Praktisk informasjon til deg som har. problemer med synet

Praktisk informasjon til deg som har problemer med synet

Utgitt av Rikstrygdeverket 2000 Redaktør: Gerd Vidje Faglig ansvarlig: Hjelpemiddelkontoret Forfatter: Bård Hjorth Design: Aase Bie Illustrasjoner: M. M. Malvin Trykkeri: Falch Fargetrykk ISBN 82-551-0831-9 Opplag: 20 000

Til deg som har problemer med synet Dette hefte henvender seg til deg som har en synshemning. Det tar opp de vanligste øyesykdommene, deres symptomer, hvordan sykdommen påvirker synet, hva slags behandling som er mulig og hvilke utfordringer du kan stå ovenfor. Det er en rekke profesjoner som har kompetanse til å hjelpe deg. Her finner du de mest sentrale, hva de kan og hvordan du kan få kontakt og hjelp. Rikstrygdeverket Oktober 2000 3

Innhold Synssansen............................................................. 5 Når har man synshemning?............................................ 6 Brytningsfeil......................................................... 6 Medisinske årsaker................................................... 7 Hvem har kompetanse til å hjelpe?................................... 14 Optikere............................................................14 Øyeleger og allmennpraktiserende leger............................ 15 Synspedagoger..................................................... 16 Mobilitetslærere.................................................... 16 Døvblindetolker.................................................... 17 Ergoterapeuter..................................................... 17 Hvor kan jeg søke hjelp?.............................................. 18 Privatpraktiserende optiker......................................... 18 Lege eller øyelege.................................................. 18 Kommunehelsetjenesten........................................... 18 Hjelpemiddelsentralen.............................................. 19 Fylkessynspedagogen.............................................. 19 Huseby- og Tambartun kompetansesenter.......................... 19 Arbeidsmarkedsetaten.............................................. 20 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek................................... 20 Landsdekkende tjeneste for døvblinde.............................. 20 Interesseorganisasjonene for synshemmede......................... 21 Hva slags hjelp er det mulig å få?..................................... 23 Opplæring......................................................... 22 Hjelpemidler....................................................... 22 Briller og kontaktlinser............................................. 23 Hvilke andre offentlige støtteordninger gjelder ved synshemning?.24 Gode råd på tampen.................................................. 25 Noen adresser........................................................ 26

5 Synssansen Synssansen er en av våre fem sanser. Forenklet kan man si at synssansen består av: 1) Øyet 2) Synsnerven som går fra øyet til synssenteret i hjernen 3) Synssenteret i hjernen Øyets oppgave er å fange opp det lyset som er rundt oss og samle dette i et bilde på netthinnen. Når lyset treffer nervecellene på netthinnen, omdannes lysstrålene til elektriske signaler som transporteres gjennom synsnerven til synssenteret bak i hjernen. I synssenteret blir de elektriske signalene tolket og det er denne tolkningen som blir vårt synsinntrykk.

N å r har man synshemning? Det er i prinsippet to årsaker til svekket syn: 1) Brytningsfeil 2) Medisinske årsaker Det er kun ved medisinske årsaker vi snakker om en reell synshemning. For å forstå forskjellen mellom reell synshemning og svekket syn på grunn av brytningsfeil, har vi beskrevet hvordan brytningsfeil og ulike medisinske tilstander kan påvirke synet. Brytningsfeil Brytningsfeil er primært en optisk feil i øyets hornhinne og linse. Nesten alle har en form for brytningsfeil, dvs. at de er langsynte, nærsynte eller har skjeve hornhinner. Når feilen blir så stor at den påvirker synet, korrigeres den vanligvis ved hjelp av briller eller kontaktlinser. Med riktig styrke i brillene/linsene blir synet nesten alltid normalisert. En endring av synet som oppstår hos alle etter hvert som vi blir eldre er presbyopi. Hos barn og unge har øynene evnen til å fokusere (= stille skarpt) på så korte avstander som 8 10 cm fra øyet. Fordi linsen inne i øyet mister sin elastisitet etter hvert som vi blir eldre, avtar også evnen til å fokusere på nært hold. Når man nærmer seg 50-års alderen, er evnen til å fokusere på nært hold som regel så redusert at de fleste må begynne med lesebriller for fortsatt å kunne lese.

Denne endringen av synet er hverken en brytningsfeil eller en reell synshemning. Endringen er helt normal og med riktige briller er synet like godt som normalt. Medisinske årsaker Medisinske årsaker kan være medfødte misdannelser, sykdom eller skade på synssansens ulike deler. En synssvekkelse som skyldes medisinske årsaker vil som regel aldri kunne avhjelpes fullt ut med briller eller kontaktlinser. Noen ganger kan medisinsk behandling bedre eller normalisere synet, men ofte vil synshemningen være av varig karakter. Om lag 1 2 prosent av Norges befolkning har så redusert syn at det skaper betydelige problemer i hverdagen. En stor andel av de synshemmede er eldre over 70 år som har fått synet sitt redusert på grunn av øyesykdom. Mange synssvekkelser som skyldes medisinske årsaker kan variere mye, avhengig av dagsform, belysning, tid på døgnet mm. Grå stær (Katarakt) I de fleste tilfeller er grå stær en aldersbetinget endring i øyets linse og det er en meget vanlig tilstand etter om lag 60 år. På samme måte som linsen gradvis mister sin elastisitet og evne til å stille skarpt på nært hold, mister den også sin evne til å slippe lyset gjennom til netthinnen. For mange er endringen så omfattende at de må opereres for grå stær. Symptomene på grå stær kan være nedsatt syn, større lysbehov, blendingsproblemer/lysskyhet og av og til dobbeltsyn. Grå stær er ikke en sykdom det haster å få behandling for. En god indikasjon for å få behandling kan være når en selv føler at synet har endret seg eller blitt så dårlig at man opplever det problematisk i hverdagen. 7

Behandlingen består i at man fjerner den gamle, grå linsen og erstatter den med en ny linse av plast. De aller fleste vil kunne behandles på denne måten og oppnå varig og godt resultat. Fordi behandlingen av grå stær er så vellykket for de aller fleste, er det sjelden behov for spesielle synshjelpemidler eller annen hjelp fra hjelpeapparatet. Grønn stær (Glaukom) Grønn stær er en sykdom som kjennetegnes ved skader på synsnerven og bortfall i større eller mindre deler av synsfeltet. Dette kan skyldes flere forhold, men høyt væsketrykk inne i øyet er en betydelig risikofaktor. Skadene på synsnerven oppstår der nervetrådene på netthinnen samles i synsnerven og forlater øyet. Det er mange former for grønn stær. Noen former har et akutt forløp med tydelige symptomer som smerter, rødt øye og nedsatt syn. De fleste vil da oppsøke øyelege og sykdommen oppdages. Den vanligste formen for grønn stær opptrer som regel over 60-års alderen. Den kan ha en gradvis utvikling som ofte ikke merkes av pasienten før synet er betydelig svekket. Ofte oppdages denne formen for grønn stær gjennom rutinemessig trykk-måling av øynene. Vanlige symptomer for denne formen for grønn stær er gradvis innskrenket synsfelt og etterhvert redusert skarpsyn.

9 Når synsfeltet blir tilstrekkelig innskrenket vil det etter hvert bli vanskelig å lese fordi deler av teksten blir «tåkete» eller den «forsvinner». Mange kan oppleve at man snubler eller dulter borti gjenstander som man normalt burde ha oppdaget. Ved store synsfeltskader kan det også være vanskelig å finne igjen gjenstander, orientere seg utendørs og spasere i ulendt terreng. Ubehandlet vil grønn stær kunne medføre blindhet. I de fleste tilfeller vil imidlertid medisinsk behandling bidra til å redusere øyetrykket og holde det under kontroll slik at det ikke blir gjort ytterligere skade på øyet. Den skade som har oppstått på synsnerven og det synet som er mistet før sykdommen ble oppdaget og behandlingen startet, er det dessverre ikke mulig å reparere. Dersom synet har blitt svekket på grunn av grønn stær, kan synshjelpemidler og annen hjelp være aktuelt. Fordi synsskadene kan være så forskjellige er det vanskelig å nevne hvilke hjelpemidler som er mest aktuelle. Makuladegenerasjon (Forkalkning på synsnerven) Makuladegenerasjon er en øyesykdom som særlig rammer personer over 70 år. Sykdommen er den hyppigste årsaken til redusert lesesyn hos eldre. Skadene som tilstanden påfører øyet, er alltid begrenset til den sentrale delen av netthinnen. Det varierer også mye fra person til person hvor stor skaden blir og hvor fort den utvikler seg. I og med at det bare er den sentrale delen av netthinnen som berøres, vil sidesynet alltid fungere omtrent som normalt. Den som rammes av makuladegenerasjon blir ikke blind på grunn av denne sykdommen. Det er noe uklart hvorfor tilstanden oppstår, men man tror at dårlig blodtilførsel til den sentrale delen av netthinnen (= makulaområdet) resulterer i at nervecellene i dette området gradvis slutter å fungere.

Øyets makulaområde er den delen av netthinnen som benyttes når man skal lese, se på TV, studere små detaljer, ha øyenkontakt osv. Tidlige symptomer er ofte at bokstaver blir forvridde og ser annerledes ut, lesesynet forverres gradvis og rette linjer, for eksempel dørkarmer, blir usammenhengende og gjør «uforklarlige buktninger» på seg. Senere kan bokstaver og hele ord «forsvinne» når en leser. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste som regel oppleve tapet av lesesyn som mest problematisk. Senere i utviklingen kan det også bli problematisk å skrive, se på TV,gjøre håndarbeide, løse kryssord, lage og spise mat, skjenke kaffe, gjenkjenne folk på gata, bruke telefon osv. Som nevnt beholder personer med makuladegenerasjon et normalt sidesyn (gangsyn). Dette medfører blant annet at de kan spasere og bevege seg mer eller mindre normalt utendørs, uten at andre forstår at den det gjelder kan ha så redusert syn at han/hun i realiteten er sterkt synshemmet. Fordi det kan være vanskelig å kjenne igjen folk på gaten, er det mange mennesker med makuladegenerasjon som forteller at de blir beskyldt for å være overlegne og arrogante når de ikke lenger hilser på kjentfolk. For mange blir det en ekstra belastning at de, i tillegg til å forholde seg til synssvekkelsen, også må forsøke å skape aksept og forståelse i sine omgivelser for synshemningen sin. Selv om det forskes mye på behandling av makuladegenerasjon, finnes det i dag ingen kjent behandling som kan kurere sykdommen. I noen få tilfeller kan laserbehandling på netthinnen bremse utviklingen og for enkelte typer makuladegenerasjon kan kirurgisk behandling være en fremtidig mulighet. Om behandling lar seg gjennomføre, må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

11 Ved makuladegenerasjon er det en rekke synhjelpemidler som kan være aktuelle. Særlig er det hjelpemidler til lesing; svaksyntoptikk og forstørrende- TV, men også klokker, telefoner, belysning mm. Synsskade som skyldes sukkersyke Diabetes gir av og til komplikasjoner i øyet. Årsaken er i første rekke at blodsirkulasjonen til øyets bakre deler blir forstyrret. I en tidlig fase vil det kunne oppstå små blødninger på netthinnen. Dersom blodforsyningen til øyet forandrer seg mye, vil det kunne dannes nye og unormale blodårer som kan være opphav til nye og større blødninger. Ved større blødninger kan blodet legge seg foran netthinnen slik at lyset hindres i å nå fram til netthinnen. I sjeldne tilfeller kan dannelsen av nye blodårer bli så stor at det ødelegger netthinnens funksjon. Det er vanlig at diabetikere gjennomfører regelmessige rutinekontroller for at eventuelle endringer i øynene skal oppdages så tidlig som mulig. I første omgang består behandlingen i å stoppe blødninger på netthinnen ved hjelp av laser. I sjeldne tilfeller kan det også være aktuelt med kirurgiske inngrep for å fjerne nydannede blodårer og vev.

Laserbehandling på netthinnen stopper blødninger og forhindrer dermed at det gjøres ytterligere skade. En beklagelig bivirkning av laserbehandlingen er at de punktene på netthinnen som blir behandlet også blir satt ut av funksjon for alltid. Behandlingens lokalisering på netthinnen er derfor svært avgjørende for hvordan synet påvirkes. En stor blødning på netthinnens ytterkant kan ha liten betydning, mens en liten blødning sentralt på netthinnen kan gjøre store utslag. På samme måte kan en person ha gjennomgått utallige behandlinger uten at synet er nevneverdig forandret, mens en annen kan ha fått store endringer på synet etter kun en behandling. Dersom synet har blitt svekket på grunn av diabets, kan både synshjelpemidler og annen hjelp være aktuelt. Fordi synsskadene kan være så forskjellige er det imidlertid vanskelig å nevne hvilke hjelpemidler som er spesielt aktuelle. Hjerneblødning og blodpropp i blodårene til øyet (Trombose) Hjerneblødning og blodpropp i en av blodårene som går til øyet kan gi både forbigående og varige synssvekkelser. Selv om synssvekkelsens karakter vil variere etter hjerneblødningen eller blodproppens omfang og lokalisering, er det likevel ofte snakk om ganske karakteristiske synsfeltutfall ved at tydelig avgrensede deler av netthinnen slutter å fungere. Problemene dette medfører er avhengig av hvilke områder på netthinnen som har sluttet å fungere. Ved synsskader som skyldes hjerneblødning eller blodpropp i blodårene til øyet, er det vanskelig å si noe konkret om mulig behandling og om hvilke synshjelpemidler som kan være aktuelle. 2

Retinitis pigmentosa (RP) RP er en relativt sjelden øyesykdom. Mange med RP lider av Ushers syndrom, som i tillegg til RP også kjennetegnes ved redusert hørsel. Ved RP ødelegges netthinnen ved at pigmentceller formerer seg og legger seg over nervecellene. Skadene starter i netthinnens ytterkant, slik at synsfeltet skrumper inn til et tunnellsyn. De første symptomene på RP er nattblindhet og lysømfindtlighet. Senere vil det innskrenkede synsfeltet medføre store problemer med orienteringssans og mobilitet. I og med at sentralsynet er det siste som rammes, kan personer med RP ofte ha et godt lesesyn samtidig som de nesten ikke er i stand til å forflytte seg uten hjelp. Det finnes i dag ingen kjent behandling som kan kurere eller stoppe utviklingen av RP. Aktuelle hjelpemidler kan være filterbriller for å unngå blending, god belysning for å kompensere for redusert mørkesyn, forstørrende-tv for å bedre leseevnen, hvit stokk for mobilitet mm. 13

Hvem har kompetanse til å hjelpe? Optikere Optikere er en yrkesgruppe som reguleres av lov om offentlig godkjent helsepersonell. Sammen med leger er optikere de eneste som har lov til å ordinere briller og kontaktlinser Optikere har sin hovedkompetanse i korrigering av brytningsfeil. Optikere har i tillegg mye kompetanse når det gjelder samsynsproblemer, synshjelpemidler for svaksynte og belysning. I mange tilfeller vil optikere kunne oppdage sykdommer i øyet og henvise pasienten til øyelege. Det finnes både privatpraktiserende og offentlig ansatte optikere. De privatpraktiserende kan man henvende seg til når som helst for å få hjelp.

Offentlig ansatte optikere arbeider primært på sykehus og på hjelpemiddelsentralene. Som regel må man henvises dit fra andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel fra lege, kommunehelsetjenesten, skoleverket/ PP-tjenesten. Øyeleger og allmenpraktiserende leger Øyeleger og til dels allmenpraktiserende leger har sin hovedkompetanse i diagnostisering og behandling av øyesykdommer. Allmennpraktiserende leger og øyeleger vil både kunne gi råd om enkelte synshjelpemidler og/eller henvise pasienter til andre deler av hjelpeapparatet for å få vurdert andre former for hjelp. Allmenpraktiserende leger henvender man seg til på vanlig måte ved å ta direkte kontakt. Mange privatpraktiserende øyeleger tar også imot 15

timebestilling direkte fra pasienten selv, mens øyeleger på sykehus må man bli henvist til fra lege eller privatpraktiserende øyelege. Synspedagoger Synspedagoger er spesialpedagoger med spesialisering innen synsproblematikk. Synspedagoger har sin hovedkompetanse i opplæring av synshemmede og kartlegging av deres hjelpebehov. Synspedagoger gjennomfører opplæring i vanlige skolefag, blindeskrift, bruk av synshjelpemidler, mestring av dagliglivets aktiviteter og mobilitet, dvs. å kunne bevege seg og orientere seg mest mulig selvstendig og uavhengig av andres hjelp. Synspedagoger arbeider nesten uten unntak i offentlig sektor; på skoler, i PP-tjenesten, ved hjelpemiddelsentraler og andre kompetansesentre. I tillegg er noen synspedagoger tilsatt i interesseorganisasjonene for synshemmede. For å få hjelp fra en synspedagog må man vanligvis bli henvist fra andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel fra kommunehelsetjenesten. Mobilitetslærere Mobilitetslærere og mobilitetsinstruktører er fagfolk som er utdannet til å lære synshemmede forflytningsteknikk, trafikkmiljø, kartlesing osv. De fleste mobilitetslærere arbeider i interesseorganisasjonene for synshemmede eller ved statlige kompetansesentra for synshemmede. Mange synspedagoger har i dag tilleggsutdanning som mobilitetslærere. 6

Døvblindetolker Døvblindetolker er utdannet i ulike former for tegnspråk, deriblant tegnspråk som brukes av døvblinde. En tolk skal være et hjelpemiddel for hørselshemmede når de skal kommunisere med personer som ikke kan deres tegnspråk. Døvblindetolker arbeider hovedsakelig i tolketjenestene som er tilknyttet hjelpemiddelsentralene. Det kreves ingen spesiell henvisning for å få hjelp fra tolkesentralene, men man må ha fått vedtak fra folketrygden om at man har rett til å få tolkehjelp. Ergoterapeuter Ergoterapeuter er en faggruppe som ikke arbeider spesielt med synsproblematikk. De har likevel mye kompetanse i å kartlegge funksjonsnivå og tilrettelegge med hjelpemidler og andre ergonomiske tiltak, slik at brukeren blir mest mulig selvhjulpen. Ergoterapeuter arbeider nesten uten unntak i den offentlig helsetjenesten, hvorav mange i kommunehelsetjensten. 17

Hvor skal jeg søke hjelp? Privatpraktiserende optiker Dersom man opplever at synet blir gradvis dårligere over tid uten at det er forbundet med smerter eller andre symptomer, er det mest naturlig å henvende seg til en privatpraktiserende optiker. Lege eller øyelege Ved klare sykdomstegn i eller rundt øynene, skal man ta kontakt med lege eller øyelege. Kommunehelsetjenesten Dersom man har fått avklart synsproblemet sitt og synet er så dårlig at man har problemer med å mestre sine daglige gjøremål, skal man ta kontakt med helsetjenesten i kommunen. I mange kommuner er det etablert en ordning med egne synskontakter som blant annet skal hjelpe personer med synshemning med synshjelpemidler. Kommunen har det primære ansvaret for den hjelp synshemmede trenger. Kommunen skal henvise videre til andre instanser, blant annet til hjelpemiddelsentralen, dersom de selv ikke er i stand til å gi tilstrekkelig hjelp.

Hjelpemiddelsentralen Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter som er organisert under trygdeetaten. Hjelpemiddelsentralen finnes i alle fylker og har som regel tilsatt både optiker og synspedagog. Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om synshemning og de problemer som er forbundet med dette. Den har kompetanse om tilgjengelige synshjelpemidler og hvordan disse kan være til hjelp og nytte for folk med synshemning og hvilke andre instanser det kan være aktuelt å søke hjelp hos. Mennesker med synshemning kan søke om hjelpemidler fra folketrygden. Dersom søknaden blir innvilget lånes hjelpemidlene ut fra hjelpemiddelsentralen. Fylkessynspedagogen Fylkessynspedagogen er organisert under de statlige kompetansesentra for synshemmede. Det er en fylkessynspedagogtjeneste i alle fylker. Fylkessynspedagogen skal være en spesialpedagogisk støtte for synshemmede barn, ungdom og voksne i barnehage, grunn- og videregående skole og voksenopplæringen samt for personellet som arbeider der. For å få hjelp fra fylkessynspedagogen må man som regel være henvist fra den kommunale PP-tjenesten. Huseby- og Tambartun kompetansesenter Huseby- og Tambartun kompetansesenter er to landsdekkende, statlige spesialpedagogiske sentra for mennesker med synshemning.

Foruten å organisere fylkessynspedagogtjenesten, skal disse tilby spesialpedagogiske tjenester til brukere med synshemning og nettverket rundt dem. Sentrene arbeider på oppdrag fra hjelpeapparatet i kommuner og fylkeskommuner. Arbeidsmarkedsetaten: aetat Aetat senter for yrkesrettet attføring (SYA) er en del av aetat. SYA er et tilbud til yrkeshemmede personer med synshemning, hørselshemning og hjerneskade som har vansker med å finne, få eller beholde arbeid. SYA ligger i Oslo og er et tilbud for personer bosatt på Sørog Østlandet. Aetat arbeidsrådgivning som finnes i Hordaland, Sør- Trøndelag og Troms har tilsvarende tilbud som SYA og skal dekke Vest-, Midtog Nord-Norge. Hjelp fra Aetat senter for yrkesrettet attføring eller Aetat arbeidsrådgivning får man ved å henvende seg til arbeidskontoret. Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteket Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek låner ut lydbøker og bøker i blindeskrift til synshemmede. For å kunne låne bøker herfra må en fagperson bekrefte at man er låneberettiget. Lydbøker kan også lånes gjennom kommunale bibliotek, men da i et langt mindre utvalg. 0 Landsdekkende tjeneste for døvblinde Landsdekkende tjeneste for døvblinde er i likhet med hjelpemiddelsentralene tilknyttet trygdeetaten. Tjenesten er en spesialtjeneste for døvblinde, og tjenesten legger særlig vekt på å bistå brukere som trenger

databaserte hjelpemidler for å kommunisere, lese og skrive og mobilitetshjelpemidler for å orientere og bevege seg på egenhånd. Den landsdekkende tjenesten for døvblinde samarbeider spesielt med hjelpemiddelsentralene og andre institusjoner som arbeider med syns- og hørselshemmede. Alle kan imidlertid henvende seg direkte for å få råd og veiledning. En person er døvblind når den alminnelige funksjonsevnen er vesentlig redusert som følge av at både syn og hørsel er sterkt nedsatt. Denne definisjonen innebærer at relativt mange personer faller innenfor denne tjenestens arbeidsfelt. Døvblindhet er definert som en egen funksjonshemning som blant annet gir rett til særskilte ytelser fra folketrygden. Interesseorganisasjonene for synshemmede Det finnes flere organisasjoner for synshemmede. Mange av disse tilbyr ulike former for hjelp, blant annet ulike typer kurs, sosiale samlinger og lokalt likemannsarbeid. De to største organisasjonene er Norges Blindeforbund (NBF) og Vestlandske Blindeforbund (VBF). Foreningen Assistanse er en egen forening for foreldre til barn med synshemning. Flere av kursene som NBF og VBF arrangerer er en del av det offentlige tilbudet til synshemmede og støttes av folketrygden. Ved å kontakte Hjelpemiddelsentralen kan man som regel få oversikt over hvilke interesseorganisasjoner som finnes. 21

Hva slags hjelp er det mulig å få? For personer med synshemning er det særlig to former for hjelp som er aktuelt: 1. Opplæring i å mestre tilværelsen som synshemmed 2. Hjelpemidler og annen fysisk tilrettelegging Opplæring Uansett alder og bosted skal man få tilbud om tilpasset opplæring som tar sikte på å gjøre synshemmede i stand til å kunne utføre sine daglige gjøremål, men kanskje på en ny og annerledes måte. Det kan være å lese og skrive vanlig skrift, blindeskrift, bevege seg og orientere seg uten hjelp, lage og spise mat, bruke telefon osv. Opplæringen kan man få gjennom PP-tjenesten i kommunen, fylkessynspedagogtjenesten, de statlige kompetansesentra eller en av interesseorganisasjonene. 2 Hjelpemidler For synshemmede er det en rekke hjelpemidler som kan være til nytte. Blant annet finnes det lesehjelpemidler, som luper, lupebriller og forstørrende-tv. Selv om det ikke er mulig å erstatte det gamle lesesynet fullt ut, vil det for de fleste likevel være mulig å lese vanlig tekst ved hjelp av disse hjelpemidlene. Det finnes også gode hjelpemidler for skriving, hjelpemidler som erstatter vanlige klokker, telefoner som er spesielt tilpasset synshemning, hjelpemidler som gjør det enklere å orientere seg ute og inne, belysningsarmaturer, filterbriller for de som er spesielt lysømfiendtlige, hjelpemidler for matlaging med mer.

For å låne hjelpemidler bør man i første omgang ta kontakt med helsetjenesten i kommunen for å få hjelp til å kartlegge hva slags hjelpemiddelbehov man har, og for å få hjelp til å fylle ut søknad (kravskjema) som skal sendes hjelpemiddelsentralen. Ved behov kan kommunen også be om hjelp fra andre hjelpeinstanser. For å få synshjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen stiller folketrygdloven noen konkrete krav som må være oppfylt. Det primære kravet er at synet er varig og vesentlig svekket. Med vesentlig svekket syn menes at det enten er innskrenkninger i synsfeltet som skaper synsmessige problemer, at det foreligger en øyelidelse som forårsaker unormal sterk grad av lysømfiendtlighet eller at lesesynet er redusert med minimum 70 prosent fra det som er normalt syn. Som en tommelfingerregel kan man si at lesesynet er redusert med 70 prosent når man såvidt klarer å lese vanlig avisskrift med god belysning og korrekt brillekorreksjon. I forbindelse med søknad om synshjelpemidler krever hjelpemiddelsentralen en dokumentasjon fra øyelege som viser hvor mye synet er svekket og som bekrefter at det er en varig tilstand. Briller og kontaktlinser Folketrygden yter normalt ikke stønad til briller og kontaktlinser ved vanlige brytningsfeil som langsynthet, nærsynthet og skjeve hornhinner. For barn under 18 år som har behov for briller eller kontaktlinser som ledd i behandling av enkelte lidelser og for voksne med helt spesielle øyelidelser, gis det likevel stønad til briller og kontaktlinser etter bestemte regler. 23

Hvilke andre offentlige støtteordninger gjelder ved synshemning? Folketrygden har en rekke hjelpeordninger som mennesker med funksjonshemning kan ha krav på. Det kan være støtte for dekning av ekstrautgifter som funksjonshemningen fører med seg, det kan være støtte til særskilt tilsyn og pleie eller det kan være støtte til rehabiliteringstiltak og/eller yrkesrettet attføring. For synshemmede under opplæring, arbeidstrening og utdanning og for synshemmede som deltar i organisasjonsvirksomhet og politisk eller sosialt arbeid, kan det også gis stønad til lese- og sekretærhjelp. For å få klarhet i hva du kan ha krav på må du kontakte ditt lokale trygdekontor. Det informerer deg om hva du har krav på av ytelser gjennom folketrygden. 4

Gode råd p å tampen Du som leser dette heftet har kanskje kommet i en ny og vanskelig situasjon. Synet har sviktet og livet har tatt en ny og uventet vending. Selv om det kanskje ikke er noen trøst akkurat nå, skal du likevel vite at det er flere som har vært i samme situasjon som deg og som har slitt med de samme problemene, de samme tankene og de samme bekymringene for framtiden. Til tross for at det har sett vanskelig ut, har de aller fleste likevel klart å ordne sin tilværelse på en måte som både har gitt det nytt innhold og ny mening. Men det krever en viss porsjon motivasjon, egeninnsats og tålmodighet. Vi er overbevist om at du vil oppnå best resultat dersom du: - er aktiv og ber om hjelp fra hjelpeapparatet - følger opp opplæringstiltak og gjør den treningen som er nødvendig - er tålmodig og lærer deg bruken av de synshjelpemidlene du får låne - aktivt benytter deg av de hjelpetilbudene som finnes - opprettholder ditt sosiale nettverk - har tro på deg selv og på at dette skal du klare - ikke gir opp 25

Adresseliste Landsdekkende tjeneste for døvblinde c/o Hjelpemiddelsentralen i Buskerud Pb. 3513 3007 Drammen Telefon: 32 21 85 00, Teksttelefon: 32 21 85 95 Telefaks: 32 21 85 10 Huseby kompetansesenter for synshemmede Gamle Hovseter vei 3 0768 Oslo Telefon: 22 02 95 00 Telefaks: 22 92 15 90 (adm.avd) Tambartun kompetansesenter for synshemmede 7087 GIMSE Telefon: 72 87 93 00 Telefaks:72 87 93 10 Norges Blinde Forbund (NBF) Sporveisgt. 10, Oslo Telefon: 23 21 50 00 Telefaks: 23 21 50 70 Vestlandske Blinde Forbund (VBF) Lodin Leps gate 4 5003 BERGEN Telefon: 55 31 61 00 Telefaks: 55 31 66 70 ASSISTANSE foreningen for synshemmede barns sak Sporveisgt. 10, Oslo Telefon: 23 21 50 00 Telefaks: 23 21 50 70 6