UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE Nasjonal kartleggingsundersøkelse av tilbud ved utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle instanser RAPPORT NR.1 Utdanningsutvalget, LaH NSF Mars 2011.
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1.INNLEDNING... 3 1.1 UTVALGETS SAMMENSETNING... 3 1.2 MANDAT... 3 1.3 UTVALGETS ARBEID... 3 1.4 UTVALGETS TOLKNING AV OPPDRAGET... 3 2. ETTERUTDANNINGSTILBUD... 5 2.1 MASTERUTDANNINGER... 5 2.2 ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER... 7 2.3 ETTERUTDANNINGSTILBUD I REGI AV RBUP... 10 2.4 ANDRE HELSESØSTERRELEVANTE KURS OG ETTERUTDANNINGSTILBUD... 12 3. HELSESØSTERUTDANNINGENE... 13 3.1 HELSESØSTERSTUDIETS OMFANG I NORGE... 13 4. ARBEID MED MASTERGRADSUTDANNING FOR HELSESØSTRE... 14 5.VEKTING AV UTVALGTE TEMA I DAGENS HELSESØSTERUTDANNING.... 15 6.OPPSUMMERING... 19 Foto: Eline Karlsdatter Fladseth, 2011 2
1.Innledning 1.1 Utvalgets sammensetning Merete Hanssen-Bauer, utvalgsleder helsesøster/teamleder Østensjø helsestasjon Oslo kommune Hilde Egge, helsesøster Bærum kommune/nestleder LaH NSF Ester Hjälmhult, helsesøster/førsteamanuensis Høyskolen i Bergen Anne-Gerd Karlsen, helsesøster/universitetslektor Universitet i Tromsø Astrid Litland, helsesøster Fana bydel Bergen kommune Turid Sundar, helsesøster/høyskolelektor Høyskolen Diakonova Oslo Signe Sæbjørnsdotter Myklebust, utvalgssekretær - helsesøster/mastergradsstudent 1.2 Mandat Denne rapporten er utarbeidet av utdanningsutvalget i Landsgruppen av Helsesøstre på oppdrag fra sentralstyret LaH NSF. Oppdraget: 1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av etterutdanningstilbud for helsesøstre via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og andre. 2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere 3. Å beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte helsesøsterutdanningene 4. Oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle, folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget avholdt et møte i forkant av kartleggingen og fordelte oppgavene geografisk mellom medlemmene. Det innebærer at det er innhentet informasjon fra landets høgskoler og andre instanser som kan ha relevante etterutdanningstilbud for helsesøstre. 1.4 Utvalgets tolkning av oppdraget I grunnlagsdokumentet for Spesialistgodkjenning av helsesøstre defineres etter- og videreutdanning på følgende måte: Etterutdanning Utdanning som sikter mot utfylling, fornyelse og ajourføring av grunnutdanningen innen et fagområde. Etterutdanning kan være både formelt og ikke formelt kompetansegivende. Videreutdanning Utdanning som tar sikte på å bygge videre på tidligere grunnutdanning, eller skaffe kunnskaper på nye områder. Videreutdanning er vanligvis eksamensrettet og har et omfang som gir formell kompetanse. Utvalget konkretiserte pkt.1. i oppdraget om etterutdanningstilbud til kurs av minimum tre dagers varighet uten noen avgrensning oppover. For flere av kurs-/studietilbudene er det ikke så lett å si 3
om det skal regnes som etter- eller videreutdanning. Resultatet er at medlemmene i utdanningsutvalget har tolket oppdraget noe ulikt. Noen har tatt med kurs av kortere varighet, og vi har latt disse bli med i oversikten. Andre har inkluderte relevante videreutdanninger og mastere i kartleggingen, og vi har også latt det bli med i oversikten. Kartleggingen er derfor ikke nøyaktig i forhold til at kortere etterutdanningstilbud ikke er tatt med fra alle regioner. Dette kan etterlate et inntrykk av at noen landsdeler har langt mindre tilbud enn andre, noe som ikke er reelt. I ettertid ser vi at våre definisjoner har vært for upresise. Utvalget konkretiserte oppdragets pkt. 4. til å gjelde hvordan, hvor mye, og på hvilken måte de ulike tema ble vektlagt i helsesøsterutdanningen. 4
2. Etterutdanningstilbud Oppdrag: 1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av etterutdanningstilbud for helsesøstre via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og andre. 2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere Innholdet i tabellene 1 til 4 dekker mandatets pkt 1 og 2. Relevante masterutdanninger og poenggivende etter- og videreutdanninger på hel- og deltid er tatt med i tabellene. Dette gjelder imidlertid bare for utdanningsinstitusjoner i noen deler av landet, jfr. utvalgets tolkning av oppdraget i kap.1. Tabellene kan være noe ufullstendige, særlig med hensyn til målgruppe, studieplasser og søkere, da det ikke er gitt opplysninger om dette. 2.1 Masterutdanninger Tabell 1. Masterutdanninger ved universitet og høyskoler Institusjon Buskerud Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Klinisk helsearbeid 120 Deltid over 4 (psykisk helsearbeid) år Ant. søkere Oslo Vestfold Familiebehandling. Samarbeid m/r- bup 120 Deltid over 4 år Psykisk helsearbeid 120 Deltid over 4 år Helsefremmende arbeid 120 Deltid over 8 semester. Akershus Helse og empowerment 120 Heltid over 4 semester Universitetet i Oslo Helseadministrasjon, klinisk ledelse. Erfaringsbasert master 90 1 ½ års studium, heltid Helsefagvitenskap 120 Heltid over 2 år, deltid over 3 år International Community Health 120 Heltid over 2 år Sykepleievitenskap 120 Heltid over 2 år Samarbeid mellom høgskolene i Gjøvik, Lillehammer, Hedmark og Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (Master of health promotion and community care - MHPCC) 120 4 år deltid 40 5
Institusjon Østfold Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Ant. søkere Østfold samarbeid i helse- og sosialsektoren 120 4 år deltid 20 40 Universitetet i Agder Helsefag 120 2 år heltid 30 Telemark Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Doktorgradsprogram i helsefremmende arbeid 120 2 år heltid 20 Bergen Se Kap. 3.2 Universitetet i Tromsø Nordlandsuniversitetet Helsesøstre Masterprogram i helsefag, Studieretning Helsesøsterfag Klinisk sykepleie hvor en kan søke om å få godkjent 30 stp som valgfri modul. 120 deltid over 3 år. 13 6
2.2 Etter- og videreutdanninger Tabell 2. Etter og videreutdanninger ved universitet og høyskoler Institusjon Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Etikkarbeid i 5 deltid over 1 kommunehelsetjenesten sem Kvalitetsledelse i sos.og 20 deltid over 1 helsetj. Off. og prtivate sem. virksomheter Ant. søkere Buskerud Vestfold Akershus, nevner hs. spesielt Sykepleiere Klinisk veiledning 15 deltid over 1 sem. Folkehelsearbeid 15 deltid over 1 sem. Psykososialt arbeid med 30 deltid over 2 år familier med barn 0-4 år. Anerkjennende 10 deltid kommunikasjon Familiearbeid med barn 10 deltid og foreldre International Public 18 deltid Health ECTS Motiverende samtale 10 deltid Pedagogisk veiledning 15 deltid av helsefagstudenter i praksis Traumer, forståelse og hjelp 10 deltid Veiledning og coaching 30 deltid 2 sem Psykososialt arbeid for 60 Deltid 4 sem barn og unge Psykisk helsearbeid 60 heltid 2 sem Overvekt hos barn og 15 deltid 2 sem unge Faglig ledelse for 60 deltid 4 sem sykepleiere Hedmark Diakonova Praksisveil. i hs.utd. Helses. Jordmor Ammeveiledning 20 1 år deltid 40 Psykososialt arbeid med barn og unge Tilbud om gratis deltakelse på aktuell undervisning sammen med studentene Kurs i forbindelse med rekvireringsrett prevensjonsmidler Bruk av alkohol og andre rusmidler blant gravide og småbarnsforeldre 60 2 år deltid 30 st.pl, 15 stud. 5 dager 5 4 dager. Under planl 100 15-20 7
Akershus Praksisveiledere i bachelorog videreutdanning i sykepleie Veilederrollen i praksis 3 dager Telemark Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner 30 1 år Bergen Flerkulturelt arbeid Det moderne parforhold; utfordringer og muligheter: Parforhold og foreldreskap (her er flere kurstilbud) 60 2 år Klinisk arbeid med par 15? Barn og foreldre i møte med samlivsproblemer og samlivsbrudd (kurs 1 og 2) Nettkurs i kunnskapsbasert praksis Høgskolen Stord/ Haugesund Nesna for pr.veiledere v/hib Veilederkurs 30 Overvektsproblemati kk hos barn og unge med fokus på behandling Veiledningskompeta nse (gjennomført) 15 tidl. 30 stp i smarb med UiB og HSH 60 3+ 2 + 2- dagers samlinger Organisasjon og ledelse i helsesektoren (avsluttes våren 2011) 60 Finnmark Sykepleiere Seksualitet, 60 seksuelle overgrep og misbruk (Oppstart høsten 2011) Psykisk helsearbeid 60 Veiledning 10 8
Nordlandsuniversitetet Folkehelsearbeid 30 Helsepedagogikk, 20 Helse, miljø og sikkerhet. Rusproblematikk og psykiske lidelser 30 30 Samisk Høyskole Samisk språkkurs: begynneropplæring 1 og 2 for personer som ikke behersker språket Samisk semesteremne for personer som kan språket muntlig og som ønsker å lære å skrive samisk. 15 + 15 30 Urfolkskunnskap 1 og 2 15 + 15 Ellers har Bergen hatt: Psykisk helsearbeid for barn og unge i psykisk helsearbeid for helsesøstre. Et statlig initiert etterutdanningskurs som del av opptrappingsplanen. Det ble gjennomført tre runder med tre moduler i hver runde fra 2007-2010. 5 studiepoeng pr modul (15 studiepoeng totalt). Prevensjons- og samlivskurs var av 6 dagers varighet før det ble implementert i utdanningen Språk 4. Ved Haraldsplass diakonale høgskole tilbyr Senter for relasjonsutvikling kurs- og konsulentvirksomhet og etter- og videreutdanning innen veiledning, kommunikasjon og samhandling, sjelesorg, etikk og diakoni. Flere helsesøstre har også gjennomgått kompetanseprogrammet Kropp og selvfølelse i regi av Helse Vest. Det finnes også aktuelle etterutdanningstilbud i regi av RBup Vest (se tabell 3), RVTS Vest og Bergensklinikkene. 9
2.3 Etterutdanningstilbud i regi av RBUP Tabell 3. Utdanningstilbud i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet Undervisningen er organisert i 4 seksjoner, hvorav følgende 2 er aktuelle i denne sammenhengen. Det er forøvrig en kommunesatsning med ulike dagskurs samt noe etterutdanning i form av to-dagers kurs og ukeskurs som ikke var særlig relevante for helsesøstre. Se ellers 2.4 Andre kurs og etterutdanningstilbud. 1 Spesialistutdanningen Barn og Unges psykiske helse. 7 profesjoner, inkl helsesøster utdanning, revidert utdanning i 2012 i tråd med nytt lovverk, - fått pålegg om økt innsats rettet mot kommunale tjenester. 20 % av plassene tildeles personell som jobber med barn og unges psykiske helse ute i kommunene. Krav til opptak er minst 2 års praksis og utdanning på masternivå eller tilsvarende. Finnes overgangsordninger for ikke å utelukke verdige kandidater. 70 studieplasser 2 Behandlingsmetode Familieterapi Klinisk utdanning i systemisk/språkbasert og narrativ terapi. Gir 60 studiepoeng ved Høyskolen i Oslo. Deltidsutdanning over 2 år. 20 plasser. Kognitiv atferdsterapi Etterutdanning. Studiet er et frittstående praktisk teoretisk studium som gir 60 studiepoeng hvor 15 poeng kan inngå i mastergrad ved Høyskolen i Akershus (Hiak). 2 dagers samlinger en gang i mnd. Over 2 år. 16 studieplasser Sped- og småbarns psykiske helse 2-årig tverrfaglig klinisk/teoretisk utdanning. 12 deltakere Master i familiebehandling 4 års deltidsstudium RBUP Vest RBUP Vest er en forskergruppe i Uni helse, som er en avdeling i forskningsselskapet Uni Research (Universitetet i Bergens eksternfinansierte selskap). helse og sosialpersonell i primær og spesialisthelsetjenesten Sped- og småbarns psykiske helse. Studiet skal gi deltakerne økt teoretisk forståelse og kunnskap om de første leveårenes betydning for den senere utviklingen, samt kunnskap om normalutvikling, risikofaktorer og skjevutvikling. Studiet legger også vekt på kunnskapstilegnelse i forhold til diagnostikk og utredningsmetoder i arbeid med spedog småbarn, samt å øke terapeutiske ferdigheter og holdninger i møte med spedog småbarn og deres familier. Deltid over 1 ½ år. M/forbehold om akkreditering: 60 stp. Plass til 5 helses. Ant. søkere: ukjent pr mars 11. 10
RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet Ansatte i barnehager og helsesøstre i Helseregion Vest. Vansker og tilstandsbilder hos barn i førskolealder - Haugesund/Stavanger. Tema: Reguleringsvansker og tilknytningsvansker hos barn i førskolealder. Søvn og søvnvansker hos barn i førskolealder. Vanskelige samtaler med foreldre til barn i førskolealder. Studieplasser: Opptil 100 Studieløp: 3 enkeltdager, som også kan tas hver for seg Søknadsfrist august 2011 RBUP Midt- Norge/NTNU RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, nord (RBUP Nord) og Barnevernets utviklingssenter, Nord-Norge (BUS) er fra 1.januar 2011 en fusjonert enhet og har fått det nye navnet "Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord, psykisk helse og barnevern". RKBU Nord er et institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. for kommunalt ansatte, helsesøstre nevnes eksplisitt. Innen RKBU- Nord var det flere to dagers kurs, der helsesøstre og andre med helsefaglig bakgrunn var målgruppe, men ingen av dem tilfredsstilte vårt kriterium for etterutdanning, der kurs skal være på tre dager eller mer. Videreutdanning i Barn og unges psykiske helse. Kan inngå i mastergrad Studieplasser: Ikke avklart. Studieløp: Modulbasert Antall søkere: Ikke lagt ut for søknader ennå. Planene vil være klare i løpet av mars, med tilbud om oppstart høst 2011. Hadde i fjor 11 studenter til dette studiet, ingen var helsesøstre. Mange helsesøstre deltok på kommunale gratiskurs med varighet 1-2 dager (oppfyller da ikke kriteriene for etterutdanning og er ikke tatt med her). 11
2.4 Andre helsesøsterrelevante kurs og etterutdanningstilbud Kursene nedenfor, som arrangeres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og RBUP Øst- Sør, har varighet på under tre dager. De er likevel tatt med pga. innholdet og disse tilbydernes sentrale og overordnede rolle som fagorganer. Helsedirektoratet arrangerer kurs og konferanser knyttet til sine oppgaver, men faste utdanningsoppgaver ligger ikke til direktoratets rolle. Se lenke: http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/roller/samfunnsoppdraget_og_rolla_til_helsedirektorat et_60638 Nasjonalt folkehelseinstitutt: Landskonferanse om tuberkulose flere målgrupper. 2 dager, engangskonferanse Smitteverndagene flere målgrupper. 2 dager, årlig Vaksinedagene flere målgrupper. 2 dager, årlig. Helsedirektoratet: Ny kommunerolle med psykolog på laget flere målgrupper. Engangskurs. R.Bup Sør-Øst: Premature barn Etterutdanningskurs for personale i 1. linjetjenesten Vold i nære relasjoner barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjenesten mfl. 1 dag Fordypningsseminar for veiledere i Edinburgh-metoden målgrupper helsesøstre og jordmødre. På tvers men sammen. Hvordan skape gode tjenester for barn og unges psykiske helse? målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager SMART forebygge og behandle emosjonelle problemer hos ungdom i 1. linjetjenesten målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager Ages & Stages Questionnaire opplæring, flere målgrupper. To kurs til sammen 2 dager Parenteral tilknytning og behandling under svangerskapet flere målgrupper. Critical moments in childhood development The Munich program for Fussy babies, flere målgrupper. 2 dager. Mestringskatten for barn (7 13 år) flere målgrupper. 2 dager 12
3. Helsesøsterutdanningene Det tilbys helsesøsterutdanning ved 8 utdanningsinstitusjoner i Norge; 2 universitet og 6 høyskoler. Det kreves minimum 1 års praksis som sykepleier før en kan starte videreutdanning som helsesøster. Utdanningen gir 60 studiepoeng, og har en varighet på 1 år på heltid og 2 år på deltid. Helsesøsterutdanningen bygger på sykepleiens idegrunnlag og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. 3.1 Helsesøsterstudiets omfang i Norge Oppdrag: Opplysningene i tabell 4 defineres inn under pkt. 2 i oppdraget: oppdatert oversikt over studieplasser, studieløp og antall søkere. Tabell 4. Helsesøsterutdanninger i Norge: Studieplasser, antall studenter, antall søkere studieforløp. Utdanningsinstitusjon Studieplasser** Antall studenter** Antall søkere*** Studieforløp* Akershus 60 62 344 H Diakonova 60 60 495 D Telemark 30 30 352 D Universitet i Stavanger 25 25 350 (med h.søsterutd. som 1.prio) D Bergen Ålesund 30 30 380 H 40 40 158 D Sør- Trøndelag 30 32 236 (167 med h.søsterutd. som 1.prio) H Universitetet i Tromsø 55 55 270 D Sum 330 334 2516 3 H 5 D * H = heltid, D = deltid over 2 år ** Antall studieplasser, studenter og søkere gjelder undervisningsåret 2010/2011 *** Totalt antall har tatt utgangspunkt i 1.prioritet der det er oppgitt 13
4. Arbeid med mastergradsutdanning for helsesøstre Oppdrag: Beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte helsesøsterutdanningene Diakonova: Søknad om godkjenning av mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv er sendt Nokut mars 2011. Akershus: Arbeid med master er inntil videre lagt på is, grunnet sammenslåing med Oslo. Universitetet i Tromsø Starter masterutdanning høsten 2011 se tabell 1. Universitetet i Stavanger Etablering av et mastergradsstudium har vært mye diskutert, men er blitt satt på vent. Psykisk helsearbeid, Aldring og eldre omsorg og Rus er blitt innlemmet i en Master i helsefag fra høsten 2011. Nå arbeides det intensivt med de sykehusinterne -AIOK, så blir det nok helsesøsterutdanningene sin tur. Det forventes fortgang i prosessen ved ferdigstilling av en doktorgrad og når 1. kompetanse er på plass. Ålesund Det blir arbeidet med en mastersøknad ved høgskolen, men helsesøsterutdanningen er ikke en av de videreutdanningene den blir bygget på. Bergen Starter med Mastergradsstudium i klinisk sykepleie i september 2011, der en av de tre studieretningene er helsesøster. Modul 1-4 tilsvarer rammeplanens helsesøsterutdanning. Høsten 2011 tas det bare opp til modul 5,6 og 7, dvs. tidligere utdannete får innpass for sin helsesøsterutdanning. Sør-Trøndelag HiST er i en prosess der alle sykepleiefaglige videreutdanninger vurderes med tanke på utvikling av masterutdanning. HiST jobber etter en strategi der en ser på muligheten av mastersamarbeid med andre institusjoner. Prosessen er helt i startfasen. HiST har et etablert samarbeid med NTNU om et forskningssenter innenfor helsefremmende arbeid. Dette forskningssenteret sitter med toppkompetansen, og vil sammen med egen helsesøsterutdanning utgjøre et faglig og forskningsmessig fundament for en evt. masterutvikling innenfor forebyggende helsearbeid. Deler av eller hele helsesøsterutdanningen vurderes inkorporert i en samarbeidsmaster med NTNU. Denne prosessen er foreløpig ikke kommet i gang. Telemark Å videreutvikle videreutdanningene ved institutt for helsefag til mastergradsstudier, har vært tema de siste 2 årene. Det jobbes med å bygge opp kompetanse internt, og det jobbes med samarbeid med andre institusjoner. Det er foreløpig ikke utarbeidet konkrete planer. 14
5.Vekting av utvalgte tema i dagens helsesøsterutdanning. Oppdrag: Gi oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle og folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning Diakonova Det foreligger ikke oversikt over hvor mye de enkelte emnene er vektet, men studentene får undervisning i samtlige temaer. I tillegg kommer studiekrav, krav til læringsmål i praksis knyttet til disse temaene, samt pensumlitteratur. Akershus Har undervisning i temaene, men det er ikke vektet. Blir også tatt opp i arbeidskrav og gruppearbeider. Det er ikke presisert antall timer, da dette er temaer som går igjen i mange sammenhenger gjennom hele studieløpet. Universitetet i Tromsø Mastergradsprogrammet vil ha tema folkehelse i emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå som er et delemne i emnet Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år på 20 studiepoeng. Emnet er ikke timeplanfestet, men vil inneholde oversikt og innsikt i helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid i form av kartleggings- og planleggingsarbeid. Det vil være fokus både på positive ressurser og negativ risiko. Emnet vil også innebære helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid direkte knyttet til individuell omsorg for det enkelte barn og den enkelte ungdom. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå vil alltid være oppdatert og innstilt på sentrale helsemyndigheters aktuelle prioriteringer og satsningsområder. Etnisitet, kultur og identitet inngår gjennomgående i emnet. Tema ledelse er et eget emne på 15 studiepoeng. Emnet er delt i tre tematisk sammenhengende områder: Helsesøsterfaglig ledelse: Emnet omhandler ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet. Forståelse rundt forholdet mellom administrativt og faglig lederansvar vektlegges. Ulike modeller for organisering av tjenester fokuseres, og fagenes muligheter og begrensninger knyttet til samordning og samarbeidsforhold granskes og drøftes. Helsesøsterfaglig forsvarlighet: Faglig utvikling og fagets kvalitet vektlegges og knyttes både til ledelsesaspektet i organisasjonen og yrkesfeltets fagutvikling for den enkelte tjenesteutøver. Plan og evalueringsarbeid i helsesøstertjenesten samt systematisering, dokumentasjon, saksbehandling og utredning presenteres og analyseres. Helsesøsterfaglig fagutvikling: Helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis danner grunnlag for analyse av faglige problemstillinger knyttet til utvikling av faget. Studenten skal i løpet av emnet kunne arbeide selvstendig med en individuell oppgave som skal fokusere på metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget. Utvelgelsen av temaområder skal være knyttet til yrkets sentrale praksisutfordringer. 15
Universitetet i Stavanger Prøver å ha en uke i det første emnet som skal dekke disse temaene. Siste kull hadde 3 timer folkehelsearbeid, 6 timer kvalitetsutvikling, kvalitetskontroll og ledelse i helsesøstertjenesten, 3 timer helse og sosial politikk. I tillegg arbeider studentene med temaene i sine PBL grupper (4 timer) og i forhold til fagnotat som knyttes opp til problemstillinger som reises i løpet av denne teoriuken. Ålesund: Dette er tema som hovedsaklig blir tatt opp under emnet Folkehelsearbeid og fagutvikling. Dette emnet går over begge årene og det gis blant annet forelesinger om helsesøsterrollen i folkehelsearbeidet (folkehelsearbeidet vektlegges gjennom hele utdanningen) og de nye ledelses- og organisasjonsformers betydning for helsesøstertjenesten og organisering av kommunale tjenester. Studentene har hatt undervisning om helselovgivning og forvaltning, lover og forskrifter knytt til helsesøstertjenesten for å legge et grunnlag for å kunne forstå hva som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Videre skal de ha undervisning om ledelse og kvalitetssikring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøsters mulighet til å påvirke politisk og administrativ og premissleverandørrollen blir omtalt, men det rapporteres fra utdanningen at dette muligens burde bli mer vektlagt. Bergen: Folkehelse (befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning) og folkehelsearbeid (samfunnets totale innsats for å fremme helse, redusere risiko for sykdom og skade, og beskytte mot ytre helsetrusler) er gjennomgående i studiet ved HSU/HiB, og helsesøsters rolle i dette arbeidet blir vektlagt. I starten av studiet er det ressursforelesninger om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lover, rammer og føringer for arbeidet, og studentene arbeider med begreper og strategier innen folkehelsearbeid. Dette følges opp med kartleggingsoppgave før praksisstudiet, der studentene skal gjøre seg kjent med det kommunale apparatet, faktorer som virker inn på barn og unges helse, organisering og administrering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ellers har studentene for eksempel hatt oppgaver om helsesøsters rolle i tverrprofesjonelt samarbeid, helsesøster som premissleverandør/samarbeidspartner i skolen. Ledelse. Det stilles vanligvis krav om lederutdanning til ledere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ledelse som fag (ledelsesteorier, organisasjonsutvikling, coaching, konflikthåndtering etc.) er ikke vektlagt i helsesøsterutdanningen. Men ledende helsesøstre og helsesøstre foreleser om administrering av arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder planarbeid og kvalitetssikringsarbeid. Gjennom et samarbeidsprosjekt har studentene fått presentert hvordan det kan arbeides med kvalitetsutvikling. I andre del av praksisstudiet skal de sette seg inn i kvalitetssikringsarbeidet og de administrative rutinene. Administrativ og politisk påvirkning og premissleverandørrollen inngår i praksisstudiene (i den grad dette ivaretas i praksisfeltet). Det gis vanligvis avsluttende forelesninger v/ fylkesmannen der helsesøsterrollen sees i lys av nye føringer og rammebetingelser. Studentene har pensumlitteratur om implementering av folkehelsearbeid, som omfatter planleggingsmodeller og evalueringsmetoder (Naidoo & Wills 2009), og i tillegg gis det (i år) forelesninger om dette. Som følge av samarbeidsprosjekter med praksisfeltet har prosjektarbeid (teori, metode, erfaringer) kommet sterkere inn som tema. 16
Rollen som premissleverandør en prøver gjennom studiet å dyktiggjøre studentene i skriftlige presentasjoner. Det legges vekt på muntlig presentasjoner, både i skolesammenheng og i praksisstudiet. I år vil også mediehåndtering være tema. Sør- Trøndelag Utdrag fra Fagplanen, sist revidert 1. 7. 2010 Hovedemner Hovedemne 1 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Hovedemne 2 Individ, samfunn og helse Hovedemne 3 Rammebetingelser Hovedemne 4 Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner Studiepoengfordeling 10 7 5 12 Hovedemne 5 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse Sum studiepoeng 60 Det kommer ikke tydelig frem i fagplanen hvordan de tema som det ønskes svar på, er vektet. Opplysningene bygger derfor på en gjennomgang av timeplanen og arbeidskravene for kull 31 (2010/11). 26 Ledelse administrativ (hovedemne 3+5) Forelesning; Helesøsters ansvar og funksjonsområder i kommunehelsetjenesten Forelesning; Ledelse av eget fag, hvordan bruke medier og politikere Faglig ledelse (hovedemne 3+5) Fordypningsoppgave Prosjektplan- utvikling av eget fag (15 studiepoeng) Helsesøsters funksjon og arbeidsoppgaver arbeidskrav skriftlig innlevering 1500 ord Hvordan forstå faglig ansvar for helsesøstertjenesten? Jurist rammer for tjenesteområdet 2 og 4 års helsekontroller i barnehage og førskolelærer skal gjennomføre språk 4 og sats gjennomgang av lover og faglig forsvarlig helsekontroll -diskusjon Gjennomgang av helsetilsynets funn etter tilsyn i fire kommuner i Sør-Trøndelag 3 timer 3 timer 2 timer 3 timer 1 time 2 timer Politisk påvirkning (hovedemne 3) Ferdighetstrening - Simulering to og to studenter skal forberede og legge frem en sak for helse og sosial eller oppvekst komiteen i kommunestyret. En gruppe medstudenter får tildelt roller som representanter og får tildelt en lapp om partitilhørighet og syn på saken. Resten av klassen er observatører. Dette går over 3 dager. Forelesninger om ledelse, epidemiologi, rammer, faglig forsvarlighet og folkehelse berører også dette tema. Premissleverandørrollen (hovedemne 2+3+5) Forelesning: Helsesøster på den tverrfaglig arena samarbeidsprosjekt med førskolelærerutdanningen, gruppediskusjoner om hverandres utdanning, fag og case samarbeidsprosjekt med jordmorutdanningen, med gruppediskusjoner, rollespill/simulering (fremlegg) og refleksjonsnotat (arbeidskrav) 3 timer 1 dag 3 dager 17
seminar om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap - forelesninger og gruppediskusjoner Sentrale begreper og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid arbeidskrav med gruppe fremlegg. Folkehelse (hovedemne 2+3+4+5) Epidemiologi Folkehelserådgiver hos fylkesmannen om helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelserådgiver hos fylkeskommunen om folkehelsearbeid 6 timer 3 timer 3 timer Fordypningsoppgaven: overordnet tema er folkehelse Telemark Ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle og folkehelse er tema som er listet opp under emnene "Individ samfunn og helse", "Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse", "Helsesøstertjeneste og fagutvikling" og delemne "Rammebetingelser" i fagplanen. De er ikke isolert med studiepoeng, men er temadeler av studiepoengbelagte emner. De 4 emnene er på 15 studiepoeng. 18
6.Oppsummering Det viser seg å være svært få helsesøsterrelevante etterutdanningstilbud som har en varighet på 3 dager eller mer, utenom master- og videreutdanninger. Utdanningsutvalget mente at kurs burde være av en viss varighet for å ha verdi som etterutdanning, og besluttet å kun inkludere kurs på minimum 3 dager. Imidlertid ble det innhentet informasjon om en- og todagerskurs fra bl.a. Folkehelseinstituttet og RBUP Øst- Sør som har et svært aktuelt innhold som utfylling, fornyelse og ajourføring av helsesøsterutdanning. Følgelig er materialet på dette området ufullstendig sett på landsbasis. Videre gir rapporten et inntrykk av forskjeller mellom landsdelene når det gjelder tilbud om videreutdanninger, noe som ikke er reelt, men skyldes ulik tolkning av oppdraget. Det er heller ikke mange etterutdanningstilbud som kun er rettet mot helsesøster. Det finnes derimot mange aktuelle tverrfaglige kurs, videreutdanninger og masterstudier som spenner over et vidt emnefelt. Noen få nevner helsesøster eksplisitt som målgruppe. Kartleggingen av helsesøsterutdanningene, viser at det er stor søknad 2516 søkere til 330 studieplasser (pr. 2011). Dersom utdanningskapasiteten ikke endres, viser SSBs fremskriving at det vil være opp mot 20 % underdekning av helsesøsterårsverk frem mot 2025. Dette utgjør over 500 årsverk, og tar utgangspunkt i at Norge har full dekning i dag - noe vi ikke har. Det varierer fra institusjon til institusjon hvor arbeidet med mastergradsutdanning for helsesøstre står. To skoler starter masterstudium høsten 2011 og én sender søknad om godkjenning i mars 2011. Av de øvrige er noen i planleggingsfase, mens andre har satt arbeidet på vent. Det legges opp til ulike modeller ved skolene som allerede har fått godkjent sitt studium. Opplysningene om hvordan tema i mandatets pkt.4 blir vektlagt i utdanningene har variert detaljeringsgrad. Det er på den bakgrunn vanskelig å vurdere evt. likheter og forskjeller mellom skolene på dette punktet. Det framkommer imidlertid at emnene er aktuelle ved alle helsesøsterutdanningene. 19