Siste vandring med g jengen

Nr. 6/7-2009 utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Siste vandring med g jengen Jan Henrik Nygård - epoken er over Vi må få enhetlige svenneprøver 90 år i forbundets historie Brumunddal et lyspunkt i motgangstider side 4 side 6 side 12-17 side 18

Innhold Blikkenslageren Nr 6/7 2009 Redaktør Per Olav Berg: Økt ressurser til informasjon Et godt eksempel på at blikkenslageren e r den siste egentlige håndverker, som lager sitt eget verktøy tilpasset oppgaven for å få jobben utført, er bildene fra advokatkontoret i Oslo i dette nummeret. Blikkenslageren er løsningsorientert. Han lar seg ikke stoppe, fordi han vet at det meste er mulig bare han får tenkt seg om. En ekte håndverker ser muligheter, og han er også våken for at de løsninger som er foreslått i utgangspunktet, kanskje ikke holder mål. Det er svært inspirerende å være redaktør for et fagblad for slike håndverkere. Etter at jeg overtok ansvaret for bladet fra 2004, har jeg mer og mer blitt bitt av entusiasmen og gleden som blikkenslagere viser. Bladet runder sine 90 år i forbundets tjeneste. Den organiserte del av blikkenslagerbransjen har god grunn til å føle stolthet over å ha ivaretatt et fagblad i så mange år. Stoltheten over faget forsøker redaktøren så godt han kan å formidle ut til leserne, ikke minst den arkitektlesende delen av målgruppen. At bladet går ut til 500 arkitektkontor, er en viktig kanal for informasjonen fra VBL. Nettopp informasjon bør være et diskusjonstema for VBL i neste landsmøteperiode. Det vil være lønnsomt å legge en strategi for hvordan man kan informere om både fag og aktivitet i VBL ut til så vel medlemsbedrifter som til eksterne interesserte. I VBL-regi arbeides det i dag målbevisst og på bred front med en lang rekke saker. Ikke alle som burde vite om det, vet nok. Og mange andre der ute burde få greie på det. Informasjonsarbeid er en krevende øvelse, og er ikke noe som bør tas lett på. Det informeres om mye i dag fra VBL sentralt, men ikke alt når frem dit det skal. En effektiv informasjon vil synliggjøre aktiviteter internt, og vil kunne brukes eksternt for å trekke flere blikkenslagerbedrifter inn i VBL-familien. Dette krever økt ressurser i VBL. En person er på vei inn i sekretariatet i 60 prosents stilling. Den stillingen bør gjøres til en hundre prosents stilling med 40 prosent øremerket tid til informasjonsarbeid til beste for en vekstrik fremtid for VBL. 4 En epoke er over 6 Enhetlige svenneprøver Styrke og svakhet med prosjekt til fordypning 8 Siste vandring med g jengen 10 To forslag til ny logo 11 Ny nordisk arkitekturpris? 12-17 Blikkenslageren 90 år For åpen lade Redaktørene Klarer oss ikke uten kobber En viktig del av forbundet Med gips i papirpose Hilsen laug og leverandører 19 Lyspunkt i Brumunddal 20 Solidaransvar er å gå for langt 22 Advokatkontor med stil 26 Bli bedre strateger 28 Rådgiver midt i smørøyet 30 I blanke messingen 32 Tilsmussing av fasader med dårlige beslag 35 VBL-lederen 36 Produktnytt lindab vi forenkler byggingen Lindab Takpanne Smarte løsninger i stål for taket. Lettmontert og komplett system for alle typer bygg. Et pent platetak med taksteinslignende profiler. Finnes i både tradisjonelle og mer moderne farger. Klassiske kulører - matt eller blank. Komplett tilbehør. Vi har løsningene, sortimentet, supporten og logistikken. Velkommen til Lindab blikkenslageren 6/7-09 3

En epoke er over Etter 10 år i VBL-styret, de siste seks år som leder, takker Jan Henrik Nygård av etter landsmøtet i juni. I hans reg jeringstid har VBL blitt en desentralisert organisasjon med flere arbeidsgrupper. Alt VBL g jør må ha en lokal forankring, sier den avtroppende styrelederen. Av Per Olav Berg På landsmøtet i Haugesund i 1999 ble Jan Henrik valgt inn i styret som nestleder under Helge Bie. Han ble gjenvalgt i Molde to år etterpå og til leder i Bergen i 2003. I Alta og i Fredrikstad ble han gjenvalgt, men nå sier vedtektene at det må være slutt. Etter drøyt 60 styremøter uten forfall har han mye positivt å se tilbake på. De viktigste sakene vi har vært opptatt av, har styret kommet med selv. Jeg kunne ha ønsket flere saker fra medlemmene, sier Jan Henrik, som i løpet av disse 10 årene har lært at ting ofte tar mye lenger tid enn planlagt. Vi har brukt mye tid på fusjonsplaner. Det var lurt av VBL endelig å legge dette spørsmålet bak oss og ikke bruke mer tid og krefter på slike prosesser. Hva er den viktigste saken i disse årene? En viktig sak har vært å få utvikle de faste arrangementene våre; med oldermannsmøter, fagtreff og landsmøter. Innholdet er blitt mer faglig. En stor kjerne av medlemmer bidrar i de faste utvalgene, og er med på å gi møtene innhold. Når vi samler oldermenn og faggruppene nå, er vi over 40 personer som alle bidrar med engasjement for faget. Vi har utviklet flere møteplasser for de som vil engasjere seg i VBL. påpeker Jan Henrik. Mer til informasjon Hva ønsker du videre for VBL? Jeg håper at de som tar over i styret, ser det som viktig å ta vare på det vi har satt i gang. Gruppen 20 + er det viktig å sørge for. Økonomistyringen blir viktig å ta tak i for det nye VBL-styret. VBL har mange prosjekter som går og mange grupper som er i arbeid. Medlemmene er opptatt av hva kontingenten brukes til. Derfor er det nødvendig med god dokumentasjon på hva VBL får til, sier han. Jan Henrik er opptatt av at det VBL skal drive med, må ha en lokal forankring. For eksempel NM. Det må ligge lokalt engasjement bak Norgesmesterskapene. Markedsføring må også ha en lokal tilknytning. Hvis ikke blir det en fremmedgjort sak som koster mye, men gir lite. Den generelle informasjonsaktiviteten må dessuten trappes opp. Mye informasjon finnes, men den må systematiseres og organiseres slik at den kommer frem dit den skal. Når sekretariatet får satt seg, med den nye personen i fast 60 prosent stilling fra 1. juli, kan informasjon være et område VBL må fokusere mer på, og kanskje bruke mer ressurser på enn det gjøres i dag. En mer effektiv informasjon vil også synliggjøre at de som er medlemmer i VBL får mer enn å stå utenfor, poengterer han. Over landegrensene Jan Henrik mener at den nye arbeidsressursen i VBL-sekretariatet må knyttes opp til arbeidsgruppene som er til nytte for faget, for eksempel klima og energi. Kanskje kan landsmøtet i Oslo gi signaler om at 60-prosent stillingen bør være en hel stilling? Det er nok å ta tak i, sier styrelederen. Han kan ta seg råd til å lene seg litt tilbake nå, og konstatere at VBL-systemet fungerer bra etter de siste par årene med omorganise- 4 blikkenslageren 6/7-09

ringer og endring i sekretariatet. Jan Henrik er opptatt av grønn profil, lokal nærhet og medbestemmelse, og han har stor sans for det nordiske samarbeidet mellom de forskjellige blikkenslagerforbundene. VBL har bidratt positivt i løpet av de siste årene til at det nordiske samarbeidet er blitt mer enn bare hyggelige sosiale sammenkomster hvor vi berører felles spørsmål. Vi kan utrette mye konkret sammen, om vi vil. I dag ser vi at det faglige innholdet på møtene i nordisk regi har fått mer faglig innhold. Det er også gledelig å notere at flere laug i Norge har knyttet til seg vennskapslaug både i Sverige og Danmark. Det er mye nyttig å hente hos hverandre som kan gjøre oss bedre. Landskampen i Drammen i fjor viste også at vi kan få til bra ting sammen. Det vil bli mer attraktivt å være med i både norgesmesterskap og landskamper når de blir gjort mer kjent. Lærlingene må få informasjon om muligheten til å være med i konkurranser som dette. Bedriftene må være mer flinke enn i dag til å følge opp, avslutter Jan Henrik Nygård. Jan Henrik Nygård liker seg på taket. Her er han på den gamle Riksdagsbygningen i Stockholm, i forbindelse med takvandringen som arrangeres her. Se mer side 8. blikkenslageren 6/7-09 5

Enhetlige svenneprøver Kravene til svenneprøven og innholdet i selve svenneprøvene burde vært samkjørt i hele landet. Dette er en vesentlig faktor i arbeidet med å heve fagets generelle anseelse. Det er fint at VBL nå endelig kommer på banen, sier Øystein Moa i Opplæringskontoret KBV i Trondheim til Blikkenslageren. Av Per Olav Berg Øystein Moa i Opplæringskontoret KVB i Trondheim er glad for at VBL nå tar tak i arbeidet med å få en enhetlig svenneprøve i blikkenslagerfaget over hele landet. Arbeidet skulle vært gjort av VBL mye tidligere, men det er bedre sent enn aldri. Fokus i spørsmålet har vært etterlyst blant annet av Rekrutteringsutvalget, som behandlet saken på sitt møte tidligere i år. Kunnskapsløftet medfører ingen vesentlige endringer i kravene til svenneprøven. Rekrutteringsutvalget mener likevel innføring av Styrke og svakhet med prosjekt Etter min mening er PF både en styrke og en svakhet i Kunnskapsløftet. Med stadig bredere og mer allmenne læreplaner innen de yrkesfaglige programmene, var det helt nødvendig å åpne for at eleven kunne få velge fordyping i et fag. Svakheten med ordningen er at det ikke finnes faste læreplaner, fremholder Øystein Moa. Av Per Olav Berg Prosjekt til fordyping i videregående skole utgjør ca. 30 prosent av undervisningstiden på vg2. Mye av denne tiden er elevene utplassert i arbeidslivet. Bedriftene stiller praksisplasser til skolens rådighet uten vederlag. Dette betyr at det er vanskelig for skolen å stille krav til bedriftene, noe som igjen betyr at perioden elevene er utplassert preges av tilfeldigheter. Dette er utilfredsstillende både med tanke på elevenes læringsutbytte, og bedriftenes deltakelse i skoleundervisningen. Rekrutteringsutvalget i VBL anmoder VBL om å bringe dette spørsmålet inn for Faglig råd i BNL, slik at vi kan få en bedre fordeling av ressursene mellom skole og bedrift. Etter min mening er prosjekt til fordypning både en styrke og en svakhet i Kunnskapsløftet, kommenterer Øystein Moa, og fortsetter: Med stadig bredere og mer allmenne læreplaner innen de yrkesfaglige programmene, var det helt nødvendig å åpne for at eleven kunne få velge fordyping i et fag. De fleste, eller kanskje alle skolene har valgt å benytte arbeidslivet som arena for store deler av undervisningen i prosjekt fordypning. Dette er positivt ikke minst for elevenes motivasjon i en stadig mer teoretisert læringshverdag. Svakheten med ordningen er at det ikke 6 blikkenslageren 6/7-09

Kunnskapsløftet er en god anledning til å oppdatere svenneprøvene og prøveavviklingen i hele landet. Ikke minst er det en anledning til å få etablert en mer enhetlig gjennomføring og vurdering av svenneprøven. Det er enighet i Rekrutteringsutvalget om å samle inn oppgaver og beskrivelser av rutinene knyttet til svenneprøven rundt omkring i landet. Alle oldermenn anmodes om å hente inn denne informasjonen fra prøvenemnda i sitt fylke og sende den til Per Sannes. Videre er det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere den innsamlede informasjonen. Arbeidsgruppa får følgende mandat: Utarbeide forslag til veiledning til svenneprøven i ventilasjonsog blikkenslagerfaget som følger Kunnskapsløftet. Utarbeide forslag til nye oppgaver til svenneprøven, og et sett av øvingsoppgaver for vg2-elever og lærlinger. Øvingsoppgavene legges ut på VBLs hjemmeside. Utarbeide et vurderingsskjema for prøvenemnda til bruk under svenneprøven. Utarbeide skjema som kandidaten kan benytte til svenneprøvens planleggingsdel, og dokumentasjonsdel. Rekrutteringsutvalget foreslår at denne arbeidsgruppa består av følgende personer: Øistein Jansen, Rogaland. Roar Hansen, Sør-Trøndelag. Arvid Holum, Hordaland. Arve Grøneng, Sogn og Fjordane og Per Sannes, Oslo. Rekrutteringsutvalget anmoder om at VBL vurderer et økonomisk bidrag til arbeidet med nye svenneprøver. Likeledes vil alle laugene bli forespurt om et økonomisk bidrag, antydningsvis i størrelsesorden 10.000 kr. fra de største laugene (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim) 5.000 kr. fra de øvrige. RHEINZINK -Formsink RHEINZINK -formsink er et mykt, fleksibelt og formbart materiale for optimal tilpasning ved piper, arker og andre krevende situasjoner. Materialet har lav vekt, leveres i flere standard bredder, både glatt og plissert, og kan lett falses og loddes. RHEINZINK -formsink inneholder ingen skadelige til fordypning tungmetaller, er 100 % resirkulerbart uten kvalitetstap og innehar de samme miljøsertifiseringene som RHEINZINKs øvrige produkter. Materialet patineres over tid og får et klassisk blågrått utseende. finnes faste læreplaner. Læreplanmålene skal hentes fra vg2/vg3- planen og settes sammen av eleven. Dette vanskeliggjør selvfølgelig skolens arbeid med å legge en plan for den bedriftsbaserte delen av undervisningen. Videre er bedriftenes deltakelse basert på dugnadsarbeid, noe som gjør at skolen ikke kan stille krav til at eleven skal nå fastsatte læreplanmål i den bedriftsbaserte perioden. Det bidrar til at den tiden eleven er ute i arbeidslivet bærer preg av å være en tradisjonell utplassering, hvor eleven i heldigste fall får praktisert i faget. Skolens evaluering av denne delen av undervisningen kan dermed lett preges av tilfeldigheter. Som system betraktet er dette ikke akseptabelt, det dreier seg tross alt om 30 prosent av undervisningstiden på vg2, påpeker Øystein Moa. Ressursmessig er det slik at skolene i snitt mottar et tilskudd på ca. 124.000 kr. pr skoleår pr. elev. Jeg mener en del av skolens midler skulle vært brukt til å kvalitetssikre undervisningstiden i arbeidslivet med prosjekt fordypning i vg2. Det ville vært et betydelig bidrag til elevens totale læringsutbytte i videregående skole, hevder Øystein Moa. RHEINZINK forhandles av følgende grossister: RHEINZINK Norge Hamang Terrasse 55, 1336 Sandvika, Norway Tlf.: +47 67540440, Fax: +47 67540441 E-Mail: info@rheinzink.no, www.rheinzink.noblikkenslageren 6/7-09 7 RZ_3640-4C-N

Sikkerheten er godt ivaretatt under takvandringene. Først går guiden, som også er sikkerhetssertifisert, og bak går en sikkerhetsmann. Alle deltagerne er festet til en sikkerhetswire, som løper langs hele vandringsbanen. Walter Karppinen først, deretter Jan Henrik Nygård, Per Sannes, Marianne Langseth, Bjørn Kristian Pedersen og sikkerhetsmannen. Per Sannes med kone Mette Lysaker er vel oppe første taktrapp. På tur står Bjørn Kristian Pedersen (skjult bak sikkerhetsmannen) og Marianne Langseth. Vandringen har innlagte guidepauser. Mye kunnskap serveres, guidene peker og forteller om 750 års interessant Stockholms-historie. For mindre trente takvandrere enn folk fra VBL er disse guideplassene gode å ha for å roe spent muskulatur og tynne nerver 8 blikkenslageren 6/7-09

Siste vandring med g jengen I forbindelse med VBLs styremøte og nordisk møte i Stockholm i mai inviterte Plåtslageriernas Riksförbund, PLR, på takvandring. 43 meter over gateplan, med 360 graders utsikt, hadde VBL-styret sin siste felles utflukt. Av Per Olav Berg PLR og Statens Fastighetsverk er støttespillerne til det som er blitt et trekkplaster for turistorganisasjonen Upplev mer Stockholm. Guider tar grupper med opp på taket av den gamle Riksdagsbygningen på Riddarholmen ved siden av Gamle Stan. Med sikkerhetsutstyr på plass følger deltagerne guiden rundt en ca 300 meter lang ferd, til dels bare på en smal gangbro, og får på veien presentert byens 750 års historie. Styreleder Jan Henrik Nygård og resten av styret satte pris på opplevelsen. Om man aldri så mye er vant til å være på tak, er denne takvandringen helt spesiell. Det finnes ikke noen tilsvarende takvandring noe sted i Europa. Det startet for to år siden. Blikkenslageren var med den gang som en av de første etter at gangbanen ble bygget hele veien rundt på taket av Gamla Riksdagshuset. Herfra har man en særdeles frisk utsikt over Riddarfjärden, Södermalm og Västerbron. Det gamle riksdagshuset er et bra utgangspunkt for å høre om Stockholms historie. Alt på 1200-tallet anla franciskanerne et kloster her og resten av Riddarholmen var beitemark. Dette gav mersmak. Tenk om vi kunne få til noe tilsvarende, for eksempel i Oslo, sa Jan Henrik Nygård på vei ned fra taket. K V A L I T E T, M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D ALUART unik design og finish! ALUART er mønstrede og elokserte aluminiumplater Mønster og overflatefinish er 100% farge- og lysekte 50 standard mønster tilgjenglig i dag Utvikle din egen unike design Ulike lyssettinger vil skape levende overflater Uovertruffen korrosjonsbestandighet og levetid For mer informasjon om våre fasadeprodukter - ring 22 79 15 00, eller send e-post til astrup@astrup.no. 07 Gruppen, Oslo ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Telefon: 22 79 15 00 Telefaks: 22 79 16 80 E-post: astrup@astrup.no For mer info.: www.astrup.no blikkenslageren 6/7-09 9

To forslag til ny logo På siste styremøte i VBL i denne landsmøteperioden ble forslagene til ny logo for VBL presentert. Landsmøtet skal ta stilling til om logoen skal byttes ut og eventuelt velge en av de to. Styret sluttet seg også til forslaget til ny organisering av BNLs styrende organer. Lauget i Trondheim har utarbeidet flere varianter av denne logoen, Med blikk for VBL. Av Per Olav Berg Styreleder Jan Henrik Nygård har deltatt i komiteen som har lagt frem forslag til ny organisering av hvordan BNL skal styres. I dag består styret av hele 19 personer. I arbeidet med å etablere en mer hensiktsmessig organisering av de styrende organer har BNL vært opptatt av at prosessen må ha basis i hva som tjener fellesskapets interesser. Komiteen foreslår et styre på 8-10 personer, et representantskap på 19-20 representanter og en generalforsamling med ca 90 delegater. Saken skal behandles på BNLs representantskapsmøte i september. Jan Henrik Nygård opplyste at styremedlemmene skal velges helt fritt etter personlige kvalifikasjoner. Det blir ingen automatikk i at en bransjeforening skal ha fast plass fordi de er store. Styret i VBL sluttet seg til komiteens arbeid. VBL-styret har foreslått en ny logo som er en videreføring av dagens logo, men at man fjerner farger og dekorasjoner og bruker bokstavene i logoene mer eller mindre uendret. Trondhjem kobber- og blikkenslagerlaug har også sendt inn et forslag som styret synes er interessant: Forslaget er kalt Med blikk for VBL. Styret i VBL vil legge frem et kostnadsoverslag for landsmøtet knyttet til en eventuell ny logo. - et sikkert valg VÅRT NYE snøfangersystem - Nå til de fleste taktyper! Konsoll m/integrerte klyper Gittergelender, SN GG-11 KLaR... ferdig! Med Lobas nye snøfangersystem monteres snøfanger med minimal tid. Konsollen festes til innfestebord, gelender legges i konsollen og låses med integrert klype. Leveres nå til de fleste taktyper. Ta kontakt med din Lobas forhandler for mer informasjon! www.lobas.no Isstopper, GG I-23 NY IssTOPPER Vår nye isstopper, GG I-23, klikkes enkelt på gittergelenderet. bøy til endestykket for tilpasning til pannebunn. Lauget i Nordland på tur til det gamle handelsstedet på Kjerringøy. Valg i Nordlands-lauget Svein Gullesen, Gruben Blikk AS i Mo i Rana er valgt til ny Oldermann i Nordlands-lauget. Kurt Pettersen er gjenvalgt som skattmester. Laugsskriver Stig Bøe var ikke på valg. Rolf Grytvik ble innvalgt som nytt varamedlem. Generalforsamling i nordlandslauget ble lagt til Kjerringøy Brygge i svært vakre omgivelser. På grunn av lange avstander i Nordland legges en del av møtene til helger, der mange tar sine ledsagere med. Hvis andre laug har lyst til å være med på slike turer med Nordlands-lauget, er det bare å ta kontakt med Oldermannen. Nordlands-lauget har fått egen hjemmeside: www.nvbl.no og drar nå i gang en markedsføringskampanje i aviser over hele Nordland samtidig for økt bruk av blikkenslagere. Alle medlemsbedriftene har stilt seg bak kampanjen og bidrar. Lauget har i år fått to nye medlemmer; Nordland Tak as og Leif Fjelde. Lauget består nå av 14 medlemsbedrifter og ett personlig medlem. 10 blikkenslageren 6/7-09

Ny nordisk arkitekturpris? Nordisk Blikkenslagermesterforbund har lenge ønsket å etablere en nordisk arkitektpris. Etter møtet i forbundet med de nordiske lederne og sekretariatslederne i Stockholm i mai kan det se ut som at arkitektstudenter blir målgruppen for prisen. Av Per Olav Berg En ny arkitektpris med vekt på bruk av metaller har vist seg vanskelig å løfte frem i konkurranse med en lang rekke allerede etablerte arkitektpriser. Sverige, Danmark og Norge er innstilt på å arbeide videre med prisen. Island meldte forfall til møtet, og er bare opptatt av finanskrisen for øyeblikket. Finland er ikke med i det nordiske forbundet, men er positive til en ny nordisk arkitektpris, så fremt man finner ut av organisering og finansiering. VBL pekte på muligheten med å fokusere på arkitektstudenter. Forslaget ble godt mottatt. Prisen er ment å skulle markedsføre blikkenslagerfaget, og at den går til studenter, er en god ide, mente forsamlingen. Jan Henrik Nygård pekte på at prisen må ha en effekt i alle de nordiske landene, uansett hvem som mottar den. PLRs leder Per Andersson og adm. direktør Gitte Leger pekte på muligheten for å bruke kanaler på ministerplan i Nordisk Råd og i Nordisk handelskammer. I dag finnes det ingen tilsvarende nordisk pris for arkitektstudenter. Samarbeid mot EU-systemet På agendaen for det nordiske blikkenslagermøtet sto blant annet samarbeid mellom GCI og UICP. UICP er den europeiske medlemsorganisasjonen for blikkenslagerforbund, der VBL til nå ikke er medlem. I Nordisk Blikkenslagermesterforbund er man opptatt av å benytte alle muligheter til å ivareta felles interesser overfor EU-systemet, for eksempel ved utarbeidelsen av nye standarder for stiger på tak, dieselskatt eller varmevekslere. GCI- UICP er en viktig kanal for små- og mellomstore bedrifter i EU. De nordiske forbundslederne vil intensivere samarbeidet i spørsmål som de nordiske landene står samlet om. Sverige har formannskapsperioden for Nordisk Blikkenslagermesterforening nå, og har lagt en handlingsplan som følger opp den positive aktiviteten på nordisk nivå etter at Norge hadde formannskapet. blikkenslageren 6/7-09 11

Blikkenslageren 90 år For åpen lade I år er det 90 år siden Blikkenslageren ble bestemt igangsatt. Bladet står sammen med bransjen overfor mange utfordringer i tiden som kommer. Det mener i alle fall vårt lille minipanel i Bergen, som for anledningen har blitt utfordret til å hente frem litt historisk materiale, og si litt om fagets utvikling de siste 90 år. Av Jørn Wad Hvorfor dra til Bergen for å skrive om faget gjennom 90 år? Jo, det har seg nemlig slik at kobberslagerne stiftet sitt første laug i Bergen en gang på 1600 tallet, og hva er da mer naturlig enn å søke nær sagt tilbake til der alt oppstod? Til tross for at det ikke ble gjort særlig utvinning av kobber på Vestlandet, skulle det raskt vise seg at det var her det ble slått mest kobber, og faget fikk lov til å utvikle seg. Åpen lade Men la oss først forklare den noe dunkle overskriften: Den henspeiler på laugets skattkiste, som skulle være åpen under møtene, slik at alle skulle kjenne til hva som lå i den. Den ble lukket og låst med tre nøkler, hvorav oldermannen hadde den ene og to betrodde laugsmedlemmer hadde en hver. Slik skulle man sikre seg at ingen ting ble borte mellom møtene. Om vi tar utgangspunkt i det som ble laget rundt 1900, var det nok stort sett husgeråd, som samovarer, kaffekanner og lignende, forteller Helge Ryttwad, som er en av de ivrig historieinteresserte i lauget. Han har samlet Helge Ryttwad, tv. og Einar O. Fosse har dukket ned i protokoller og annet historisk materiale i anledningen Blikkenslagers 90-års jubileum. en rekke gjenstander, og fått dem plassert i laugskontorene som har sentral plassering i en av de tradisjonsrike sjøbodene i Bergen. Da bladet ble startet, var det jo to fag, nemlig blikkenslagerne og kobberslagerne. Blikkenslagerne laget mye kjøkkenhetter og slike ting, så det var jo litt forskjell på de to, mener Ryttwad. Men med tiden smeltet de to fagene sammen i praksis, og etter hvert kom også departementets beslutning om å slå dem sammen. Så fulgte en utvikling med mer og mer industrialisering av faget, og flere av bedriftene gikk inn i denne utviklingen med brask og bram. Noen sverget imidlertid til bygningsarbeidet, og ville heller utvikle seg i den retningen. Dermed fikk man etter 2. verdenskrig en splittet utvikling som gav både mangfold og muligheter, men også litt stagnasjon i faget, mener han. De som holdt seg til bygningsbransjen beholdt bredden, mens de som gikk inn for industrialisering, ble mer spesialisert, og fikk ikke den samme faglige utviklingen. Men samtidig blomstret jo forretningene, og i en tid hadde noen opp mot 100 ansatte. Håndverk Det ble jo mye varmtvannsbeholdere, vaskebeslag og slike ting i en periode, samtidig som vi også holdt faget oppe i forbindelse gjennom at husgeråd fortsatt var etterspurt i en tid. Fra de rene kjellerbedriftene, som det jo hadde vært før, vokste det imidlertid frem store bedrifter utover 50 og 60-tallet, og disse skulle jo ha folk. Så det ble en dreining av markedet. Noen slo seg veldig på ventilasjon, og driver det vel fortsatt, mens andre fokuserte på mer håndverksmessig utfordrende saker. Jeg husker fortsatt svært godt at vi skulle reparere nedløp når det regnet, og ble heist opp i en båtmannsstol. Dette var så klart lærlingene og de yngre karenes jobb. Men når det regnet, kunne man altså ikke legge nye beslag og renner, og det var tid for å reparere. Men hva tror du skjedde når du kom opp dit og begynte å arbeide? Vannet gikk så En brevsegl fra 1600-tallet for kobberslagerne i Bergen er bevart. klart enkleste vei, hvilket var på innsiden av klærne til den som reparerte. Skikkelig kaldt, minnes Ryttwad, med et smil så mange år etterpå. Faget er ødelagt Faget er ikke det samme lenger. Jeg vil si at reform 94 ødela det. Nå sitter vi igjen med en utdanning som er verken fugl eller fisk. Skal vi få til noe på fagets vegne, er det bransjen selv og bedriftene i den som må tråkke til. Slik oppsummerer nestoren i NKBL, Einar O. Fosse fra Bergen situasjonen når han blir bedt om å gi et tilbakeblikk over fagets utvikling i de 90 årene bladet Blikkenslageren har eksistert, riktignok under forskjellige navn. Vi greide oss fint helt til reform 94 kom. Men etter det har selve faget forvitret. Lærlingene får ikke lenger tilstrekkelig praktisk opplæring, så det må skje ute i bedriftene, etter at lærlingene såkalt er ferdig utdannet, fnyser han. Opplæring Og han vet hva han snakker om, for ikke bare er han tidligere leder av forbundet og mangeårig bedriftsleder i byen, men han er også av og til bedt om å holde kurs for lærlinger rundt om i fylket og nabofylkene. Ikke som en del av den offentlige opplæringen, men av folk i bransjen som vet hva han står for. Ved jubileer og slik skal man ofte se 12 blikkenslageren 6/7-09

Blikkenslageren 90 år Einar O. Fosse og Helge Ryttwad med laugets skattkiste. litt fremover, og jeg må si jeg er skremt ved tanken på den manglende opplæringen folk får i dag. Det som i alle år har holdt faget levende, er jo nettopp at vi har hatt fagkunnskapen felles, og at vi har kunnet samles om det, uansett hvilke forretningsmessige konkurranseforhold vi måtte ha. Det vil sikkert ikke komme som en overraskelse på noen at jeg mener dette, men jeg vil likevel benytte anledningen til å komme med dette fordi jeg mener det er viktig. Skal vi greie å holde faget skikkelig i hevd, slik at bladet og bransjen kan feire nye jubileer om noen år, er jeg ganske sikker på at vi må gjøre noe ganske kraftig med opplæringen. Samtidig ser vi jo det gledelige i at det er mange som begynner å få øynene opp for hvor mye bra man kan få til gjennom å satse på metalltekking og andre skikkelige håndverksmessige arbeider. Det er veldig positivt, men det er ikke uten videre enkelt å drive faget videre dersom ikke myndighetene snart innser at dagens regime på opplæringssektoren er aldeles feil, slår han fast. Mange muligheter Helge Ryttwad er ikke ubetinget enig, og minner om at faget har stått overfor mange utfordringer i de siste 90 årene. Han minner blant annet om at da plasten kom i 1950 og 60-årene, var det mange innen bransjen som ikke kjente sin besøkelsestid. Dermed ble det til at mange bedrifter som ikke hadde fagkunnskap, gav seg i kast med de nye takrennene, og bransjen led under dette. Dermed bryter det ut den reneste verbale trefning rundt bordet, før de to historisk interesserte karene faller i staver over noen av de mange dokumentene som er bevart fra gammel tid. Blant annet har de stiftelsesprotokollen fra 1916, da lauget ble revitalisert. Og for ikke å snakke om innmeldelsesprotokollen, der begge de to karene har sine signaturer fra en del år tilbake. Tilsynelatende er det likevel Fosse som trekker det lengste strået, for han erklærer: Vg 1 lærer ungdommene å få hendene ned i bukselommene. Vg 2 lærer dem å beholde dem der. Ingen protester fra andre siden av bordet, og i stedet går diskusjonen om hvilke muligheter bransjen hadde hatt om man hadde holdt seg litt strengere til selve faget, men samtidig hadde hatt øynene åpne for mulighetene? Enigheten blir stor, og smilene sitter løst: Faget har så klart fått ganske mange utfordringer gjennom de siste 90 årene, og både materialer og til dels produksjon og montering har endret seg. Men det er bestandig de faglig dyktige som kommer til å sette sitt preg på faget videre, og ikke minst føre til at det utvikler seg videre. Og til å skildre denne utviklingen, vil vi kanskje i enda større grad ha bruk for bladet fremover, understreker de to. Redaktørene Gjennom de 90 årene tidsskriftet har eksistert, har det hatt i overkant av 20 redaktører. Noen har sittet i en årrekke, mens andre har hatt ganske korte gjestespill. A. F. Walby 1920-1929 Tr. Width 1930-1931 Henrik Robarth 1931-1932 A. F. Walby 1932-1937 Mathias Fredstie 1937-1942 Gunnar Veger 1946-1960 Kjell Grimstad 1960-1964 Erik Berg 1964-1965 Gustav Høgtun 1965-1970 Fred Mathisen 1970-1973 Steinar Opstad 1973-1974 Sigurd Sande 1974-1975 Hroar Braathen 1975-1976 Ola Holst Koppervik 1977-1978 Knut Clausen 1978-1980 Ola Gulbransen 1980-1981 Knut Clausen 1981-1982 Vidar Julien 1982-1984 Johan Lyse 1984-1994 Rolf Bergseng 1994-1995 Sveinung Sauer 1995-1996 Per Bjørn Lotherington 1996-1997 Dag Solberg 1997-2003 Per Olav Berg 2004- blikkenslageren 6/7-09 13

Blikkenslageren 90 år En viktig del av forbundet Slik omtales det man kaller tidsskriftet i Norges Kobber- og Blikkenslagerforbunds bok som ble gitt ut i forbindelse med forbundets 75 års jubileum i 1994. I forbundets vedtekter, som ble vedtatt ved dannelsen av forbundet i 1919 heter det nemlig i paragraf 1c: At utgi et fagtidsskrift hvori vedrørende medlemmers interesser behandles. Og slik har det vært siden den tid. Verkstedene har endret seg var bildeteksten på disse bildene i boken til 75-års jubileumet til landsforbundet i 1994. Det kan også være en god illustrasjon på hvordan tidsskriftet også har endret seg. Bortsett fra noen få år mot slutten av 2. verdenskrig har det da også vært fulgt opp, og bestemmelsen står i forbundets vedtekter den dag i dag. Det første nummeret kom riktig nok ikke ut før i juni 1920, og het da Tidsskrift for Norges Kobber- og Blikkenslagermesteres landsforbund. Dette navnet skulle bladet komme til å beholde helt til 1971, da det skiftet navn til Kobber- og Blikkenslagermesteren. Vel 20 år senere, i 1993 var det tid for navneskifte igjen, og tidsskriftet ble etter dette hetende Kobber- og Blikkenslagernytt. Dagens navn, Blikkenslageren, ble vedlatt på landsmøtet i 2003 og ble innført fra første utgave i 2004. I jubileumsskriftet fra 1994 heter det at kvaliteten på innholdet kanskje kan ha variert en del, og det samme har utgivelseshyppigheten. Men tidsskriftet har likevel fulgt forbundet hele veien opp gjennom årene, og det er nettopp bevaringen av tidsskriftene som har gjort boken mulig, sier bokens forfatter Johan Lyse. Lyse slår fast at det alltid har vært vanskelig å skaffe annonser nok til driften av bladet, på grunn av et relativt lavt opplag. Fram til 1994 hadde opplaget aldri vært større enn 1500 eksemplarer. Tidsskriftets viktigste oppgave har hele tiden vært å spre informasjon til bransjens bedrifter. Fram til 2. verdenskrig var det stort sett bransjefolk som hadde ansvaret for bladet, blant annet A. F. Walby fra Oslo, som stort sett hadde ansvaret fra 1920 til 1936. Etter krigen har det vært en mer blandet forsamling som har styrt bladet. Alt fra overrettssakfører Gunnar Weger, som også var forbundets forretningsfører, til dagens profesjonelle redaktør. Tidsskriftet gikk over til offsettrykk i 1984, og kunne dermed gå over til en helt annen billedbruk enn tidligere. Annonse i tidsskriftet i 1921. P. Schreiner sen & Co. hadde mye på lager. Foto fra forbundets blad nr 12 i 1936. Bladstyret i et av sine møter. Fra venstre, Rolf Johnsen, M. Fredstie, redaktør A.F. Walby, Ludv. Winnje og C.P. Hillmann. Forbundets mest sentrale personer var med i bladstyret. 14 blikkenslageren 6/7-09

Blikkenslageren 90 år Klarer oss ikke uten kobber I vårt moderne teknifiserte samfunn er kobber mer nødvendig enn de fleste av oss innbiller seg. Uten kobber ville de fleste hjulene gå i stå. Så godt som alle motordrevne kjøretøy til lands, til vanns og i luften er avhengig av dette metallet. Av Jørn Wad Slik innleder daværende førstekonservator Jan Henrik Munksgaard ved Historisk museum i Bergen en artikkel skrevet i forbindelse med en utstilling museet holdt en gang på 1980-tallet. Mye har skjedd siden den gang, men kobberet har fortsatt sin plass i det norske samfunnet. I løpet av de 90 årene bladet Blikkenslageren har eksistert (tidsskriftet har hatt flere navn), har imidlertid både bruken av metallet og bruken av forskjellige materialer innenfor håndverket endret seg. Samtidig har også størstedelen av faget beholdt sin egenart. Gamle travere mener kanskje at nåtidens lærlinger får alt for liten opplæring i de praktiske sidene ved håndverket. Man mener at det er visse sider ved dette man bare skal kunne, og som man ikke lenger læres skikkelig opp i. Så langt nestorene i faget. Gammelt kobber Men for å returnere til utstillingen som Historisk museum holdt, og som i den forbindelse utgav et lite hefte med tittelen gammelt kobber, er det mye historiske fakta å hente. Med utgangspunkt i kobber og dets legeringer skriver Jan Henrik Munksgaard at metallet har en langt sterkere betydning enn mange tenker på. Samtidig innrømmer han at det er i form av takrenner, tak og husgeråd man kjenner best til metallets bruk, og altså gjennom arbeidene til kobber- og blikkenslagerne. Siden kobber i utgangspunktet er veldig bløtt, ble det tidlig brukt til kunst, som for eksempel kobbersnitt, i stedet for tresnitt, som hadde vært brukt til da. Dette finnes allerede fra 1400-tallet. Strekkfastheten og ledningsevnen gjør metallet attraktivt til bruk i elektriske og elektroniske komponenter. Som blikkenslagere flest har god kjennskap til, kan man imidlertid øke hardheten i metallet tre-fire ganger ved hjelp av kaldhamring. Dermed lå veien klar for å bruke det i forskjellig husgeråd, som var ganske vanlig i Norge før første verdenskrig. Mange mener at det også var selve utseendet som førte til at mange foretrakk kobberets rødlige farge framfor andre varianter. Bygningskobber I en annen artikkel i det samme heftet, skrevet av en annen førstekonservator, Anniken Thue, tas det utgangspunkt i at kobber skulle komme til å spille en viktig rolle i kirkeinteriøret. Dessuten vil de fleste ha registrert at svært mange kirkespir, spesielt i de større byene, har den lett gjenkjennelige overflaten av irret kobber. Det lå stor prestisje i dette, og for eksempel etter bybrannen i Bergen i 1916 ble det nødvendig å bygge opp igjen en rekke offentlige bygninger. Flere av disse endte opp med tekking i kobber, for eksempel Tinghuset i byen. Historisk museum, som har gitt ut det lille heftet, er selv et eksempel på dette. For å følge utviklingen av faget gjennom tidene, kan nettopp Bergen være et greit eksempel. For til tross for at det ikke var særlig utvinning av kobber på vestlandet, fikk Bergen en sentral plass i produksjonen av kobbertøy. Ingen andre byer hadde så mange kobberslagere, som det het den gangen. Med gips i papirpose Blikkenslagermester Gundersen skulle være med å lesse av bilen. Det vanlige var å rulle fatet ned fra lasteplanet på en planke. Planken var råtten, og dermed skjedde det som måtte skje planken knakk og fatet ramlet ned på vristen til Gundersen. Det bar av gårde til legevakten med knust vrist, og nødvendig gipsing ble foretatt. Men det skulle mer til enn en knust vrist for å stanse en blikkenslagermester på den tiden. Gundersen hadde ikke tid til å være sykemeldt, så dermed fortsatte han å arbeide med gipset fot, både på tak og i stige. Hevelsen i foten gikk imidlertid ned og Forsiden på heftet laget til Historisk museums utstilling av gammelt kobbertøy fra 1700- og 1800-tallet i Bergen på 1980-tallet. Bergen var også den første byen der man etablerte et laug for disse. Det finnes imidlertid ikke helt sikre opplysninger om konkret når dette lauget ble etablert, men i laugets segl finnes årstallet 1671. Utover i århundrene, spesielt på 1800-tallet, skjer så en endring ved at både kobberslagere og blikkenslagere produserer kobbertøy, og skillet mellom de to fagene begynte å utviskes. Men det skulle gå helt til 1927 før man i Bergen formelt vedtok å endre navn til Bergens kobber- og blikkenslagerlaug, og først i 1946 kom så departementets formelle vedtak om å slå de to fagene sammen. Historien er fra den tiden vi fikk sink levert i fat på 250 kg. Fritt fortalt av kolleger til Blikkenslagerens redaksjon noen år senere. gipsen løsnet så han klarte å lirke den av. Den dagen han skulle på legevakten for å klippe av gipsen, ble den tatt med i en papirpose. Meningen var å lirke den på igjen før han gikk. Han skulle bare ta seg en røyk mens han ventet på trikken, og gipsen lå trygt bevart i papirposen ved siden av ham. Da trikken kom, gikk han på - uten posen med gips - den lå igjen på benken. Det ble dermed ikke noe besøk på legevakten, siden han ikke kunne dukke opp uten gips på foten. Om den berømmelige papirposen noen gang ble funnet, sier historien ingen ting om. blikkenslageren 6/7-09 15

Vi gratulerer Blikkenslage Trondhjems Kobber & Blikkenslagerlaug VBL avd. Telemark 10 mm. VBL avd. Møre og Romsdal Kort leveringstid fra eget lager For brosjyre, priser og leveringstider: Telefon 22 79 15 00 - e-post: lk@astrup.no Rogaland ventilasjon og blikkenslagerlaug Oslo Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo E-post: astrup@astrup.no For mer info.: www.astrup.no Husk ståltakrenner fra oss! k Klar akryl Farget strø Farget akryl Epoksy primer Galvanisering (275 g/m 2 ) Kaldvalset stål (0,50 mm) Galvanisering/Polyester Hedmark og Oppland Blikkenslagerlaug Kristiansand Kobber- og blikkenslagerlaug Sikker og effektiv montering! Tykkelsen på produktet gjør at det tåler gangtrafikk i hele bølgeprofilen. ke! e ekt. ilt, krå ikk- Komplett tilbehørsprogram! Gjør at du leverer et komplett tak og utfører hele jobben selv. Rosenholmveien 15, 1252 Oslo Tlf.: 23 19 15 50 - Fax: 23 19 15 51 - www.roaldogsonn.no VBL Troms og Finnmark 16 blikkenslageren 6/7-09 Sammen sprer vi kunnskap og inspirasjon

ren med 90-års jubileet! Drammen Kobber- og Blikkenslagerlaug VBL avd. Oslo og omegn Østfold Ventilasjons - og Blikkenslagerlaug Haugaland Ventilasjon og Blikkenslagerlaug - et sikkert valg Vestfold Kobber- og blikkenslagerlaug Nordland Ventilasjon og Blikkenslagerlaug Med kjærleik for eit vakkert blikk. Vi gratulerer bladet med 90 velbeståtte år! blikkenslageren 6/7-09 17 om et tradisjonsrikt og levende håndverk!

Trond Jensen legger vekt på at tillit og positivt omdømme i lokalmiljøet må ivaretas bevisst av alle bedriftens 20 ansatte. Lyspunkt i Brumunddal Finanskrisen har ikke nådd lokalene til Gunnar Jensen AS i Brumunddal. Her er fortsatt vekst og behov for flere folk. En av årsakene er en bevisst omdømmebygging, satsing på riktige muligheter og en rasjonell produksjon også for eksterne kunder. Av Per Olav Berg Antall nye jobber dalte litt ved juletider, men alt før påske strømmet det på med nye oppdrag. Vi får henvendelser fra flere entreprenører enn tidligere. Det er tydelig at flere regner på jobbene. Vi annonserte etter folk i lokalavisen og ansatte en mann i februar, men to til er på vei, forteller Trond Jensen til Blikkenslageren. Firmaet merker ingen nedgang i markedet. Februar og mars er alltid stille. De ser at konkurransen på utvendig er blitt hardere. Firmaet etter faren har nå fått flere eiere. Trond har solgt til tre andre ansatte, Frode Dybdal, Kai Kjeverud og Heidi Ropphaugen. Sistnevnte er daglig leder og sørger for orden blant gutta Selv med finanskrise og usikre markedsutsikter på nasjonalt plan, har vi som mål å øke vår markedsandel innen tradisjonell blikkenslagerarbeider og styrke vår stilling som ventilasjonsentreprenør. I tillegg har vi produksjonsanlegg hvor vi også produserer 18 blikkenslageren 6/7-09

Fire fornøyde i Brumunddal, fra venstre, Kai Kjeverud, Trond Jensen, Heidi Ropphaugen og Frode Dybdal. for eksterne kunder innen ferdighus og byggevarehandelen, forteller de fire. Produksjonsfasilitetene er en av årsakene til at bedriften sto godt rustet da finanskrisen rullet inn over landet. Ikke for kjepphøye Vi kjørte ca 50.000 kvadratmeter tynnplater gjennom vår produksjon i fjor, og det blir minst like mye i år. Vi investerte i nye dataknekkemaskiner og nytt coilanlegg for to år siden. De fire nye knekkemaskinene og coilanlegget går for fullt i åtte timer pr. dag. Nyinvesteringene samt god logistikk gjorde at vi var godt rustet da den store økningen i markedet kom, sier Trond. Vi har bygget stein på stein og liker egentlig å tjene to kroner før vi bruker én. Bak oss har vi en bevisst satsing på å bli mest mulig effektive; alt fra å ha det ryddig og rent i verkstedet til hvordan maskinene bør stå, og til å ha en administrasjon som går på skinner. Vi har doblet omsetningen vår med samme antall ansatte på fire år. Vi er gode på å tilpasse oss markedet og har økt antall kunder i forhold til i fjor, forteller Heidi Ropphaugen. Men vi skal aldri bli for kjepphøye. Det går bra nå, men høsten og neste vinter kan bli tøffere enn vi liker, skyter resten av firkløveret inn. Må være synlig Bedriften har alltid sørget for å være en synlig aktør i Brumunddal. Bedriften har opparbeidet seg et godt rykte, noe som er viktig å ta vare på. Blant annet sørger vi for å ha en moderne bilpark som er godt merket, og som også signaliserer orden og ryddighet. Vi er opptatt av å levere det som kunden forventer. Ringsaker kommune har etablert et næringslivsnettverk. Her møter vi potensielle kunder og bygger relasjoner, sier Heidi Ropphaugen. Daglig leder ble invitert av fylkesmannen til å holde innlegg da statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Sylvia Brustad gjestet Brumunddal for å høre hvordan finanskrisen innvirket på næringsliv og arbeidsplasser i distriktet. Innlegget ble godt referert i media, og firmaet Gunnar Jensen ble lagt merke til på en positiv måte. Firmaet har doblet omsetningen sin på fire år med samme antall ansatte. blikkenslageren 6/7-09 19

Lager nasjonal database for byggkvalitet Med læringsverktøyet Nasjonal database for byggkvalitet vil SINTEF Byggforsk gjøre norsk byggenæring klok av skade. Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader i Norge. En nasjonal satsing på reduksjon av byggskader kan gi samfunns økonomiske besparelser i milliardklassen, sier forskningssjef Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk. En av byggenæringens hovedutfordringer er å ta i bruk eksisterende kunnskap. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling er sentrale stikkord for å oppnå en effektiv og god byggeprosess. Mangel på tilrettelagt kunnskap, opplæring og dårlig kommunikasjon kan imidlertid skape problemer ved samordning av arbeidsoppgaver i en byggeprosess. Prosjektet Klok av skade! Nasjonal database for byggkvalitet er en del av Byggekostnadsprogrammet og har som hovedmål å etablere et system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge. Gjennom systematisk og målrettet formidling av næringens og SINTEF Byggforsks samlede kunnskap og erfaringer skal byggenæringen nå lære av tidligere feil. Solidaransvar er å gå for langt Byggenæringens Landsforening reagerer negativt på Reg jeringens forslag til solidaransvar for lønn som i realiteten gir utenlandske arbeidstakere rett til å kreve manglende utbetalt lønn fra en fritt valgt bedrift i kontraktkjeden. Ordningen er urimelig og vil føre til at bedrifter kan risikere å måtte betale to ganger for den samme tjenesten, til tross for at de selv har sjekket og funnet alt i orden hos sin underleverandør, sier Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening. For å beskytte seg mot denne risikoen må bedriftene kreve bankgarantier eller tilbakeholde oppgjør inntil man har sikkerhet for riktig oppgjør i hele kontraktskjeden. Dette vil fordyre byggeprosjektene og true likviditeten hos mange bedrifter, sier Lyng. For to år siden avviste Regjeringen å innføre solidaransvar for lønn før det forelå tungtveiende allmenne hensyn og et klart dokumentert behov. Regjeringen innrømmer at slik dokumentasjon ikke foreligger selv om de nå foreslår å innføre solidaransvar. Arbeidstilsynets kontroller viser at forholdene i byggenæringen er blitt bedre og kontrollen med underleverandørkjedene er blitt strengere gjennom en rekke nye og forebyggende tiltak som BNL har støttet. Disse nye tiltakene burde ha fått virket i lengre tid før Regjeringen vurderte å innføre et vilkårlig solidaransvar. På nytt får vi et tiltak som bare rammer de seriøse bedriftene, avslutter Lyng. Corus Colors Colorcoat HPS200 Ultra Den neste generasjon plastbelagt stål Colorcoat HPS200 Ultra kombinerer fleksibilitet, tøff overflate med opp til 40 års garanti. Et ytterligere viktig steg fremover for å øke distansen til konkurrerende produkter. Uten tvil den beste garantien i markedet. En overflate som er fleksibel og som tåler tøff behandling. Unik Scintilla pregning, et bevis på ekthet. Stort fargeutvalg. Unik Confidex Garanti opp til 40 år. Fargeutvalg inspirert av arkitekter. Optimalisert Galvalloy stålunderlag for ekstra korrosjonsbeskyttelse. Unik beleggsteknologi for farge- og glansbestandighet. Miljøvennlig og 100% resirkulerbart. Lagerføres av ledende stål- og blikkenslagergrossister. Corus Bygg Systemer AS Røraskogen 2 3739 Skien T: +47 (0) 35 91 52 00 F: +47 (0) 35 91 52 20 E: norge@cbsnordic.com www.cbsnordic.no 20 blikkenslageren 6/7-09