Stor-Elvdal kommune Utvalg: Møteinnkalling Styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger Dato: 23.11.2016 Møtested: Glommenbygget, Møterommet Tidspunkt: 14:00 Forfall meldes snarest på tlf. 95 88 70 99 til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:
Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/8 Budsjett for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger 2017 2015/1077 PS 16/9 Forslag til ny målsetting og retningslinjer for KF 2016/1271 Stor-Elvdal Kommuneskoger. PS 16/10 Ansettelse av daglig leder i KF Stor-Elvdal 2016/1272 kommuneskoger - 100% fast stilling Tilleggsak: PS 16/11 Kjøp av landbrukseiendom gnr 17 bnr 167 m.fl. 2016/1273 Stor-Elvdal kommune, 17.11.2016 Torstein Storaas /s/ Utvalgets leder
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 16.11.2016 Referanse: 2015/1077-10674/2016 Arkiv: 151 Vår saksbehandler: Haakon Akre Direkte tlf. 95887099 Budsjett for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger 2017 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/8 Styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger 23.11.2016 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Budsjett for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger 2017 - Sammendrag budsjett 2017 Øvrige saksdokumenter: - Ingen Daglig leder tilrår styret for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Det budsjetteres med et konsernbidrag på kr. 1.200.000,- til Stor-Elvdal Kommune i 2017. KF Stor-Elvdal Kommuneskoger ber Stor-Elvdal kommune om endringer i rutiner for overføring av konsernbidrag, ved at det fra og med 2018 legges om til at konsernbidrag utbetales i forhold til oppnådde resultat og ikke på bakgrunn av budsjett. Dette både for å øke forutsigbarheten for fremtidige konsernbidrag, samt å styrke Kommuneskogens likviditet og handlingsrom. Bakgrunn Salg av tømmer er Kommuneskogens viktigste inntektskilde. Det forventes at tømmerprisene fortsatt vil holde seg på et til dels moderat nivå slik vi ser at utviklingen har vært de siste årene. På samme tid øker driftsprisene. Det vil si at netto per avvirket m3 (rotnetto) har en negativ utvikling. Når det gjelder massevirkeprisen er vi helt og holdent avhengig av det svenske markedet. Vi budsjetterer med en litt redusert tømmerpris. Avvirkning i 2016 blir på ca. 14.000 m 3 i henhold til budsjett. Dette kan imidlertid bli justert noe opp da vi ved årsskiftet 2016/17 ennå ikke har avsluttet høstens tømmerdrifter. Om man ser siste 10 års gjennomsnittlige avvirkning fra 2005-2015, ligger denne på 15.500 m 3. Et anslag av stående trekapital i hogstmoden alder ut fra gammel takst samt erfaringer tilsier at vi anbefaler å redusere hogstkvantumet. For å kultivere fremtidsskogen av god kvalitet er det bestandig være nødvendig med tynningshogst i hogstklasse 3 og 4. Dette er en kultiveringshogst som er forbundet med en begrenset eller ingen rotnetto. For bedre styring av forvaltningen av det produktive skogarealet, er det gjort avtale med Mjøsen Skog SA sin Planavdeling. Ny takst er oss i hende i løpet av 2017 og med sluttdato for prosjektet er i februar 2018. Kostnadsmessig kommer takstprosjektet på regnskapet for 2018. Det budsjetteres allikevel for 2017 med et uttak på ca. 14.000 m 3 til nye tall er på plass.
Inntekter i fra steinbruddet i Ulvberget har i 2016 vært begrenset til leie og ikke ifra drift da utøvende entreprenør først fikk driftskonsesjon seint på høsten 2016. Regulert massetak Tannfetta Nord er ennå ikke utleid da første anbudsrunde er gjennomført. Det budsjetteres med salg av stein/grus i 2017. Vi budsjetterer for 2017 beskjedent med tilsvarende inntekter både på elg, rein og småvilt, som for foregående år: Elgstammen er redusert ved en styrt økt avskyting på grunn av blant annet beiteskader samt at vi har en økt predasjon fra ulv. Det jobbes i kommunen med et nytt planverktøy for en felles hjorteviltforvaltningen. Denne er forhåpentlig på plass i løpet av våren 2017. Telling av villrein viser en normal utvikling i Sølnkletten villreinområde mens det i Rondane sør villreinområde (Fampen og Strand/Opphus) mangler ca. 200 dyr på vintertellingen våren 2016. Det manglet også dyr på tellingen utført i 2015. Årsaken på mangel av dyr er trolig sammensatt og man kan ennå ikke med sikkerhet si årsaken. I alle fall så påvirker dette våre fellingskvoter ved høstens jakt. Kvoten for villrein, i 2017 er usikker. I villreinområdene Rondane Sør og Fampen ble kvota redusert med 67 % i 2016. Det er tvilsomt om det blir en varig reduksjon av reinbestanden men sannsynligheten er stor for at vi også i 2017 må påregne en beskjeden avskytningskvote for Fampen og Strand/Opphus områdene. Det er i barmarks sesongen 2016 observert og rapportert om en økning i hønsefuglbestanden. Med en stabil vår i 2017 så kan vi forvente et uttak av overskuddsfugl. For hare bestanden så virker det som den er lav men oppadgående. Det budsjetteres med et beskjedent utbytte. Salg av tjenester, som snø fresing, tining, krattrydding, skraping av veier med mer, er et viktig tilbud til mange lokale grunneiere med flere. For å utnytte kapasiteten på kommuneskogens traktor samt for å dekke eget behov ved forefallende tømmertransport investerte vi våren 2016 i en brukt tømmerhenger. Denne har blitt benyttet flittig både til eget bruk og for utleietjenester. Kommuneskogens administrasjon har mange verv og engasjement. Den daglige drift skal ivaretas på en god måte. Etter at Ole Arne Hagen sluttet sitt engasjement i kommuneskogen i utgangen av 2015 så har Haakon Akre vært tilsatt som konstituert daglig leder i 2016. Arbeidsoppgavene har blitt løst med en mann i administrasjonen samt innleie av timebasert arbeidskraft etter behov. Dette er en løsning som har fungert på kort sikt men som ikke er holdbar i et lengre perspektiv. Foruten Haakon Akre så er Inge Strand fast ansatt i kommuneskogen. Det budsjetteres i 2017 med 2 faste stillinger samt innleid arbeidskraft i administrasjonen tilsvarende en 20% stilling. Besparelse av utgifter i lønn for 2017 tilsvarer ca. en 80 % stilling. Våre timepriser for utleie av tjenester ble uforandret i 2015 og 2016, men justeres opp i 2017. Vi har budsjettert med salg av en hyttetomt på Tryvang Øst og tre på Tryvang Sør i 2017. Vi har store forventninger til at tomte salget vil øke etter at vi i oktober 2016 tegnet avtale med DNB eiendomskontor på fritidsmarkedet avdeling Hamar. Dette er en provisjonsbasert avtale som innebærer salg og markedsføring av våre hyttetomter på Tryvang Sør hyttefelt. Kommuneskogen er tungt inne i det meste som skjer i hytteområdet ved Vinjevegen. Det kan nevnes styreverv i Vinjevegen SA, Vinjevegen Løypemaskin samt utmarksområde. Vi samarbeider med prosjekter som Tryvang servicesenter, fiskekultivering, strøm/veier til hytteeierne, nye reguleringsplaner, markedsføring med mere. Kommuneskogens totale engasjement i området over lang tid er inntektsbringende ikke bare for kommunens egen eiendom men også for andre grunneiere samt lokalt næringsliv.
For å sikre skog av god kvalitet i fremtiden så er det et kontinuerlig behov for kultiveringstiltak som ungskogpleie og tynning. For at vi i skal kunne levere denne type biovirke til industrien så er det sterkt ønskelig at våre samarbeidende skogeierforeninger arbeider nasjonalt for å fremme press på industri og myndigheter slik at vi i fremtiden får utnytte denne enorme resursen. Inneværende år er det utført ungskogpleie i furu skog av god kvalitet. Aktiviteten har vært mindre enn i de to foregående år i påvente av ny takst. I motsetning til mange andre grunneiere har ikke kommuneskogen noe nevneverdig etterslep av ungskogpleie men det budsjetteres allikevel med en økt aktivitet i 2017. Foryngelsestiltak som markberedning, såing og planting følger det til enhver tid forstlige behov. På grunn av at en stor andel furu avvirkning så blir foryngelses tiltak i 2017 basert tildes med en stor andel markberedning og naturlig foryngelse kontra en mindre andel planting. Vi kommer til å plante primært på gran mark men også forsøke anbefalt furu planting på egnede marker. I skrivende stund så jobber det nye styret i kommuneskogen med ny målsetting og retningslinjer for kommuneskogen. Det vektlegges blant annet at eiendommen drives ut ifra en mere forsvarlig skog, utmark og samfunnsmessig måte større vekt på langsiktig økonomisk avkastning. Samtidig er det ønskelig å kjøpe areal til Stor-Elvdal innbyggeres beste. Vi legger vekt på arrondering og våre næringsinteresser. Sitert utdyping for deler av foreslått hovedmål: «Alle storelvdølers eierskap sikrer innbyggerne tilgang til skogsbilveger, bær, ved, juletre, friluftsliv, jakt, fiske og verdiøkningen av norsk skog og fjell. Eierskapet sikrer langsiktig, skogfaglig og miljømessig bruk av Stor-Elvdals areal til innbyggernes beste.» I lys av dette er det ønskelig å endre rutinene ved overføring av konsernbidrag til kommunen. Konklusjon KF Stor-Elvdal Kommuneskoger anmoder Stor-Elvdal Kommune om å legge opp til en nøktern linje for konsernbidrag i årene som kommer. Det søkes videre om en omlegging av overføring av konsernbidrag, hvor man fra og med 2018 overfører etterskuddsvis basert på oppnådd resultat, og ikke basert på budsjett for kommende år. Allikevel budsjetteres overføring til kommunen i 2017 med 1,2 mill.
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 16.11.2016 Referanse: 2016/1271-10678/2016 Arkiv: 037 Vår saksbehandler: Haakon Akre Direkte tlf. 95887099 Forslag til ny målsetting og retningslinjer for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/9 Styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger 23.11.2016 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til ny målsetting og retningslinjer for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger. 2 Målsetting og retningslinjer revidert 2010. Øvrige saksdokumenter: Daglig leder tilrår Styret for KF Stor-Elvdal Kommuneskoger å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Forslag til ny målsetting og retningslinjer for KF Stor-Elvdal kommuneskoger godkjennes. Bakgrunn Det ble i 2007 vedtatt egne vedtekter for KF Stor-Elvdal kommuneskoger, disse beskriver ansvar, styrets sammensetning, myndighet, hva styret kan avgjøre selv osv, men beskriver ikke hvordan kommuneskogen skal drives. Den opprinnelige målsetting ble utarbeidet i 1996, i forbindelse med opprettelse av kommunalt foretak, og sist revidert i 2010. For å oppdatere målsettingen, har styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger sammen med daglig leder gått i gjennom og utarbeidet nytt forslag. Vurdering Det nye styret i kommuneskogen som tiltrådde høsten 2015 ønsker at kommunens befolkning i større grad skal føle et bredere eierforhold til areal og bruk av kommuneskogens naturressurser. Det vektlegges at driften skal foregå etter skog og utmarksfaglige prinsipper og på en bedriftsøkonomisk rasjonell måte. Samtidig som man ønsker å fokusere på det overnevnte så vektlegges det å tone ned det økonomiske i større grad enn i forhold til den eksisterende målsetting der det økonomiske aspektet er som beskrevet i hovedmålene i større grad å oppnå en høyest mulig avkastning. Det blir satt fokus på kommuneskogens betydning og tilrettelegging for å samarbeide med skoler, næringsliv og forskning. I nytt forslag foreslåes det også at kommuneskogen ekspanderer arealmessig. Konklusjon Total vurdering av nytt forslag kontra det eksisterende er vesentlig både i hovedmål og i generelt innhold. Hvis kommunen som eier ønsker at kommuneskogen skal opprettholde og utvider horisont, så tilrår daglig leder at styret vedtar nytt forslag til målsetting og retningslinjer for K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger.
HOVEDMÅL: MÅLSETTING OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT FORETAK STOR-ELVDAL KOMMUNESKOGER (nedenfor kalt kommuneskogen) Befolkningen i Stor-Elvdal skal, organisert gjennom kommuneskogen, være skogeiere. Kommuneskogen skal gi befolkningen skogeierfordeler. Utdypning av hovedmålet: Alle storelvdølers eierskap sikrer innbyggerne tilgang til skogsbilveger, bær, ved, juletre, friluftsliv, jakt, fiske og verdiøkningen og norsk skog og fjell. Eierskapet sikrer langsiktig skogfaglig og miljømessig bruk av Stor-Elvdals areal til innbyggernes beste. Drifta skal foregå etter skog/ utmarks faglige prinsipper og på en bedriftsøkonomisk rasjonell og samfunnsmessig akseptabel måte, og tilby et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter for de ansatte. DELMÅL: 1. Alle storelvdøler har tilgang til naturen Naturen i Stor-Elvdal er fantastisk for friluftsliv. Naturen blir brukt av befolkningen og i reklame for å trekke innflyttere. Tilgangen til naturen er styrt av grunneier med bomnøkler og rettigheter. Gjennom eierskap kan storelvdølene sikre at alle storelvdøler har tilgang til naturen. Kommuneskogen garanterer tilgang til bruk av naturen. 2. Stor-Elvdal skal assosieres med tilgang til naturopplevelser Gjennom aktivt arbeid skal kommuneskogen fremme assossiasjonen mellom Stor-Elvdal og tilgang til naturopplevelser. 3. Kommuneskogen skal fremme nyskaping, forskning og samarbeid i skog- og utmarksnæringer Kommuneskogen skal legge til rette for samarbeid med skoler, næringsliv og forskningsinstitusjoner for formidling, nyskaping og forskningsbasert bruk av naturressursene. 1. EIENDOMSFORVALTNING: Kommuneskogers arealer skal økes fra dagens nivå, og arronderingen skal fremdeles forbedres. Skogeiendommer kan kjøpes og makeskifter inngås for å skape større enheter. Skogteiger og aktiva kan avhendes eller makeskiftes når formålstjenlig. Det skal ikke selges skogteiger som er en del av en stor enhet eller ligger i områder hvor kommuneskogen eier mye skog. Det kan selges for samfunnsnyttige formål. Ved avståelse til frivillig vern skal inntektene brukes til kjøp av nye arealer. Det satses på planlegging og utbygging av nye hytteområder og itetting i eksisterende felt. Det bør legges til rette for hytteutbygging ved Koppang. Hyttetomter skal avhendes som salgstomter. Kommuneskogen vil gjerne selge store, attraktive boligtomter for å styrke bosettingen. 2. SKOGSDRIFT: Eiendommen skal overlates til neste generasjon i minst like godt stand som vi mottok den. Skogbruksmessig normal hogstklassefordeling skal tilstrebes. Levende-skog-standarden skal følges. MIS figurer er registrert og ivaretas særskilt.
2 Avvirkningen i kommuneskogen skal være basert på balansekvantumsberegningen i godkjent driftsplan og sees samlet over en 10-års periode. Det kan allikevel avvirkes mer enn balansekvantum ett år for å utnytte pristopper eller skaffe kapital til gunstige investeringer, mot tilsvarende reduksjon i perioden. Skurtømmer bør leveres til lokalt sagbruk, dersom de har konkurransedyktige priser. Når det blir lønnsomt, skal det leveres virke til bioenergi. Skogkultur og bestandspleie bør holdes på det nivå som er forutsatt i skogbruksplanene, men kan økes enkelte år hvis spesielle tilskuddsordninger gjør det gunstig. Hovedveinettet for skogsbilveier er i hovedsak utbygd, men bør suppleres med kortere nyanlegg og opprusting. Veinettet skal vedlikeholdes på et forsvarlig nivå. 3. UTMARK: Inntektene fra jakt og fiske skal tilpasses kommuneskogenes formål. Kommuneskogen er avhengig av å vedlikeholde et godt samarbeid med andre grunneiere. Vilt og fisk skal forvaltes forskningsbasert etter moderne prinsipper. Storviltjakt leies fortrinnsvis ut til innenbygdsboende, unntatt i spesielle tilfeller hvor utleien er en del av næringsutvikling eller hvor innenbygdsboende ikke er interessert. Kommuneskogen skal arbeide for småviltjaktkortsalg i områdene der de har areal. Fiskerettighetene skal være tilgjengelige for allmennheten. Kommuneskogen skal alene, eller sammen med andre grunneiere, gjøre tiltak for å rekruttere flere jegere under 18 år både til småvilt og storviltjakt. 4. ALLMENE HENSYN: Skogsbilveinettet skal kunne benyttes av allmenheten mot betaling av bompenger. Veiene kan stenges i teleløsningen og ved stor skogbrannfare. Kommuneskogen skal informere om innbyggernes tilgang til ved og juletre. Kommuneskogens koier bør beholdes og vedlikeholdes. Koier som i dag benyttes mye som turmål, skal ikke leies ut, men holdes åpne for allmennheten. 5. ANNET: Avkastning på de forskjellige virksomheter skal synliggjøres. Antall fast ansatte tilpasses behovet, de tilbys utviklingsmuligheter for å være velkvalifiserte til enhver tid. For å oppnå helårsarbeidsplasser, kan det i perioder være mulig å ta på seg oppdrag for andre. Kommuneskogen kan ta en viss risiko ved å utvikle prosjekter som vannkraft, grustak, steinbrudd og bioenergi når driften sannsynligvis vil være lønnsom. Primært skal kommuneskogen, når driften er i gang, avhende eller leie ut driften for å reinvestere i areal. Vedtatt av Kommunestyret sak 57/96 den 05.11.1996 med endringer vedtatt i K.sak 26/99 den 16.06.1999, revidert 14.04.10 som Ksak 11/10 og endret...
MÅLSETTING OG RETNINGSLINJER FOR K.F. STOR-ELVDAL KOMMUNESKOGER HOVEDMÅL: K. F. Stor-Elvdal kommuneskoger skal forvalte og utnytte økonomisk Stor-Elvdal kommunes eiendom i skog og utmark slik at de både på kort og lang sikt gir størst mulig avkastning. Drifta skal foregå i h.h.t. forstlige prinsipper og på en bedriftsøkonomisk rasjonell og samfunnsmessig akseptabel måte, og tilby et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter for de ansatte. DELMÅL: 1. EIENDOMSFORVALTNING: K.F. Stor-Elvdal kommuneskogers (K. F. SEK) arealer bør opprettholdes på dagens nivå, men skal være aktiv for å bedre arronderingen. I dette inngår kjøp av skogeiendommer og makeskifter for å skape større enheter, samt eventuelt salg av skogteiger som det ut i fra en totalvurdering er mer formålstjenlig å selge. Det skal ikke selges skogteiger som er en del av en stor enhet eller ligger i områder hvor K.F. SEK eier mye skog. Det kan selges grunn til samfunnsnyttige formål. Avståelse til frivilllig vern vurderes i spesielle tilfeller. Det satses på planlegging og utbygging av nye hytteområder og itetting i eksisterende felt. Hyttetomter skal avhendes som salgstomter. K.F SEK stiller seg positiv til salg av store attraktive boligtomter for å styrke bosetting. 2. SKOGSDRIFT: Eiendommen bør overlates til neste generasjon i minst like godt stand som det den selv mottok skogen i. «Normal» hogstklassefordeling skal tilstrebes. Levende skog standarden skal følges. MIS figurer er registrert og ivaretas særskilt. Avvirkningen i K.F SEK skal være basert på en balansekvantumsberegning ut i fra en godkjent driftsplan og sees samlet over en 10-års periode. Det kan allikevel avvirkes mer enn balansekvantum ett år for å utnytte pristopper, mot tilsvarende reduksjon i perioden. Skurtømmer bør leveres til lokalt sagbruk, dersom de har konkurransedyktige priser. Når det blir lønnsom avsetning, skal det satses på å levere virke til bioenergi. Skogkultur og bestandspleie bør holdes på det nivå som er forutsatt i skogbruksplanene, men kan økes enkelte år hvis spesielle tilskuddsordninger gjør det gunstig. Hovedveinettet for skogsbilveier er i hovedsak utbygd, men bør suppleres med kortere nyanlegg og opprusting. Vedlikehold av veinettet skal holdes på et forsvarlig nivå. 3. UTMARK: På grunn av allmene hensyn aksepterer eieren, Stor-Elvdal kommune, at inntekter fra jakt/fiske ikke blir like høye fra K.F. SEK som hos andre private grunneiere i Stor-Elvdal. For å utnytte utmarksressursene, er K.F. SEK avhengig av å ha og utvikle et godt samarbeid med andre grunneiere. Det skal arbeides for at vilt og fisk blir forvaltet etter moderne prinsipper.
2 Storviltjakt leies fortrinnsvis ut til innenbygdsboende, unntatt i spesielle tilfeller hvor utleien er en del av næringsutvikling eller hvor innenbygdsboende ikke er interessert. Det er viktig at KF SEK alene, eller sammen med andre grunneiere, gjør tiltak, slik at det rekrutteres flere jegere under 18 år både til småvilt og storviltjakt.. 4. ALLMENE HENSYN: Skogsbilveinettet bør i størst mulig grad kunne benyttes av allmenheten mot betaling av bompenger. Veiene skal stenges i teleløsningen og ved stor skogbrannfare. De koiene som K.F. SEK har, bør beholdes og vedlikeholdes. Koier som i dag benyttes mye som turistmål, skal ikke leies ut, men holdes åpne for allmennheten. 5. ANNET: Avkastning på de forskjellige virksomheter skal synliggjøres. Antall fast ansatte tilpasses behovet til en hver tid. De bør ha helårsarbeid, tilbys utviklingsmuligheter og være velkvalifiserte til enhver tid. Det kan i perioder være mulig å ta på seg oppdrag for andre. SEK bør arbeide for å utvikle nye, lønnsomme prosjekter, som kan skape arbeidsplasser. Dette kan være: Vannkraft, grustak, steinbrudd, bioenergi m.m. Vedtatt av Kommunestyret sak 57/96 den 05.11.1996 med endringer vedtatt i K.sak 26/99 den 16.06.1999, og sist revidert 14.04.10 som Ksak 11/10. Kode 146
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 16.11.2016 Referanse: 2016/1272-10673/2016 Arkiv: 411 Vår saksbehandler: Anne Mæhlum Direkte tlf. 47481013 Ansettelse av daglig leder i KF Stor-Elvdal kommuneskoger - 100% fast stilling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger 23.11.2016 Styreleder sitt forslag til vedtak: Som ny daglig leder for KF Stor-Elvdal kommuneskoger, ansettes Haakon Akre. Bakgrunn / vurdering Haakon Akre har fungert som daglig leder i kommuneskogen siden desember 2015. Stillingen er lyst ut to ganger uten å få gode nok kandidatar. Haakon Akre søkte ikke. Tidligere daglig leder Ole Arne Hagen og konstituert leder Haakon Akre informerte styret om at det trolig er langt mindre tømmer i skogen enn det som stod i skogbruksplanen. Denne uvissheten førte til at vi ikke kunne lyse ut og tilsette ny leder eksternt. Arbeid med ny skogbruksplan er satt i gang, og vi vil få preliminær informasjon på vårparten 2017. Arbeid med nye vedtekter og idémyldringer i styret ble satt på vent mens vi skulle tilsette ny leder. Det arbeidet er nå i gang. I snart et år har Haakon Akre vært daglig leder. Han har unik kunnskap om kommuneskogen og hyttefelta ved Vinjeveien. Han er meget engasjert i kommuneskogen, i framtida og rolla kommuneskogen skal ha for folket i Stor-Elvdal. Akre er modig og samtidig høflig. Han og styreleder har fram til nå samarbeidet utmerket.
Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: 18.11.2016 Referanse: 2016/1273-10720/2016 Arkiv: 610 Vår saksbehandler: Haakon Akre Direkte tlf. 95887099 Kjøp av landbrukseiendom gnr 17 bnr 167 m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/11 Styret for KF Stor-Elvdal kommuneskoger 23.11.2016 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Sammendrag verditakst Daglig leder tilrår styret for K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Landbrukseiendommen med adresse Stenbakkveien 49 og 51, 2476 Atna gnr 17 bnr 167 og gnr 17 bnr 752 og gnr 19 bnr 44 og gnr 19 bnr 157 og gnr 14 bnr 380 i henhold til takst dokumenter, heretter benevnt ved eiendommen Løvmo, kjøpes. Bakgrunn I løpet av høsten 2016 ble kommuneskogen gjort kjent med fra eieren av eiendommen Løvmo at den respektive eiendommen ville komme på salg. Dialog på et tidlig tidspunkt var naturlig for begge parter da Løvmo eiendommen (taksert til 5,55 mill) grenser fysisk direkte og indirekte til kommuneskogens eksisterende eiendomsgrenser i Atndalen. Eier av Løvmo ønsker å selge eiendommen for takst til kommuneskogen. Et eventuelt kjøp av eiendommen ble tatt opp som sak i skogstyrets seminar den 27.10 2016 etterfulgt av korrespondanse via e-poster og telefoner. Styrets flertall har gitt daglig leder og styreleder fullmakt til å kjøpe Løvmo eiendommen Med forbehold om godkjennelse av kommunestyret så er det inngått avtale for kjøp av Løvmo eiendommen til takst på 5,55 mill. Vurdering Det nye styret har signalisert at de ønsker en offensiv eiendomsforvaltning av kommuneskogen der en ekspansjon av eiendommen til fordel for kommunens innbyggere er av høy prioritet. Løvmo eiendommen bør ses på som en investering i et lengre perspektiv hvor det vektlegges en videreutvikling av særlig skog og utmarksarealet. Foruten et profesjonelt skogbruk sett i sammenheng med kommuneskogens nåværende teiger i Atndalen, bør man øke og sikre allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Løvmo eiendommen består av totalt 3391 daa hvorav andel produktiv skog er 2505 daa. Eiendommen er i dag ubebodd der innmark på hoved bølet er leid ut til en aktiv jordbruker. Når det gjelder den finansielle siden av et kjøp er status på eiendommen at den innehar til dels store aktiva i skogkapital mens et noe moderat utbytte av utmarka. Kommuneskogens regnskapspartner Accountor avd Koppang v/ Øivind Strand har vurdert kommuneskogens økonomi og risiko ved et eventuelt kjøp. En finansiering av kjøp ved et låneopptak som nedbetales på kortest mulig tid vil ikke inneha risiko. En eventuell erstatning av et varig vern av området Kvannskardskletten estimert til 6 mill, bør brukes til å nedbetale denne type formål. Nytt areal erstatter senket avkastning ved vern. I sammenheng med kjøp av eiendom bør det nevnes at det i de seinere år er solgt kommuneskog areal til lokale grunneiere eks:
Prestengteig solgt i 2014, deler av Løvengdalsteig solgt i 2014, Søppelplassteig solgt i 2015. Konklusjon Totalvurdering av tilbudt eiendom fra Hans Løvmo tilsier at kommuneskogen kjøper denne.