NKHOTAKOTA OG BRØNNPROSJEKTENE

REISEBREV FRA MALAWI Turen startet 2. påskedag. Denne gangen var vi bare to, Inger Lise Fiskvik Bakken fra Tylldalen ble med. Som sist fløy vi med Ethiopian Airlines, via Frankfurt og Addis Abeba. Vesentlig billigere enn KLM. Turen gikk helt etter planen. Og det har jo blitt noen turer etter hvert, dette var visst tur nr. 12. Men det dukker stadig opp noen små overraskelser. Jeg ville kjøpe med meg ei flaske på taxfree i Lilongwe. Etter ei stund kom det en som kunne betjene meg, men nå var det ikke nok å legge fram boarding kort. Nå skulle han ha navn og passnummer! Det ble notert på baksiden av en konvolutt, så sitter det vel noen et sted og fører dette over på lister som igjen blir arkivert. Vel, det skaper jo sysselsetning, men man kunne kanskje bruke arbeidskraften til noe mer nyttig? KASUNGU Vi kjørte til Kasungu og tok inn på Chikho Hotel som jeg har gjort noen ganger før. Her hadde det også blitt innstramminger. At man må betale for oppholdet ved innsjekking er ikke uvanlig, men nå måtte man også betale for mat og drikke på forhånd. Før vi dro videre fikk jeg en prat med sjefen, og han lovet at neste gang jeg kom skulle jeg få betale mat og drikke til slutt. De er flinke til å lage byråkrati. Det har fremdeles ikke blitt noen brønn i steinbruddet, men nå klarte jeg til min forbauselse å få fatt i han som kulle ordne det og som hadde lurt til seg litt penger. Under trussel om politianmeldelse lovet han å betale tilbake. Så får vi se hvordan det går. Vi møtte også han som vi finansierte symaskin for ved siste besøk. Forretningen hadde nok ikke gått riktig så bra som han hadde trodd, så han anmodet om betalingsutsettelse. Nå var det innhøstingstid, da ble det mer penger blant folk, og da skulle det bli bedre. Ja ja, vi får se. Det var ikke akkurat noen overraskelse! Det ble en tur på markedet denne gangen også, og utdeling av bilder og sager. Det er like moro hver gang. NKHOTAKOTA OG BRØNNPROSJEKTENE Vi stoppet en dag i Nkotakota for å befare brønner. Vi rakk 7 brønner den dagen, spredd over et stort område. Tror ikke jeg har møtt så mange strålende glade folk på en dag. Ved en av brønnene sto det 70 personer og danset og sang da vi stoppet bilen. Den gleden og takknemligheten de viser etter å ha fått rent vatn er nok for meg til å drive dette prosjektet videre. Jeg prøver stadig å 1

presisere at det er ikke først og fremst meg som skal takkes, det er sponsorene i Norge. Jeg er bare en administrator. Men det er nå godt å høre det lell! Den siste dagen før jeg returnerte til Norge besøkte jeg et nytt område der vi har satt i gang med brønner. Tettstedet heter Dowa, det ligger en drøy times kjøring fra Lilongwe. Jeg hadde fått beskjed om at Vincent fra TLC var forsinket, jeg skulle prøve å finne kontoret deres. Jeg kjørte sakte bortover ene gata, da var det en kar som stoppet meg og spurte «Mr. Ola?» Man kan jo bli innbilsk av slikt, man er kjent over hele landet! Forklaringen er vel enklere, han hadde vel fått beskjed om at det skulle dukke opp en kvit mann, og som eneste kvite i mils omkrets var det ikke så vanskelig å plukke meg ut. Stor stas, mye dans og sang! Vi startet befaringen. Det ble lang kjøring på veger av svært varierende kvalitet. Men vi rakk 4 brønner som var i drift og en som bare manglet montasje av pumpa. Området virket enda mer fattigslig enn det vi har sett i nord. De fleste hyttene var bygget av soltørket murstein og pusset med leire. De var svært små, og stort sett stråtak. Innbyggerne sa at de hadde aldri fått noe hjelp fra noen kant, en slik brønn som de hadde fått nå hadde de aldri sett før. Det ble derfor mye sang og dans, kunne nok gjerne ha brukt en dag på hver brønn. På det siste stedet som vi besøkte var det også en skole av særdeles dårlig standard. Jeg skulle gjerne ha hjulpet dem, men en må være realistisk og ikke ta på seg mer enn vi med rimelighet kan klare. Vi ble enig med Vincent om at vi skal fortsette med å bygge brønner i dette området. 2

SKOLENE CHINTHECHE Den nye blokken er ferdig og sjølsagt i full bruk. Svært fornøyde lærere. Men de har fremdeles bare 6 klasserom, vi planlegger derfor å sette i gang med en blokk til i år. Elevtallet har økt fra 900 til 1200-1400 i løpet av 3 år. Tidligere brukte de også kirka som ligger ved siden av. Nå hadde det kommet en ny prests, og han var ikke like villig til å dele. Jeg sa at han ville jeg gjerne snakke med, men det hørtes ikke ut for at det var særlig stemning for det. Slike prester irriterer meg! Men mere plass trenger de, i 1. klassetrinn var det nå 192 elever, alle i samme rom. Da blir det ganske fullt, og støynivået kan bli ganske øredøvende når alle skal gjenta eller synge i kor. Bildet viser litt av klassen! CHIMBERE Chimbere var andre skolen som vi pusset opp i området. De har fremdeles bare 4 klasserom, så her er det planen å bygge en blokk i år og en neste år. Det trengs, stråtakene er ikke mye tess når det regner. CHIPAYIKA I Chipayika har de to nye klasserom og to nyoppussete rom. Men de trenger fire til, vi må derfor komme i gang med en ny blokk i år. De presiserte at de hadde stein til to blokker! 3

UHOHO Her var det samlet mange folk, mye sang og mange taler. Mange av talene går på det lokale språket, og noen må oversette for meg. Får vel inntrykk av at jeg får en forkortet versjon, men det er like bra, jeg vet stort sett hva som blir sagt. Det er mange takksigelser, og så unnlater man ikke å påpeke at det fremdeles er mye som man mangler. Uhoho har nå seks bra klasserom, planen er å bygge to til neste år. Det blir jo ganske fint! Mye glede! MDYAKA 1 Lærerboligen var ferdig, men manglet kjøkken. Hun som bodde der var meget fornøyd, hun hadde aldri bodd i et så bra hus før. Det manglet bare kjøkkenet før det var perfekt. Det var synd sa hun, at hun snart skulle pensjonere seg, hun var 52 år gammel. Jeg mente det var altfor tidlig å pensjonere seg, landet trenger lærere. Jeg foreslo en avtale, jeg sørger for kjøkken mot at hun lovet å fortsette i 15 år til. Det ble avtale! Vi skulle pusse opp en av blokkene som var i dårlig forfatning, men der hadde faktisk myndigheten vært og gjort jobben. Det er bra, bare synd at det ikke er mulig å få til en ordning slik at de sier fra hva deres planer er. Men vi er fleksible og takler det. Lærerboligene blir fine. 4

MDYAKA 2 Først ble vi vist brønnen som vi fikk etablert ved juletider. Det ordnet seg på noen få uker, myndighetene hadde ikke gjort noe på 2-3 år. Bygget var under tak, men ikke støpt golv enda. Kvaliteten på arbeidet var det beste jeg har sett hittil. Jeg ga byggmesteren 90 poeng av 100. Han så ikke ut til å forstå det før noen skrev tallene i sanda. Da fikk jeg høre at han var døvstum. Han kunne lese og skrive tall og han kunne skrive navnet sitt, men det var også alt. Man blir imponert av en mann med så store handicap som likevel klarer å styre mannskapet og levere så bra kvalitet. Den nye blokken Det serveres lunsj på byggeplass, sjefen til høyre Jeg bekjentgjorde at Norgeshus har tenkt å sponse denne skolen, og at det betyr at vi starter på neste blokk med tre klasserom så snart som mulig. Stor jubel og mange takksigelser inklusive bønner. Det er ekstra hyggelig at det er såpass bra kvalitet på det som skal sponses av et byggefirma! Jeg kom heim onsdag kveld, og torsdag bar det til Trondheim for et møte med Norgeshus. Lørdag arrangerte de stor jubileumsfest for over 300 gjester på det største hotellet i Trondheim. Jeg hadde en liten seanse der jeg fortalte om Malawi og spesielt om denne skolen. Resultatet av innsamlingen ble over 430.000! Helt utrolig bra, da har vi nok til å fullfinansiere denne skolen. CHICUMBA Lærerboligen var snart ferdig, manglet å støpe golv og innvendig puss. På skolebygget monterte man takstoler, så det bygget er snart under tak. Når dette bygget er ferdig fortsetter man med rehabilitering av de to gamle blokkene. 5

Det hadde vært noen problemer på denne byggeplassen. Transportørene har ikke lov til å ta med passasjerer. Det er noen lokale helter som vil benytte disse bilene som private drosjer. Når de har blitt avvist har de hevnet seg ved å felle trær over vegen. Det ble en ganske frisk diskusjon på lokalspråk som jeg ikke skjønte mye av. Det kom vel fram at den lokale høvdingen ikke hadde tatt tak i det som han burde. Til slutt måtte jeg bryte inn og spørre om alle var enig i at dette ikke skulle gjenta seg. Det var sjølsagt alle enig i, alternativet var at vi stoppet alt arbeid med øyeblikkelig virkning. Et dokument ble underskrevet der alle lovet bot og bedring, og så løste det seg. Noen småproblemer skal man jo ha! MSAWA Denne skolen hadde jeg ikke besøkt før, det var ikke vei dit. Karene mine antydet 45 minutter, men vi brukte 1:30. Og vi gikk ikke sakte. Netto stigning var ikke mer enn 200 m, men jeg er sikker på at vi gikk det mangedobbelte. Vi måtte forsere et utall dype og bratte bekkedaler. Men vi kom da fram, og der hadde høvdinger og komiteer sittet siden kl. 08 og ventet på oss. Hvordan de skal klare å bære inn alle byggematerialene er mer enn jeg forstår. Men på turen innover stoppet vi for en liten pause. Da kom det en mann oppover med en maissekk på 40 kg på hodet. Han fortalte at han var på veg til Chintheche for å selge den. Det er over 10 km. Etter å ha utvekslet noen høflighetsfraser fortsatte han oppover den bratte bakken, og til alt overmål sang han! Og jeg som syntes det var slitsomt nok med en liten sekk på noen kg. Men svett ble man, 33 grader og bratte bakker virker. Skolestua En sprek kar! 6

Skolen hadde 232 elever og 8 klassetrinn, men bare to klasserom. Resten var skur med stråtak. De fortjener hjelp, men først burde det vært bygd en traktor veg. Det skulle ikke være teknisk umulig, men å få det til -----. MANENJE Dette er en barnehage, og utenfor programmet vårt. Men det hadde vært hyggelig om man kunne hjelpe litt, for 30-40.000 hadde vi vel kunne fått opp et lite bygg. Kanskje noen barnehager kunne ha det som et prosjekt? Man kan jo prøve. BUNGANO SECONDARY Lærerbolig nr. 2 var nesten ferdig, og veggene på skoleblokk nr. 2 var oppe. Byggingen hadde stått stille noen uker, for byggmesteren hadde falt ned fra toppen av gavlen. De har et noe enklere system for HMS enn det vi har. Men det hadde gått ganske bra, han skulle snart være tilbake på jobben. For å være sikker på at de starter skolen som forutsatt i september tok vi en tur til Mzuzu for å snakke med øverste sjef. Han garanterte at de skulle være i gang i september, gjerne med to klasser. Det bør de være, når det står fire klasserom klare. Vi bestemte samtidig at det blir offisiell åpning når jeg kommer nedover i oktober. Jeg fikk anledning til møte to parlamentsmedlemmer, både han som representerer Chihame området og hun som representerer naboområdet. De lovet begge å følge opp prosjektet. De er sjølsagt invitert til åpningen, de vil jo 7

gjerne sole seg litt i glansen av gode tiltak. Og hvis det kan hjelpe på prosjektet så gjerne for meg. Vi må nok sette av en dag til stor åpningsfest! Blokk nr. 2. Elevene ved Nord-Østerdal Videregående skole har bidratt til denne skolen. For et par år siden ga elevrådet kr 60.000 til prosjektet, det dekker omtrent et klasserom. Og i år bestemte russen at de skulle gi overskuddet av revy og russeavis til prosjektet. Det er flott gjort av dem. Resten av denne skolen blir finansiert av Kavli stiftelsen. Dette treet plantet jeg for 3 år siden. Det vokser fort på disse kanter! 8

En liten status til slutt. Tallene gjelder Chihame 1 prosjektet. Før den tid pusset vi opp 8 klasserom og bygde en lærerbolig ved Suza skole, bygde to nye klasserom i Mwazisi, og bygde en blokk med 8 mindre klasserom i Kande barnehage. Status i Chihame 1 pr. 1. mai 2013: Nye klasserom 16 Pusset opp klasserom 24 Bygd lærerboliger 5 Klasserom som skal bygges 20 Rom som skal pusses opp 10 Nye lærerboliger 3? Tallene for gjenstående er ikke helt sikre, prosjektet utvikler seg litt etter hvert. Vi skal også bygge flere latriner (vi har bygd en del allerede). Brønnprosjektet går bra, vi har ferdigstilt mellom 65 og 70 brønner hittil, det gir vel rent vatn til ca. 15.000 innbyggere. Vi har planer om 40 nye brønner i løpet av året. Jeg føler at prosjektet har medvind for tida, det gjør det ekstra morsomt å jobbe med det. Takk til alle som støtter oss! Tynset, 21.05.13 Ola Grønn-Hagen 9