fokus NR 2/2009/JUNI

europharma fokus NR 2/2009/JUNI Det rakner i Chile Dårlige produksjonsrutiner, ufornuftig medikamentbruk og manglende reguleringer har sendt den chilenske oppdrettsnæringen inn i dyp krise. Hvordan skal næringen reddes? Side 4-15 Ønsker ny lusehøring Samhold gir styrke europharma fokus 2/2009 1 side 20 side 21

Leder Tid for handling NR 2/2009/JUNI Utgiver: Europharma AS Lufthavnveien 11, 8370 Leknes Tlf: 76 06 09 30 Org.nr: 964 873 755 Redaksjon: Informasjonsrådgiver Øystein Bie Pettersen Tlf: 76 06 09 38 Mob: 913 85 465 obp@nordly.no Trykk og design: Forretningstrykk AS Bruk av brønnbåter er smittevei nummer én i norsk oppdrett, men ingen synes å være villige til å ta konsekvensen av det. I et smått morbid ordtak, bedre kjent som Murphy s lov, heter det at alt som kan gå galt, før eller siden vil gå galt. Det kan nok være mye sant i det, men det betyr ikke at man med åpne øyne trenger å framprovosere problemer for seg selv. Likevel er det i stor grad det som skjer i norsk oppdrett, og da spesielt med hensyn til bruk av brønnbåter. Vi har i dag et system hvor vi med aktive strukturelle grep, og til en viss grad mangel på sådanne, har g jort oss avhengige av en brønnbåttrafikk som sikrer en bortimot optimal spredning av virus og bakterier langs hele kysten av Norge. Året rundt, dag og natt, går brønnbåtene fram og tilbake mellom Senja og Hordaland og mellom Øst- Finnmark og Trøndelag. For åpne ventiler fraktes smolt og slaktefisk fram og tilbake fra grensen til PD-land, via ILAområdene i Troms og til oppdrettere som uansett hvor dyktige de er i faget sitt, risikerer å bli de neste som får et vedtak om utslakting fra Mattilsynet. Alle vet at dette er hasard. Vi vet at brønnbåter har stått for en betydelig del av smittespredningen både når det g jelder ILA og PD. Mattilsynet har imidlertid nøyd seg med å gi instrukser i forhold til vask og desinfeksjon. Det er i seg selv vel og bra, for desinfeksjon av båtene synes ikke å ha hatt særlig prioritet blant enkelte av aktørene i dette markedet, men det løser jo ikke hovedproblemet. Det endrer ikke på det faktum at tonnevis med slaktefisk fraktes frå Troms til Sør-Trøndelag før den får en kakk i hodet. Selv om fiskegruppen som sådan ikke har påvist klinisk utbrudd av noe som helst, så vil det utvilsomt være syk fisk i gruppen. Når en samler en så stor mengde individer på et sted, så vil det forekomme syke individer. Det vil g jelde for enhver art, om det er mennesker, oppdrettslaks eller kanarifugler. Og når det står en jevn strøm av vann tvers g jennom brønnen, så vil det forekomme smittespredning. Når så slaktefisken er levert, desinfiseres båten, og neste last kan være smolt til enorme verdier som skal fraktes over flere fylkesgrenser før den settes i havet. Er det virkelig nødvendig for norsk oppdrettsnæring å g jøre seg så sårbar? Hvorfor stoler vi på at dette går bra, når vi vet at det er et tidsspørsmål før det går galt? Og det er ikke slik at det ikke finnes alternativer til dagens brønnbåttrafikk. Slakting i nærområdet eller ombord i godt utstyrte slaktebåter ville redusert smittefaren mer enn noe annet enkelttiltak i oppdrettsnæringen. Brønnbåtredere som måtte komme til å lese dette, vil sikkert bli rasende. Det får så være. Spørsmålet er om den funksjonen brønnbåtene i dag fyller i norsk fiskeoppdrett overhodet kan sies å ha livets rett, når konsekvensene av den er så store som de faktisk er. Mitt svar er nei, det har den ikke. Etter min mening bør oppdrettsnæringen sette seg som mål at all brønnbåttrafikk med åpne ventiler skal være forbudt innen 3-5 år. Vi som lever av å selge vaksiner og andre legemidler til oppdrettsnæringen burde kanskje tie klokelig stille om brønnbåttrafikken. Den har tross alt bidratt med betydelige inntekter opp g jennom årene. Samtidig lever vi alle av den samme næringen, og kaster vi blikket mot Chile framkommer et scenario som ikke nødvendigvis er utenkelig også her i hjemme. I Chile rammes alle nå, og død fisk trenger ikke vaksine. 2 europharma fokus 2/2009

Innhold 2 Leder aktuelt 4 Chile møter veggen 16 Legemidler og kvalitet 18 Lysozymer knekker bakterier 19 Misforståelse om USA-eksport 20 Ber om ny lusehøring 21 Salmon Group: Styrke i samhold ifølge fagfolk 22 Kjetil Korsnes: Smittespredning - med nodavirus som eksempe 25 ABC: Lusetelling europharma nyheter 26 Vannkvalitet og bedøvelse 27 Fagfokus på Aqua Nor 28 Rogninnlegget Om utgiver Europharma: Europharma AS er Norges ledende grossist og totalleverandør av vaksiner og fiskehelseprodukter til oppdrettsnæringen. Hovedkontoret ligger i Lofoten og distribusjonen foregår ut fra selskapets lager i Bærum. Europharma har i en årrekke drevet samme type virksomhet i Chile, og etablerte nylig nye avdelinger også i USA, Canada og Skottland. Selskapet er del av Nordly-konsernet og inngår slik sett i et bredt kompetansemiljø. Europharma har søsterselskaper innen blant annet forskning og utvikling, fôrproduksjon og logistikk. europharma fokus 2/2009 3

Hva nå, Chile? Den chilenske oppdrettsnæringen betaler i disse dager prisen for årevis med dårlige produksjonsrutiner, uvettig medikamentbruk og svake reguleringer. Store selskaper og sårbare chilenske familier føler krisen på kroppen. 4 europharma fokus 2/2009

europharma fokus 2/2009 5

Øystein Bie Pettersen tekst og foto April 2009: Vi kjører g jennom Puerto Montt, Chiles laksehovedstad. Både fattigdommen og rikdommen synes godt her, i en by som bærer preg av å ha vokst litt for raskt. Veksten kom hit med oppdrettsnæringen som sørget for at området rundt øya Chiloe lenge knapt hadde arbeidsledighet. Nå er situasjonen snudd på hodet og regionen ligger i toppen av ledighetsskalaen. I utkanten av byen ligger foredlingsanleggene på rekke og rad langs vannkanten. Vi går ut av bilen og kjenner lukten av laks fra produksjonsvannet som spruter ut av et sprukket rør og renner over veien og ned i fjæra ved et av anleggene. Synet av arbeiderne som har pause i sola utenfor produksjonshallen forteller oss at ILA-krisen i Chile handler om mer enn penger og aksjekurser. Den handler i høyeste grad om mennesker, om tusenvis av familier som neppe har all verdens å rutte med fra før og som vet at det er tidsspørsmål før de må greie seg uten lønna de er avhengige av. Arbeiderne i solveggen vet at i juni er det slutt på fisken. Da er det knapt noe mer å foredle, og de havner sannsynligvis selv i den stadig voksende køen av arbeidsledige oppdrettsarbeidere i Chile. Ifølge SalmonChile er 30.000 mennesker direkte ansatt i den chilenske lakseoppdrettsnæringen, og 15.000 er indirekte avhengig av den. Av de 30.000 estimerer SalmonChile at 13.000 vil være uten arbeid ved utgangen av 2009. Situasjonen er ytterst alvorlig. Rikdommene som er hentet ut av det chilenske lakseeventyret er enorme. Gode naturgitte forhold for oppdrett har gitt næringen fordelen av en raskere produksjonssyklus, og man har satt ut fisk hele året g jennom. Billig arbeidskraft og myndigheter som har stilt få krav i forhold til tetthet mellom anleggene har muligg jort en voldsom vekst, og dyktige chilenske markedsstrateger har lagt hele det enorme amerikanske markedet under seg. Man har ansatt folk for å brette røkelaks-skiver i form av roser, og amerikanerne har gladelig betalt for det. Chilenerne har vært smarte, dyktige og nytenkende, men krisen viser samtidig at de har sviktet fundamentalt når det g jelder det grunnleggende fiskeoppdrett som fag. Victor Valerio har tittelen Innovation and Development Technical Manager i selskapet Frio Sur. Han mener krisen etter hvert var uunngåelig. Lakseindustrien var som en motorvei og selskapene kjørte raskere og raskere. Det måtte gå galt, sier han. Ifølge Valerio har Frio Sur bare mistet ett av sine syv matfiskanlegg til ILA. Han tror ikke dette skyldes at Frio Sur nødvendigvis har vært så mye flinkere enn andre selskaper, men tilskriver det heller en kombinasjon av flaks, gode geografiske posisjoner for selskapets matfiskanlegg i region 11 og en serie stressreduserende tiltak som selskapet har innført. Selskapets foreløpige respons på krisen er å nedskalere lakseproduksjonen og produsere mer ørret. Frio Sur er også i ferd med å etablere et anlegg for oppdrett av yellowtail (Seriola lalandi) i Nord-Chile. Vi avventer nye reguleringer fra myndighetene, og strategien for framtiden vil avhenge delvis av dette, sier han. Victor Valerio har ingen illusjoner om størrelsen på oppgaven som næringen nå står overfor. Han vet at mye må endres og snus på, men Valerio er langt mer optimistisk enn koret av pessimister som nå er opptatt av å dømme chilensk fiskeoppdrett til evig fortapelse. Krisen har hjulpet oss til å se hva vi har g jort feil, og i det lange løp er jeg sikker på at dette vil hjelpe oss. Hvis dette ikke hadde skjedd ville vi aldri spurt oss hva vi g jorde feil, og resultatet ville blitt enda verre. Avtalene som nå g jøres mellom myndighetene og industrien vil hjelpe oss videre. Jeg tror industrien kan komme tilbake sterkere enn noen sinne. Frio Sur g jør imidlertid mer enn å vente på myndighetene. Selskapet arbeider hardt for å tilpasse seg den nye situasjonen. Settefiskproduksjonen er blant Fornyer: Victor Valerio i selskapet Frio Sur fokuserer på forbedring av selskapets smoltproduksjon, noe som vil være en essensiell faktor i g jenreising av næringen i Chile. 6 europharma fokus 2/2009

Holder koken: Flere av foredlingsanleggene i utkanten av Puerto Montt er fremdeles i drift, men mangelen på fisk å foredle blir stadig større. de største utfordringene. Muligheten for en produksjonsfase i brakkvann er fjernet og Valerio innrømmer at omleggingen ikke har vært problemfri. God smoltkvalitet er veldig viktig i en situasjon hvor det er virus i havet. Dessverre har resultatene våre så langt vært ustabile. Vi har nå besluttet å forsøke med SuperSmolt-metoden for å produsere en mer robust smolt, sier han. Et kritisk punkt i g jenreisingen av chilensk laksenæring er spørsmålet om transport og bruk av brønnbåter. Frio Sur sin egen produksjonsstruktur er i seg selv et eksempel på utfordringene på dette området. Mens alle selskapets matfiskanlegg befinner seg i region 11, er smoltproduksjonen lokalisert langt nord i region 10 som er sterkest angrepet av ILA. Smolten må altså transporteres g jennom hele region 10 i en båttur som tar 28-30 timer. Opplegget er langt fra ideelt. Tester vi har g jort på land tyder på at det er umulig å g jennomføre transporten uten å skifte ut vannet, sier han. Samtidig er transport på land er så godt som umulig på grunn av dårlige veiforbindelser til region 11. Like sør for Puerto Montt er det slutt på asfalten. Da er det grusvei resten av veien til region 11, en vei som er ytterligere oppstykket av flere fergestrekninger. Da ILA sommeren 2007 for første gang ble rapportert i Chile, ved et anlegg nær øya Chiloe, sto det allerede dårlig til med chilensk oppdrettsnæring. 2006 var et forferdelig år med tanke på lakselus. Dette var året da en for alvor begynte å merke resultatet av årevis med lusebekjempelse kun ved hjelp av emamectin. Å stole på kun ett stoff i lusebekjempelse er en oppskrift på resistens, og mange mener problemet ble forsterket ved at en rekke generiske emamectin-preparater har vært i bruk og at flere av disse har hatt for lavt innhold av aktiv substans. Bakteriesykdommen SRS hadde allerede lenge vært et stort problem, og er det den dag i dag. Så sent som i perioden september-november i 2008 kunne hele 51 prosent av dødeligheten i chilenske laksesanlegg tilskrives SRS. 22 prosent kunne tilskrives ILA. SRS er hovedgrunnen til et svært høyt forbruk av antibiotika i den chilenske næringen de siste årene, men inntil ILA g jorde sitt inntok har næringen likevel maktet å tjene penger. Det var ved fiskehelselaboratoriet Biovac at den første ILA-påvisningen ble g jort i juni 2007. Biovac ledes av Marcos Godoy som er en av Chiles fremste eksperter på sykdommen. Han sier europharma fokus 2/2009 7

Stengte dører: Utstrakt settefiskproduksjon i innsjøer gis noe av skylda for problemene i Chile. Dette Marine Harvest-anlegget ved Lago Llanquihue er nå stengt. ryktene og teoriene har vært mange i etterkant av ILA-påvisningen. Det har vært mye rykter. Noen la skylden på spesifikke selskaper. Det har til og med vært snakket om ren planting Finner svar: Marcos Godoy vet mer om ILA enn kanskje noen annen i Chile. Direktøren for selskapet Biovac har forsket seg fram til at ILA må ha vært i Chile mye lenger enn tidligere antatt. av ILA-viruset for å sabotere den chilenske næringen. Men det eneste man kan g jøre er å framskaffe og forholde seg til objektiv og vitenskapelig informasjon. Resten er bare sladder, sier Godoy. Han har g jort sitt for å framskaffe slik informasjon, og Godoy mener med sin genetiske forskning å kunne motbevise en av de mest standhaftige teoriene, nemlig at ILA kom til Chile i 2005. Godoy mener viruset må ha vært til stede i Chile mye lengre. I et forskningssamarbeid mellom Biovac, Prince Edward Island University, Sernapesca, Marine Harvest og andre oppdrettsselskaper er det g jennomført undersøkelser av virus fra i alt 48 chilenske utbrudd ved hjelp av fullsekvensering av segment 5 og 6 i genomet. Viruset klassifiseres til å være en europeisk variant med nærmest slektskap til et norsk isolat fra 1997. Forskningen vår viser at det skjedde en endring i genomet rundt 2005, og denne g jorde seg raskt g jeldende i hele lakseindustrien forut for den første rapporteringen i juni 2007. Vi opplevde samtidig det verste året noensinne med hensyn til lakselus. Dette skapte stort stress for fisken og la til rette for en epidemi. Godoy viser til at patogenets spredning fra land til land følger samme rute som transporten av annet biologisk materiale. I vår globaliserte verden er også patogener globale, og flommen av biologisk og ikke-biologisk materiale over grensene øker risikoen for nye patogener. Mange frykter at PD blir det neste store problemet for næringen her, på samme måte som SRS kan bli et problem i Norge i framtiden. Godoy mener screening og karantenetiltak vil være viktige verktøy i forsvaret mot nye patogener. 8 europharma fokus 2/2009

Det vil ikke eliminere risikoen, men i alle fall redusere den, mener han. Settefiskproduksjonen i Chile, som i stor grad foregår i innsjøer og ikke i landanlegg, er i sentrum av debatten om ILA-bekjempelsen. Godoy mener det må oppnås større kontroll med overførselen av avlsmateriale fra stamfisk i de ILA-infiserte havområdene av Chile og til innsjøanleggene. De neste årene vil arbeidet med å flytte stadig mer av settefiskproduksjonen fra innsjøer og over til anlegg på land bli viktig. Myndighetene har besluttet at all settefiskproduksjon skal foregå på land innen tre år, men mange anser dette som en urealistisk kort frist. Omleggingen vil bli svært kostbar og krevende for oppdrettsselskapene, som allerede sliter økonomisk. Godoy tror det kan bli vanskelig å nå de samme produksjonsvolumene en tidligere har sett i Chile innenfor grensene som i dag er satt for akvakulturvirksomhet. Teknologisk utvikling vil kanskje på sikt åpne for nye muligheter på åpent hav, men vårt geografiske område i dag tilsvarer bare 25 % av norskekysten, og vi må redusere biomassen i forhold til nivået en har operert med tidligere. Biomasse har ikke vært regulert, sier Godoy, og understreker at den nye chilenske næringen må rekonfigureres til en drift som tilsvarer det en ser i land som Norge og Canada. Biovac har utarbeidet fullstendige oversikter over utbredelsen av ILA i Chile, og tallenes tale er bedrøvelig lesning. Vi har mindre enn 50 aktive anlegg nå og alle er infisert av ILA. Jeg tror vi nå får fire magre år der det g jelder å holde næringen i gang på et minimum. Så kan vi begynne å bygge oss opp ig jen, konkluderer Godoy. Han har merket seg erfaringene på Færøyene som har hatt sin egen ILA-epidemi. Der finner en i dag ILA i fisken etter cirka seks måneder i sjøen. Dette er imidlertid den ufarlige HPR-0 typen av viruset, og fem måneder etter første påvisning finnes det ikke lenger spor av viruset i fisken. HPR-0 er en indikasjon på balanse mellom verten og patogenet. Et virus skal ikke drepe verten. HPR-0 er det perfekte ISA-viruset. Vi må prøve å finne den balansen, sier Godoy. I likhet med mange andre bedrifter i Chile har Biovac vokst seg stor på oppdrag fra oppdrettsnæringen. Når næringen nå går på sparebluss får det derfor konsekvenser. Vi merker krisen tydelig nå. Situasjonen er komplisert. Halvparten av foredlingsanleggene er allerede stengt, og flere vil stenge. Vi prøver å finne nye områder å satse på, sier Godoy. Mange av Biovacs nye kunder driver ikke med havbruk. De driver med landbruk. På flyplassen i Puerto Montt møter vi Carlos Lobos i rognprodusenten Aqua Gen. Lobos forteller om en situasjon der det er det vanskelig å g jøre effektive behovsprognoser ettersom produksjonsestimatene fra industrien forandres nærmest fra dag til dag. Han mener dagens situasjon, hvor ILA er spredt i alle områder hvor lakseoppdrett drives og hvor gamle fiender som IPN, SRS og lus har vært vedvarende problemer, hovedsakelig skyldes rådende holdninger og en mangel på langsiktig analyse i oppdrettsselskapenes ledelse, rådgivende instanser og hos myndighetene. Satser: Carlos Lobos i Aqua Gen forteller om selskapets friske satsing på stedlig rognproduksjon i Chile. Han tror flere av selskapene som til nå har produsert egen rogn vil slutte med dette som et resultat av krisen. Nye forskningsresultater viser at ISA kom til Chile et tiår før den første deteksjonen ble offentligg jort. Sykdommen hadde da ubemerket spredt seg over mange sesonger og i alle retninger. I den konteksten er det vanskelig å forstå at selskaper som Aqua Gen, med høye standarder for kvalitet og sikkerhet i tråd med EU-myndighetenes høyeste biosikkerhetsnivå, og en åpen bok-policy, skal få en slik reaksjon som den vi fikk etter tilsynet SalmonChile g jennomførte i oktober 2008. Tilsynet var ikke g jennomført og organisert på en god måte, sier Lobos. Tilsynet endte med at SalmonChile anbefalte medlemmene sine å ikke bruke importert rogn fra Aqua Gen, noe som i praksis har betydd full stans i import av Aqua Gen-rogn til Chile. Uavhengig av spørsmålet om importrogn har Aqua Gen ingen planer om å gi seg i Chile. Selskapet er i stedet i gang med å bygge opp stamfiskproduksjon innenfor Chiles grenser. Mange chilenske oppdrettsselskaper har så langt drevet egen produksjon av rogn, men det tror Lobos kan være en ordning som er på vei ut. Biosikkerheten har ikke vært god nok. Stamfiskanleggene ligger i samme områder som øvrig produksjon, og det er ILA overalt. Den genetiske seleksjonen europharma fokus 2/2009 9

Ser framover: Carlos Odebret i SalmonChile mener næringen allerede er kommet langt i arbeide med å skape rammeverket for en ny lakseindustri i Chile. har også vært mangelfull. I tillegg opererer tjenester som dødfisk- og smolttransport, brønnbåter og biler med et ganske annet nivå for biosikkerhet enn det som anvendes ved oppdrettsanleggene i sjø og ferskvann, sier Lobos. Med dette bakteppet anser Lobos at Aqua Gen sitt nye stamfiskanlegg i Chile kan være en del av løsningen på krisen. 14 millioner USD skal Aqua Gen ha investert i anlegget som Lobos karakteriserer som verdens største og teknisk mest avanserte anlegg for avl og rognproduksjon. Arbeidet vårt med et familieprogram spesielt designet for chilenske forhold kombinert med et topp moderne produksjonsanlegg, gir oss muligheten for sikker og effektiv fenotypisk seleksjon med utgangspunkt i verdens beste base av genetisk materiale fra laks. Et slikt program vil være nærmest umulig for et vanlig oppdrettsselskap å g jennomføre, og hvis det makter det, vil det være umulig å bringe ut konkurransedyktige genetiske kvaliteter fra en produksjonspopulasjon eller et veldig begrenset genetisk program. Jeg regner med at en del oppdrettsselskaper vil avslutte egen eggproduksjon i tiden som kommer, sier Lobos. Aqua Gen planlegger å levere de første eggene fra det nye anlegget i siste kvartal 2010. Målet for 2011 er å kunne levere egg hver måned året rundt. Lobos forteller om en chilensk lakseindustri som veksler mellom optimisme og mismot. Industrien er i ferd med å miste håpet. Folk spør seg om næringen vil være i stand til å forbedre seg nok til å komme på fote ig jen. Signalene fra bankene og myndighetene vil være avg jørende for hvordan dette ender. Samtidig endrer ting seg veldig fort. Nå er det kommet en vaksine som har gitt folk litt optimisme ig jen, sier Lobos. Han mener strukturelle grep i forhold til smoltproduksjon vil være avg jørende for g jenoppbyggingen av Chile som oppdrettsnasjon. Det vil være farlig å opprettholde produksjonen i innsjøene. Det er umulig å hindre at fisk går opp i disse innsjøene og sprer smitte. Det er en ond sirkel. I tillegg må det på plass gode programmer for brønnbåter og brønnbiler, transport av smolt og håndtering av dødfisk. På toppen av dette er det en generell mangel på regulering og tilsyn, lister Lobos opp. Han hilser velkommen myndighetenes nye plan som deler oppdrettsarealene 10 europharma fokus 2/2009

inn i nabolag hvor produksjonen skal synkroniseres, men han mener planen ikke er drastisk nok. Historisk oversikt over utbredelsen av ILA i region 10. Rødt markerer påviste utbrudd, gult markerer mistanke om utbrudd. Planen er designet for å holde næringen i live på kort sikt, men det er ikke en plan for framtiden. Jeg tror vi trenger soner uten oppdrettsanlegg mellom nabolagene, og nabolag kun for stamfisk som må ha egne reguleringer og overvåkingsprogram. Hvis ikke kan vi gå glipp av den tilsiktede effekten og samtidig forspille en god sjanse til å takle de sanitære problemene, konkluderer Lobos. Carlos Odebret leder den mektige bransjeorganisasjonen SalmonChile. Organisasjonen og dens tekniske fløy Intesal er arkitekten bak en rekke av tiltakene som nå er på vei inn i næringen. Situasjonen i region 10 per 3. april 2009: Grønt markerer anlegg uten fisk, rødt markerer påviste utbrudd og gult markerer mistanke om utbrudd. Vi må bygge en ny industri i alle faser av produksjonen. Det betyr at vi først må beskytte oss mot nye sykdommer, og deretter må vi finne fram til måter å leve med dem vi har. I alt 120 ulike tiltak er på vei til å bli innført. Disse vil bli backet opp juridisk av regulering i lovs form. En komité ledet av finansministeren er nedsatt for å koordinere arbeidet, sier Odebret og lister opp et utvalg av tiltakene. All fisk skal vaksineres mot de vanligste sykdommene. All in all out skal innføres i innsjøproduksjon så vel som i matfiskproduksjon. Arealene for akvakultur deles inn i 54 nabolag med synkroniserte aktiviteter. Grensene er dratt med utgangspunkt i strømforhold, og målet er å minimere virustettheten i havet. Blodvannet fra videreforedlingsanleggene skal ikke lenger gå rett i havet, men samles opp. De blå ringene har en radius på 10 kilometer og sier litt om tettheten mellom anleggene. Mange av tiltakene som nå kommer vil kreve store investeringer. Hvordan er den finansielle situasjonen i dag? europharma fokus 2/2009 11

Situasjonen er veldig dårlig i mange selskaper. Bransjen har mye g jeld og må få inn friske penger for å kunne klare de omstillingene som nå må komme. Bankene ønsker ikke å miste pengene de har investert, og samarbeider med bransjen for å finne muligheter for å få pengene sine tilbake g jennom tiltak som kan få bransjen på fote ig jen. Norske banker har også begynt å vise interesse. DNB er til stede i Chile og har vist stor vilje til å investere her, sier Odebret. Han vil ikke spekulere i hva ILA-krisen vil kunne bety for eierskapsstrukturen i chilensk oppdrettsnæring. Historisk oversikt over utbredelsen av ILA i region 11. Rødt markerer påviste utbrudd, gult markerer mistanke om utbrudd. I etterpåklokskapens lys vedgår Odebret at SalmonChile kunne reagert raskere og vært tidligere ute med tiltak for å møte krisen, men han ser liten verdi i å dvele for lenge ved fortiden. I stedet fokuserer han på endringsprosessene som nå er satt i gang. I den pågående prosessen skjeler chilenerne mot reguleringsregimene i andre oppdrettsland som Norge og Canada. På mindre enn ett og et halvt år er mye allerede g jort, og vi er i ferd med å sette sammen et helhetlig rammeverk som vil skape en mer robust og bærekraftig næring, sier Odebret. Situasjonen i region 11 per 3. april 2009: Grønt markerer anlegg uten fisk, rødt markerer påviste utbrudd og gult markerer mistanke om utbrudd. Han er imidlertid bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene av masseoppsigelsene som nå florerer i Chile. I region 10 har vi hatt en økonomisk vekst på 20 prosent de siste årene, og det aller meste av dette har sammenheng med lakseindustrien. Det er klart at situasjonen vil bli en helt annen nå. Det er bekymringsfullt, sier Odebret og legger til at SalmonChile har åpnet tre kontorer i henholdsvis Puerto Montt, Castro og Aysen hvor oppsagte laksearbeidere skal få råd og hjelp til å finne nytt arbeid. Hvor alle disse jobbene skal komme fra er det foreløpig ingen som vet. Marine Harvest sitt hovedkvarter utenfor Puerto Montt er stort og flott, men også her er det mange tomme kontorer for tiden. Det var Marine Harvest som fikk den tvilsomme æren av å fortelle omverdenen at ILA for første gang var påvist i Chile, og de første påvisningene av sykdommen tydet på horisontal smitte mellom 13 av selskapets anlegg i et av de tetteste oppdrettsområdene i region 10. På dette tidspunktet antydet enkelte at ILA var et Marine Harvest-problem mer enn et problem for chilensk oppdrettsnæring. Adolfo Alvial hadde ganske nylig fått jobben som leder for fiskehelse i Marine Harvest da bomben smalt. Det var helt hull i hodet at Marine Harvest fikk skylda for dette. Vi erklærte sykdommen først fordi vi hadde et godt team av veterinærer og en god lab, men epidemiologiske studier tyder definitivt på at vi ikke var de første. Undersøkelsene viser at ILA var her minst 3-4 år før den første deteksjonen. At man er først ute med å erklære en sykdom, 12 europharma fokus 2/2009

Endring på vei: Ei ventemerd utenfor et foredlingsanlegg ved Puerto Montt. Rørene frakter produksjonsvannet ut i havet ig jen. Nye regler skal sette en stopper for praksisen. europharma fokus 2/2009 13

betyr ikke at man fikk den først, sier han. Alvial gikk til Marine Harvest fra jobben som leder for Intesal, SalmonChile sin tekniske fløy. Han hadde sine mistanker om at noe var i g jære. Intesal fikk informasjon om høyere dødelighet, og den ukjente dødeligheten økte år for år fra og med 2005. Det kan tyde på at noen folk visste eller mistenkte at fisken deres kunne være rammet av en ny sykdom, men de gikk ikke videre med det. Viruset var nok her lenge, men i mindre mengder og ikke manifestert i veldig stor grad i dødelighet. Så, på slutten av 2006, eksploderte lusetrykket. Dette kom som en følge av økt salinitet, lite regn og redusert effekt av emamectinbehandling som følge av resistens. For å kompensere for den økte dødeligheten satte industrien som helhet mer smolt i havet. Smolten var ofte av dårlig kvalitet, og det sammen med lus gjorde utslaget. Lus skader fisken og åpner huden for angrep, og da var det gjort, forklarer Alvial. Han mener den kanskje viktigste lærdommen næringen kan dra fra krisen er å ikke lenger ta sjansen på å ignorere signifikante data. Alvial forklarer sin beslutning om å gå fra jobben i Intesal med en fristende invitasjon fra Marine Harvest som gav ham i oppdrag å utvikle en ny produkjonsmodell. Han var også på utkikk etter bedre muligheter for å implementere nye og effektive overvåkingsprogrammer for å få oversikt over og løse de miljømessige og sanitære problemene i næringen. Mens Alvial satt som leder av Intesal ble det blant annet innført et overvåkingsprogram for fiskehelse, og et oseanografisk program for overvåking av strøm, vannmasser, oksygen, salinitet og phytoplankton. Ifølge Alvial kom ILA-epidemien til Chile som naturlig konsekvens av mangelfull drift. Det er på det rene at ILA er ikke det virkelige problemet her. Problemet er måten vi har drevet denne industrien. Næringen har langt på vei sett på ILA som et sanitært problem, men ILA er kun siste del i en kjede av dårlig management. Det som skjer nå er smertefullt, men det vil innebære en nødvendig rekonfigurasjon av hele industrien. Det vil imidlertid ta tid, sier han. Marine Harvest har ulikt en del andre selskaper ikke valgt å satse noe større på ørret og coho. I stedet vil selskapet arbeide for å komme tilbake som en stor aktør innen atlantisk laks. Første skritt har vært å nedskalere produksjonen kraftig. Da vi møtte Alvial i april ble det diskutert å ikke sette ut fisk overhodet i region 10 i år. Selskapet hadde kun fisk i et eneste matfiskanlegg i region 11 i tillegg til noen få aktive anlegg i region 10, men disse nærmet seg utslakting og brakklegging. Vi vil ikke risikere å sette ut fisk som etter all sannsynlighet blir smittet av ILA. Vi ønsker heller ikke å videreføre usikkerheten for de ansatte. Det beste er å vente med utsett for å gi miljøet tid til å heles. Vi vil gradvis øke aktiviteten i 2010, sier Alvial. Han ser for seg at sykdomsproblemene vil innebære en forflytning av mye aktivitet sørover til region 11 og 12. Marine Harvest vil imidlertid fortsatt satse tungt i region 10, der de har mesteparten av sine anlegg i dag. Region 10 har den desidert beste infrastrukturen, og forholdene for oppdrett er 14 europharma fokus 2/2009

isolert sett gode. Nå forfølger Marine Harvest en strategi som går ut på å kjøpe, selge eller bytte lokaliteter med sikte på å danne clustere der de selv eier alle anleggene. Tanken er selvsagt å oppnå bedre kontroll og g jøre det enklere å drive oppdrett på en helhetlig måte. Selskapets fokus er å tilpasse seg til en ny måte å drive oppdrett på. Dagens situasjon er en god mulighet til å se på løsninger for logistikk og transport. Dårlig transport kan ødelegge effekten av alle andre gode tiltak, og vi er nødt til å være forsiktige nå. Det viktigste er å ha en god sanitær produksjon av settefisk og ikke ødelegge miljøet der man er. Greier man dette i innsjø, så er det greit, men mer av produksjonen må på land der man har mer kontroll med miljøfaktorene. De beste matfisklokasjonene kan drives videre, men man er nødt til å redusere produksjonstettheten, sier han. Marine Harvest har selv g jort epidemiologiske undersøkelser i kjølvannet av ILA-funnene og har samarbeidet tett med Biovac. Selskapet har også gitt isolater til flere laboratorier for å bidra til utvikling av vaksiner. Når det g jelder bruk av legemidler i fiskeoppdrett, sier Alvial at han personlig vil være tilbøyelig til å velge originalprodukter når dette er mulig, selv om hovedregelen i chilensk oppdrett så langt har vært å velge billigere kopipreparater, i mange tilfeller med tvilsomme resultater. -Hva man enn bruker er det veldig viktig at selskapene selv tester kvaliteten på produktene. Det burde være krav om dette, uansett hva man bruker av farmasøytiske produkter. Det er ingen tvil om at enkelte emamectinpreparater og andre farmasøytiske produkter som har blitt brukt i Chile har hatt dårlig kvalitet, mener han. Oppgavene står i kø i Chile. Heldigvis finnes det fremdeles pågangsmot. -Jeg hundre prosent sikker på at den chilenske industrien kommer tilbake, sier Adolfo Alvial. I første omgang vil framdriften i g jenoppbyggingen avhenge av hva som skjer med selskapene som nå opererer i Chile. Flere av dem kjemper en desperat kamp for å ILA er kun siste ledd i en kjede av dårlig management, sier Adolfo Alvial i Marine Harvest. overleve økonomisk. De fleste selskapene er per i dag ikke i stand til å betjene gjelden sin, og i reforhandlingsprosessen har enkelte selskaper bedt bankene om å ettergi betydelige deler av gjelden. Bankene har vært lite innstilt på dette så langt, og det rapporteres om tøffe forhandlinger. Nå ligger det et lovforslag til behandling som vil gi selskapene mulighet til å bruke konsesjonene sine som sikkerhet overfor bankene, men det er foreløpig usikkert om myndighetene, som jo per i dag eier konsesjonene, vil godta dette. Rester: Dette er et vanlig syn langs vannkanten; fortøyningsbøyer fra nedlagte anlegg. europharma fokus 2/2009 15

Ønsker fornyet fokus på Øystein Bie Pettersen tekst og foto Bruken av lavkvalitets legemidler har vært en katastrofe for Chiles oppdrettsnæring, sier administrerende direktør Claudio Retamal i Europharma Chile. Både regelverket rundt legemidler til oppdrettsnæringen, og praksis i forhold til bruken av disse kan vanskelig sammenlignes med det man ser i Norge og andre store oppdrettsnasjoner. Det har blant annet vært langt enklere å registrere nye legemidler, selv om dette har bedret seg noe de senere år. Et av resultatene er at store og seriøse legemiddelselskaper nærmest har gitt opp Chile som marked, etter å ha opplevd å være sjanseløse i forhold til å konkurrere på pris med mindre, lokale legemiddelprodusenter i Chile. Prisene på noe av det som selges er ubegripelig lave, og selskapene på sin side har vært litt altfor fokusert på hvor mye antibiotika de kunne få for hver peso, sier Retamal. For noen år tilbake sendte Europharma Chile en del av disse generiske produktene til Norge hvor det ble g jennomført tester ved uavhengige laboratorier. Resultatet var nedslående. Innholdet i samtlige produkter befant seg langt unna lovnadene i produktbeskrivelsene. Tre produkter ble testet, og to av dem viste seg å ha en langt lavere konsentrasjon av aktiv substans enn det Oppfordring: Direktør i Europharma Chile, Claudio Retamal, har tro på at krisen vil tvinge fram ny regulering og bedre praksis for bruken av legemidler i oppdrett. 16 europharma fokus 2/2009

legemidler og kvalitet etiketten tilsa. Det tredje produktet viste seg litt mer overraskende å inneholde en langt høyere konsentrasjon av aktiv substans enn det skulle. Legemidler med dårlig kvalitet har helt sikkert bidratt til at vi nå har både multiresistent lakselus og multiresistens mot antibiotika. Et annet viktig aspekt er matsikkerhet. Uavhengig av hva myndighetene godkjenner av legemidler, så har like fullt oppdrettsselskapene et ansvar for produktet de sender ut på markedet, sier Retamal. Han sier Europharma Chile har g jort mange forsøk på å presse fram nødvendige endringer, blant annet i forhold til praksisen rundt det chilenske reseptsystemet. Det er veldig viktig at veterinæren er den eneste som blir gitt mulighet til å bestille legemidler, men slik har det dessverre ikke alltid fungert i Chile. Dette er imidlertid et av de områdene som jeg er sikker på at den nye ledelsen i SAG vil følge opp. Signalene fra SAG er oppmuntrende og jeg tror vi kan stå foran drastiske endringer med hensyn til fiskeoppdrett og legemidler, sier Retamal. utstyres med de nødvendige ressursene for å takle utfordringene framover. Produktkontrollen i Chile har helt klart vært for dårlig, men det er viktig å huske at det her er snakk om instanser med svært små ressurser sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i land som Norge, påpeker Claudio Retamal. Det er ti år siden Europharma Chile ble etablert i oppdrettshovedstaden Puerto Montt. Selskapet var opprinnelig ment å være en kopi av søsterselskapet i Norge, men det har måttet tilpasse seg til den chilenske virkeligheten. Det er vanskelig å tjene penger på originalpreparater i Chile når det samtidig finnes flust av kopier til en brøkdel av prisen. Europharma Chile har derfor i stor grad levd av å selge serviceprodukter. I tillegg til Intervet Schering-Plough sitt velkjente emamectinpreparat Slice, finnes det i dag 5-6 generiske emamectinpreparater på det chilenske markedet. Selskapets florfenikolpreparat konkurrerer samtidig med fire ulike generiske preparater til en langt lavere pris. Prisforskjellen forklarer Jorge Martinez i Intervet Schering- Plough rett og slett på denne måten: I Chile er det SAG, tilsvarende det norske legemiddelverket, og Sernapesca, mer eller mindre tilsvarende det norske fiskeridirektoratet, som har ansvaret for godkjenning, kontroll og tilsyn av legemidler og resepter til oppdrettsnæringen. Retamal håper organisasjonene Vårt produkt er dyrere fordi det produseres på en annen måte. Høye standarder med hensyn til kvalitet, renhet og matsikkerhet g jør at prisen blir høyere. Lageret til Europharma Chile i Puerto Montt bærer preg av at det er vanskelig å selge originalprodukter i Chile. En stor del av selskapets virksomhet er i stedet salg av serviceprodukter. europharma fokus 2/2009 17

Effektive bakteriedrepere Lysozymer heter de, og de tar knekken på bakterier hos laks. Men noen erstatning for antibiotika blir enzymene aldri, sier seniorforsker ved Nofima, Inge W. Nilsen. Nofimas forskning på enzymgruppen lysozymer hos laks har gitt noen overraskende resultater. Lysozymer finnes som en del av immunsystemet i alle dyr, og deres oppgave er å spise og ødelegge celleveggen på bakterier. Som våpen mot lysozymene bruker bakteriene proteiner, og hos mennesker og landdyr er det ofte et effektivt våpen. Det spesielle er at disse proteinene ikke biter på lysozymene man finner hos laks. -Det blir som om bakteriene har et rakettskjold som ikke fungerer, forklarer seniorforsker Inge W. Nilsen som leder gruppen som forsker på lysozymer hos laks. Nofima ser flere muligheter i forhold til kommersiell utnyttelse av lysozymer fra laks, men å fôre levende laks med ekstra lysozymer for å forebygge eller behandle sykdom, er ikke blant dem. -Nei, dette går mer på å holde noe rent enn å kurere sykdom. Én ting er å g jøre sitt for å forhindre at man får rust på bilen. Langt vanskeligere er det å fjerne rusten når den allerede er der, sier Nilsen. Nofima ser i stedet for seg at lysozymene kan brukes i forbindelse med konservering av mat. Det har nemlig vist seg at lysozymene hos laks er aktive helt ned til 0 grader og opp til 40 grader. I dette spekteret finner man alt fra kjøleskapstemperaturer til en solvarm sommerdag. Enda mer spesielt er det at høye temperaturer slett ikke ødelegger egenskapene som dreper bakterier. Nofima har kokt lysozymene i tre timer, og deretter - når temperaturen har falt under 40 grader - observert at enzymene ufortrødent har begynt å spise bakterier ig jen. -Dette kan man jo tenke seg vil være en nyttig egenskap i forbindelse med prosessering som innbefatter varmebehandling, sier Nilsen som også ser for seg mulig bruk av lysozymer som bakteriehemming i eksempelvis kosmetikk. Det er i tillegg g jort forsøk for å undersøke om lysozymene kan brukes for å forhindre dannelse av biofilm på medisinsk utstyr, men disse forsøkene har ikke vært noen ubetinget suksess. Inge W. Nilsen understreker at man så langt i hovedsak har konsentrert seg om å få grunnkunnskapen på plass, og forskerne er fortsatt i startgropa når det g jelder å definere kommersielle bruksområder og løsninger for hvordan man effektivt kan hente lysozymene ut av laksen. Inge W. Nilsen og Bjørnar Myrnes ved Nofima Marin har g jort interessante funn ved å studere såkalte lysozymer i laks. 18 europharma fokus 2/2009

Misforståelse om bedøvelse og USA-eksport - I følge vår offentlige rådgiver i USA er det trygt å bruke benzocaine på laks myntet for eksport til USA, forteller Arthur Lyngøy i ACD Pharmaceuticals. Et norsk oppdrettsselskap besluttet nylig at bedøvelsesmiddelet Benzoak ikke lenger skulle brukes på laks myntet på eksport til USA ut fra en begrunnelse om at benzocaine ikke er godkjent til bruk på matproduserende dyr i USA. Selskapet har informert veterinærer og underleverandører om standpunktet. ACD Pharmaceuticals AS, som har markedsføringstillatelse på Benzoak, påpeker at mangelen på godkjenning av aktivsubstansen i USA slett ikke forhindrer bruk av legemiddelet i Norge, og selskapet har fått dette verifisert fra amerikansk ekspertise på feltet. Dr. Rosalie Schnick er National Coordinator for Aquaculture New Animal Drug Applications ved Michigan State University og fungerer som veileder for selskaper ved registrering av legemidler i USA. Dr. Schnick har konsultert FDA (US Food and Drug Administration) på vegne av ACD Pharmaceuticals, og har fått et klart svar fra FDA på denne problemstillingen: For legemiddelsubstanser som ikke er godkjent i USA krever FDA at det ikke kan påvises restkonsentrasjoner i importert fisk. Myndighetene krever også at det må foreligge et HACCP-system (Hazard Analysis Critical Control Point system) ved produksjon av laks, hvor bruk av legemidler skal inngå. En HACCP-vurdering er utarbeidet for Benzoak, og etter 21 dager tilbakeholdelsestid er det ikke påvisbare restkonsentrasjoner i fisken. HACCP for Benzoak er forelagt Dr. Schnick og verifisert å være i samsvar med det amerikanske regelverket. Dette, sammen med ingen påviste restkonsentrasjoner ved import til USA, tilfredsstiller FDA sine krav. FDA innser at en kan ikke regulere bruken av legemidler i andre land. FDA kan bare teste for ulovlige restkonsentrasjoner i importerte produkter og ta de nødvendige skritt basert på eventuelle funn av ulovlige restkonsentrasjoner. Selv om ACD skulle få godkjenning (for Benzoak) så betyr ikke det at ikke produktet vil bli testet for restkonsentrasjoner ved import, heter det i svaret Dr. Schnick fikk fra FDA. - Vi anser svaret fra Dr. Schnick som tilfredsstillende nok til å gå ut med dette nå. For ordens skyld har ACD Pharmaceuticals forelagt HACCPvurderingen for Benzoak til FDA direkte, men svaret derfra foreligger foreløpig ikke, forteller Arthur Lyngøy. Bedøvelsesmiddelet er altså fullt mulig å bruke på laks til det amerikanske markedet. ACD Pharmaceuticals AS vurderer uavhengig av dette å søke registrering i USA. Dette har bakgrunn i at amerikanske myndigheter har etterspurt Benzoak som en kandidat til et anestesimiddel med 0 dagers tilbakeholdelsestid til bruk under kultiveringsarbeid av ville fiskepopulasjoner. Avklaring: Arthur Lyngøy i ACD Pharmaceuticals har fått bekreftet fra amerikansk ekspertise at benzocaine trygt kan brukes til bedøvelse av fisk myntet på eksport til USA. europharma fokus 2/2009 19

Ber om ny lusehøring De øvrige punktene Mattilsynet ønsker ny høring på er følgende: Telling, registrering og rapportering. Mattilsynet mener fastsittende stadier (larvestadier) av lakselus bør omfattes av telling og registrering siden dette er essensielt for vurderingen av behandlingseffekt, utvikling av lusebestanden og planlegging av behandling. En ønsker også å utrede og høre et krav om kortere intervaller mellom registrering ved høye sjøtemperaturer. Ny runde: Mattilsynet ønsker å åpne for differensierte tiltaksgrenser for lusebehandling, og ber om ny høring i forbindelse med forskriften om lusebekjempelse. Tellemetodikk. Veterinærinstituttet jobber med å utarbeide en ny tellemetodikk. Mattilsynet ser for seg at en egen bestemmelse om tellemetodikk innlemmes i forskriften. Mattilsynet har endret oppfatning blant annet i forhold til tiltaksgrensen for lusebehandling. Nå går det mot ny høringsrunde. Innspill i forbindelse med høringen av Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg har g jort sitt til at Fiskeriog kystdepartementet nylig fikk mer enn bare Mattilsynets utkast til ny forskrift på bordet. Departementet fikk samtidig en anbefaling om så snart som mulig å forberede høring av en endringsforskrift for å forbedre flere punkter av forskriften som altså fremdeles ikke er vedtatt. Endringene i forhold til det opprinnelige forslaget er ifølge saksbehandler Stian Johnsen i Mattilsynet så store at de formelt sett krever ny høring. Trolig vil departementet nå velge å vedta forskriften som den ligger og senere ta initiativ til endringer, framfor å foreta en ny høring først og deretter vedta forskriften. Mattilsynets anbefaling om høring av en endringsforskrift er knyttet til fem ulike punkter. Det første og kanskje viktigste av dem g jelder spørsmålet om en differensiert tiltaksgrense, altså at det tillates noe høyere lusetall på bestemte tider av året. I forrige utgave av Euro-pharma Fokus tok professor Tor Einar Horsberg til orde for en noe høyere tiltaksgrense. Dette for å motvirke at resistent lus tar over norske farvann, for å motvirke unødig hyppige behandlinger og for å g jøre det enklere å bruke leppefisk. Denne tankegangen deles av Mattilsynet. Unntak fra behandling i enkeltmerder. I dagens utkast til forskrift gis det mulighet for unntak fra behandling for enkeltmerder. Mattilsynet mener imidlertid nå at det vil være feil å beholde et slikt unntak når den generelle strategien går ut på samtidig behandling av hele anlegg eller flere anlegg i samme område. Fjerning av fisk. Mattilsynet mener det er behov for en klarere hjemmel til å kreve at virksomhet reduserer eller fjerner fisk på lokaliteter der en tross flere behandlinger ikke klarer å holde lusetallet under tiltaksgrensene. 20 europharma fokus 2/2009