Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Stortingsmelding 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden NTLs høringsnotat om pensjonsreformen Oslo, mars 2007

Oppnevning og mandat for arbeidsgruppa Regjeringen la den 20.10 2006 fram en Stortingsmelding om folketrygdens alderspensjon. Meldingen tar for seg både opptjeningsmodellen og uttak av pensjon. Pensjonsreformen gjennomføres i tre trinn. 1. Det første trinnet var avklaringen av hovedtrekk i det framtidige pensjonssystemet. Den avklaringen av viktige prinsipper og mål ble gjort gjennom pensjonsforliket i Stortinget 26.mai 2005. 2. Det andre trinnet er å utforme en konkret opptjeningsog uttaksmodell for folketrygdens alderspensjon, som er selve fundamentet for pensjonssystemet. 3. Trinn tre er å tilpasse dagens tidlig- og tjenestepensjonsordninger til den nye folketrygden. Vi står nå overfor trinn 2 og 3. Landsmøtet 2002 ga en klar uttalelse om pensjon som fortsatt krever oppfølging. Regjeringen foreslår i meldingen betydelige endringer for de fleste av oss, i forhold til den folketrygden vi kjenner, og i forhold til pensjonskommisjonens forslag fra januar 2004. Den sier også at det vil bli en klarere og sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekten gjennom livet og den årlige pensjonen. NTL har tidligere arbeidet mye med pensjonsspørsmål. Vi har avgitt uttalelser og kommet med gode innspill til LO kongressen. Dette krever en oppfølging før formelle vedtak og lovendringer gjøres i Stortinget. NTL vil arbeide videre med de forslag som Regjeringen har lagt fram. Både direkte mot de ulike politiske nivåer, men også gjennom LO, vil NTL arbeide for et framtidig godt pensjonssystem til beste for samfunnet og våre medlemmer. Det er på denne bakgrunnen at NTLs forbundsstyre besluttet å opprette en arbeidsgruppe som kan se på de anbefalinger som regjeringen har lagt fram, innhente synspunkter fra organisasjonsledd og utarbeide forslag til høringsuttalelser. Arbeidsgruppen har bestått av: Leder John Leirvaag NTL forbundskontoret Sekretær Sture Stokland NTL forbundskontoret Turid Lilleheie NTL forbundskontoret Dag Westhrin NTL forbundskontoret Rune Loftesnes NTL Luftfarten Dag Agledal NTL Forsvaret Terje Evensen NTL Nav/Trygd Hilde Jappe Skjærmoen NTL Nav/Arbeid Trygve Roll Hansen NTL Sentraladministrasjonen Evy Nilsen NTL Riksrevisjonen Arbeidsgruppas innstilling ble behandlet i NTLs forbundsstyret den 15. mars 2007. Forbundsstyret vedtok noen endringer i forhold til arbeidsgruppas innstilling. Dette dokumentet er forbundets høringsuttalelse til Stortingsmelding 5 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 2

Innledning Regjeringen la 20. oktober fram St. meld. nr 5 om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Dette er en oppfølging av pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005. I meldingen legger Regjeringen fram nye modeller for opptjening og uttak av alderspensjon. NTL mener klart at dagens folketrygd bør forbedres, og vi har i gjentatte uttalelser påpekt det usosiale og urettferdige ved minstepensjonsfella i dagens folketrygd. Regjeringens forslag reduserer denne urimeligheten. Ingen som har vært i arbeid vil med denne modellen bli minstepensjonister. NTL vil fortsatt ha et pensjonssystem som er bygd på folketrygden, et system som har legitimitet i befolkningen og som ivaretar viktige velferdspolitiske prinsipper prinsipper som fagbevegelsen har voktet over i mer enn hundre år og som har sikret folket trygghet og omfordeling. Vi er fornøyd med at omfordelingseffekten i Regjeringens forslag, er en klar forbedring fra Pensjonskommisjonen og bedre enn LO-kongressens vedtak. 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 3

Ny modell for alderspensjon i folketrygden minstepensjonsfella Et av NTLs krav til en ny folketrygdpensjon er at selv de laveste inntektene skal gi mer pensjon enn minstepensjon. Regjeringens forslag gir de som verken har vært i arbeid eller hatt omsorg for barn garantipensjon som sikrer en minstepensjon for alle. For grupperinger som har vært i inntektsgivende arbeid, eller på annen måte får godskrevet pensjonsopptjening, får sin alderspensjon beregnet, vil inntekter mellom kr 1-241.000 (beregnet ut i fra 43 års opptjening) avkortes mot garantipensjonen. Disse inntektene vil gi 20 pensjonsører for hver opptjente pensjonskrone. Inntekt over dette nivået og opp til 7 G vil ikke avkortes, men få full uttelling. Øker garantipensjonen, vil også pensjonister med inntekt over 241.000 (i 43 år) bli rammet av avkortingsregelen. NTL ser at avkorting mot garantipensjon vil gir personer med lave inntekter svakere arbeidsinsentiver, enn personer med midlere - eller høyere inntekt. Dette er allikevel en klar forbedring fra dagens ordning og man reduserer minstepensjonsfella. arbeidsinntekt ikke avkortes mot garantipensjon Tak på pensjonsopptjening Kravet om at alle med inntekter opp til 8 G (i overkant av 500.000) med 40 års opptjening skulle få bedre pensjon enn i dagens system er innfridd i regjeringens modell. NTL frykter likevel at folketrygdens legitimitet blant høyere lønte kan bli svekket ved at pensjonstaket nå settes til 7G, mot en (redusert) opptjening helt opp til 12G i dagens folketrygd. Opptjeningstaket på 7G kombinert med at det ikke åpnes for ekstra opptjening under utdanning, gjør det også vanskeligere for utdanningsgruppene å opptjene en tilfredsstillende pensjon. Opptjening av pensjonspoeng under utdanning NTL er overrasket over at regjeringen har valgt å ikke gi pensjonsuttelling for utdanning. Dersom målet er å realisere heltidsstudenten, og å motivere til å ta lang utdanning, vil dette slå beina under slike gode intensjoner. NTL frykter at den nye pensjonsreformen kan gjøre det økonomisk ugunstig å ta høyere utdanning ved at man ikke får pensjonsopptjening under studiene. Med en overgang til alleårsregelen vil alle inntektsgivende år danne grunnlag for pensjonen. Folk som velger å ta høyere utdanning kommer senere ut i yrkesliver, og må derfor jobbe lengre enn folk uten høyere utdanning. Dette er et større problem her enn i mange andre land, siden Norge har små lønnsforskjeller mellom folk med og uten høyere utdanning. heltidsstudenter må få godskrevet pensjonsopptjening ingen skal tape pensjonsopptjening ved videre- og etterutdanning 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 4

Opptjening av pensjon ved omsorgsarbeid mv. NTL var skeptiske til innføring av alleårsregelen, men vi ser at den kan gi et bedre beregningsgrunnlag om man korrigerer for år med ulønnet omsorg, studier, arbeidsledighet, tvungen deltid og lignede. NTL støtter derfor regjeringens forslag om opptjening for de som har omsorg for barn. Vi er imidlertid skuffet over at spørsmålet om tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folketrygd utsettes til det påfølgende lovarbeidet. Vi ber Stortinget legge klare føringer i dette spørsmålet, slik at ikke økonomiske hensyn stopper en slik tilbakevirkende opptjening. Dette er et sterkt rettferdighetskrav for mange kvinner med liten pensjonsopptjening. NTL forutsetter at regjeringen følger opp kravet om bedret pensjonsopptjening for arbeidsledige, ansatte med ufrivillig deltid og vernepliktige. pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsoppgaver gis med tilbakevirkende kraft det korrigeres for redusert pensjonsopptjening ved langvarig sykdom, skade eller lyte Tjenestepensjoner NTL understreker prinsippet om at pensjon er sparing og avsatt lønn. Offentlig sektor har vært banebrytende og trendsetter på mange områder når det gjelder å skape sikre og trygge lønns- og arbeidsvilkår. Dette har i mange tilfeller vært sentrale krav i forbindelse med tariffoppgjørene. NTL mener offentlig sektor skal videreføre sin rolle som trendsetter for private pensjonsordninger. NTL krever: at alle skal ha en tjenestepensjon som er fri for kjønns- og aldersdiskriminering at alle pensjonsordninger gir mulighet for full overføring av opptjening ved jobbskifte at pensjonskassene innrettes med lave driftskostnader offentlig forvaltede og partsstyrte tjenestepensjonsordninger for alle Tjenestepensjon i offentlig sektor I pkt. 7.12.2 i meldingen gjentar regjeringen forsikringen om at bruttopensjonene i offentlig sektor ligger fast. Dette prinsippet har NTLs fulle støtte. I dag reguleres tjenestepensjonene lik med folketrygdens pensjon, ved endring av grunnbeløpet. NTL ønsker at framtidig regulering av tjenestepensjoner også skjer på samme måte som for folketrygden, med grunnlag i lønnsveksten. Dette vil gi en forutsigbar og rettferdig regulering av pensjonen de første årene som pensjonist. Vi vil videre godta at man fra fylte 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 5

70 år regulerer tjenestepensjonen ut i fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. NTL kan være villig til å se på den nåværende aldersgrense på 70 år. brutto bruttopensjonsordningene i offentlig sektor videreføres regulering av tjenestepensjon skjer med grunnlag av lønnsvekst fram til pensjonisten er 70 år regulering av tjenestepensjon ut i fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst etter fylte 70 år Særaldersgrenser Aldersgrensene for yrkesbefal i Forsvaret er fastsatt i lov av 8. juni 1973 nr. 36. For øvrige stillinger er aldersgrensen fastsatt med hjemmel i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1 (aldersgrenseloven). Lavere aldersgrense kan fastsettes hvor: Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 eller 60 år. Dersom det ikke treffes vedtak om særaldersgrense av Stortinget eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil nyopprettede stillingskoder automatisk få den alminnelige aldersgrense på 70 år. Ansatte i stillinger med særaldersgrense kan få pensjon inntil tre år før aldersgrensen. Forutsatt at summen av alder og samlet medlemstid i SPK, eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger som er omfattet av en egen overføringsavtale, er minst 85 år. Vi mener at innføringen av særaldersgrensene har hatt sine gode grunner, og at behovet for slike grenser fortsatt er til stede. Det kan likevel være grunn til å ha en ny gjennomgang av de ulike grensene, ut fra at det enkelte steder kan være skjedd endringer i arbeidslivet. Det kan imidlertid være vanskelig å realisere at den enkelte ansatte når særaldersgrensen nås, kan utføre annet arbeid. Det ligger ikke til rette for en slik håndtering på alle arbeidsplasser. NTL ønsker en gjennomgang av særaldersgrensene: Reglene for særaldersgrenser må bygge på dagens kriterier De som omfattes av særaldersgrensene må beholde 66 % garantien av sluttlønn 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 6

Avtalefestet Pensjon(AFP) NTL understreker prinsippet om at avtalefestet pensjon er sparing og avsatt lønn. Avtalefestet pensjon (AFP) ble opprettet i 1988 som del av tariffoppgjøret mellom LO og NHO. Den ble senere del av tariffoppgjøret for andre avtaleområder, men med en noe annen utforming i offentlig sektor for årgangene 65-66. Etableringen av AFP bygde på en erkjennelse av at behovet for tidligpensjonering kunne være særlig stort for visse grupper, som hadde måttet bruke uføretrygding, lang tid på sykemelding eller ledighetstrygd som nødløsninger. Den endelige utformingen av en framtidig AFP fremmes ikke i meldingen. Det er imidlertid svært positivt at regjeringen vil lovfeste det statlige bidraget i AFP, og at dette bidraget vil øke i takt med omfanget av ordningen. Den framtidige AFP må tilpasses den generelle retten til å gå av ved 62 år. Denne tilpasningen må skje i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet, og med respekt for fremforhandlede rettigheter. Vi deler myndighetenes ønske om å fremme muligheten for lenger yrkesdeltakelse, særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene. Det er vesentlig at AFP-ordningen ikke utformes slik at den enkelte straffes for å gå av tidlig. Dette vil ramme de som trenger ordningen mest. NTL forutsetter at LO gjennom de videre drøftingene om tilpasningen av AFP sørger for at denne ordningen fortsatt ivaretar de grupper den i første rekke var ment for, ved at pensjonsnivået ved 62 år opprettholdes på linje med dagens ordning, og at AFP i offentlig sektor fortsatt beregnes etter kravet om 30 års opptjeningstid. AFPs pensjonsnivå fra 62 år opprettholdes som i dag uttak av AFP ikke skal medføre en livslang avkorting på pensjonen AFP i offentlig sektor fortsatt må beregnes etter kravet om 30 års opptjeningstid Levealdersjustering (delingstall) Regjeringen foreslår at ordningen med levealdersjustering (delingstall) iverksettes for nye alderspensjonister fra 2010, og at den konkrete gjennomføringen vil bli drøftet i det kommende lovarbeidet. NTL krever at det foretas grundige sosiale, demografiske og økonomiske analyser både av behovet for, og eventuelt formelen for delingstall. NTL kan ikke akseptere at delingstall innføres på bakgrunn av rene aktuariske beregninger. De demografiske resonnementene fra pensjonskommisjonen som gjennomgående er fulgt opp i regjeringens pensjonsmeldinger, pensjonsforliket, og de fleste politiske partienes behandling, bygger på langtids framskrivninger. Det kan stilles spørsmål ved holdbarheten i disse resonnementene, blant annet med hensyn til undervurdert fruktbarhet, overvurdert levealderutvikling for de eldste, og framskrivinger ut fra 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 7

observerte trender. Dette er det nærmere redegjort for i vedlegget til denne høringsuttalelsen. Dersom delingstall på pensjonsrettighetene innføres, vil den økonomiske risiko i forbindelse med økte utgifter ved økt levealder i befolkningen automatisk overføres fra staten (kollektivet) til pensjonisten (individet). Innføres delingstall må en få til et system, som ikke fastsetter delingstall ved overgang til pensjon, men hvor delingstallet først slår inn ved fylte 70 år. En vil da få en bedre overgang fra arbeid til pensjon som gjøres jevnere inntektsmessig. Det vil også gi sikrere prognoser for levealder, og opprettholde pensjonsnivået i de første og mest aktive pensjonsårene. NTL krever primært at behovet for- og utformingen av delingstall underlegges en grundig analyse effekten delingstall vil ha for den enkelte analyseres samfunnets behov for en slik innretning utredes NTL krever sekundært at levealderjusteringens avkortningseffekt ikke må komme til anvendelse før pensjonisten er 70 år Pensjon for uføre Regjeringen Bondevik II nedsatte 5. august 2005 et offentlig utvalg under ledelse av Oluf Arntsen, som fikk i oppdrag å utrede en ny uførepensjonsordning. Utvalget har frist til 15. mars 2007. Utvalget skal blant annet vurdere tildelingsreglene for uførepensjon, foreslå hvordan uførepensjonen skal utmåles og vurdere hvordan uførepensjonister skal opparbeide rett til alderspensjon, herunder når uførepensjonister skal gå over på alderspensjon. Etter at innstillingen fra utvalget foreligger, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurdering og forslag til hvordan uføreordningen bør tilpasses pensjonsreformen. ingen uførepensjonister får dårligere pensjonsnivå enn i dag uførepensjonsnivået reguleres i takt med lønnsutviklingen pensjonsnivået for unge uføre og fødte uføre, må bedres. 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 8

Pensjon for etterlatte ektefeller/samboere/partnere I henhold til pensjonsforliket skal etterlattepensjonen i folketrygden vurderes i sammenheng med om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Regjeringen bes om å utrede dette spørsmålet videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og anbefaling i forhold til etterlattepensjon. reglene for etterlattepensjon endres slik at de også omfatter samboere/registrerte partnere Deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd Spørsmålet om deling av pensjonsrettigheter er av privatrettslig karakter. Pensjonspoeng opptjent i parforhold skal etter NTL sin oppfatning kunne inngå i booppgjøret ved samlivsbrudd. En slik deling bør være av privatrettslig art og en eventuell overveltning av økonomiske forpliktelser til tredjepart må unngås. Vi mener at ordningen med deling av pensjonsrettigheter bør utredes nærmere med sikte på en enkel og praktikabel løsning. pensjonspoeng opptjent i parforhold skal kunne inngå i booppgjøret ved samlivsbrudd Forvaltning av tjenestepensjoner Regjeringen vurderer bredere ordninger for tjenestepensjoner i privat sektor som kan forvaltes i samarbeid med arbeidslivets parter. Dette har NTLs fulle støtte. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor bør underlegges offentlig forvaltning, i et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. En slik forvaltning vil gi vesentlig billigere forvaltning enn i finansmarkedet. Kostnadene ved forvaltning av dagens pensjonsordninger i folketrygden er kun 1-3 %, mens de private koster mellom 5-20 %. Sparte kostnader gir mer pensjon til pensjonistene evt. lavere innbetaling for arbeidsgivere. En nasjonal (offentlig) forvaltning vil også kunne danne grunnlag for en ordning hvor arbeidstakere enkelt kan overføre sine pensjonsrettigheter når de endrer sine arbeidsforhold. de private tjenestepensjonsordningene underlegges offentlig forvaltning, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 9

Alternativ til innsparinger i ytelsene NTL vil også bemerke at innsparingene som pensjonsreformen skal bidra til, kan unngås om en fra 2010 til 2050 øker skatter og avgifter med 1,5 promille hvert år. Det er derfor god grunn til å revurdere det generelle behovet for dette sparetiltaket. Vi bør være villig til å akseptere at de i framtidige generasjoner, med god helse og høyere levealder, også kan stå lengre i arbeide. Det bør legges større vekt på å tilrettelegge arbeidsbetingelser som gjør det mulig og attraktivt for den enkelte til å stå lengre i arbeid på frivillig grunnlag. Vi konstaterer at regjeringen bygger på at den enkelte arbeidstaker lar seg påvirke først og fremst av pensjonsopptjening og inntekt. Men vi tror det er langt flere ting som påvirker dette. Det er ikke alltid opp til den enkelte å velge hvor mye vedkommende ønsker å arbeide eller hvor lenge. Det er ofte kraftige utstøtingsmekanismer i arbeidslivet, ikke minst i det offentlige. Slike utstøtingsmekanismer koblet sammen med en dårlig tidligpensjon, vil virke svært urettferdig, ikke minst fordi det ofte kan være de som får en særlig dårlig pensjon som er mest utsatt for utstøting. andre innsparings- og finansieringsmekanismer utredes og iverksettes før det eventuelt kuttes i opparbeidede rettigheter Tilpasning av skattereglene I skattereglene for pensjonsinntekt har man innført differensiert minstefradrag og avkorting i særfradraget. NTL mener dette har komplisert skattereglene unødvendig og derfor bør avvikles. Gjeninnføring av ett felles minstefradrag uansett om grunnlaget for beregningen er lønns- eller pensjonsinntekt vil gjøre skattereglene enklere. Å ta bort fradrag i skattesystemet skaper erfaringsmessig alltid engasjement hos interessegrupper. Erfaringer viser at det etter press fra interessegrupper gjøres unntak fra skattereglene for bestemte grupper/tilfeller, unntak som stort sett bidrar til å komplisere skattesystemet. Skal ordningen med særfradrag for alder videreføres bør det gjøres som ett standardisert fradrag som gis skattytere som tar ut alderspensjon, uavhengig av graden av pensjon som tas ut. Dersom man får hele fradraget selv om man bare tar ut en mindre grad av alderspensjon vil dette være med å styrke insentivene til å fortsette i arbeid. NTL vil også knytte en kommentar til meldingens beskrivelse av skattebegrensningsregelen økonomiske insentiver. Skattebegrensningsregelen er innført for å gi personer som, under bestemte forutsetninger, har lav inntekt eller liten skatteevne en reduksjon i utlignet skatt. I 2007 er beløpsgrensene for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt kr 99 600 for enslige, herunder enslige forsørgere, og kr 163 000 for ektefeller som lignes felles eller særskilt. 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 10

At skattebegrensningsregelen skulle gi noen insentiver om å ta ut pensjon fremfor å arbeide, anses vi som lite trolig. Vi mener man med rimelighet må kunne anta at folk i sin alminnelighet ønsker å ha høyest mulig inntekt for å vedlikeholde levestandard før/etter pensjonering. Å innføre justeringer i ordningen med skattebegrensning for personer mellom 62 og 67 år vil bidra til å komplisere skattesystemet. Dette vil med stor sannsynlighet ramme personer som har jobbet deltid eller vært i lavlønnsyrker (eksempelvis ansatte i offentlig sektor). Et alternativ er å fjerne hele ordningen med skattebegrensning for lav alminnelig inntekt og innføre totalt skattefritak for alminnelig inntekt fra lønn og pensjon under kr 99.600,- /163.000,-. Dette ville innebære en betydelig forenkling i skattesystemet både for skattyterne og for Skatteetaten, men ha store provenymessige effekter. ordningen med ett felles minstefradrag gjeninnføres 23.03.2007 Opprettet av Eva Boldermo Bergan 11