Fagskolen Telemark Studentinformasjon tekniske studier 2013/2014

Fagskolen Telemark Studentinformasjon tekniske studier 2013/2014 Visjon Fagskolen Telemark skal være en attraktiv og utviklende læringsarena for studenter, kursdeltakere, tilsatte og andre samarbeidspartnere.

Innholdsfortegnelse Velkommen til Fagskolen Telemark... 3 Fagskolen Telemarks kjerneverdier... 4 Hvem gjør hva på Fagskolen Telemark... 5 Undervisningspersonalet 2013 2014... 6 2-årig teknisk fagskoleutdanning innhold og muligheter... 7 Generell informasjon om fagskoleutdanning... 7 Godkjent kvalitetssikringssystem av utdanningen ved Fagskolen Telemark... 7 Hovedmål for de fylkeseide 2-årige tekniske fagskolene... 8 Emner, fag og fagplaner... 8 Eksamensordning... 9 Organisering og struktur på utdanningene ved Fagskolen Telemark... 10 Utdanningsmatrise... 10 Fagplaner... 10 Arbeidsplan... 10 Faglærers fremdriftsplan i faget... 10 Klassens timeplan og semesterplan... 10 Vurderinger som ligger til grunn for karaktersetting.... 11 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn... 11 Arbeidsformer... 13 Mappemetodikk... 13 Vurdering og vurderingsgrunnlag... 14 Gjennomføring av vurderingsprosessen... 14 Mappevurdering... 14 Vurdering av hovedprosjektet... 15 Studentsamtaler... 15 Emnekarakter... 15 Studentorgan ved Fagskolen Telemark... 16 Studentmedvirkning... 16 Klassens kvarter... 17 Klasseråd og klasselærerråd... 17 Nettstudier... 17 Klassens kvarter ved nettstudier... 17 Forlenget tid på prøver og til eksamen... 17 Om studieteknikk og planlegging... 18 1

HMS... 19 Branninstruks ved Fagskolen Telemark... 19 Parkering... 20 Røyking... 20 Vedlegg... 21 Reglement for studenter ved Fagskolen Telemark... 21 Eksamensreglementet ved Fagskolen Telemark... 23 DEFINISJONER:... 23 1 Studenter... 23 2 Faglærere... 23 3 Eksamensadministrator... 24 4 Eksamensvakter... 24 5 Sensor... 24 6 Utfyllende bestemmelser... 24 Skolerute dagtidsstudenter 2013 2014... 25 Skolerute nettstøttet opplæring 2013 2014... 26 2-årig teknisk fagskole ELKRAFT... 27 2-årig teknisk fagskole BYGG... 29 2-årig teknisk fagskole MASKINTEKNIKK... 31 2

Velkommen til Fagskolen Telemark Det er en glede for meg å ønske velkommen til studier ved Fagskolen Telemark. Som student vil du være deltager i et aktivt læringsmiljø hvor faglig kvalitet settes høyt, men hvor vi også er fokusert på å tilby et trygt og inkluderende læringsmiljø. Du selv som student er en viktig bidragsyter til dette ved å vise respekt, toleranse og positive holdninger overfor ansatte og medstudenter. Alle vi som har vårt daglige virke på skolen håper du vil finne deg til rette her, og vi vil gjøre vårt beste for at du skal trives. Vi legger vekt på å tilpasse undervisningen så langt som mulig til studentenes individuelle forutsetninger, og å støtte hver enkelt i å nå sine mål. Vi arbeider etter en verdiplakat som er gjengitt på neste side, og vi forplikter oss som kollegium i forhold til denne. Samtidig vil vi sette krav til deg, og du vil oppleve at studiet til tider er svært arbeidskrevende. Fagskolen Telemark har et omfattende samarbeid med næringslivet, og vi legger vekt på å utvikle utdanningen i tråd med den utviklingen som skjer i det arbeidslivet du skal inn i. Vi tror at prosjektbasert læringsarbeid med stor andel av reelle og praksisnære prosjekter er det som fremmer tverrfaglighet og teknologiforståelse. Jeg tror at du vil være godt rustet til å gå inn i nye roller i arbeidslivet etter endt studium. Du vil finne mye nyttig og praktisk informasjon i dette dokumentet. Jeg ønsker deg lykke til med studiene. Din suksess er vår suksess! Porsgrunn, 9. august 2013 Jens Chr. Thysted Rektor 3

Fagskolen Telemarks kjerneverdier Fokus Vi fokuserer på våre studenter, gir dem mulighet for personlig og menneskelig utvikling, og lærer av dem. Vi fokuserer på vår virksomhet og våre sterke sider, og synliggjør dem overfor publikum, studenter og næringsliv. Vi bryr oss om hverandre, og alle ansatte søker gjennom sin framferd å skape et positivt arbeidsmiljø. Ærlighet Vi er oppriktige og tydelige i ord og handling. Vi er til å stole på. Vi har ansvar for å si vår mening, men stiller oss lojalt bak de beslutninger som fattes. Vi er realistiske og ser verden slik den er ikke slik vi ønsker den skal være. Vi har mot til å gripe fatt i konflikter. Helhetsansvar Vi er alle ansvarlige for eget arbeid, men er samtidig engasjerte og tar initiativ i den helheten vi er en del av. Vi tar ansvar og initiativ. Vi er lagspillere, ikke individuelle utøvere. Vi prøver og feiler sammen. Endringsvilje Utvikling og endring er en naturlig del av vår hverdag. Vi har vilje og mot til å endre, utvikle og tilpasse oss. Vi vet at det vi tidligere gjorde var riktig, men endrer, utvikler og tilpasser oss som en følge av at vår omverden er i endring. Vi er åpne for andres forbedringsforslag og kommer selv med bidrag. Vi er sultne og nysgjerrige på ny kunnskap. 4

Hvem gjør hva på Fagskolen Telemark Rektor Jens Christian - Skolens leder. - Drift- og personalansvarlig Rådgiver, Per Høiseth - Studie- og karriereveileder - Fritak i fag - Oppfølging av tillitsvalgte og studenter Ass. Rektor Knut Rød-Knudsen - Rektors stedfortreder - Ansvarlig for skolens daglige drift Systemansvarlig, Espen Aamodt - Ansvar for skolens IKTsystemer Fronter ansvar, Arild Rode-Hansen - FRONTER ansvarlig Kontaktlærere Bygg Kari Tisjø Tveit, 1BYA Espen Øverland, 2BYA Kontaktlærere Elektro Bjørn Ove Mannes, 1EKA Kontaktlærere Maskin Arild Bjørvik, 1MAA Gunnar H. Kristiansen, 2MAA Kontaktlærer Nett Bjørn Ove Mannes Vidar Luth-Hansen Pål Odden Kontaktlærer skal følge opp klassen når det gjelder informasjon og samarbeid med tillitsvalgte, hjelpe til med å gjennomføre klasseråd og klasselærerråd og samarbeide for å skape et godt samarbeids- og læringsmiljø i klassen. Kontor og resepsjon Bibliotek Vaktmester Tone Hogstad Hanne Nesset Magne Grini Fagskolen Telemark Kjølnes ring 26, 3918 Porsgrunn Sentralbord: 35 91 77 50 E- post adresse: post@fagskolentelemark.no Hjemmeside: www.fagskolentelemark.no 5

Undervisningspersonalet 2013 2014 FAGSKOLEN TELEMARK DATO: 6.august 2013 Telefon Sentralbord 35 91 77 50 Fax 35 57 03 80 E-mail: post@fagskolentelemark.no Hjemmeside: http://fagskolentelemark.no Aamodt, Espen M. espen.aamodt@t-fk.no 7751 Bjørvik, Arild arild.bjorvik@t-fk.no 7754 Bondal, Vidar vidar.bondal@t-fk.no 7771 Gjerden, Loredana loredana.gjerden@t-fk.no 7763 Grini, Magne magne.grini@t-fk.no 7759 Hansen, Arild Rode arild-rode.hansen@t-fk.no 7769 Hogstad, Tone tone.hogstad@t-fk.no 7753 Høiseth, Per per.hoiseth@t-fk.no 7762 Karlsen, Anna Anna-Barbara.Karlsen@t-fk.no 35 55 89 36 Kristiansen, Gunnar Hauge gunnar-h.kristiansen@t-fk.no 7767 Kvennodd, Jorunn jorunn.kvennodd@t-fk.no 7775 Løberg, Tore Tore.loberg@t-fk.no 7756 Mannes, Bjørn Ove Bjorn-Ove.Mannes@t-fk.no 7766 Mellingen, Per Are per-are.mellingen@t-fk.no 7776 Odden, Pål pal.odden@t-fk.no 7772 Pedersen, John John.Pedersen@t-fk.no 7768 Rød-Knudsen, Knut knut.rod-knudsen@t-fk.no 7777 Tisjø Tveit, Kari kari.tveit@t-fk.no Tveita, Åshild Mathilde ashild.tveita@t-fk.no 7755 Thysted, Jens Christian jens-christian.thysted@t-fk.no 7778 Øverland, Espen espen.overland@t-fk.no 7760 Helsefag: Braathen, Ellen ellen.braathen@t-fk.no 7761 6

2-årig teknisk fagskoleutdanning innhold og muligheter Generell informasjon om fagskoleutdanning Tilbudet av fagskoleutdanninger i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. (Fordypning: Betegnelse på enhet i underinndelingen av fagretning f.eks. fagretning elektro, fordypning elkraft). Alle fagskoleutdanninger bygger på lov av 20. juni 2003 Lov om fagskoleutdanning (Fagskoleloven). Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning (tilbyder), og som har fått godkjenning av fagskoleutdanningen etter 2. Norsk organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, er det organ som godkjenner fagskoleutdanninger. NOKUT godkjenner også høgskole- og universitetsutdanninger. Fagskoleutdanning er en tertiær yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Yrkesrettede tertiære fagskoleutdanninger har et omfang på mellom et halvt til to studieår. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyskole- og universitetsutdanninger på en del områder, blant annet ved at det for eksempel ikke stilles krav om generell studiekompetanse ved opptak. Det er heller ikke krav om at undervisningen i fagskolene skal være forskningsbasert, dog skal den i større grad være direkte koblet til arbeidslivets behov. Alle høyere utdanninger inkludert fagskoleutdanning er regulert gjennom norsk lov. Alle som fullfører og består utdanningen, tildeles vitnemål. For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler og universiteter. De fagspesifikke, nasjonale planene gir rammene for innhold i utdanningen. Tilbyderne utarbeider selv mer detaljerte utdanningsplaner for utdanningen i samsvar med gjeldende læringsutbyttebeskrivelser. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). Godkjent kvalitetssikringssystem av utdanningen ved Fagskolen Telemark Nasjonalt Organ For Kvalitet I Utdanning (NOKUT) har i brev av 28.juni 2013 vedtatt å godkjenne Fagskolen Telemark sitt system for kvalitet av utdanningene. Vedtaket er fattet med hjemmel i: Lov om fagskoleutdanning 20.06.2003 nr. 56 Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1.2.2010 nr. 96 NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av 26.1.2009. De utdanninger som Fagskolen Telemark tilbyr er alle NOKUT godkjente utdanninger. 7

Hovedmål for de fylkeseide 2-årige tekniske fagskolene Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten tilegne seg: Kunnskaper. Med kunnskaper menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative. Generell kompetanse: Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Emner, fag og fagplaner Det fleste fagplaner er utarbeidet nasjonalt og gjelder for alle tekniske fagskoler i Norge. Lokale valgfag som inngår i lokale emner er utarbeidet av fagskolene selv. Fagplanen skal inneholde mål og hovedemner som studentene skal beherske etter å ha gjennomført fagene. Derfor er det viktig at studentene kjenner til mål og hovedemner i fagplanene. De 2-årige tekniske fagskolene er oppbygd som emner (tidligere moduler). Et emne består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng. To års fagskoleutdanning gir 120 fagskolepoeng. Dette tilsvarer to fulle studieår à 10 månedsverk. Tabellen under viser hvordan de 2-årige tekniske fagskolene er av oppbygd i moduler med tilhørende fagskolepoeng: Redskapsfag: LØM-fag Kommunikasjon Realfag Grunnlags- og fordypningsfag inkl. valgfrie moduler: Hovedprosjektet: Totalt 12 fagskolepoeng minimum 10 fagskolepoeng minimum 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng 6 fagskolepoeng minimum 120 fagskolepoeng Se presentasjon senere i dette dokument av de enkelte utdanninger og hvordan Fagskolen Telemark har fordelt emner, fag og fagskolepoeng per semester. 8

Eksamensordning Emneeksamener gjennomføres etter følgende plan: Etter hovedprosjektet gjennomføres en avsluttende tverrfaglig eksamen. Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning. I tillegg skal det avholdes eksamen i ytterligere to emner. På vitnemålet får du eksamenskarakter i hvert av de avlagte eksamensemnene, men du får ikke karakter i de enkelte fagene i emnet. På samme vis får du sluttkarakter i alle emnene på vitnemålet, men det fremkommer ikke sluttkarakter i de enkelte fagene på vitnemålet. 9

Organisering og struktur på utdanningene ved Fagskolen Telemark Utdanningene ved Fagskolen Telemark bygger på Nasjonal Plan for 2årig teknisk fagskoleutdanning. Utdanningsmatrise Utdanningsmatrisen inneholder emner (moduler), fag og fagskolepoeng per semester. Se presentasjon senere i dette dokument av de enkelte utdanninger og hvordan Fagskolen Telemark har fordelt emner, fag og fagskolepoeng per semester. Fagplaner Alle fagplaner ved Fagskolen Telemark er godkjente av NOKUT. Fagplanene inneholder mål og hovedemner som studentene skal beherske etter gjennomføring av faget. Arbeidsplan Med utgangspunkt i fagplanen skal faglærer utarbeide en arbeidsplan for faget. Arbeidsplanen skal inneholde: Læringsmetoder Obligatoriske arbeider Vurderingsformer/vurderingskriterier Eksamensform Lærestoff/læringsmidler Faglærers fremdriftsplan i faget Under vises et eksempel på en faglærers fremdriftsplan som skal inneholde Undervisningsdato Emne som skal undervises Undervisningsøktens varighet Referanser til f.eks. mål i fagplanen, litteratur, undervisningsmetode, oppgaver, innleveringer, etc. Ant. Undervisnings timer Ref. til mål, obligatorisk litteratur, oppgaver, innlev. etc. Dato Emne 18.10 Kapittel 1 2 Se kapittel 1.5, 1.7, 1.8, 1.9 25.10 Kapittel 1 2 Løs oppgave 1.19, 1.20, 2.1 Klassens timeplan og semesterplan Klassenes faglærere og administrasjon vil i fellesskap utarbeide en timeplan og en semesterplan. Semestersom inneholder: Undervisningstimer Prøvedatoer Innleveringsfrister Prosjektperioder En kortfattet framdriftsplan i alle fag Eksamensdager Eksempel på en semesterplan: 10

SEMESTERPLAN 1MAA Høst 2011 Uke Dag Dato Plan Aktiviteter / prøver Norsk Matematikk Fysikk Lærer Norsk Lærer matematikk Lærer fysikk Vurderinger som ligger til grunn for karaktersetting. Kriterier for vurdering er: Kunnskap Innsikt, forståelse, evnen til å se sammenhenger Initiativ, kreativitet Evne til å anvende og formidle kunnskap Evne til å bruke fagspråk på en naturlig måte Evne til å vurdere resultat og trekke slutninger Evne til å nyttiggjøre seg egnede hjelpemidler Helhetsvurdering (breddekunnskap, vanskelighetsgrad) Kunnskap beskrives ofte på 3 nivåer. Nivå 1: Beskrive Å beskrive vil si å forklare med egne ord det oppgaven ber om. Svaret skal ikke begrunnes. Nivå 2: Å gjøre rede for Å gjøre rede for forventer at du utdyper det du skriver. Det kan være å forklare hvorfor du velger de tiltaka du gjør og hvordan du vil utføre disse. Du skal begrunne alle standpunkter og påstander (tiltak) du har med. Nivå 3: Å drøfte Å drøfte vil si at du skal argumentere for og i mot ulike standpunkter om et tema og/eller vurdere flere sider ved en sak. Det betyr å diskutere temaet ved å si noe om saken på den ene siden og noe om saken på den andre siden, for til slutt å komme med en konklusjon. Alle argumenter og synspunkter skal begrunnes. Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn I fagplanene beskrives mål og emner som studentene skal kunne mestre. Alle obligatoriske arbeider vurderes, resultatet av vurderingen skal vise grad av måloppnåelse etter mål og krav i fagplanen. Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting: 11

Karakter A B C D E F Beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon Studenten har usedvanlig god oversikt og innsikt i aktuell teori, og kan anvende den både kreativt og selvstendig i drøftings- og beregningsoppgaver. Studenten viser på en svært innsiktsfull måte evne til kritisk analyse av problemstillinger, og gjennom argumentasjon viser fremragende evne til å gi begrunnelser for valg av tiltak og problemløsningsstrategier. Studenten kan også på en fremragende måte vise evne til helhetlig tenkning ved å se alle emnene i sammenheng. Studenten viser utmerket både muntlig og skriftlig fremstillingsevne gjennom svært presist og konsekvent språk, samt utmerket struktur i besvarelser og IKT-bruk. Meget bra prestasjon Studenten har meget god oversikt og innsikt i aktuell teori, og kan i stor grad anvende den både kreativt og selvstendig i drøftings- og beregningsoppgaver. Studenten viser på en innsiktsfull måte evne til kritisk analyse av problemstillinger, og gjennom argumentasjon viser meget god evne til å gi begrunnelser for valg av tiltak og problemløsningsstrategier. Studenten kan også på en meget god måte vise evne til helhetlig tenkning ved å se emnene i sammenheng. Studenten viser meget god både muntlig og skriftlig fremstillingsevne gjennom presist og konsekvent språk, samt meget god struktur i besvarelser og IKT-bruk. God prestasjon Studenten har god oversikt og innsikt i aktuell teori, og kan til en viss grad anvende den både kreativt og selvstendig i drøftings- og beregningsoppgaver. Studenten viser på en god måte evne til kritisk analyse av problemstillinger, og gjennom argumentasjon viser god evne til begrunnelser for valg av tiltak og problemløsningsstrategier. Studenten kan også på en god måte vise evne til helhetlig tenkning ved i en viss grad å se emnene i sammenheng. Studenten viser god både muntlig og skriftlig fremstillingsevne gjennom presist og konsekvent språk, samt god struktur i besvarelser og IKT-bruk. Nokså god prestasjon Studenten har noe oversikt over aktuell teori, og kan i begrenset grad anvende den kreativt og selvstendig i drøftings- og beregningsoppgaver. Studenten viser noe evne til kritisk analyse av problemstillinger, og begrenset evne til argumentasjon for å begrunne valg av tiltak og problemløsningsstrategier. Studenten viser begrenset evne til helhetlig tenkning. Studenten viser begrenset både muntlig og skriftlig fremstillingsevne, ustrukturerte besvarelser med vesentlige feil eller mangler, og IKT-bruk. Tilstrekkelig prestasjon Studenten har svak oversikt over aktuell teori, og kan i liten grad anvende den selvstendig i drøftings- og beregningsoppgaver. Studenten viser sviktende evne til kritisk analyse av problemstillinger, og argumentasjon for å begrunne valg av tiltak er helt eller delvis fraværende. Studenten mangler evne til helhetlig tenkning. Studenten viser meget begrenset både muntlig og skriftlig fremstillingsevne, besvarelsene er ustrukturerte og med svært vesentlige feil eller mangler og IKT-bruk. Ikke bestått prestasjon Studenten har et for overfladisk kjennskap til aktuell teori, og kan ikke anvende den på en adekvat måte for å løse oppgaver. Besvarelser mangler drøfting og kritisk analyse, og valg av tiltak er ikke godt nok begrunnet. Uakseptable feil og mangler i besvarelser, og svært begrenset muntlig og skriftlig fremstillingsevne og IKT-bruk. 12

Arbeidsformer Fagskolen Telemark følger arbeidsformene beskrevet i «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del» satt i kraft fra august 2013. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til mål, fagplaner og arbeidsplaner for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Mappemetodikk Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten skal jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Studenten skal også lage et eget, avsluttende refleksjonsnotat om progresjon og læringsprosess og dokumentasjonen som er lagt i arbeidsmappen for det enkelte emne. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i emnene (jfr. Arbeidsplanene innen de enkelte emner). Dokumentasjonen skal vurderes av lærer som gir fortløpende tilbakemelding til studenten. Studenten har selv ansvar for arbeidsmappa. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for emnet. Mappens innhold danner grunnlag for vurderingen i emnet. Studenten har selv ansvar for vurderingsmappa. 13

Vurdering og vurderingsgrunnlag Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene. Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom studiet. Det skal foretas en vurdering av de enkelte emnene i henhold til oppsatte arbeidskrav (Ref. fagplaner og arbeidsplaner). Det settes dermed en emnekarakter for hvert emne. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, og refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Mappevurdering skal brukes. Gjennomføring av vurderingsprosessen Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Underveis- og sluttvurderinger kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Presise og relevante tilbakemeldinger har til hensikt å motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen. Studentene skal ha mulighet til å forbedre seg gjennom hele studiet, fordi det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. Fagskolen Telemark har et ansvar for å forebygge at plagiering forekommer. Plagiering vil si å utgi andres arbeid som sitt eget. Det er viktig at studentene læres gode etiske holdninger i forhold til eiendomsretten til et arbeid. Mappevurdering Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens innsats. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt vurdert, men vil igjen bli gjenstand for vurdering når disse legges i vurderingsmappen for å sikre god utvikling i læreprosessen. 14

Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter. Krav til faglighet Oppgaven skal gjenspeile problemstillinger innen fordypningen. Kompetanse fra studentenes fordypningsemner skal komme til uttrykk. Metodiske redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vises evne til å finne fram kildestoff, bruk av kilder i behandlingen av eget materiale og vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Originalitet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Karakterer Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Studentsamtaler Studentsamtalene organiseres ved at hver student får en planlagt samtale med minst en lærer 2 ganger pr. år. Alle de obligatoriske arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Til studentsamtalene medbringes vurderingsmappa. Studenten skriver et obligatorisk notat fra studentsamtalen som forlegges samtalelærer for undertegnelse. Dette notatet legger studenten inn i sin vurderingsmappe som dokumentasjon på gjennomført studentsamtale. Formålet med notatet er å sikre refleksjon og forberedelse til neste samtale. Emnekarakter Når endelig karakter i emnet fastsettes i klasselærerråd, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. 15

Når endelig karakter for emnet skal settes vil også krav og vurderingskriterier i fagenes arbeidsplaner telle med. I tillegg til faglærers vurdering av obligatoriske arbeider skal også momenter som faglig interesse, aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert (Ref. også mål med utdanningen). Studentenes vurderingsmappe vil være til hjelp i vurderingen. Studentorgan ved Fagskolen Telemark Hver klasse velger tillitsvalgt og assistent. I september gjennomføres opplæring for nye tillitsvalgte. Skolen har studentråd med studentrådsleder. I studentrådet sitter en tillitsvalgt fra hver klasse. For skoleåret 2013 201344 er Eivind Hammer i 2BYA valgt som studentrådsleder. Studentrådsleder er rektors hovedkontakt med studentene. De tillitsvalgte er talspersoner for sin klasse faglig og sosialt. Hver klasse har tre ganger per år klasseråd og etterfølgende klasselærerråd. I klasseråd deltar studentene i klassen, og møtet ledes av de tillitsvalgte. I klasselærerråd deltar de tillitsvalgte, rektor, rådgiver og klassens lærere. Hensikten er å drøfte tilbakemeldinger fra klasseråd og legge fram eventuelle forslag til forbedringer. Studentmedvirkning Fagskolen Telemark har rutiner for tilbakemeldinger fra studenter for underveisevaluering, sluttevaluering og tilbakemelding året etter avlagt eksamen. Læreren har jevnlig dialog med sine studenter for å iverksette tiltak som kan bedre undervisningsmetoder og fremdrift i de enkelte fag. Forhold knyttet til undervisnings opplegg løses oftest på lavest mulig nivå og skal derfor alltid starte med en dialog mellom lærer og studenter. 16

Klassens kvarter Jevnlig skal det avholdes et møte mellom kontaktlærer og klassen. Klassens øvrige lærere og administrasjon kan delta. Formålet med dette møtet er å kartlegge forhold som kan forbedre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom studenter, klasselærere og administrasjon. Klasseråd og klasselærerråd Hver klasse har et formelt klasseråd med etterfølgende klasselærerråd med klassens lærere, rådgiver og skolens ledelse tre ganger pr. år. Det 3. klasserådet er en årsevaluering. Klassens tillitsvalgte leder klasseråd og deltar på klasselærerråd. Innhold i emnene, skolemiljøet, ressurstilgang og skolen som helhet vurderes. Referat med forslag til tiltak skrives. Tiltakene følges opp, og tiltak som ikke er gjennomført, skal tas med i årsplanen. Ved behov kan klassens tillitsvalgte innkalle til klasseråd og eventuelt påfølgende klasselærerråd. Nettstudier Klasser med nettstudenter velger også sine tillitsvalgte. Det gjennomføres ikke planlagte klasseråd og klasselærerråd for nettstudentene. Ved behov kan klassens tillitsvalgt innkalle til klasseråd, og eventuelt klasselærerråd. Nettstudentene gir individuelle skriftlige tilbakemeldinger ved hver semesterslutt som leveres administrasjonen ved Fagskolen Telemark. Klassens kvarter ved nettstudier I løpet av hver samling avholdes det et møte mellom klassen og kontaktlærer. Formålet med dette møtet er å bedre kommunikasjon og informasjonsflyten mellom skolens nettstudenter og skolen. Forlenget tid på prøver og til eksamen Studenter som kan dokumenter behov for utvidet tid på prøver og eksamen kontakter rådgiver. Skolen har praktisert et tillegg på 10 % for de som har et slikt behov. 17

Om studieteknikk og planlegging Planlegging er halve jobben sies det. Ja, noen mener til og med at planlegging er mer enn halve jobben! Før vi kan begynne å planlegge må vi sette mål. Et mål for fagskolestudenter kan være å gjennomføre fagskolen på 2 år. Skal du nå dette målet må du gjøre en innsats og gjennomføre er rekke aktiviteter. Da bør du være motivert fordi: Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. Målet med fagskoleutdanning kan være å bli ansatt i ny stilling med flere nye og interessante arbeidsoppgaver, god lønn og et godt arbeidsmiljø. Noen har kanskje mer konkrete mål med fagskoleutdanning som for eksempel å bli autorisert installatør eller faglærer i videregående skole. En plan viser hva du skal gjøre, når og hvordan. Vi skal ikke gå i detaljer her, men bare vise til noen punkter som vi av erfaring mener er viktig for suksess: Tilstedeværelse. Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom karakterer og tilstedeværelse. Du går glipp av mye ved bare 2 3 dagers fravær. Hjemmearbeid. 2-årig fagskoleutdanning er en heltidsjobb. Du må avsette tid til hjemmearbeid. Mennesker er ulike. Noen trenger mer tid enn andre til studiearbeidet. Repetisjon. Repetisjon er den beste læring. Repeter første gang helst innen 48 timer. Lever alle arbeidsoppgaver innen frist. Blir du hengende etter er det vanskelig å ta igjen. Husk at obligatoriske arbeider må utføres for å få emnekarakter. Timeplan for hjemmearbeider. Det er fornuftig å planlegge noen faste ukedager og tider som du vil ha ro til studiearbeid. Orienter familien og venner om disse tidspunktene. Du må også huske på å ha tid til overs for familie og venner! Still spørsmål. Vær aktiv. Still spørsmål til faglærere og studiekamerater. Gruppearbeid i arbeidstimene og etter skoletid anbefales. Du finner mye interessant på internett om studieteknikk. Som fagarbeider vet du hvor stor betydning rett verktøy har når du skal gjøre en jobb, og du vet også hvor lettere og fortere det går med rett verktøy. Så bruk litt tid på å finne fram til en studieteknikk som passer deg. 18

HMS Skolen henviser til sine kjerneverdier. HMS inneholder også krav i henhold til de psykososiale krav som stilles i arbeidsmiljøloven. Branninstruks gjennomgås. Studenter oppfordres til å melde fra om forhold som kan medføre fare for liv og helse. Branninstruks ved Fagskolen Telemark 19