mellom den sorte prikken og skivens nedre kant. Mange ungdommer som skyter for første gang, kan ha vanskelig for å forstå forholdet mellom korn og sikte. Det er ikke uvanlig at nybegynnere sikter etter kornfoten som i siktebilde H i figuren ovenfor. Dette kan avhjelpes ved at man tegner en 5 mm bred horisontal hjelpestrek på baksiden av en skive. Ved sikting skal skytteren plassere overkanten på siktet og kornet på hjelpestreken. Gjenta øvelsen til skuddgruppen sitter på skiven. Fortsett så øvelsen på rettvent skive (se nedenfor). Når skytteren forstår siktingsprinsippet vil utviklingen gå raskt videre. For nybegynneren er det også viktig å forstå hvor nøyaktig det er å registrere siktebildets symmetri. Oppmerksomheten og fokus må være på kornet og kornets plassering i sikteskuret. I tankene til skytteren må kornet på en måte oppleves som på størrelse av en høyblokk. A Skiver med hjelpestrek Siktene plasseres omtrent midt mellom den sorte prikken og skivens nedre kant, og dette gjør at de vises klart mot den hvite bakgrunnen (A). Ved sikting midt i prikken er det vanskelig å se siktebildets symmetri. Ved pistolskyting er det viktig at man holder fokus på kornet. Om skytteren fokuserer på skiven, dvs. om skiven er skarp, klarer ikke øyet å fokusere korn og sikte (B), og skuddene vil da spres utover skiven. Ved pistolskyting er det viktig at man holder fokus på kornet. Når kornet sees skarpt, blir skiven, prikken og kanskje også baksiktet uskarpe (C). For hvert skudd er det viktig å kontrollere at kornet er skarpt og skiven er uskarp. B C Krav til nøyaktighet i siktebildet. A. Prinsippbilde av siktenes plassering på skiven. B. Siktebilde når man fokuserer på skiven (galt). C. Siktebilde når man fokuserer på kornet (riktig)

31 Hvordan finne riktig grep og stabilt siktebilde Ta et korrekt grep om våpenet (uten å lade med luft, dvs. uten å dra sluttstykket tilbake i bakre posisjon), press med lang-, ring- og lillefingeren mest, mindre, minst mot skjeftet; plasser pekefingeren på avtrekkeren slik at avtrekkeren er rett bak neglen; se på korn og sikte; press med fingeren mot avtrekkeren. Kornet skal sitte midt i siket og overkanten til korn og sikte skal ha lik høyde. Er kornet klemt til venstre eller høyre i siktet, må grepet korrigeres. Roter skjeftet hvis mulig eller flytt våpenet inne i hånden (henholdsvis til høyre eller venstre). Gjør den samme korreksjonen for høyde, men ikke ved å bøye håndleddet. Dette skal være avstivet. Kornfokus Det finnes flere teknikker som kan hjelpe skytteren å holde fokus på kornet. Teknikkene er: a. Skarpt korn og tåkete skive. b. "Skur-korn-pang". c. Korntrekk. a. Siktebildet med "skarpt korn og tåkete skive" vises i figur C. Kantene og hjørnene på kornet er helt skarpe, mens skiven og prikken er uskarpe. Riktig fokus på kornet kan føre til at også sikteskuret blir litt uskarpt, men dette er av liten betydning for nøyaktigheten til siktebildet. b. "Skur-korn-pang"-metoden er en kornfokusmetode hvor skytteren først fokuserer på sikteskuret, for å siden flytte fokus til kornet og avfyre våpenet. c. Korntrekk-teknikken kombinerer avtrekk og kornfokus ved at skytteren forestiller seg at avtrekksfingeren er lang og når foran kornet. Når man øker presset mot trykkpunktet tenker man seg at avtrekksfingeren presser kornet gjennom sikteskuret. Man kan også tenke at man "henter inn" kornet gjennom skuret og inn i øyet. Det mentale bildet er at sikteskuret er en grøft, og at kornet presses uten forskyvninger i høyde og side gjennom denne grøften og rett inn i øyet. Det mentale bildet av korntrekk. Øvingsoppgaver Riktig grep og siktebilde betyr alt for å kunne treffe blinken. Gå sammen i en gruppe og sett sammen en økt for å øke og sikre forståelsen av grep og siktebilde. 1. Hvordan gjør du skytteren bevisst på kornets plassering i sikteskuret? 2. Hvordan kan du hjelpe skytteren til å finne riktig grep og fingerplassering? 3. Hva slags tiltak gjør du for å rette på unormalt høye skudd? 4. Hvordan gjør du skytteren oppmerksom på kornfokus?

32 Sikteområde Ved skyting må siktene stabiliseres i forhold til hverandre. Kornet og sikteskuret skal følge hverandre under sikting, avfyring og etter skuddet. Hvis avfyringen gjøres riktig med siktene rett sentrert blir posisjonen til siktebildet på skiven av mindre betydning, og man sikter egentlig mot et område snarere enn mot et punkt under blinken. TRENERTIPS I sittende skytestilling er det sentralt å konsentrere seg om å holde siktene stabilt sammen. Ved trening av dette er det viktig å unngå å "skyve" kornet inn i sikteskuret i stedet for å holde siktene sammen i et område under blinken. Om skytteren "skyver" inn kornet i skuret vises det ved at munningen svinger. Skytteren kan tidlig begynne å trene skyting mot et sikteområde. Et passe sikteområde får man ved å tegne en sirkel ved hjelp av lokket til en kuleboks. Det er viktig at sirkellinjen er minst 5 mm bred, slik at skytteren ikke trenger å se etter den, men bare trenger å konsentrere seg om siktebildet. Øvelsen kan foregå først mot hvit skive med tegnet sikteområde og så mot rettvendt skive med sikteområde, og til slutt mot rettvendt skive uten sikteområde. Sikteområde (grå tone) for sikker treff innenfor verdisone 8 eller bedre ved perfekt siktebilde og avtrekk. Trening mot tegnet sikteområde på hvit skive, rettvendt skive, samt skive uten tegnet område.

33 2.3 Avtrekk Når våpenet er ladd og ikke sikret, er det klart for avfyring av skudd. Dette kan deles inn i ulike stadier; Fortrykk avtrekkeren på våpenet legges på ytterste ledd på pekefingeren rett bak neglen og føres med forsiktighet bakover. Trykkpunkt et stopp med en motstand (avtrekksvekt) på minst 500 gram (luftpistol) - 1000 gram (fin- og grovpistol). Avtrekk når avtrekksvekten er overvunnet går avtrekket. Spenninger i skytteren muskulatur kan bety at våpenet beveges i skuddøyeblikket. For å minimere bevegelse ved avfyring er det behov for avspenning, spesielt i armer og skuldre. Etterholdning fingeren fortsetter bakover til bakerste stilling, dvs. så langt avtrekkeren vil bevege seg (dette kan justeres). Fortsett å sikte (dvs.hold siktene sammen med full fokus på kornet) i 1 3 sekunder etter avfyring dvs. den tiden du trenger for å tenke: 2001, 2002, 2003. Ved bruk av elektroniske skiver er det viktig at skytteren gjennomfører etterholdningen uten å se på monitoren. TRENERTIPS Treningen på gymnastikkball kan gjerne kombineres med treningen av skuddløypen. Trening av skuddløypen gir også trening av koordinasjon, sikte, tid og rytme. Treningen gjøres best med kommando fra treneren: Lading Pistol på puten 1) Stabil i kroppen 2) Stabil pistol Se på kornet Dra i trykket, dra, dra, dra 3) Hold fast, hold fast - ("pang") - hold fast, hold fast4) 1) Pistolen hvilende i sikteposisjon; 2) Føttene i gulvet, kroppen i ro og lave skuldre; 3) Dra forsiktig i avtrekkeren, hold fast siktene og gjør et laaangt ("en kilometer") avtrekk. 4) Skuddet skal gå mens skytteren holder fast siktene i forhold til hverandre. Ved økt munningssving er det meget viktig at skytteren slakker av på trykket og starter skuddløypen på nytt. Treneren må være observant på dette. Øvingsoppgaver Gå sammen i grupper og diskuter forskjellige opplegg for å få utøveren til å gjøre gode avtrekk. Hvilke momenter skal skytteren mestre for å lage gode avtrekk? Lag en liste over disse momentene. Hva skal treneren se etter for å bekrefte at disse momentene blir gjennomført riktig?

34 2.4 Pusting Når vi observerer pustebevegelsene, gir det oss nyttig informasjon om vår fysiske og psykiske tilstand. Anstrenger vi oss fysisk eller psykisk, blir pusten hurtigere. Er vi avspente, blir åndedrettet rolig. Pusten kan reguleres ubevisst eller bevisst, i motsetning til hjertet og andre autonome organfunksjoner som vi ikke har bevisst styring over. Pusten ligger i krysningspunktet mellom det bevisste og det ubevisste. Dette faktum utnytter vi når vi ønsker å stresse ned. Når vi er bevisste på å puste rolig, fører det til fysisk og psykisk avspenning. Pusterytmen kan dermed utnyttes til å få avlevert skuddet, og til å holde spenningen nede. Et annet vesentlig moment for skyttere er å lukke munnen og puste gjennom nesen. Dette reduserer bevegelser i skulderleddet i forberedelsene til skuddavlevering. En følge av dette er at skytestillingen i større grad beholdes uforandret, og at svaien i stående ikke økes vesentlig når pustesyklusen gjennomføres. En normal pustesyklus tar som regel 4 5 sekunder. Den består av ca. 1.5 sekund innpusting, ca. 1,5 2 sekund utpusting og ca. 1 sekund pause. I den korte pausen er indre organer og kroppsdeler avspent og i ro. Normal pustesyklus Pustesyklus Inn Ut Pause Pustesyklus ved skyting Pause med avfyring av skudd

35 Denne perioden eller pausen er best egnet for skyting. Ved skyting blir pausen forlenget til 6 10 sekunder ved løft, sikting og avfyring. Maksimal tid til sikting og avfyring etter siste inn/utånding er ca. 6 7 sekunder. Det er viktig at pusten flyter jevnt, og at en ikke sikter så lenge at det oppstår oksygenmangel i lungene. Om dette skjer, kan en oppleve konsentrasjonssvikt, dårligere syn og koordinasjonsproblemer. I løpet av den rolige perioden skal altså skuddet avgis, pusten stanses og maksimal konsentrasjon settes inn. Maksimal konsentrasjon kan ikke holdes mer enn 6 sekunder. Fra du begynner å fokusere på siktet, har du 4 6 sekunder til rådighet hvor synet er skarpt. Etter denne tid blir øynene trette, og du ser ikke lenger skarpt. Med andre ord; fra det øyeblikk siktingen starter, har du 6 10 sekunder til rådighet for å avgi et korrekt skudd under full konsentrasjon. Bevegelse i kropp og siktearm, pust, konsentrasjon og belastningen av avtrekkeren skal samordnes og være optimal i skuddøyeblikket. Når stabiliseringen fungerer bra, kan pusteteknikken inkluderes i skuddløypen (se figur under). Samordning I sittende skytestilling er oppbyggingen av skuddet (se figur under) forholdsvis enkel og består av 4 faser. Forberedelsesfasen (A) starter etter ladning og når pistolen er plassert riktig på støtten. Skytteren hviler våpenet mot støtten i sikteposisjon. Øyelokkene lukkes og rettes i en vinkel på 20o oppover. Pusten trekkes inn og ut noen ganger mens skuddløypen gjennomgås mentalt og siktebildet visualiseres. I klargjøringsfasen (B) åpner skytteren øynene, ser mot skivens sikteområde, tar et dypt åndedrag samtidig som fortrykket tas inn. Skytteren bestemmer seg for å lykkes, slipper ut omtrent 2/3 av luften i lungene og setter inn siktene i sikteområdet. I sikting, avtrekks- og etterholdingsfasen (C) holder skytteren fokus på kornet og følger skuddløypen sin. Skuddløypen Skuddløypen er en samordning av ferdigheter hvor de ulike momentene griper inn i hverandre som vises i figuren nedenfor. Oppbygging av skudd i sittende skytestilling.

36 Pistol i sikteposisjonen. Lukk øynene og rett øynene 20 oppover. Pust inn og ut noen ganger. Gjennomgå skuddløypen og visualiser siktebildet. A Åpne øynene, stabilierer kroppen og se mot sikteområdet på skiven. Ta et dypt åndedrag og ta inn fortrykket. Slipp ut 2/3 av luften i lungene og sett inn siktene i sikteområdet. B Hold pusten, stabilisere pistolen, fokuser kornet dra i trykket, sakte dra, dra, dra, hold fast "pang" hold fast, hold fast. C Samordning i sittende skytestilling A. Forberedelse B. Klargjøring C. Sikting, avtrekk og etterholding

37 TRENERTIPS Fremdrift i treningen av sittende skyttere med støtte Sikkerhet Skytestilling Grep»» Enhånds»» Tohånds Avtrekk Siktebilde»» Sikteområde»» Fokus på kornet Tåkete skive Korntrekk "Skur-korn-pang" Skuddgruppering»» Hvit skive Uten stripe og sikteområde Med horisontal stripe Med sikteområde»» Mot blink Med horisontal stripe Med sikteområde Uten stripe og sikteområde Avspenning Stabilisering = skuddløypa Skuddløypa med pusteteknikk Koordinasjon Treffbilde»» Prøveskudd»» Justering av siktene»» Annet Konkurranseskyting»» Typer av konkurranse»» Regelverk»» Opptreden Øvingsoppgaver 1. Gå sammen i grupper. Diskuter fremdrift for trening av sittende skyttere (se liste på forrige side) og lag en demonstrasjon av gjennomføringen. Demonstrer for hverandre og list opp de punkter som skal vektlegges ved instruksjon til utøveren og hvordan dere kan sjekke at utøverens gjennomføring er riktig. 2. Hva gjør du når skytteren sier: a. Jeg husker ikke om jeg ladet eller ikke ladet. b. Jeg ladet med to kuler. c. Jeg har ladet, men skuddet kommer ikke. d. Jeg har lagt kulen feil vei. e. Jeg vet ikke hvor mange skudd jeg skutt. f. Skuddet vises ikke på monitoren min. g. Håndstøtten gnager så fælt. h. Jeg mistet skiven på gulvet når jeg sveivet den inn. i. Det er konkurranse hvor det skal skytes to skudd per skive. Skytteren sier: Jeg skjøt visst tre kuler i skiven min. j. Jeg ser dobbelt korn! k. Jeg må bare sjekke mobilen min. l. Det rister i benken når jeg skal sikte!

38 Siktejustering Bruk samme sikteområde hver gang. Flytt ikke sikteområdet selv om treffet ikke ligger i sentrum. Våpenet er utstyrt med skruer for høyde- og sidejusteringer. Bruk disse, men vent til du har samling å skru etter! Siktet er utstyrt med justerskruer for høyde og side. Skruene har et sperresystem som deler inn et verv i tydelige enheter, og som kan høres som et knepp. For hvert knepp forskyves siktet i høyde eller side avhengig av hvilken av skruene som benyttes. Symboler på siktet viser funksjonen til skruene (se figur under). må man ofte skifte hele sikteblekket og kornet for å tilpasse denne symmetrien. For å vite om siktenes innstilling vil gi sentrumstreff, skytes det prøveskudd. Antall prøveskudd er fritt og skytes mot prøveskive. Prøveskivene er merket med en skråstrek i det øvre høyre hjørnet. A B A. Prøveskive av papp B. Elektronisk prøveskive H bei T R bei L Skytes det flere gode skudd etter hverandre på samme sted i skiven, er dette bra og kalles et godt skuddbilde. Om samlingen skudd sitter midt i skiven, er det ingen grunn til å korrigere siktet. Sitter imidlertid samlingen et annet sted, er det tid for å korrigere. Hvor mange knepp en må skru for å flytte treffene, for eksempel 1 cm på skiven varierer mye fra våpen til våpen. Skivene nedenfor viser noen prøveskudd som er feilplassert og skudd etter korreksjon av siktet på luftpistol Hämmerli AP40. Sikte på Walther CP3 Match Luftpistol. Ved høye treff, skru den fremre skruen mot H ( Hoch ), og ved lave treff mot T ( Tief ). Ved skudd til høyre, skru den bakre skruen mot R ( Rechts ). Ved skudd til venstre, mot L ( Links ). Enkelte sikter kan også justeres for symmetriforhold. På moderne pistoler kan man enkelt stille bredde, og på noen modeller også dybde, på sikteskuret. På slike våpen er kornet, sett ovenfra, formet som en triangel i tverrsnitt, og ved å snu på kornet får man ulik kornbredde. På eldre pistoler Hämmerli AP40. Justering av feilplassert skuddgruppe med 25 knepp i høyde og 21 knepp i side.

39 Øvingsoppgaver 1. Gjennomgang pust og avspenning. 2 x 5 skudd sittende med støtte. 2. Avspenning i skytestilling. Pust og avspenning i skytestilling (sittende med støtte). Tørrtrening 2 x 5 skudd. 3. Siktetrening. Sittende med støtte. Trening på å praktisere rolig pust og korrekt sikte. Eventuelt sikteøvelser. 4. Avlevering (trykkpunkt/avtrekk). Gjennomgang av rolige avtrekk med fokus på fortrykk, trykkpunkt og ettertrykk/etterholdning. a. Tørrtrening. Et antall skudd mot hvit skive. b. Skyting av 2 x 5 skudd på hvit skive og 1 x 5 skudd på blink. Gå sammen to og to og studer skivene til hverandre. Gi hverandre tilbakemelding Hvor har fokuset vært? Høyt korn? Lavt korn? 5. Deltakerne organiserer seg i grupper på 3-4. Det ut post it -blokker til gruppene. Be deltakerne skrive på de gule lappene de instruksjonene de vil gi utøvergruppen når sittende skytestilling med støtte skal innøves. Velg instruksjoner som er enkle, forståelige og positive. Be deltakerne om å sette de gule lappene på tavlen, i den rekkefølgen de mener er best. Gjenta for de andre gruppene. Lag en diskusjon rundt valg av de beste instruksjonene, og ta bort de som eventuelt overlapper hverandre. 6. Ta frem brukte skiver som viser ulike treff. Diskuter siktejustering. Hvor mange knepp og i hvilken retning? 7. Gjør en kartlegging av skytestil hos en sittende skytter. Bruk stoppeklokke og noter tidene for de forskjellige faser i oppbyggingen av skuddet, og annet av betydning. Bruk skjemaet nedenfor. Prøv å finne tiltak som forbedrer utføringen. Kartlegging av skytestil hos sittende skyttere Navn Dato Sted Gjennomsnittsverdi Skudd nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Forberedelse Klargjøring Sikting og avtrekk Etterholding Gjennomsnittlig tidsforbruk per skudd Kommentarer Sikkerhet Stilling Grep Balanse Avlevering Annet Tiltak

40 2.5 Stående skytestilling Stående skyting med en hånd er den normale stillingen for en pistolskytter. Ofte er det lettere å øve inn pust, sikte og grepteknikker sittende med støtte. Denne delen tar derfor kun for seg hovedpunktene som særskilt går på den stående posisjonen. Legg vekt på at all skyting skal følge sikkerhetsreglene, og at utøverne må klare å behandle våpenet sikkert. En treners oppgave blir å gi generell informasjon om stilling, sikte, avtrekk og pust. Posisjon Skytestillingen skal være bekvem og uten spenninger. Dette er viktig for å unngå belastningsskader i muskulaturen og slitasje i ledd og skjelett, men også for å spare energi som trengs for selve skytingen. Det finnes store variasjoner i skytestillinger og enhver skytter må finne sin optimale stilling. En stilling med kroppen skråstilt i forhold til siktelinjen (se figur), hvor brystet og skuldermuskler blir likt belastet, er å foretrekke. Ren side- (B) eller frontstilling (C) er mer instabil og trøttende. Utgangspunktet for stillingen er at føttene plasseres i en naturlig vinkel i forhold til hverandre og med en skulderbreddes avstand eller mindre. Kroppsvekten skal i utgangspunkt fordeles likt på begge bein. Tenkte linjer gjennom skuldrene, hoftene og føttene skal være parallelle og i en vinkel på 20 45 grader mot skyteretningen. Kroppstyngden skal være noe forskjøvet mot hælene. Fremre del av hoften skal for høyreskyttere skyves litt fremover og til høyre for skiven. For linksskyttere blir det omvendt. I stillingen skal en vertikal linje fra kroppens tyngdepunkt treffe gulvet i området mellom føttene med en liten forskyvning mot den bakre foten. Posisjonen skal medføre at skytteren skal kunne se mot skiven på en bekvem måte uten spenninger i nakken. Pistolen skal også kunne løftes mot skiven uten problem. Armen som løfter våpenet holdes strak, mens den andre armen skal være helt passiv og holdes tett mot kroppen med handen plassert i beltet eller i lommen. I stillingen skal begge skuldrene være lave. Det er viktig at hodet har lik stilling fra skudd til skudd. Hodet må holdes i denne stillingen for å unngå forskyvninger i siktebildet og feilaktige signaler fra balanseorganene om kroppens posisjon. Stående skytestilling. A. Skråstilt; B. Sidestilling; C. Frontstilling. Vinkelen mellom siktearmen og linjen gjennom skuldrene kalles pekevinkel. Riktig pekevinkel finner man best ved å lukke øynene og løfte hånden mot skiven, gjenta med øynene åpne og kontroller håndens posisjon i forhold til skiven. Etter at gjentatte løft (med øynene lukket) gir samme posisjon,

41 Justering av pekevinkel. a = siktelinje; b = grovjustering; c = finjustering. Stående skytestilling med parallelle linjer gjennom skuldrene (a), hoftene (b) og føttene (c). Tyngdepunktet faller mellom føttene og er litt forskjøvet mot den bakre foten (d). gjentas dette på samme måte med pistol. Nå kontrolleres siktenes plassering på skiven. I tilfelle siktene ikke ligger i sikteområdet gjøres først en grovkorreksjon ved at den bakre foten flyttes i samme retning som siktene ligger feil. Deretter gjøres en finjustering ved at den fremre foten flyttes i samme retning som siktenes posisjon avviker (se figur nedenfor). Siktene skal nå ved gjentatte forsøk med lukkede og åpne øyne havne i sentrum av sikteområdet.

42 TRENERTIPS Instruks for å finne en god skytestilling og pekevinkel Stå behagelig og naturlig med omtrent en skulderbreddes avstand mellom føttene. Det er viktig å kunne se mot skiven uten spenninger i nakken. Hold rygg og nakke rett. Slapp av i skuldrene. Hold hodet oppe og stå høyreist. Stå med kroppen i en vinkel på omtrent 20-45 grader vinkel mot målet og med den fremre delen av hoften skjøvet litt til høyre for skiven (høyreskyttere). Hold den armen du ikke skyter med mot kroppen. Putt hånden i lommen, eller fest den i beltet eller bukselinningen. (Ikke bruk baklomma eller stikk den inn på ryggen). Lukk øynene, hev skytearmen og pek mot skiven. Konsentrer deg om å finne en behagelig stilling. Dette er din naturlige sikteposisjon, og du må kunne stille deg opp uten å tenke. Med øynene lukket, vri lett på hodet mot skytearmen og åpne øynene. Ideelt sett skal nå øynene og hånden være på linje med målet. Hvis du peker andre veier, flytt den bakre foten i den retningen du peker feil. (For eksempel: Peker du til venstre for målet, flytter du bakre fot mot venstre, noe som igjen vrir siktepunktet ditt mot høyre.) Repeter prosessen slik at du naturlig kan stille deg opp og peke på målet. Plasser pistolen i hånden og løft. Sjekk at siktene er på målet. Juster slik at alt blir rett. Husk å ikke senke hodet under løftet, og at du ikke skal finne siktet ved å senke blikket. Hvis mulig hold begge øyne åpne, se så rett fram som mulig. Sikt med det dominerende øyet (som oftest samme side som skytearmen). Du kan godt bruke en lys lapp foran det andre øyet for å hjelpe deg å fokusere på siktet. Husk at begge øynene bør få like mye lys. løft, sikting og etterholding. Begge metodene brukes av toppskyttere. Underløftteknikken Underløft er en aktiv og offensiv pistolteknikk som gir kortere siktetider og kan med fordel brukes av nybegynnere. I forberedelsesfasen hviler skytteren våpenet mot benken. Pusten trekkes inn og ut noen ganger mens utførelse og siktebildet gjennomgås mentalt. I klargjøringsfasen stives håndleddet av og skjeftet løftes fritt fra benkeplaten mens pistolløpet støttes mot benken. Skytteren puster dypt inn samtidig som fortrykket tas inn og presset økes på trykkpunktet. Skytteren ser på sikteområdet og bestemmer seg for å lykkes. Ved løftet skal hodet være tomt for tanker. Skytteren løfter siktene inn i sikteområdet samtidig som omtrent to tredjedeler av luften i lungene slippes ut og skuldrene slapper av. Hevingen av våpenet skal skje på en meget kontrollert måte. Det skal være full styring inn mot sikteområdet, hold fokus på kornet og gjør et langt avtrekk. Etterholding er veldig viktig og skal være aktiv med fokus på kornet helt til avtrekkeren er ute. I etterholdingsfasen skal også skuddets utførelse analyseres. Forberedelsen starter fra det øyeblikk sluttstykket stenges. Den optimale tid for de forskjellige momentene vil variere fra skytter til skytter. Dette er målbart, og hver enkelt skytter må finne sin optimale profil. Løfteteknikk Det finnes to hovedmetoder for å løfte våpenet. Løft nedenfra rett inn i sikteområdet, såkalt underløft (se bilder), og løft over det sorte treffområdet og ned i sikteområdet såkalt overløft (se bilder). Metodene er bygget opp av de 5 sammenkoblede fasene forberedelse, klargjøring,

43 A B C D Underløftteknikken A. Forberedelse B. Klargjøring C. Løft D. Sikting, avtrekk og etterholding

44 Overløftteknikken A. Forberedelse B. Klargjøring C D. Løft E. Sikting, avtrekk og etterholdning. Overløftteknikken Denne teknikken har en sterk tradisjon innenfor presisjonsskyting med pistol. Forberedelsesfasen har samme innhold som for underløftteknikken. I klargjøringsfasen gjøres imidlertid ikke den dype innpusten, fortrykket er tatt inn, men trykkpunktet er ikke belastet. Et dypt åndedrag tas ved løftet da pistolen heves til en posisjon over skivene (i sikker retning). Her belastes 70 % av avtrekksvekten. Pistolen senkes på utpust ned i sikteområdet og sikting og avtrekk gjøres i løpet av 3 6 sekunder. Etterholdingsfasen har samme innhold som i underløftteknikken. A B C D E

45 Det vil være opp til hver enkelt skytter å finne ut hvilken av disse to metodene som passer best. Uansett hvilken metode skytteren velger, vil gode skudd være avhengige av fem faktorer: 1. Sentrerte sikter (pardans) 2. Lite holdeområde. 3. Korte siktetider (offensiv skytestil). 4. God avlevering. 5. God etterholding Øvingsoppgaver 1. Gå sammen to og to og instruer hverandre i korrekt skytestilling. Først uten pistol og deretter med pistol. 2. Instruer hverandre parvis i underløftteknikken. 10 min tørrklikking og 30 min skyting, hvor det veksles mellom hvit og vanlig skive annenhver serie. Hvordan opplever du denne teknikken? Ta notater for diskusjon. 3. Underløftteknikken. Arbeide parvis med å analysere skuddets oppbygging i henhold til figuren på side 42 43. Beregn verdier, noter i tabellen (under) og foreslå tiltak som vil forbedre utførelsen. 4. Instruere hverandre parvis i overløftteknikken. 10 min tørrklikking og 30 min skyting, hvor det veksles mellom hvit og vanlig skive annenhver serie. Hvordan opplever du denne teknikken? Ta notater for diskusjon. 5. Overløftteknikken. Arbeid parvis med å analysere skuddets oppbygging i henhold til figuren på side 44. Beregn verdier, noter i tabellen (under) og foreslå tiltak som vil forbedre utførelsen. Kartlegging av skytestil stående skyttere Navn Dato Sted Gjennomsnittsverdi Skudd nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Forberedelse Klargjøring Løft Sikting Etterholding Gjennomsnittlig tidsforbruk per skudd Kommentarer Stilling Grep Balanse Avlevering Rekylopptak Annet Tiltak

46 Holdeområde Pistolen vil hele tiden være i bevegelse. Holdeområdet er den overflate som siktene beveger seg over noen få sekunder før skuddet går. Holdeområdets størrelse er et resultat av pistolens vinkel- og parallellavvik relativt til siktelinjen. Pistolen har kort sikteradius, noe som gjør at selv små forskyvninger av kornet relativt til siktet (vinkelavvik) vil gi store utslag på skiven og på den måten bidra mest til å øke holdeområdets størrelse. Sammenliknet med vinkelavvikene bidrar parallellavvikene i relativt liten grad til størrelsen på holdeområdet. Det er derfor viktigst for skytteren å unngå vinkelavvik. En bra metode for å trene holde- TRENERTIPS område er "brusflaskemetoden". Her bruker man en liten brusflaske fylt opp med vann til 1/3 volum. Skytteren griper rundt flaskehalsen, finner pekevinkelen og "sikter" med flasketoppen mot et kryss på veggen. I sikteposisjon prøver skytteren å tvinge flasketoppen til minst mulig bevegelse. Sikte og tell til 20, hvile og tell til 7 med 20 30 repetisjoner. Siktenes pardans Tieren på en luftpistolskive kan gi et feilaktig inntrykk av å være liten, men den faktiske grensen til verdi 10,0 ligger langt ut i nieren. Dette skyldes at skudd som tangerer tiringen gir verdi 10,0. For å unngå vinkelavvik må siktene stabiliseres i forhold til hverandre. Kornet og sikteskuret skal følge hverandre under sikting, avfyring og i etterholding etter skuddet. Hvis avfyringen gjøres riktig med siktene rett sentrert blir posisjonen til siktebildet på skiven av mindre betydning, og man sikter egentlig mot et område snarere enn mot et bestemt punkt under blinken. Nedenfor vises fire plasseringer av siktebildet som alle vil gi 10,0 ved en perfekt avfyring. Det som vises på bildet er altså sikteområdet for 10,0. Kuler plassert slik at de tangerer vedri 10,0 på en luftpistolskive viser den virkelige størrelsen til tieren. Tieren er stor! Siktebilder som alle vil gi 10,0. Dvs. alt er 10,0 eller mer ved en perfekt avfyring.

47 TRENERTIPS Tegne opp forskjellige strekfigurer på et papir. Beveg siktebildet sakte langs strekene og fokuser på å holde siktene i pardans. Maksimalt 15 sek sikting + 20 sek pause, med 10 gjentakelser. Grep Rett og likt grep mellom skudd og mellom serier har stor betydning for å kunne skyte fine og symmetriske skuddgrupper. En enkel måte å teste om grepet og avtrekksfingerens plassering på avtrekkeren er riktig, er å trykke mot avtrekkeren med avtrekksfingeren og samtidig se på siktene før lading av våpenet. Skytteren skal kunne trykke hardt bakover på avtrekkeren uten at siktene forskyves i forhold til hverandre. Hvis kornet skyves ut fra sikteskuret, skal skytteren justere grepet og/eller fingerplasseringen på avtrekkeren slik at kornet står fast i skuret når man presser mot avtrekkeren. Etterholdning og rekylopptak Kvaliteten i etterholdning er lett å se på luftpistol hvor rekylen dempes effektivt av absorberingssystem og kompensatorer. Prinsippet for etterholdning er at siktebildet skal være likt før og etter skudd. Etterholding på kruttvåpen er mer vanskelig å se på grunn av rekylen som kaster våpenet ut av sikteposisjon. Opptaket av rekylen blir derfor avgjørende for etterholdningen. For en høyreskytter kaster rekylen pistolen opp til venstre i en såkalt rekylbue. For en linksskytter vil rekylbuen gå opp til høyre. Hvis grep og stilling er stabile, faller våpenet tilbake i sikteområdet etter rekylopptaket. Ideelt sett skal da sikte og korn sammenfalle med hverandre, dvs. siktebildet skal være så likt som mulig før og etter skudd. Nybegynnere kan reagere på rekylen og prøve å møte den. Dette vil gi dårlige skudd. Skuddløypen Skuddløypen er, som tidligere nevnt i avsnittet om sittende skytestilling, en samordning av ferdigheter, hvor de ulike momentene griper inn i hverandre. I stående stilling må det legges til noen momenter i starten: Ta inn fortrykket med et lite ekstra press (fortrykk +), løftet og siktenes pardans.