Nr Linje Type Endringsforslaget Forslagsstiller Innstilling Vedtak: nr 1. 15 Tillegg Et samfunnssystem der menneskelige behov og Vedtas individenes utfoldelse styrer samfunnsutviklingen, ikke kortsiktig profittjakt. 2. 17-22 stryk Stryke linje 17-22. 3. 24 Tillegg De velferdsordninger som er blitt kjempet Vedtas igjennom siden krigen har de siste 20 åra blitt angrepet i stadig sterkere grad i en situasjon hvor arbeiderbevegelsen har vært på defensiven. For SV er forsvaret av velferdsstaten en helt avgjørende del av kampen for et annet samfunn. 4. 24-27 endre Opprinnelig tekst: Akershus SV går i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting begrenser offentlige myndigheters muligheter til utvikling av offentlig sektor og forringer kvaliteten på tjenestene og helhetlig styring. Vedtas 5. 26 Endre slutten av setninge n Akershus SV går derfor i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting gir dyrere og dårligere tjenester og svekker folkemakta og styrker kapitalmakta. Akershus SV går i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting begrenser offentlige myndigheters mulighet til utvikling av offentlig sektor og forringer Gudveig Havstad, Nesodden SV
ansettelsesvilkår for dem som yter tjenestene, og kan forringe tjenestenes kvalitet. 6. 27-33 endre Linje 27-33 Opprinnelig tekst: Dårlig offentlig økonomi øker presset på privatisering og konkurranseutsetting, noe som igjen begrenser de lokale myndighetenes muligheter til å sette i verk nødvendig opprustning av offentlige sektor. SV vil vitalisere det lokale folkestyret og bringe beslutningene tilbake til folkevalgte organ. Et levende folkestyre forutsetter og fremmer engasjement og deltakelse. I spenningsfeltet mellom demokratisk valgte representanter og folkelige organisasjoner, skal demokratiet styrkes og utvikles. Fylkestinget må være det politiske organet som forsvarer og utvikler det regionale folkestyret. Forslaget deles i tre av redaksjonsko miteen: Forslag 6A: Regeringens sparepolitikk overfor kommunene fører til økt press for privatisering og konkurranseutsetting i jakten på kortsiktige gevinster. Her må den rødgrønne regjeringen ta skeia i den andre handa. Skatteløftet må brytes, beskatningen må gjøres mer progressiv. Deltakelse i nederlagsdømte militære operasjoner som i Afghanistan må umiddelbart avsluttes. På lengre sikt må millarder av kroner som brukes på reklame vi ikke vil ha, som skaper et konsumpress vi ikke vil ha kanaliseres mot viktige uløste samfunnsoppgaver innafor miljø, skole, helse og omsorg. Forslag 6B: Både i privat og offentlig virksomhet er Dissens 1: Et mindretall i mot en stemme
mangelen på arbeidsplass demokrati et hinder for effektivitet og en kilde til byråkratisering. SV vil styrke de ansattes innflytelse på sin arbeidsplass. SV vil at ressurssløsende konkurranse erstattes av samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlig. komiteen ønsker å ikke vedta forslag 6B Forslag 6C: SV vil vitalisere det lokale folkestyret og bringe beslutningene tilbake til folkevalgte organ. Skal folk engasjere seg i det representative demokratiet så må folkevalgte organ kunne styre samfunnsutviklingen. Fylkestinget må være det politiske organet som forsvarer og utvikler det regionale folkestyret. Vedtas 7. 38-41 endre Linje 28-41 Opprinnelig tekst: Menneskene er vår viktigste ressurs. Derfor må vi investere i utdanning. SV vil styrke skolen og gi alle rett til etter- og videreutdanning eller voksenopplæring. SV vil ha et videregående opplæringstilbud som bygger på medbestemmelse, opplevelse av mestring, engasjement, likeverd og lik rett til utdanning. Kunnskap er makt. Historisk sett har overklasen utdannet seg ikke primært for dette eller hint yrke, men for å styre samfunnet. Dette gjelder i enda større grad for det moderne samfunnet med raske teknologiske endringer. Skolens primære oppgave er å gi ungdommen kunnskap slik at den kan styre samfunnet i framtida, med et bedre kunnskapsgrunnlag og større evne til sjølstendig, kritisk stillingtagen enn tidligere generasjoner.
En annen viktig oppgave er å bidra til å utjamne de kunnskapsmessige og kulturelle forskjellene i samfunnet. Derfor er en offentlig enhetsskole av helt sentral betydning. Læreformer, pensum og struktur må utformes slik at de favoriserer de som ikke kommer fra boklige hjem, slik at sjansen øker for at ungdommen i økende grad selv skaper sitt boklige hjem. SVs utgangspunkt er at alle har forutsetninger for å klare å tilegne seg teoretiske kunnskaper på et høyt nivå. Det er samfunnets signaler til ungdommen og skolens læreformer og arbeidsnormer som er problemet. Teorien kan bli for teoretisk selv for de teoristerke. Et første viktig skritt er en kritisk gjennomgang hvordan dagens skole fungerer. Som et første skritt må en renske ut øvelser som har mistet sin opprinnelige mening, som for eksempel skriftlig sidemål. En må også kritisk vurdere læreformer som gruppe- og prosjektarbeid. En må legge opp til eksamensformer som fremmer en sjølstendig, hjelpemiddelfri beherskelse av det en skal lære. SV med dette utgangspunktet styrke skolen og gi alle rett til etter- og videreutdanning eller voksenopplæring. SV vil ha et videregående opplæringstilbud som bygger på medbestemmelse, opplevelse av mestring, engasjement, likeverd og lik rett til utdanning. 8. 42 ny Den viktigste enkeltreformen i skolen er å få ned elevtallet. Bare det kan gi rom for mer tilrettelagt undervisning med utgangspunkt i den enkeltes og klassens forutsetninger. Vedtas 9. 43-45 stryk Stryke linje 43-45
10. 45 Tillegg SV vil fjerne formell vurdering med karakterer i grunnskolen og gjennomføre en individuell vurdering av den positive fremgangen hver enkelt elev har. 11. 49 tillegg Tillegg linje 49, etter første setning: Det primære er at man går på skoler i nærheten hvis ikke valg av fag krever at man 12. 56 Tillegg, etter første setning velger en annen skole. For å minske dette, vil SV gi tilbud om praktiske og estetiske valgfag på ungdomstrinnet. 13. 71-73 endre Opprinnelig tekst: Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Trygve Wasa Avvises Trygve Wasa Avvises Elever som sliter med teorifagene, må få ekstra ressursinnsats for å få fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det er noe feil med det er skolen og klassesamfunnet. 14. 71-73 endre Opprinnelig tekst: Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Programkomit een Avvises til fordel for Red1 avvist Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det
er noe feil med det er skolen og klassesamfunnet. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Re d1 71-73 endre Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det er noe feil med. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Redaksjonsko miteen Vedtas Avvist, ikke vedtatt 15. 75-79 Stryk Stryke linje 75-79 16. 98 tillegg Linje 98. Ønske om tillegg på: Her må det skrives en setning eller to om hva Peder Morset modellen er. 17. 99 Tillegg SV vil gjøre alle lønnsforhandlinger for ledere og lærere i grunnskolen til sentrale forhandlinger 18. 113 Nytt punkt 19. 114 Nytt punkt Nytt punkt linje 113: At en foretar en kritisk gjennomgang av læringsformer som har favoriserer elever fra ressursterke boklige hjem, som for utstrakt bruk av gruppe- og prosjektarbeid Nytt punkt linjen 114: At en foretar en kritisk gjennomgang av pensum mhp. å fjerne eller oppdatere og kunnskapsmål som ikke lenger er relevante. Det er grunn til å vurdere om skriftlig sidemål, sløyd, husstell fungerer etter intensjonene. Vedtas Bortfaller jf forslag 43 Trygve Wasa Avvises
20. 117-118 endre Opprinnelig tekst: SVs mål med miljøpolitikken er å skape et samfunn hvor utviklingen ikke går på bekostning av framtidige generasjoner og balansen i jordens økosystem. Programkomit een deler forslaget i to: 21. 118-122 endre Forslag 20 A: Kapitalismens profittjakt fører til rovdrift både på mennesker og natur. SVs mål er et samfunn hvor utviklingen ikke går på bekostning av framtidige generasjoner og balansen i jordens økosystem. Forslag 20B: SVs mål er et samfunn hvor fossil energi ikke forbrukes i et tempo som truer klimaet og framtidige generasjoners rett til energi i former som er svært vanskelig å erstatte for en god del formål. Når det fossile brenslet er brukt opp, noe som vil skje før eller siden, må samfunnet basere seg på solenergi i ulike former. Ved å redusere bruken av fossil energi kraftig nå forhindrer vi katastrofale klimaendringer og vi gjør overgangen til fornybar samfunnet mer gradvis. Opprinnelig tekst: SV vil ha et samfunn som ikke er avhengig av å forbruke ikke-fornybare ressurser, og som ikke belaster luft, vann, jord og biologi ut over tålegrensene Vedtas Vedtas SV vil derfor ha et samfunn som er basert på bruk av fornybare ressurser, og som ikke belaster luft, vann, jord og biologi ut over tålegrensene.
22. 133-135 Endre Opprinnelig tekst: Dette innebærer at elektrisitet i mindre grad skal brukes til oppvarming. Elektrisitet må erstattes av andre fornybare energikilder, noe som vil innebære en sterk satsing på bioenergi og ulike typer varmegjenvinning. 23. 153-158 endre Dette innebærer en fornuftig bruk av høyverdig elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet kan i en del tilfeller erstattes av andre fornybare energikilder, noe som vil innebære en sterk satsing på bioenergi og ulike typer varmegjenvinning. Opprinnelig tekst: Arealpolitikken i Akershus må ta vare på dyrka og dyrkbar jord, samtidig som den må legge til rette for fortetting rundt trafikknutepunktene. Næringsliv og boligområder skal utvikles, samtidig som man tar hensyn til landbruksarealer, verdifulle kulturminner og natur- og friluftsområder. Det må være en avveining mellom det å ta vare på matjorda og det å få til en bærekraftig utvikling gjennom å legge til rette for fortetting rundt knutepunktene og på den måten redusere transportbehovet gjennom at færre blir avhengige av privatbil. Arealpolitikken i Akershus være restriktiv. Det er på høy tid å slå klart fast at innbyggertallet i Akershus og Oslo regionen ikke må økes. Store nye boligfelt må overhodet ikke igangsettes. En
må sørge for en planmessig forgrønning av regionen. Det bør vedtas en indre markagrense, dvs. en fredning av dagens grøntareal. En må planmessig stimulerer for at arbeidsplasser kan flyttes til andre deler av landet. Strømmen må snus gjennom en kombinasjon av streng arealpolitikk og utbygging av kollektiv høyhastighetskommunikasjon til andre deler av landet. Bare ved å stanse befolkningsveksten kan en ta vare på dyrka og dyrkbar jord. Et fornuftig krav til økt areal per innbygger for enkelte grupper (ungdom, enslige) må tas ved fortetting rundt kollektivknutepunktene. Næringsliv og boligområder skal utvikles ikke for å øke innbyggertallet i regionen som helhet, men for åpne grønne korridorer fra befolkningssentra og ut i naturen, for å tilby flere muligheten for å bo bynært og landlig. Bare på denne måten kan en bevar landbruksarealer, verdifulle kulturminner og natur- og friluftsområder. Hvis veksten fortsetter vil offentlig og sosial infrastruktur uunngåelig måtte bygges på bekostning av de grønne lungene. En fortsatt vekst vil gjøre det umulig å gjøre regionen grønnere. 24. 167 Nytt punkt Linje 167: Nytt kulepunkt: Bremse befolkningsvekst gjennom Innstilles avvist til fordel
RED2 Endri ngsfo rslag 24 Endring sforslag til endring sforslag 25. 167 Nytt punkt restriktiv arealpolitikk Føre en restriktiv arealpolitikk for å sikre gode offentlige tjenester til alle innbyggere. Linje 167: Nytt kulepunkt: Utarbeide en plan for en indre markagrense 26. 169 endre Opprinnelig tekst: utvikle de sentrale trafikknutepunktene utvikle de sentrale trafikknutepunktene for å gi anledning til økt boligareal for enkelte grupper. Redaksjonsko miteen for Red2 Vedtas Vedtas 27. 177-180 endre Linje 177-180 Opprinnelig tekst: Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen, ikke bare fordi den representerer et stort miljøproblem, men også for menneskene. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører med dagens fossile biler et betydelig C02-utslipp,
støyproblemer og dårlig luftkvalitet. Erfaringene fra London og Stockholm viser helt klart at det er først når det legges opp kraftig skattlegging av bilbruken at det blir fart i satsingen på kollektiv trafikken. Derfor må en innføre veiprisingsystemer som gjør det klart dyrere å bruke fossil-biler enn offentlig transport. Tommelfingerregelen må være at veiprisingsnivået bør tilsvare to til tre ganger en tilsvarende reise med kollektivtransport. Både fra et miljø, transport- og helsemessig synspunkt vil sykkelen ha en sentral plass i storbyregionens transport system. SV vil derfor at forslaget om at det på sikt bygges et system av velostradaer inn mot Oslo blir utredet og lagt fram for politisk vurdering i perioden. Bare et velostrada system kan få fortgang i utbygging av et fungerende sykkelveinett i Akershus og Oslo. I og med at velostradaen bygges over eksisterende vei og banetraseer unngår en de praktisk talt uløselige arealkonfliktene en kraftig utbygging av gangog sykkelveinettet ville medføre. Forholdene for helårssykling blir også radikalt forbedret. 28. 177-180 endre Linje 177-180 Opprinnelig tekst: Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen, ikke bare fordi den representerer et stort miljøproblem, men også for menneskene. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i Programkomit een Avvist til fordel for Red3
sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører med dagens fossile biler et betydelig C02-utslipp, støyproblemer og dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Red3 177-180 endre Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører et betydelig C02-utslipp, støyproblemer og dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Redaksjonsko miteen Vedtas 29. 180 Tillegg Hovedsaklig må vi legge om Gudveig Vedtas
30. 182-187 31. 189-190 samferdselsmønsteret fra bil til buss, båt, tog og bane. Havstad, Nesodden SV stryk Stryke linje 182-187 endre Det er viktig at ulike transportmidler Gudveig korresponderer bedre, slik at mindre tid går Havstad, tapt for alle som må bytte mange ganger i Nesodden SV løpet av sine arbeidsreiser. 32. 233 tillegg Tilleggssetning, linje 233: I tillegg bør en utnytte de tekniske mulighetene som i dag finnes for å gjøre bompengesatsene avhengig av billeiers inntekt og formue. 33. 236 Nytt punkt Kreve utredning av velostradaer inn mot Oslo sentrum for radikalt å bedre forholdene for de som velger sykkel, rulleski, rulleskøyter og lignende som framkomstmiddel. 34. 239 endre Opprinnelig tekst: opprettholde bomringen som et trafikkregulerende tiltak Innføre veiprising for å redusere bilbruken og få fortgang i utbyggingen av kollektivtrafikken og velostradaer. 35. 240 endre Opprinnelig tekst: etablere flere nattbusslinjer mellom Oslo og Akershus Vedtas Vedtas At det blir nattavganger på T-banen fram til kl. 02.00 og at det etableres flere nattbusslinjer mellom Oslo og Akershus natt til lørdag og natt til søndag.
36. 250-255 endre Opprinnelig tekst: I løpet av de neste 20 årene vil Akershus få 300 000 nye innbyggere, noe som vil øke presset på tettstedsutvikling en rekke steder i fylket. Tettstedsutvikling innebærer også et større behov for kultur, enten i form av møteplasser, kompetanse- og opplevelsessentre eller opplæringsvirksomheter. Det er derfor viktig å støtte eksisterende kulturvirksomhet i fylket, som biblioteker, museer, og formidlere av kulturkunnskap slik at de kan utvikle seg i takt med befolkningsveksten og etterspørselen. I et velferdssamfunn hvor de fleste basale behov er tilfredsstilt for det store flertall, øker behovet for kultur i vid forstand. Det være seg i form av møteplasser, kompetanse- og opplevelsessentre eller opplæringsvirksomheter og naturopplevelser. Det er derfor viktig å støtte eksisterende kulturvirksomhet i fylket, som biblioteker, museer, og formidlere av kulturkunnskap slik at de kan utvikle seg i takt med befolkningsveksten og etterspørselen. 37. 307 Stryk Linje 307 stryk eller midlertidige arbeidskontrakter Begrunnelse: Midlertidige arbeidskontrakter brukes altfor ofte, det er rett, men kan nok ikke avskaffes. F.eks. er vikariater midlertidige arbeidskontrakter. Å drive videregående skole uten midlertidige tilsettinger vil f.eks. være Tom Chr. Axelsen
umulig i alle fall inntil det er nok lærere med godkjent pedagogisk utdanning. Og hvis vi som parti skal leve som vi lærer må det bli slutt på å engasjere f.eks. valgkampsekretærer. En intensjon om å redusere midlertidige arbeidskontrakter støttes selvsagt, men umulig å avskaffe! 38. 328 endre Linje 328 endre til redusere bruken av midlertidige arbeidskontrakter i fylkeskommunen Begrunnelse: Se strykningsforslag linje 299 39. 334 Nytt kapitel Nytt kapitel 7: Strukturelle endringer i regionen Forslag 39A Tom Chr Axelsen Avvises Mye har skjedd siden Akershus hovelen ble opprettet på 1500-tallet og omfattet foruten dagens Akershus også det nåværende Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo, foruten Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. I 1662 ble Akershus stiftamt opprettet, og 1685 ble Buskerud skilt ut som eget amt. I 1768 ble også Hedmark og Oppland skilt ut til Oplandenes amt, og i 1842 ble Christiania (Oslo) utskilt fra Akershus. Dette har ført til en situasjon hvor Akershus er delt i to deler en øst- og en vestregion. Akershus er det eneste fylke i landet som har sin administrasjon (midt) i et annet fylke. Integrasjonen med Oslo er sterk på alle områder, men denne gjensidige avhengigheten er ikke gjenspeilet på det politiske og
administrative nivå. Forslag 39B: Avvises Dagens løsning er ikke rasjonell med hensyn på å løse regionens utfordringer. Det har tatt altfor lang tid å integrere Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk og den fragmenterte beslutningsstrukturen er ikke effektiv. Det oppstår en lang rekke paradokser ved skolevalg, sykehusvalg osv. Hvis det er gevinster å hente ved kommunesammenslåinger, så kan dette i minst like stor grad gjelde for en så integrert region. Det er nå klart at fylkeskommunen består. I denne situasjonen mener Akershus SV at en bør utrede den politiske og administrative strukturen i Oslo-Akershus med henblikk på en struktur på fylkes og kommunenivå system som gjenspeiler den sterke integrasjonen i regionen og som samtidig styrker lokaldemokratiet både i Akershus og Oslo. 40 Linje 62-64 41 Linje 62-64 Stryking Linje 62-64 strykes Harald Sævareid Endring sforslag Akershus SV ønsker å endre rammetildelingen til de videregående skolene slik at pengene ikke følger en elev fra skole til skole gjennom hele året. Elevtallet per 1.10 bør avgjøre tilskuddet Lene Haanshus Avvises til fordel for Red5 Innstilt avvist til fordel for Red5 Oppretthold, vedtatt avvist mot 8 stemmer opprettholdt
for hele skoleåret. RED5 Linje Endring Akershus SV ønsker å endre Redaksjonsko Vedtas 62-64 sforslag rammetildelingen til de videregående skolene slik at en lavere andel følger elevene. 50 prosent av ressursene skal følge elevene og 50 prosent gis som rammetilskudd. Videre skal ikke pengene følge en elev fra skole til skole gjennom hele året; elevtallet per 1.10 skal avgjøre tilskuddet for hele skoleåret. miteen 42 Linje Tilleggsf... følges opp med nødvendig utstyr, Inger Johanne Vedtas 66 orslag læremidler som er universelt utformet og læreressurser. Norberg 43 71- Endrin Opprettholde linje 71-3, med Britt Avvises Forslaget 73 gsforsl følgende tillegg:, eller kompetanse Fossumstue vedtas (red kom innstilling ag på lavere nivå. Opplæringen må n avvises) tilpasses den enkeltes elevs behov. 44 Linje Tilleggsf... legge vekt på universell utforming av Inger Johanne Avvises 72 orslag læremidler, eksisterende bygg, Norberg 45 Linje Endring Siste setning i avsnittet erstattes av: Inger Johanne Vedtas 97-98 sforslag Akershus SV vil arbeide for opprettelsen av en folkehøgskole i Akershus som inkluderer ungdom med funksjonshemming. Folkehøgskole skal bygges på samme prinsipper som Peder morset Folkehøgskole i Sør-Trøndelag hvor omvendt integrering presenterer samfunnet for elevene fra et nytt synspunkt: Å være annerledes enn normalt, og menneskelighet teller mest. Norberg 46 Linje Endring Styrke (...) og sikre yrkesveiledning eller Hurdal SV Innstilles
Red9 108 sforslag til endring sforslag 14 Linje 108 Endring sforslag til endring sforslag 14 47 108 Tillegg sforsla g 48 108 Endrin gsforsl ag 49 Linje 133-135 50 Linje 126 Endring sforslag Tilleggsf orslag veivalgsrådgiver (...) (til både ungdoms- og videregående skole). (dette skal normalt inngå i rådgivningstjenesten, men mange elever mangler et slikt tilbud) Styrke (...) og sikre yrkesveiledning. Rådgivningstjenesten må bestå av kvalifiserte fagpersoner fra arbeidslivet og fagbevegelsen. Styrke rådgivningstjenesten ved skolene, ( ). [... framtid med miljøvennlig energiforbruk.+ Dette innebærer at elektrisitet må brukes mye mer energieffektivt enn i dag, og at solenergi, ressursmessig forsvarlige former for bioenergi, varmegjenvinning og lavtemperatur energi må dekke det vesentlige av varmebehovet. *Dessuten skal...] Begrunnelse: formuleringen som står kan tolkes som at varmepumper ikke bør brukes, og dessuten er det ikke helt bra å rope hurra for enhver form for bioenergi. SV vil ivareta fylkeskommunens ansvar for pådriver- og samordningsfunksjonen for det sektorovergripende folkehelsearbeidet Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Britt Fossumstue n Trond Arild Ydersbond Ørn Terje Foss avvist til fordel for Red9 Vedtas Avvises Avvises Vedtas Innstilt avvist til fordel for Red6
RED6 Linje 164 Tilleggsf orslag 51 135 Tillegg sforsla g 52 174 Tillegg sforsla regionalt og lokalt med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. I tråd med dette må fylkeskommunen bidra til at samhandlingsreformen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og slik at ikke bare ansvaret for sykehus- og spesialisthelsetjenesten blir endret, men at forebyggende og helsefremmende tiltak, tannhelsetjenestetilbud og aktiv innarbeiding av folkehelsetiltak også blir ivaretatt i kommunale og interkommunale vedtak ved gjennomføring av samhandlingsreformen. SV vil ivareta fylkeskommunens ansvar som pådriver for det sektorovergripende folkehelsearbeidet. SV mener også at fylkeskommunen må støtte kommunenes arbeid på området. I tråd med dette må fylkeskommunen bidra til at samhandlingsreformen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Reformen må ikke begrenses til bare å endre ansvaret for sykehus- og spesialisthelsetjenesten. Like viktig er det å sørge for at forebyggende og helsefremmende tiltak blir ivaretatt i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. Bioenergi må ikke produseres på bekostning av matproduksjonen. Nytt kulepunkt: Si nei til anlegning av ny motorcrossbane ved markagrensa Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Oppegård SV Vedtas Anses ivaretatt Avvises Opprettholdt, innstillingen
53 189-90 54 Linje 226 RED7 Linje 226 g i Sørmarka. vedtatt mot 13 stemmer Oppret Endringsforslag 31 opprettholdes. Brit Avvises tholdel Fredriksen se av endrin gsforsl ag Tilleggsf orslag Tilleggsf orslag 55 244 Tillegg sforsla g 56 Endri ng av endri ngsfo rslag 39 57 Endri ng av endri ngsfo rslag 8. Linje 42 Endring sforslag Endring sforslag Utbyggingen må skje på en slik måte at syklister og gående får hvert sitt område på gang- og sykkelveien, slik at konflikter ikke oppstår mellom disse to gruppene. Utbyggingen må skje på en slik måte at syklister og gående får hvert sitt område på gang- og sykkelveien. Fornebubanen skal være miljøvennlig og gi redusert reisetid, både fra øst og sør i fylket. Som anders Ekelands forslag nr 39, 3. og 4. avsnitt, uten setningen Hvis det er gevinster å hente ved kommunesammenslåinger (...) en så integrert region. Og ordene...på fylkesog kommunenivå. Den viktigste endringsreformen i skolen er å få færre elever per lærer. Jan Sjølli Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Christian Hinze Holm Anne Braathen Innstilt avvist til fordel for Red7 Vedtas Avvises Avvises Vedtas 58? Nytt Jeg foreslår at SV skal ha en spesiell komite Karim Innstilles
punkt 59? Nytt punkt 60 Sak 9.2. Tilleg g linje 159 Tilleggsf orslag for valgkampen. Det skal være en valgkampgruppe samt den spesielle, og begge gruppene jobber med valget. På fylkesplan jobber også en representant for hver kommune før valget. Fylkeskommunens lovpålagte ansvar for å fremme folkehelse innebærer også å fremme regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. SV vil arbeide for et lavterskeltilbud som imøtekommer innbyggernes behov for informasjon, helsehjelp og opplæring. Dette omfatter primærforebygging, kroniske lidelser og arbeid for psykisk helse. Tilbudene må være tverrfaglige og kan knyttes til lokale helse- og rehabiliteringsentra. Fylkeskommunen skal ha en koordinerende funksjon i dette arbeidet. Allahweysi Karim Allahweysi Mari Ann Berg videresendt til FS Innstilles videresendt til FS Avvises til fordel for RED666 RED66 6 Sak 9.2. Tilleg g linje 159 Tilleggsf orslag I følge loven har fylkeskommunen plikt til å fremme regional utvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. SV jobber for at lokalbefolkningen skal få nok informasjon, helsehjelp og opplæring. Dette omfatter primærforebygging, kroniske lidelser og arbeid for psykisk Redaksjonsko miteen Vedtas
helse. Tilbudene må være tverrfaglige og kan knyttes til lokale helse- og rehabiliteringsentra. Fylkeskommunen skal ha en koordinerende funksjon i dette arbeidet.