Balsf jord kommune iv* fjumituteget KOMMUNEANALYSEN 2012 Mona Karlsen, Lisa Friborg, Britt Birkely og Karin F. Berger
Prosess endrin er o forbedrin sområder. Kommuneledelsen har lagt til rette for gjennomføring av kommuneanalysen 2012 og oppfordret alle kommunale tjenester for barn, også ansatte i skoler og barnehager, til å gjennomføre møter og samarbeide internt for å besvare kontrollspørsmålene på en kvalitativt god måte. Dette er et klart forbedringspunkt i fht vår første analyse. Materiellet er deretter samlet inn og sammenfattet til en felles besvarelse. Denne er lagt opp som besvarelse på spørsmålene i den rekke følge de er stilt. Endringer i kommunens tilbud til barn og unge siden siste kommuneanalyse i 2009 mener en i all hovedsak har vært positive tiltak. Dette gjelder også for økt oppmerksomhet og forbedring i det tverrfaglige fokus, det vises stor vilje og kunnskap til samarbeid for barn og unge, særskilt de utsatte. BRY DÆ har utviklet seg til et konsept som fanger opp flere av ungdommene som aktive deltakere, enten på scenen eher med deltakelse med andre oppgaver. MOT videreføres med tildeling av midler gjennom økonomiplanen. Politiråd med arbeidsutvalg opprettet. Dette tiltak har styrket et allerede god og fungerende samarbeid. Det er opprettet prosjektstilling for ungdom og rus. Barneverntjenesten er styrket med en stilling som en følge av sentrale føringer for styrking av barnevernstjenesten. Kommunestyret har bevilget 1 000 000 til kompetanseheving for ansatte innen oppvekst, helse- og omsorg Balsfjord kommune har gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen fått økt kompetansen på flere områder. Her nevnes tverrfaglige fagdager med tema som vold i nære relasjoner, taushetsplikt, meldeplikt, særlovgivning i fht tjenester som kommunen plikter å følge, fattigdomsprosjekt og trivselslederprogrammet. Kommunens faglige og administrative ledelse vurderer at tiltakene iverksatt med skjønnsmidler har gitt gode og målrettede resultater. Kulturskolen og BRY DÆ har blitt brukt til arrangement utenfor kommunen og andre kommuner kontakter vårt miljø for informasjon Ny Giv er satt i gang Det vi derimot har hatt utfordring for å finne ut av eller har påvirket negativt i perioden er Ikke fått etablert gode rutiner på det systemiske tverrfaglige samarbeid, praktisk arbeid fungerer godt. Systemisk har det vært lagt til rette for geografiske fagteam, men da en ikke fant en velfungerende måte å organisere dette på har teamene blitt lagt på is. Tverretatlige fagdager vil videreføres som et tilbud til fagpersoner som jobber med barn og unge. Samlokalisering av helsestasjonen for Nordkjosbotn og Storsteinnes. Dette har ført til at tidligere brukere av helsestasjonen på Nordkjosbotn etter 1. januar 2012 får
tilbud ved helsestasjonen på Storsteinnes. Befolkningen i Nordkjosbotn opplever dette som et dårligere tilbud. Brannen i ldrettshallen, samfunnshus og svømmehall i 2010 medførte reduserte tilbud til barn og unge. Gjenoppbygging har tatt lang tid. Balsfjord kommune har utfordringer i forhold til å rekruttere folk med høyskole- og videreutdanning til ledige stillinger. Områder som Balsfjord kommune vil prioritere i den videre satsingen: Boligbehov; kommunen skal jobbe aktivt for å tilrettelegge for boliger til alle aldersgrupper, spesielt boliger til familier, barn og unge med spesielle behov. Øke kompetansen hos barn og unge innenfor psykisk helse gjennom undervisning i ungdomsskolen. Helsesøster sørger for at det i skolehelsetjenesten er informasjonsmateriell om psykisk helse. Elevrådet og Ungdomsrådet: tilrettelegging for opplæring og bevisstgjøring av muligheter til medvirkning gjennom rådsarbeid. Foreldreveiledning - kompetanseheving i regi av helsesøstertjenesten Videreutvikle tverrfaglig og tverretatlig kompetansehevingstiltak.
Ste 1 medbestemmelse art. 12 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Ungdomsrådet, som består av to representanter fra hver ungdomsskole og fra videregående skole Elevråd, samarbeidsutvalg (SU), skolens miljøutvalg (SMU) Ungdomsrepresentanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper, f.eks. planlegging av ny idrettshall og utarbeidelse av handlingsplaner (Sammen mot vold og rusmiddelpolitisk) og Bry dæ. Barnehager: Gjennom naturlige måter å opptre på sammen med barna og som program, f.eks. Mitt valg og Skoggruppemetoden. Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Barn og unge fremmer selv saker, på vegne av sin klasse eller sin skole. Eller saker fremmes av voksne som jobber for og med barn og unge. 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Elevrådslærer har ansvaret for opplæring av elevrådet. Opplæring av ungdomsrådet blir ivaretatt av ordfører, som deltar i alle møter, og gjennom regionrådets prosjekt «Ung Region» med felles opplæringsdager og konferanser for ungdomsrådene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? Aktiv bruk av Barnerepresentant etter plan - og bygningsloven (høring og innspill til reguleringsplaner). Møteforumet «Tverrfaglig planforum» som består av barnerepresentanten, kommunens kontaktperson for Sjumilssteget, arealplanlegger, kommunelege 1 og enhetsleder for nærings- og forvaltningsservice. Barn som berøres direkte i planprosesser gis mulighet til å delta, f.eks. elever fra Nordkjosbotn skole deltok aktivt i arbeidet med ny veistruktur i nærmiljøet. 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Ved å overholde reglement som sikrer at barn blir hørt; f.eks. deltakelse i konferansetimer på skolen, rett til deltakelse i egen ansvarsgruppe fra fylte 12 år, barn høres før vedtak fattes etter Lov om barnevern, samtykke ved henvisning til BUP fra fylte 16 år. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Ved dialog direkte med barn og unge, ikke bare gjennom den voksne representanten. Sikre opplæring av elevråd og ungdomsråd.
- Ste 2 od omsor artikkel 18 26 o 27 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? Helsestasjon og helsetjeneste i skolen. Temamøter på skolen hvor temaer som for eksempel mobbing og digital kontroll er blitt drøftet. Storforeldremøter der samarbeidende instanser som politi, helsesøster, barnevern, psykisk helse og BULA huset informerer om tilbud og tjenester. Tidlig etablering av ansvarsgruppe ved funksjonshemmede barn. Informasjon legges ut på skolenes hjemmesider, kommunens hjemmeside, informasjonsfoldere. 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er "egnet bistand"? Helsesøstertjenesten ser behov hos foreldre når de har barnet på konsultasjoner. Helsesøstre møter foreldre og barn til faste konsultasjoner på helsestasjonen, men tar også barn/foreldre inn til ekstra oppfølging der behovet vurderes å være til stedet. Behov ses gjennom mottatte søknader om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, dekning av barnehageplass og utstyr. Evaluering foregår bl.a i ansvarsgrupper og ved annen gjennomgang av tiltak og tjenester i den enkelte familie. 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Gjennom tverretatlige fagdager og etablerte møtearenaer på individuelt og systemisk nivå: Samarbeidsmøte barnevern, helsesøstertjenesten og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte legetjenesten, Psykiatrisk senter og Enhet psykisk helse, rus og rahab. Ansvarsgruppemøter Psykososialt kriseteam Boligsosialt team Politiråd Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Adferds prosjekt i kommunen Samarbeidsmøte NAV og Enhet psykisk helse, rus og rehab. Samarbeidsmøte NAV og legetjenesten. Samarbeidsmøte barnevern og politi 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? Tverretatlige fagdager. Helsesøstertjenestens prosjekt; med satsing på foreldreveiledning i barns første leveår. Foreldreveiledningsprogrammet «De utrolige årene» skal implementeres i alle skoler og barnehager, gjennom kursing av en helsesøster og en barnehageansatt. Kostnader dekkes fra kompetansehevingsfond. Oppstart høst 2013.
Interkommunalt samarbeid i barneverntjenesten, kollegabasert veiledning. Aktivt bruk av spesialisthelsetjenesten der det er behov for opplæring i forhold til barn/elever med spesielle behov. Trivselslederprogrammet i skolen, med skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv. for å sikre gode oppvekstkår for barna? Inn på tunet: økt satsing fra høsten 2012 som en del av «atferdsprosjektet», tilbud til 20 elever, fordelt på tre gårder. Gårdene benyttes også til helgeavlastning i regi av andre av kommunens tjenester. Skole, BULA - 4H Barnevern, psykisk helse - Røde kors (Ferie for alle og RøFF), - BULA - Ungdomsheimevernet - Barnehager, helsesøstertjenesten, psykisk helse - sanitetsforeninger (møteplass for fremmedspråklige kvinner) Barnehager, BULA - Lions Club Skolen, folkehelsearbeid ldrettslag, orienteringsgruppe Bry dæ Den Norske kirke Bry dæ revymiljø 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barnaselv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? NAV sikrer ivaretakelse av barns behov ved bl.a: Blir kjent med at søker har barn ved at det er dokumentert på søknadsskjema eller ved at saksbehandler spør etter barn Ved utmåling av sosialstønad/krisehjelp tas det hensyn til barn, kommunen følger veiledende satser - Ved krisehjelp kan barn få stønad til livsopphold, mens foreldre får krisehjelp økonomiskstøtte kan gis til samvær med barn etter mottatt informasjon om hvordan samvær praktiseres og hvilket behov som er tilstede Familier opplyses om mulighet for ekstra stønad til høytider, merkedager, feiringer Ved søknad om dekning av skyss-/bilutgifter vurderes barns behov i saksutredningen NAV vurderer å se grundigere/mer individuelt på barns behov når foreldre søker stønad, f.eks utgifter til fritidsaktiviteter, skoleturer. 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Gjennom handlingsplan mot barnefattigdom er det satt fokus på barns behov, det er gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte som arbeider med barn og unge, mulighet for lån av utstyr fra utstyrslager Avdekking av behov kan komme i ulike sammenhenger og situasjoner, og kommunen sikrer at fagfolk har kunnskap om tverrfaglig samarbeid til barnets beste for videre samarbeid om tiltak.
Det vektlegges at en går ut med tilbud til grupper barn og unge. Fagfolk som arbeider med barn sikrer at de med spesielle behov deltar, det er viktig å unngå at det skal virke stigmatiserende. Aktiviteter gjennom Bry dæ og BULA- huset er gratis; f.eks konserter, mekkecontainer innkjøpt med statlig støtte, sommeraktiviteter, kurs. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Reguleringsplaner legger grunnlag for et trygt nærmiljø. Barnerepresentanten blir hørt og tatt med i bygnings- og reguleringstiltak / planer. Videre erkjenner kommunen at det er store behov for boliger til ulike grupper i kommunen. Det er på bakgrunn av det iverksatt et prosjekt i samarbeid med Husbanken hvor det helhetlige boligsosiale arbeid har fokus. Ste 3 særskilt vern o st tte art.20.f. Art 25 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Gjennom det lovpålagte tilsynsføreransvaret. Alle barn har tilsynsfører, og det arrangeres egne kurs for tilsynsførere i regi av Bufetat. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Gjennom kursing. Egne rutiner følges for barn under tilsyn, bl.a oppfølging med at det leveres rapporter kvartalsvis eller etter annen avtale. 3. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Gjennom fastsatte samvær. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Gjennom samarbeidsrutiner med andre tjenester, og fortløpende vurderinger på om barna kan ha rettigheter etter annet lovverk. Ste 4 : Vern mot vold o over re art. 19 ï art. 34 o 36 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? - Fagdager med forelesere fra RVTS, politi - Tilbud om temadager i interne møtefora på den enkelte skole/barnehage
- Bred deltakelse i Barnevoldkonferansen og lignende kurs/konferanser Tverrfaglig ressursgruppe har hospitert hos konsultasjonsteamet på Barnehuset 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, skal politisk behandles 2012 Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep/vold i nære relasjoner Samarbeidsmøter barnevern og politi Andre interne tverrfaglige samarbeidsfora med faste møter 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Tilgjengelig og hyppig in formasjon om helsesøsters tjeneste og treffetid. Informasjon om kontaktinfo på hjemmesiden til kommunen. Benytte verdensdagen for psykisk helse til å gi ekstra informasjon. Informasjonsmateriell og plakater på skolene. 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Godt samarbeid med politi, Barnehuset og RVTS. Ste 5: Fullverdi liv art 23.f. Art 2. 1. Hvilke råd/organer/koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering er koordinerende enhet for Støttekontakt Tiltak for funksjonshemmede Avlastning Omsorgslønn Rus og psykisk helse for barn og voksne Individuell plan 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn. Skoler, barnehager og andre kommunale bygg er tilrettelagt med rullestolramper, heis og handicaptoaletter. Vektlegger universell utforming ved nybygg 3. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? I barnehagene arbeides det med verdier som toleranse, respekt og likeverd. Fokus på integrering.
Bry dæ og MOT. Kommunen har fokus på at det skal tilrettelegges slik at barn/ungdom med spesielle behov skal få delta på lik linje med andre barn/unge, f.eks bruke ekstra ressurser for at alle skal kunne delta på skoleturer. 4. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er med på planarbeid og brukes som høringsinstans. De bygg hvor det ikke har vært tilrettelagt søker man å finne løsninger på dette. Ste 6: God helse art.24 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Barnehagebarn får opplæring i trafikksikkerhet, foreldre informeres også. Elever med utrygg skolevei kan få innvilget skoleskyss selv om det er under 4 km. 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? Samarbeid med helsesøster og frisklivsentralen Tilrettelagt fotballag og dansegrupper til barn med særskilte behov. I areal og reguleringsplaner ivaretas dette. 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? Temaer i AU til politirådet og andre samarbeidsmøter. Ungdomsrådet. 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Gjennom utarbeidelse av planverket har ungdoms representanter og faggrupper som jobber med barn/unge vært sentrale aktører. Ulike program i skolene. 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykisk helse? Blir ivaretatt gjennom: Plan for folkehelsearbeid Plan for Psykisk helse Handlingsplan Vold i nære relasjoner Handlingsplan mot barnefattigdom Ansvaret for å følge opp planer legges til enhetsleder som ansvarlig for den faglige drift på enhetene
6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjenn om et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Helsesøster følger veileder for helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Har faste besøkstider på skolen. Alle barn blir kalt inn til helsestasjon til de faste konsultasjonene. Fra fagavdeling er man på tilbudssiden for å sikre et tverrfaglig samarbeid. Helsesøster har oppfølging på videregåendeskole og folkehøgskole. 7. Hvordan sikrer kommunen er reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Etablert PPT tilbud, etablere kontakt med spesialisthelsetjenesten både på generelt grunnlag og ved enkelt saker. Tverrfaglig deltagelse i ansvarsgruppemøter. Koordinerende enhet Ste 7: God utdannin art 28 29 30 o 31 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? Skolen har utviklet et handlingshjul som viser hvordan tiltak iverksettes når man har mistanke om at et barn har behov for ekstra oppfølging. PPT var med i prosessen i utviklingen av handlingshjulet. Spesialpedagogisk opplæring og hjelp. Ansvarsgruppemøter. Samarbeid med PPT, BUP, barnevern, helsesøster, psykisk helsearbeider m.fl. Spesial/sosialpedagogisk plan for Balsfjord kommune. 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Observasjoner og kartleggingsskjemaer. Tiltak iverksettes og treffes i samarbeid med helsesøster, PPT, BUP, fastlege. PPT observerer på bakgrunn av bekymring. 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole- og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Mobbeplan, mobbeprogram, trivselsundersøkelser, elevsamtaler, inspeksjon i friminuttene, observasjon av barn i lek, god dialog skole og hjem. Zippys venner, Steg for steg. ART for å styrke det psykososiale miljøet Atferdsprosjektet trivselsleder forebygge mobbing MOT 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Gjennom videreutdanning og kursing av ansatte
Balsfjord kommune var tidlig ute og opprettet stilling for psykisk helsearbeider for barn og unge. Opplæring i bruk av program som Zippys venner/ alle har en psykisk helse 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage,og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Samtlige skoler og barnehager har krisepermer. Det er av dekket at disse ikke har en naturlig sammenheng med kommunens øvrige planverk på området, dette vil bli ivaretatt. 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole? Foreldresamtaler/konferansetimer, utviklingssamtaler, foreldremøter. Kvalitetssystemet prg. 13-10. inneholder et eget kapittel som omhandler samarbeid hjemskole. Kvalitetssystemet legges frem til politiskbehandling i 2012. videre er det fastsatt at systemet skal revideres/oppdateres hvert år. 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Ny Giv, nytt fra inneværende år. Oppfølgingstjenesten. Kommunalt samarbeid. Aktuelle temaer tas opp i AU til politirådet. Samarbeid om trivselstiltak rettet mot elever i videregående skole. 8. Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen jobber med å skaffe seg oversikt. 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn På Tunet mv? Det legges opp til at de skal få morsmålsopplæring i 2 timer pr. uke. 10. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? I barnehagene har kulturell og kunstnerisk virksomhet en stor og viktig plass. Kulturskolen har Ambulerende lærere lærere fra kulturskolen har undervisning på de forskjellige skolene slik at elever kan komme til den skolen der de tilhører, og undervisningen kan legges i skoletida. 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten?
Skolene har fri bruk av idrettsanleggene, kulturelle skolesekken, skolene legger opp til kulturell deltakelse dersom økonomi til det.