Plan for utbygging av r i Ski kommune «Barnehagebyggbehovsplan»
Innholdsfortegnelse Bakgrunn og mål for prosjektet... 4 Mål for prosjektet... 4 Prosjektgruppe og ressurspersoner... 4 Prosjektets tidsramme... 4 Prinsippanbefalinger... 5 Nærprinsipp... 5 Prinsipper for bygging av nye r... 5 Tomt og uteareal... 5 Organisering... 5 Romprogram... 5 Prinsipper for eiermodell kommunale r eller ikke-kommunale r... 6 Om ikke-kommunale r i Ski... 6 De «små» private ne... 6 De «store» private ne... 6 Private familier... 7 Om offentlige tilskudd til private r... 7 Om samarbeid med private ved etablering av r... 7 Styringsmuligheter ved behov for r i et langsiktig perspektiv... 8 Om full behovsdekning og svingninger i barnetall... 8 Om utvidelse av eksisterende private r i Ski kommune... 9 Om finansiering av utbyggingen av fire private r... 9 Barnehager med særskilte pedagogiske tilbud... 10 Tilbud til barn med store sammensatte spesielle behov... 10 Om tverrfaglig samarbeid felles arealplanlegging, samlokalisering eller sambruk... 11 Om tilbud til flyktninger... 11 Status og mulig scenario... 12 Status... 12 Scenario befolkningsprognoser 2016-2031... 12 Anbefalt plan for utbygging av r 2017-2031... 16 Behov for nye r... 16 Tid til etablering av... 16 Barnehagekapasitet i eksisterende r... 17 Anbefalinger kommende budsjett- og handlingsplanperiode 2017-2020... 17 2
Plan for utbygging av r 2021 2031... 18 Årlig rullering av behovsplan... 19 3
Bakgrunn og mål for prosjektet Prosjektet er forankret i Ski kommuneplan 2011-2022 og kommunestyresak 41/15 behandlet 08.04.15. Planprogram for områdeplaner i Langhus, Ski sentrum, Ski vest og Ski øst. Det forventes sterk befolkningsvekst i Ski som følge av rollene som kollektivknutepunkt og regionsenter, samt kommunens mål for tjenesteutvikling og byutvikling. Dette medfører at det er nødvendig med arealeffektivitet. Det legger føringer for fremtidig planlegging og utbygging av bygg. Mål for prosjektet Målet for utviklingsprosjektet om lokalisering og utforming av r i Ski kommune slik at kommunen har et kunnskapsbasert grunnlag for fremtidige investeringsprosjekter. Barnehagebehovsplanen skal legge til rette for: - Gode oppvekstsvilkår - Tilstrekkelig kapasitet og konkrete planer for gjennomføring (rekkefølge) - Utforming av gode og sikre bygg med kvalitativt gode uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle bygg, tilrettelagt for sambruk og et mangfold av aktiviteter - Gode funksjonelle r med lave driftskostnader - Samspill mellom bygg og andre bygg, som skoler, kultur- og idrettsanlegg (prosjektgruppen må her vurderer innspill og vedtak i Omsorgbyggbehovsplan og Skolebyggbehovsplan) - Korte, trygge gå- og sykkelavstander mellom daglivets funksjoner. Prosjektgruppe og ressurspersoner Prosjektgruppen har hatt 12 møter og samarbeidet nært med ressurspersoner i kommunen. Følgende har deltatt i prosjektet. Prosjektgruppe: - Styrer Nordre Finstad : Grethe Haugland Strøm - Konsulent Skole- og avdeling: Nina Sanne Adeler - Konsulent Skole- og avdeling: Ketil Aldrin - Virksomhetsleder for kommunale r: Irene Eriksen Mørk - Virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet: Arnfinn Almås Prosjektleder har vært faglig konsulent Ketil Aldrin. Ressurspersoner: - Virksomhetsleder Virksomhet Eiendom: Terje Smestad - Avdelingsleder Planavdelingen: Kristian Larsen - Arealplanlegger: Cecilie Mæle - Arealplanlegger: Sven Venske - Eiendomsutvikler: Eirik Wannebo - Fagleder Flyktningetjenesten NAV: Elin Skifjell - Samfunnsplanlegger: Ingvild Belck-Olsen Prosjektets tidsramme Oppstart i februar 2016 og avsluttes med politisk sak høsten 2016. Innholdet skal innarbeides i budsjett- og handlingsplan for 2017-2020. 4
Prinsippanbefalinger Nærprinsipp Prosjektgruppen viser til tidligere vedtak om at r skal være i nær avstand til boligområder slik at de er lett tilgjengelig. Dette ble vedtatt i forbindelse med kapasitetsplan 2015. Prosjektgruppens anbefalinger har dette som utgangspunkt. Det bør legges opp til et «nærprinsipp» hvor barn får plass i nærheten av der de bor. Prinsipper for bygging av nye r Tomt og uteareal Prosjektgruppa anbefaler at r etableres på godt egnede tomter som legger forholdene til rette for god og forsvarlig drift. Tomtens beliggenhet og kvaliteter vil legge føringer for ns bygningsmasse. Aktuelle tomter må vurderes og godkjennes av myndighet, i samarbeid med utbygger. Barnehagetomter må være store nok og tomten må gi muligheter for allsidig drift som bidrar til at barn opplever en trygg og utviklende hverdag Organisering Prosjektgruppen anbefaler at r med seks avdelinger er modell for fremtidig nye r. Tre småbarn- og tre storebarnsavdelinger. Det bør være likt antall kull under og over 3 år i en for at antallet skal gå opp ved overflytting mellom småbarn til storebarnsavdelinger. Dette gir totalt 108 plasser per nye. Per i dag bygges det r med fem avdelinger. Seks avdelinger med barneantall per avdeling etter ny anbefalt modell bør heretter være anbefalt størrelse på n som skal driftes, og ses på som èn enhet. Økning skyldes at det etter hvert er flere småbarn som søker om plass og da vil vi i nye r ha behov for en ekstra småbarnsavdeling. Prosjektgruppen anbefaler at fremtidig organiseringsmodell er en voksen per seks store barn, og en voksen per tre småbarn. 24-4, og 12-4 vil da være fremtidige avdelingsstørrelse i ne i Ski, men med mulighet til å øke bemanning og antall barn i løpet av året. Det vil trolig komme større krav til bemanning i fremtiden, i form av ny bemanningsnorm. Anbefalt organiseringsmodell er i tråd med føringer om framtidig bemanningsnorm. Utviklingen i samfunnet tilsier at ettåringene etter hvert vil bli et helt årskull, dette gjelder også toåringene, og i fremtiden vil det antageligvis bli utvidet rett til plass med flere måneder for barn under ett år. Søkertallet vil derfor øke. Romprogram Prosjektgruppen anbefaler at romprogram for nye Kråkstad (med ekstra småbarnsavdeling) legges til grunn for nye r som skal bygges. 5
Prinsipper for eiermodell kommunale r eller ikke-kommunale r Prosjektgruppen anbefaler at Ski kommune viderefører tilsvarende eiermodellorganisering som i dag. Nye r bør i hovedsak bygges og driftes som kommunale r. Det er ingen økonomisk gevinst for kommunen å medvirke til etablering av private r. Det vil kunne bli uønskede forskjeller/variasjoner mellom tilbudet som gis i kommunale og private r. Punktene belyses nedenfor. Om ikke-kommunale r i Ski Totalt sett er det 9 ikke-kommunale r og tre private familier. Per i dag er det totalt 483 plasser i ikke-kommunale r. De «små» private ne Ski kommune har fra 1970-tallet av etablert små private 1- eller 2-avdelings r av husmorlag, menigheter, foreldregrupper o.l., samt enkelte private drivere. Disse ne har hovedsakelig vært korttidsr. Etter hvert som det ble mer vanlig med etablering av r, ble de små private ne gradvis nedlagt eller de ble gjort om til heldagsr. Den sist etablerte av de små private ne som fortsatt er i drift, er Maurtua, som ble etablert i 1995. Det er nå fire 2-avdelings private r i Ski kommune. Barnehage Hoelshytta 24 barn Jettegryta 27 barn Maurtua 30 barn Spilloppen 24 barn Totalt 105 barn Antall barn De «store» private ne Etter hvert som det ble mer vanlig med heldagsr for alle barn, ble det etablert private r etter samme modell som de kommunale ne. Den første ble etablert i 1991, og den siste som ble etablert, var Villenga i 2006. Det er nå fem 4-avdelings private r i Ski kommune. Barnehage Dalstunet 64 barn Hebekkskogen 76 barn Rosenlund 62 barn Vevelstadsaga 70 barn Villenga 90 barn Totalt 362 barn Antall barn 6
Private familier Det er nå tre private familier i drift i Ski kommune. Barnehage Avd. Oppegårdveien 4 barn Avd. Eikåsen 4 barn Avd. Hundremeterskogen 8 barn Totalt 16 barn Antall barn Om offentlige tilskudd til private r Tidligere ble alle de private ne finansiert av et øremerket statlig tilskudd til drift. På grunnlag av dette var det mulig å etablere private r uten kostnad for kommunen. Ski kommune ga et mindre kommunalt tilskudd som et supplement til driften. Da det øremerkede statlige tilskuddet opphørte fra 2011, fikk kommunen ansvar for alle tilskudd til private r. Kommunen fikk samtidig en «finansieringsplikt» for de ne som var i drift på dette tidspunktet. Denne finansieringsplikten innebærer at de private ne alltid har rett til kommunale tilskudd etter gjeldende satser. Kommunen har imidlertid ingen forpliktelser til å dekke underskudd, investeringer eller tap av inntekter i perioder med færre barn e.l. Fra 2011 ble kommunen ansvarlig for all etablering av eventuelle private r. Kommunen kan selv bestemme om den vil gi tilskudd til drift eller ikke, og alle søknader om etablering av private r skal godkjennes av kommunen. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for dette arbeidet, vedtatt av Kommunestyret. Tilskuddsordningen for private r er regulert i en statlig forskrift, og er nå slik at de private ne skal ha tilskudd på nøyaktig samme nivå som de kommunale ne. Det er således ingen økonomisk gevinst for kommunen å medvirke til etablering av private r. Tilskuddsordningen inkluderer også kapitaltilskudd, slik at kapitalkostnader til lån, avdrag og renter dekkes fullt ut av kommunen over en periode på flere år i samsvar med statlige satser. På denne måten utbetaler kommunen et tilskudd som går med til å nedbetale den private ns gjeld, og den private eier vil eie tomt og bygg når all gjeld er betalt. Kommunen må fortsatt å betale kapitaltilskudd selv om n er nedbetalt. For en periode på ca. 40 år og med en tilsvarende antatt levealder for bygget, vil kapitaltilskuddet fra kommunen alene utgjøre ca. 80 millioner kroner for én privat med dagens satser. Om samarbeid med private ved etablering av r Slik tilskuddsordningen har vært fra 2011, vil det ikke være noen økonomisk gevinst for kommunen å medvirke til etablering av private r. Videre vil de kommunale kapitaltilskuddene gå til private eiere, som vil stå som eier av tomt og bygg. En privat eier kan også velge å avvikle driften eller ønske å benytte tomt og/eller bygning til andre formål. Det kan likevel være behov for samarbeid med private for å muliggjøre etablering av nye r. Det vil ofte være slik at aktuelle tomter for utbygging av r er i privat eie, og kommune må da vurdere å kjøpe eller leie eiendom for å få etablert nye r. 7
Samarbeid med private er spesielt viktig ved utbygging av nye boligområder. Det vil være nødvendig å ha et nært samarbeid med private grunneiere og utbyggere for å sikre tomter til etablering av r i de aktuelle boligområdene. Videre vil det være behov for en helhetlig regulering av slike områder, slik at r legges i nær tilknytning til barnas hjem eller på andre steder hvor det er hensiktsmessig ut fra trafikkmessige forhold eller annet. Det vil også være behov for et nært samarbeid mellom kommunen og private grunneiere og utbyggere om alle former for infrastruktur, slik som gode veiløsninger, felles bruk av parkeringsplasser m.m. Styringsmuligheter ved behov for r i et langsiktig perspektiv En ny bygges med en antatt levealder på ca. 40 år. Etter en slik tidsperiode vil det være behov for en omfattende renovering, og det vil være behov for å vurdere om n skal drives videre, eller om den skal erstattes av en ny. Ski kommune har gjennom de siste ca. 15 årene i stor grad omstrukturert sine kommunale r. Enkelte gamle r har blitt revet eller nedlagt eller utbygd og ombygd, eller de har blitt erstattet av nye, store r. Videre har det vært benyttet midlertidige lokaler i paviljonger. Paviljonger er også blitt flyttet til nye områder, i samsvar med endrede behov i de forskjellige områder. Denne løpende omstruktureringen har vært foretatt for til enhver tid å kunne gi riktig tilbud i riktig område, samtidig som kostnader til drift og vedlikehold, oppvarming m.m. har blitt redusert ved etablering av nye, hensiktsmessige lokaler. De private ne har ikke samme mulighet som de kommunale ne til å endre driften ut fra skiftende behov. De private ne har hver for seg en sårbar økonomi, hvor n er avhengig av stabil drift og faste inntekter på et stabilt nivå. Private r er ikke underlagt kommunale vedtekter eller føringer, men de skal som alle r i Norge jobbe i tråd med Barnehageloven og Rammeplanen. Dette vil kunne medføre uønskete variasjoner med tanke på inntakskriterier, tilbud til barn med spesielle behov og helhetlig kvalitetsutvikling i tråd med kommunale vurderinger og behov. Om full behovsdekning og svingninger i barnetall Ski kommune har siden 2007 hatt full dekning. Alle som har søkt om plass og som har rett til plass, har fått det. De siste årene har det totale antall plasser gått noe ned pga. mindre barnekull og et lavere antall søkere. De kommunale ne har sørget for omstillinger og fleksibel drift i samsvar med skiftende behov. Med tanke på at nye r i dag bygges for å ha en antatt levealder på ca. 40 år, er det viktig å ha klart for seg at behovet for r må forventes å variere i stor grad i de forskjellige områdene i kommunen i løpet av en slik lang periode. Med kommunen som eier av ne vil det være god mulighet for å kunne drive fleksibelt og foreta omstillinger i samsvar med skiftende behov. Private r vil hver for seg ikke ha denne muligheten. Redusert antall barn i en periode vil gi redusert driftstilskudd fra kommunen, mens de løpende avdrag og renter og vedlikeholdsutgifter på bygning og eiendom ikke vil reduseres. De private nes økonomi vil være svært sårbar for svingninger, og det vil være nødvendig for n å ha fullt belegg hele tiden. 8
Om utvidelse av eksisterende private r i Ski kommune For noen år tilbake ble ne bygd etter en standard modell med 4 avdelinger, hvorav 2 avdelinger for barn under 3 år og 2 avdelinger for barn over 3 år. Barna var som regel organisert i aldersblandede grupper 0-3 år og 3-6 år. Fra 2012, ved etableringen av Langhus, har Ski kommune bygd 5-avdelings r. Dette skyldes bl.a. ønske om å ha større enheter og en mer effektiv kapasitetsutnyttelse i den enkelte. Dette har også blitt gjort fordi det nå er ønskelig å kunne organisere barna i aldersrene avdelinger, altså 1-åringer, 2-åringer, 3-åringer, 4-åringer og 5-åringer. De private ne i Ski kommune har også sett fordelene ved en slik organisering. Det er derfor ønskelig å se på mulighetene for å utvide de nåværende 4-avdelings private ne til 5-avdelings r. Pga. nes tomtestørrelser er det ikke aktuelt å utvide til 6 avdelinger. Kommunen vil være tjente med en slik utvidelse, da disse ne på denne måten vil få økt kapasitet. Det legges opp til en utvidelse med 1 avdeling med 24 barn for barn over 3 år i hver, dersom dette er mulig rent bygningsmessig. Dette er imidlertid ikke aktuelt for Vevelstadsaga, da denne n vil bli revet når Langhus sentrumsområde bygges ut. Dersom dette lar seg gjøre, vil kommunen få etablert til sammen 96 nye plasser, fordelt på tre områder, uten regulering av ny tomt. Det vil eventuelt kunne skje i disse ne: Barnehage Område Antall nye plasser Dalstunet Langhus 1 ny avdeling med 24 plasser for barn over 3 år Hebekkskogen Hebekk 1 ny avdeling med 24 plasser for barn over 3 år Rosenlund Finstad 1 ny avdeling med 24 plasser for barn over 3 år Villenga Finstad 1 ny avdeling med 24 plasser for barn over 3 år En slik omorganisering og utvidelse vil ikke være aktuelt for de «små» private ne, og disse ne er innforstått med dette. Om finansiering av utbyggingen av fire private r Finansiering av utbyggingen av fire private r kan skje på to alternative måter: Den første måten er at den enkelte private n tar opp lån og står for utbygging og finansiering selv. Dette forutsetter at Ski kommune på forhånd har godkjent utvidelsen og har gitt et bindende tilsagn om økt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd. Satsen for kapitaltilskudd ved nyetableringer er for tiden kr 18 300 pr barn. For 24 barn vil dette utgjøre kr 439 200 pr. pr. år. Da disse ne allerede har eksistert noen år, vil det være realistisk å regne med en varighet på 20 år lån til utvidelse av lokalene. Med en slik antatt varighet på 20 år vil det samlede kapitaltilskuddet utgjøre kr 8 784 000 pr.. Den andre måten vil være at Ski kommune står for utbyggingen og finansieringen. Kommunen kan på denne måten gå inn som deleier i disse ne. Hvis Ski kommune står som deleier av n, vil det være naturlig at Ski kommune får retten til å tildele plasser i disse ne, i det antall som blir resultatet av utbyggingen, altså med 24 plasser i hver. Denne ordningen vil forutsette at det er enighet mellom kommunen og den private n om samarbeidsordningen på forhånd. De to alternative finansieringsmåtene vil ikke ha noen konsekvenser for driften av n og det pedagogiske innholdet i n, og n vil fortsette å være en privat uansett hvilken finansieringsmåte som velges. 9
Barnehager med særskilte pedagogiske tilbud Prosjektgruppen anbefaler at alle r har fokus på alle enkeltområder i Rammeplanen. Det pedagogiske tilbudet skal være allsidig. Barnehager kan imidlertid utvikle en profil i dialog med foresatte, som gjør at n vektlegger enkelte områder. Dersom n fokuserer sterkt på enkeltområder i Rammeplanen kan det pedagogiske tilbudet bli for ensidig. Et spesifikt tilbud lagt til en i et område gir ikke et variert tilbud for alle, det gir et spesielt tilbud for de som bor i et spesifikt område og blir kun for spesielt interesserte. Erfaringer viser at foresatte ikke søker seg til spesielle r, men til r i nærområdet. Dette er også i tråd med nærprinsippet. Barnehager med særskilte pedagogiske tilbud kan resultere i et mer tilfeldig tilbud til barna avhengig av hvilket område man bor i. Derfor er det ønskelig at flest mulig r har et mest mulig variert tilbud. Ulike profiler tar også hensyn til fleksibilitet. Dette gir ne mulighet for å endre profil ut i fra ønsker og behov for viktige satsingsområder. Rammeplanens fagområder skal ivaretas i alle r, også r med en særskilt profil. O Gruppa er positiv til ulike fordypninger/profiler i r som ivaretar alle områdene i Rammeplanen, men som spesifiserer seg på enkelte områder. Spesielle profiler krever ansatte som med nødvendig kompetanse. Eksempel kan være samarbeid med kulturskolen, og tilrettelegge for en som har samarbeid med kulturskolen der fokus er på musikk og drama med musikk- og dramapedagoger. Tilbud til barn med store sammensatte spesielle behov Prosjektgruppen anbefaler at to r, en på Langhus og en i Ski, ivaretar barn med store og sammensatte utfordringer. Barnehagene må bygges store nok for å ivareta behov for døråpninger, grupperom og oppbevaring av materiell og ulike hjelpemidler. Modellen vi har i Ski på Nordre Finstad fungerer bra, og det bør etableres et slikt tilbud også i Langhus området. Spesialkompetanse og tilrettelagte arealer som gir fleksibilitet og mulighet for en-til-en jobbing er sentrale punkter ved utredning av slike r/ avdelinger. Det anbefales at en av de første nye ne som bygges på Langhus tilpasses dette. Barnehagene som bygges til dette formålet bør bestå av 6-7 avdelinger (ut i fra tomtestørrelse), der èn avdeling spesialtilpasses barn med store sammensatte spesielle behov. Tilbudet gjelder barn som ikke kan gå i ordinær avdeling. Dersom det ikke er behov for spesialavdeling kan avdelingen tas i bruk til ordinær drift inntil behovet for spesialavdeling melder seg. Blir behovet større må flere r bygges for å ivareta økt behov. Dette må vurderes i løpet av planperioden. Det presiseres at når Nordre Finstad erstattes så må ny inneholde en avdeling for barn med spesielle behov, lik den som er der i dag. 10
Om tverrfaglig samarbeid felles arealplanlegging, samlokalisering eller sambruk Prosjektgruppen anbefaler at det tenkes felles arealplanlegging, samlokalisering og sambruk med andre bygg kommunale eller private: skoler, boligkompleks/boligblokk, eldresenter, omsorgsbygg/helsesenter, kontorbygg mv. Samlokalisering av r med andre formål både offentlige og private bør vurderes når det er snakk om å planlegge og etablere nye bygg. Barnehage vil i så fall være del av et bygg etablert for andre formål og det må tidligst mulig være dialog om tilrettelegging og etablering. Om tilbud til flyktninger Prosjektgruppen anbefaler ikke særskilte tiltak knyttet til flyktningebar, men det er viktig med godt tverrfaglig samarbeid i kommunen for å gi et godt tilbud og ha god kapasitetsutnyttelse. Det antas at Ski kommer til å motta flest enslige mindreårige, og vi vet per i dag ikke om det kommer så mange barnefamilier. Basert på opplysninger fra Flyktningetjenesten vil det bli noen gjenforeninger. Det informeres om at kommunen ønsker å bosette totalt 70 personer, derav 70 % enslige voksne, og 30 % enslige mindreårige. Det er viktig med fleksibilitet i plasser og god dialog mellom sjef og kommunalsjef på dette området. For å ivareta eventuelle behov gjennom året kan redusert kapasitetsutnyttelse tas i bruk gjennom å øke opp bemanning. Barnehager både på Langhus og i Ski har pr. i dag mulighet til å ta i mot flyktninger som kommer i løpet av året ved å øke bemanningen. Det må da tilføres midler til økt bemanning. 11
Status og mulig scenario Status Kommunen har en «pustepause» med tanke på utbygging per 2016, men prognoser fram mot 2031 viser behov for inntil 18 nye r. I dag er det noe mindre barnekull og derav tilfredsstillende kapasitet. Fra 2018-2019 vil det derimot være behov for nye r klare til bruk. Nye r må inn i budsjett- og handlingsplan for kommende 4-årsperiode, og også på lengre sikt for å kunne planlegge etablering og finansiering. Scenario befolkningsprognoser 2016-2031 Prognosene revideres jevnlig, slik at man kan være i forkant av vekst områdevis. Det er en del usikkerhet, da programmet ikke fanger opp interne flytteprosesser i kommunen. Eldre flytter fra boliger og yngre barnefamilier flytter inn, men dette kommer ikke fram i prognoseprogrammet. Ifølge prognosene er det ikke antatt stor vekst før tidligst 2018-2019. Se egne tabeller for mer detaljert informasjon angående områder og vekst. Dette er tall som endres underveis. Det vil være størst vekst i «sentrumstrekanten» i Ski sentrum, på Finstad og i Langhus sentrumsområde. Prognosene viser størst vekst i disse områdene. I disse områdene skal det også bygges en del blokker. Den røde streken viser kapasitet i aktuelt område per i dag. De blå søylene viser forventet barnetall 0-5 år, mens de grønne trekantene viser når en ny vil være fullt belagt på bakgrunn av en økning i barnetall. Modell for nye r er i samsvar med signaler om framtidig statlig bemanningsnorm. Ski 2010 2015 2020 2025 2030 2035 1000 900 800 700 600 500 400 300 310 200 100 0 Kommentarer Det forventes storstilt boligutbygging og sterk befolkningsvekst i Ski nærskolesone kommende 15 årsperiode. Prognosene tilsier behov for 4 nye r i Ski nærskolesone. Hebekk Kommentarer Det forventes ikke stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Hebekk nærskolesone. Boligområdet er et veletablert boområde, men det kan skje større endringer i området 12
2010 2015 2020 2025 2030 2035 250 200 186 150 som følge av generasjonsskifte hvor eldre flytter ut og yngre med barn flytter inn. Per i dag viser prognosene ikke tilstrekkelig behov for nye r i området. Det vil være plasser i andre områder i Ski tettsted for de barna som ikke får plass på Hebekk. 100 50 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Finstad 900 800 700 600 500 400 357 300 200 100 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Kommentarer Det forventes storstilt boligutbygging og sterk befolkningsvekst i Finstad nærskolesone kommende 15 årsperiode. Prognosene tilsier behov for 3 nye r i Finstad nærskolesone. I tillegg må det må etableres 1 permanent for dagens 2 midlertidige, og Nordre Finstad bør erstattes med en ny, større og mer funksjonell. Langhus 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 307 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Kommentarer Det forventes endel boligutbygging og befolkningsvekst i Langhus nærskolesone. Per i dag viser prognosene behov for en ny i området. Vevelstadåsen Kommentarer Det forventes stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Vevelstad nærskolesone. Befolkningsprognosene viser behov for 2 nye r i området. I tillegg vil Vevelstadsaga måtte avvikles når Langhus sentrumsområde utvikles. Da må det etableres en til 13
400 350 300 250 200 150 100 50 0 120 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 i området og denne vil da dekke nåværende behov. Bøleråsen 450 400 350 300 250 240 200 150 100 50 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Kommentarer Det forventes ikke stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Bøleråsen nærskolesone. Boligområdet er et etter hvert veletablert boområde, men det kan skje større endringer i området som følge av et generasjonsskifte hvor eldre flytter ut og yngre med barn flytter inn. Per i dag viser prognosene behov for en ny i området, dersom Jonsrudåsen bygges ut. Siggerud 2010 2015 2020 2025 2030 2035 900 700 500 300 168 100 Kommentarer Det forventes ikke stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Siggerud nærskolesone. Per i dag viser prognosene ikke behov for nye r i området. Situasjonen vil endre seg hvis boligområdet Siggerud nord etableres. -100 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Kråkstad Kommentarer Det forventes ikke stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Kråkstad nærskolesone. 14
2010 2015 2020 2025 2030 2035 200 159 150 Per i dag viser prognosene ikke behov for nye r i området, og ved etablering av nye Kråkstad (åpnet august 2016) er kapasiteten god. 100 50 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 Åpningen av ny og større på Kråkstad har også avhjulpet situasjonen i Ski tettsted da en del barn fra Kråkstad hadde plass i Ski på grunn av liten kapasitet i Kråkstad. Skotbu 2010 2015 2020 2025 2030 2035 60 40 36 20 Kommentarer Det forventes ikke stor boligutbygging og stor befolkningsvekst i Skotbu. Per i dag viser prognosene ikke behov for nye r i området. 0 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 15
Anbefalt plan for utbygging av r 2017-2031 Behov for nye r Ski kommune står foran en periode med omfattende utbygging av nye boligområder flere steder i kommunen. Dette vil gi en sterk økning i barnetallet i løpet av relativt kort tid. Dette vil medføre et stort behov for nye r. Planen for utbygging av r bygger på prognoser som kommunen har fått utarbeidet for den antatte befolkningsveksten som følger av vedtatt utbygging. I tabellen og i de grafiske framstillingene som ligger vedlagt til denne rapporten, er det markert årstall for hvor de nye ne må være ferdigstilt, og når de vil være fylt opp av nye barn. Differansen mellom nåværende kapasitet i ne og det totale barnetall i 2031 i følge prognosene viser at det vil være behov for å bygge 15 r i 15-årsperioden fra 2017 til 2031, altså i gjennomsnitt 1 ny pr. år. I tabellen og i de grafiske framstillingene som ligger vedlagt til denne rapporten, er det markert 11 årstall hvor en ny må være bygd og vil være fylt opp. Disse 11 ne er plassert i de konkrete områdene hvor veksten i barnetall vil være størst. Det vil likevel være behov for 4 r til, men det er ikke helt klart nå hvor disse bør ligge. I selve utbyggingsplanen i tabellen nedenfor er de 11 prioriterte ne oppført først, med plassering i det aktuelle området og med valg av tomt eller med forslag til nye tomt der det ikke satt av tomter tidligere. Så medtas det 2 nye r som er erstatning for nåværende r som må rives. De 4 øvrige ne er oppført sist, med en plassering ut fra hvor det antas å være et udekket behov. Til sammen blir dette 17 prosjekter. I tillegg til disse 17 prosjektene, vil det bli behov for 1 ny i Siggerud nord, SiN, når dette området bygges ut. Området ligger inne i kommuneplanen. Det er imidlertid ikke klart når dette området vil bli bygd ut, så det er derfor ikke tatt med i prognosene for barnetall i planperioden. Ordet «område» i planen tilsvarer nærskolesone. Planen vil rulleres årlig, slik at den hvert år alltid vil være aktuell for den kommende 4- årsperiode for budsjett og handlingsplan. Den årlige rullering vil basere seg på de faktiske barnetall til enhver tid, samt àjourførte prognoser. Selve utbyggingsplanen vil endres i samsvar med dette. Tid til etablering av I selve utbyggingsplanen legges ferdigstillelse av hver 1 år tidligere enn det som framgår av tabellen og i de grafiske framstillingene som ligger vedlagt til denne rapporten. På dette tidspunktet vil det være behov for en ny, selv om ikke alle barna i området er kommet ennå. Før en står ferdig til bruk, vil planlegging og utbygging foregå i hovedsakelig i tre faser: - Fase 1 er avsetting og eventuelt kjøp av tomt og regulering til formål. Her må det beregnes minimum 1 års tid. - Fase 2 er anbudsinnbydelse og kontraktsinngåelse. Her avsettes det ½ års tid. - Fase 3 er oppføring av bygning og opparbeiding av uteområde, samt innredning og istandsettelse. Her avsettes det 1 år. 16
- Til sammen vi det ta 2 ½ år fra et prosjekt igangsettes til den nye n vil stå klar til bruk. En ny skal være ferdig til bruk innen 1. august i oppstartsåret. Bindende budsjettvedtak og vedtak om utbygging må foreligge i desember minst 2 1/2 år før dette. Oppstarten på plan- og byggeprosjektet må foregå senest i januar to kalenderår før n skal stå ferdig. Med 1 år tidligere ferdigstillelse enn det som framgår av tabellen og i de grafiske framstillingene som ligger vedlagt til denne rapporten, vil et nytt prosjekt igangsettes 3 ½ år før det som framgår av tabell og grafikk. Alle disse forhold er innarbeidet i selve utbyggingsplanen. Det vil være en stor fordel om regulering og tomtekjøp er foretatt på et tidligere tidspunkt. På den annen side må selve byggingen av en ikke igangsettes for tidlig. Riktignok er det viktig at en står klar når et nytt boligområde står ferdig, og familier med barn flytter inn. Men det er ikke ønskelig at en nybygd står med mange tomme plasser hvis utbyggingstakt og prognoser for barnetall ikke utvikler seg slik som opprinnelig planlagt. Denne problematikken løses ved at det til enhver tid er noe ledig kapasitet i eksisterende r, og at den nye n ferdigstilles til riktig tidspunkt i forhold til barnetallet i området. Barnehagekapasitet i eksisterende r Kapasiteten i ne kan utvides ved å øke i bemanningen ved behov. Kommunen har bygg som ikke lenger er i drift, som Vardåsen, Bjerke og Kråkstad gamle. Dette er bygg som kan tas i bruk ved behov for flere plasser i disse områdene, inntil behovet er så stort at det forsvarer å bygge ny. Søkermassen i Bjerke-området, hvor Blåveiskroken ligger, er ikke stor nok. Blåveiskroken er vedtatt videreført med ny politisk behandling våren 2017. Prosjektgruppen anbefaler at denne nedlegges. Samtidig foreslår prosjektgruppen at tidligere Kråkstad med 27 plasser beholdes til formål slik at man unngår at barn i Kråkstad må reise til Ski eller Langhus. Anbefalinger kommende budsjett- og handlingsplanperiode 2017-2020 Det vil dessuten bli behov for ytterligere 1 ny i Finstad område for å erstatte de 2 midlertidige ne som nå holder til i paviljonger Vestveien og Finstadbekken. Denne nye n er ikke tatt med i planen for utbygging, da det ikke er besluttet når disse 2 ne skal nedlegges. Når dette er besluttet, vil det bli behov for totalt 18 nye r. Pri. Område Prosjektnavn Tomt/ plassering 1 Finstad Magasinet Magasinleiren 2 Finstad Finstad Nordre Finstad 1 Status Ferdig Årsbudsjett Privat eiendom. 2019 2017 Områderegulering. Privat eiendom. 2019 2017 Detaljregulering 17
3 Vevelstad Vevelstadlia 4 Ski Skoleveien 5 Vevelstad Fosstjernet Vevelstadåsen Kjeller n (nedenfor Ski ungdomsskole) Ved Langhus bad/senter/kirke Felt BB/T Kommunal eiendom. Kommuneplan. Regulering Kommunal eiendom. Detaljregulering Kommunal eiendom. Behov for regulering. 2019 2017 2020 2017 2020 2018 Plan for utbygging av r 2021 2031 Pri. Område Prosjektnavn Tomt/ 6 Ski Eikeli 7 Finstad Finstad 2 8 Ski Nye Vardåsen 9 Vevelstad Ny Vevelstad 1 10 Bøleråsen Jonsrudåsen 11 Ski Ski Øst 12 Langhus Langhus gård 13 Finstad Grenseveien 14* Siggerud Siggerudåsen 15* Hebekk Myrveien 16* Ski Nye Dynamitten 17* Vevelstad Ny Vevelstad 2 plassering Eikeli vest, ved Kråkstadveien Nordre Finstad Vardåsen Nåværende gressbane, Felt IA/BB/T2/T1 Jonsrudåsen Felt Q2 Ski øst Langhus gård Ved felt A1a Siggerudåsen Myrveien Dynamitten, Dynamittveien Nåværende gressbane, Felt IA/BB/T2/T1 Status Ferdig Årsbudsjett 2023 2021 Privat eiendom. Kommuneplan. Regulering igangsatt. Privat eiendom. Detaljregulering Kommunal eiendom. Reguleringsplan. Kommunal eiendom. Detaljregulering Tomt skilles ut før salg. Kommunal eiendom. Områderegulering Privat eiendom. Detaljregulering Privat eiendom. Detaljregulering Privat eiendom. Kommuneplan. Kommunal eiendom. Kommuneplan. Kommunal eiendom. Behov for regulering. Privat eiendom. Behov for utvidelse av tomt. Regulering Kommunal eiendom. Detaljregulering Tomt skilles ut før salg. 2023 2021 2026 2024 2028 2026 2028 2026 2029 2027 2030 2028 2030 2028 * Ang. r prioritert fra nr. 14 til 17: Det vil her være et utdekket behov for plasser, men dette er langt fram i perioden og vil måtte tas hensyn til ved regelmessige rulleringer av planen. 18
Årlig rullering av behovsplan Barnehagebyggbehovsplanen bør rulleres regelmessig (årlig) basert på erfaringstall innhentet fra opptak, og framtidige befolkningsprognoser. Dette bør skje i et tverrfaglig samarbeid og knyttes til budsjett- og handlingsplanprosess. 19