Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse

Oslo kommune Utdanningsetaten Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse Et veilednigshefte for lærere på 1. - 7. trinn og ansatte i Aktivitetsskolen Utviklet av lærere i Osloskolen og Forskerfabrikken på oppdrag fra Utdanningsetaten, Oslo Kommune

SKOLEHAGEN SOM LÆRINGSARENA Et veiledningshefte utviklet av Forskerfabrikken og lærere i Oslo-skolen på oppdrag av Utdanningsetaten i Oslo kommune 2

INNHOLD Innledning skolehagen som læringsarena... 3 Hvordan drifte en skolehage?... 3 Årshjul for arbeide i skolehagen... 7 Hvordan koble mat og helse til arbeid i skolehagen?... 12 Å dyrke poteter... 19 Å dyrke Gresskar og squash... 23 Å dyrke Grønnkål... 25 Å dyrke Sukkerert og blomsterert... 26 Å dyrke Reddiker... 27 Å dyrke Salat... 28 Å dyrke Solsikke... 30 Å dyrke Blomkarse... 31 Å dyrke Ringblomst... 32 Hvordan koble naturfag til arbeid i skolehagen?... 34 Kompost i skolehagen... 35 Flaskekompost... 36 Forsøk med gjødsling... 38 Forsøk med skadelige organismer... 38 å studere jord... 39 Å studere og sammenligne røtter... 42 Vekstbetingelser og måling av vekst... 43 Fotosyntesen... 43 Å studere smådyr i jorda... 44 Å studere meitemark... 45 Å studere blomster... 47 3

INNLEDNING SKOLEHAGEN SOM L ÆRINGSARENA Jeg var grenseløst stolt. Med meg hjem hadde jeg to bæreposer. Øverst i den ene posen, stikkende ut fra hankene, var det en vakker bukett med erteblomster og ringblomster. Under lå det poteter til minst 3 middager, to kraftige purrer, fire rødbeter og en bunt med søte friske gulrøtter. Men mest av alt gledet jeg meg over de saftige plommene i den andre posen. Endelig kunne jeg også fråtse i plommer noen dager selv om vi ikke hadde plommetre. Hanne S. Finnstad, Forskerfabrikken Minnet beskrevet over er et av mange gode minner fra skolehagen til Grefsen skole i Oslo på 1970-tallet. Elevene tenkte nok ikke over det da, men de fikk med seg noe langt viktigere enn høstens avlinger fra skolehagen. De fikk med seg kunnskap som de ellers ikke ville hatt. I Oslo var det ikke mange kuer og hester, men i skolehagen var det kumøkk og hestemøkk, og de lærte hvordan møkka måtte blandes for å få gjødsel som ikke var for sterk, men heller ikke for svak. Et år var potetene angrepet av en sykdom. Da måtte akkurat det jordstykket ligge brakk slik at mikroorganismene som hadde angrepet potetene ikke fant noe å spise. Deretter måtte de dyrke noe annet enn poteter akkurat der, i tilfelle noen mikroorganismer hadde overlevd. For at plantene skulle få nok næring, måtte de ikke settes for tett, og de måtte luke og hyppe for å unngå at ugress tok næringen fra matplantene. Elevene lærte at meitemark og andre dyr i jorda var bra og gjorde jorda bedre for plantene. De samlet frø fra blomstene de sådde året etter. I tillegg til dette var skolehagen en miljøskapende arena hvor elevene ble kjent med elever på andre trinn. Skolehagen kan spille en viktig rolle for å gi elevene en forståelse for at vi lever av naturen rundt oss. Barn som får jobbe i skolehage, vil få innsikt i hvordan matplanter vokser frem fra jord, sol, luft og vann. De vil få oppleve at hvordan vi behandler en matplante har betydning for kvaliteten på maten vi lager av planten. I dag er jordas økosystemer under kraftig press. Skal vi løse disse utfordringene, må vi gi elevene kunnskap om naturen. Arbeid i skolehagen er et godt utgangspunkt for dette henseende. Med dette materiellet ønsker UDA å inspirere lærere som underviser på 1.-7. trinn og ansatte i Aktivitetsskolen til å gjennomføre skolehageaktiviteter med elevene. Aktivitetene i permen er hovedsakelig knyttet til fagene Naturfag og Mat og helse, og til rammeplanen for Aktivitetsskolen. Arbeidspermen Skolehagen som læringsarena kan sees i sammenheng med Forskerpermen som er laget spesielt til Aktivitetsskolen. I Forskerpermen er det flere aktiviteter innen målområdet Natur, teknikk og miljø som kan knyttes til skolehagen, og som supplerer aktivitetene i denne permen. Det er viktig å understreke at skolehagen kan være en viktig arena for læring i flere fag. 4

HvORDAN DRIfte EN SKOLEHAGE? En skolehage trenger ikke å være et stort jordstykke. En blomsterpotte eller blomsterbed kan også være utgangspunkt for aktivitetene i heftet. Er du nybegynner, er det viktig at dere ikke går i gang med for mange aktiviteter første sesong. Begynn heller med noen få sorter lettstelte grønnsaker og blomster. I denne arbeidspermen er det bare beskrevet slike sorter. Når dere har fått litt erfaring, kan repertoaret utvides. HVA trenger DU AV GENERELt utstyr? Noe å så i, med dreneringshull (yoghurtbeger, iskrembokser, melkekartonger, potter etc.) Jord Evt. større potter til å plante spirene i Merkepinner og tusj 4-8 hagespader 2-4 jernriver Planteskjeer 4 kultivatorer 4 små krafser 8 små vannkanner 4 store vannkanner Plastduk for å kvele ugress rundt plantene og sørge for at jorda holder bedre på vannet. Du kan bruke billig plastduk, jorddekkeduk eller maisduk Vanntønne (praktisk for vanning hvis kran ikke er tilgjengelig). Hvis dere skal dyrke i potter, kommer dere langt med potter, jord og en vannkanne. 5

HVORDAN ORGANISERER DU ELEVENE? Hver vår fikk vi tilbud om å sette oss på vakter fra mandag til torsdag. Første vakt jobbet fra 16 00 til 18 00 og den andre fra 18 00-20 00. Tilbudet var populært, både blant oss som ikke hadde hage, og de som hadde hus med hage. Vi fikk grave og plante, vanne og luke, og det var fascinerende å se hvordan de spinkleste spirer ble til kraftige planter som kunne høstes. Når vi i tillegg visste at alt vi dyrket skulle bli delt rettferdig om høsten, var det ikke vanskelig å få oss ungene til å jobbe. Også i sommerferien jobbet vi. Før ferien begynte, lagde lærerne en oversikt over hvem som var hjemme i de ulike ukene, slik at alt ble vannet og stelt gjennom ferien. Lærerne Olsen og Solberg gjorde en fantastisk jobb! Hanne S. Finnstad, Forskerfabrikken Å organisere hagearbeid med mange elever er en utfordring. Hemmeligheten er som i så mange andre tilfeller, god planlegging. Legg en plan i januar/februar eller enda tidligere for hva dere skal dyrke og hvor/ hvordan dere skal dyrke det. Ta gjerne med elevene i planleggingsarbeidet. Deretter lager du/dere en oversikt over når ting skal skje og fordeler oppgavene. Stikkord her er: Før DERE begynner: Valg av plantesorter og vokseplass. Finn ut om disse plantene eventuelt må sås inne og i så fall når. Finn også ut hva slags vekstbetingelser plantene liker (mye sol, lite sol etc.). Spavending av jorda/anskaffe god jord Skaffe gjødsel Planlegge ett eller flere eksperimenter OppstARtEN: Så frø eller plant stiklinger. Hvis dere sår inne i små potter, må kanskje spirene prikles (fordeles) i større potter etter hvert som de vokser til før plantene kan settes ut. Når plantene har fått sitt andre bladpar, settes de i en litt større potte. Det er viktig at den ikke er for stor i forhold til såpotten, for da kan den lille planten drukne under vanning. Hvis plantene har stått inne, må de først sette i skyggen 3-4 dager, ikke rett ut i solen. De trenger disse dagene til å danne et vokslag på bladene som beskytter mot uttørring. OppføLGING: Vann regelmessig. Luk regelmessig. Det er lurt å sette av tid til luking rett før og rett etter sommerferien. Bind opp plantene når det er nødvendig. Noen planter trenger også stell i form av fjerning av bladmasse etc. Fjern skadedyr hvis det er nødvendig. 6

Videre må dere ha en plan for hvem som skal se til plantene gjennom sommerferien. Samle inn resultater fra eksperimentene AvSLutNING Høst når tiden er inne. Grønnsaker bør høstes før de går i stokk, dvs. at de får blomster. Hvis man høster for sent, blir smaken bitter. Lag noe godt av det dere har høstet, og se om dere kan lære noe om mat og helse av det dere har høstet tips til fordeling av oppgaver Mens noen jobber med å grave og plante i skolehagen, kan andre få i oppdrag å fotografere, studere insekter, rydde, vanne, luke etc. Planter/graver dere i lange rader, kan noen begynne på midten. Hver elev spar/ planter et visst antall minutter før dere bytter. Tilbud FRA OSLO KOMMUNALE SKOLEHAGER Oslo kommunale skolehager som holder til ved Geitmyra har følgende tilbud til alle Osloskoler: Kurs i skolehagestell Råd og veiledning for skolene Hjelp til å finne egnet areal Driftsmidler (vanligvis kr 2000,- pr skole) Hjelp til pløying og fresing Innkjøp av settepoteter, stikkløk, gjødsel og kalk Ferdige planter fra skolehagens eget gartneri, klare til utplanting Visning av demonstrasjonsfelt på Geitmyra Før sesongstart blir det hvert år sendt ut et rundskriv til samtlige skoler der det er mulighet for påmelding på kurs, bestilling av driftsmidler m.m. Kontaktinformasjon: Adresse: Kierschows gate 9 Postnr: 0462 OSLO Telefon: 22 38 25 20 Telefaks: 22 80 60 97 Klassetrinn: 1-10 Leder: Tore Faller, tore.faller@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside: www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/skolehager 7

ÅRSHjul for ARbEIDE i SKOLEHAGEN Tidspunktene er veiledende pga varierende vær og klima fra år til år. Mars: Planlegg arbeidet i hagen, organisere arbeidsoppgaver. ta en tur i hagen og se den i vinterdrakt. Svar på bestillings- og registreringsskjemaet fra Utdanningsetaten. Bestill frø, gjødsel og settepoteter. April: Rydding og raking i hagen. Gjødsling og jordarbeid i åkeren. Uke 16-17: Legg poteter til lysgroing, så grønnkål, blomkarse og solsikke inne. Mai: Uke 18: Så Gresskar og squash, inne. Så reddik, salat og ringblomst ute. Uke 18-20: Sett poteter, plant grønnkål (dersom dere ikke har sådd grønnkål inne, kan dere så ute nå, men da blir høstetidspunktet seinere). Juni: Uke 21-22: Så sukkerert, blomsterert og blomkarse ute. Begynn å høste reddik og så nye. Mer salat kan såes. Solsikke kan nå såes ute. Uke 23: Plant ut gresskar og squash. Sett opp et gjerde eller annet som ertene kan vokse oppover og staur til solsikkene. Luke hele åkeren og vann om nødvendig. Hypp poteter. Følg med på snegler og andre problemer. Gjør evt tiltak. 8

Juli: Luking og vanning. Høst salat. Høst og så reddik. Høst squash etter hvert som de blir store nok (som en litt stor agurk) August: Fortsett luking og vanning. Begynn høsting av sukkererter når skolmene svulmer litt (avhengig av sort) Fortsett høsting av reddik, salat og squash (ingen grunn til å spare, jo flere squash dere høster jo flere nye kommer) Uke 33-34: se om potetene er store nok til at dere kan ta opp noen, ta også noen blader fra grønnkålen. September: Nå kan alt høstes til og med høst(e)ferien. Høst også grønnkål, men den tåler å stå også til etter at frosten har kommet. Mål solsikkene. Rydding og raking i hagen. Jordarbeiding. Hagen gjøres klar for vinteren. 9

VÅRONN i SKOLEHAGEN En våronn i skolehagen kan være alt fra å gjøre klar blomsterpotter og småbed, til å spavende jordstykker. Bruk det dere har. Uansett får elevene kontakt med jord og erfart hvordan all dyrking av planter starter med å stelle jorda. fremgangsmåte for å plante planter ute 1. Legg ut gjødsel. Her kan dere bruke omdannet kompost eller husdyrgjødsel. Det er vanligvis nok med en bøtte pr 5m 2. Ved bruk av omdannet hagekompost er det viktig å tilsette kalksalpeter fordi denne komposten mangler nitrogen. Det er også viktig å blande kompost eller gjødsel med den bestående jorda. 2. Spavend jorda, ca 15 cm ned. Spa opp systematisk så hele jordflekken får luftet seg. Jobber dere i potter, gjør dere det samme med en liten spade. 3. Rak ut steiner og ugress og knus jordklumpene. 4. Jevn over med jernriven. 5. Dekk til jorda med plastduk, svart maisduk eller jorddekkeduk hvis dere har det. 6. Lag hull i duken til plantene. Spa et passelig plantehull slik at røttene får god plass. Er plantene tørre, er det lurt å la de stå i en bøtte vann i ca. 10 minutter før de plantes ut. 7. Vann rikelig i plantehullet. La vannet trekke inn i jorda før dere setter den nye planten nedi. 8. Trykk jorda godt inntil den nye planten. Trykk forsiktig med hendene. Pass på at bladmassen på planten kommer opp og ut av hullet. Den nye planten står nå rak og fin. Sett en plantepinne ved siden av hvis det er en slyngplante. 9. Vann de nye plantene og hold dem passe fuktig hele tiden. De skal ikke drukne i vann, men heller ikke være knusktørre. Det er bedre å vanne sjeldent og mye enn lite og ofte. fremgangsmåte for å SÅ frø ute 1. Forberedelsene er de samme som for å plante, men frøene sås i den dybden og den avstanden som anvist på pakken/posen de ligger i. Hvis de små spirene kommer opp for tett, må de tynnes, dvs. at dere må fjerne noen av dem slik at de ikke står for tett. 10

HVA ER VIKtIG til NESte SESONG? Hvis dere har flere plantefelt, er det viktig at dere varierer hva som dyrkes på de ulike feltene. Dere må ha vekstskifte. Ved å veksle mellom planter som gir jorda næring og planter som tar mye næring fra jorda, øker sjansen for å få gode avlinger og fruktbar jord. Det skyldes blant annet at dere hemmer oppvekst av menger av ugress som trives sammen med en sort matplante. Man hindrer også at sykdommer som angriper en plantesort gradvis gir større og større skade fordi organismene som gir sykdom overvintrer på plantefeltet. Vekstskiftene bør også bestå av planter som har dype røtter og planter som har grunne røtter. F. eks. har engblomster og korn ganske dype røtter, mens erter og løk har grunne røtter. Slik får man variasjon på dybden hvor plantene suger til seg næringsstoffer. Planter som konkurrerer godt med ugress, bør dyrkes før man dyrker planter som lett blir utkonkurrert av ugress. StOFFENES KREtSLøp Dyr, planter og alt annet som finnes i naturen, er satt sammen av atomer. Disse atomene er konstant bevegelse. Bare tenk f. eks. på vannet du drikker. Hvor kommer det fra? Hvordan forflytter det seg i kroppen din, og hvor blir det av etter at du har tisset det ut igjen. I likhet med oss, trenger planter og alle andre levende organismer helt bestemte atomer for å leve. De som de trenger mest av er atomene karbon (C), oksygen (O), hydrogen (H) og nitrogen (N). For å forstå hvordan planter skal trives, er det derfor en fordel med en grunnleggende forståelse for hvordan disse stoffene forflytter seg i naturen og hvordan plantene får tilgang til dem. Nærmere bestemt er man opptatt av vannets kretsløp (H 2 O), nitrogenets kretsløp og karbonets kretsløp. vannets KREtSLøp For å se for deg vannets kretsløp, kan du begynne med å tenke på hva som skjer når sola varmer opp havet. Da vil vannmolekyler rives seg løs fra havet og bevege seg opp i lufta i gassform. I kaldere luftlag vil vannmolekylene samle seg i dråper eller krystaller og danne skyer før de faller ned som regn, hagl eller snø. Faller nedbøren ned over land, har vi fått omdannet saltvann til ferskvann. Vannet vil her kunne bli tatt opp av ulike organismer før det igjen ender i havet. NitROGENEts KREtSLøp Nitrogenets kretsløp er mer komplisert og sammensatt enn vannets kretsløp. I atmosfæren finnes nitrogen i form av gassmolekylet N 2, mens atomet gjennom sitt kretsløp inngår i en rekke ulike molekyler. Disse prosessene er stort sett for avanserte for naturfag på barnetrinnet. Men det er viktig å kjenne til at planter må ha nitrogen for å kunne vokse, og at både husdyrmøkk og mineralgjødsel inneholder nitrogen. N 2 er den gassen det er mest av i lufta. Mellom de to nitrogenatomene er det tre sterke bindinger. Derfor er det ikke lett for de levende organismene på jorda å få tak i dette livsviktige nitrogenet. Men noen bakterier klarer det, og de finnes på røttene til bestemte planter. De tilhører som regel samme familie, nemlig erteblomstfamilien. Planter som har bakterier som kan fange nitrogen på denne måten er for eksempel kløver, erter og bønner. Nitrogenet blir tatt opp via noen knoller på planterøttene. Inni knollene lever de nitrogenfikserende bakteriene. Som takk for hjelpen gir planten fra seg karbohydrater (sukker) til bakteriene og får altså nitrogen tilbake. På denne måten skaffer planter i erteblomstfamilien nitrogen til egen vekst. Når plantene dør og omdannes i jorden eller i komposten, kan nitrogenet bli tilgjengelig for andre planter. Dersom vi dyrker erter et sted i hagen et år, vil vi neste år gjerne ha ekstra mye nitrogen i jorden på denne plassen. 11

KARbONEts KREtSLøp Alle detaljer rundt kretsløpet til karbon er også for komplisert for naturfag på barnetrinnet, men planter har alltid nok karbon. De finner det karbonet de trenger i lufta i form av karbondioksid (CO 2 ). Under fotosyntesen blir karbonet i dette molekylet flyttet inn i sukkermolekyler og andre molekyler som blir brukt til å bygge opp planten. Oksygenet blir brukt til å danne gassen oksygen (O 2 ). Når planter bryter ned sukker for å skaffe seg energi, dannes karbondioksid og vann, akkurat som når vi bryter ned næringsstoffer. HVA ER økologisk HAGEBRUK? Mat fra økologisk jord- og hagebruk er dyrket frem uten bruk av kjemiske eller syntetiske plantevernmidler. Dessuten bruker man bare naturlig gjødsel i form av husdyrmøkk, kompost og lignende. Man bruker altså ikke mineralgjødsel. På mange måter er derfor økologisk hagebruk tradisjonelt hagebruk, dvs. slik man har dyrket planter frem til moderne tid. Tilhengere av økologisk hagebruk mener disse metodene er mer skånsomme for miljøet og gir sunnere mat. Skeptikere til økologisk hagebruk mener disse metodene fører til at man taper for store deler av avlingen pga. angrep fra skadedyr og at man får for små avlinger. Det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at økologisk dyrket mat er sunnere å spise enn mat dyrket ved hjelp av mineralgjødsel og plantevernmidler. 12

H vordan ko b le mat og helse t il ar b eid i skolehagen? Kunnskap om å dyrke, høste og spise planter, kan også kobles til læreplanen i mat og helse. Følgende læreplanmål kan man jobbe med i en skolehage: 4 7 Kompetansemål et ter 4. årstrinn Mat og livsstil lage trygg mat bruke mål og vekt i sammenheng med oppskrifter og matlaging Mat og forbruk undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk Kompetansemål et ter 7. årstrinn Mat og livsstil lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilken plass de ulike matvaregruppene har i kostholdet finne oppskrifter i ulike kilder bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, prøve de utog vurdere resultatet følge oppskrifter diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer Mat og forbruk utvikle, lage og presentere et produkt Rammeplanen for aktivitetsskolen Mat og helse Aktivitetsskolen skal legge til rette for at måltidet fungerer som en læringsarena for sosiale og språklige ferdigheter Matlaging som aktivitet kan være en arena for utvikling av de grunnleggende ferdighetene og språklig kompetanse. 13

Under følger noen tips om hvordan du kan jobbe med ett eller flere av disse kompetansemålene. Å LAGE trygg MAt Trygg mat er mat som ikke inneholder giftstoffer eller farlige mikroorganismer. For å være trygg, må maten behandles riktig fra man lager den til den selges. Bonden som melker kuene sine, må bare hente ut melk fra friske kuer som har spist mat uten giftstoffer. Melken må oppbevares i rene tanker før den blir hentet av melkebilen. Deretter må meieriene behandle melken slik at den ikke blir full av farlige bakterier. De må også være sikre på at kartongene som melken fylles over i, ikke inneholder noen farlige stoffer som kan trekke inn i melken. Kartongen må være laget slik at den beskytter melken mot lys og mikroorganismer. I tillegg må melken lagres kaldt for å holde seg til vi drikker den. Under arbeid i en skolehage, kan dere diskutere hva som gjør en matvare trygg å spise. Det vil få elevene til å tenke over hva slags jord de har i skolehagen. Er dere sikre på at den er sunn og frisk? Videre vil de innse at ved å dyrke mat selv, har dere full kontroll med hva som skjer med maten fra dere tar den opp av jorden og til dere spiser den. Her kan dere sammenligne hva en tilsvarende matvare i butikken opplever før dere spiser den: Hvor stammer den fra? Hvem har dyrket den? Hvordan ble den dyrket? Er den behandlet etter høsting (vasket, beskåret etc.)? Hvordan er den pakket inn? Hvor langt har den blitt fraktet? Hvordan blir den oppbevart i butikken? økologisk MAt I en skolehage vil man i utgangspunktet dyrke planter uten bruk av kjemiske sprøytemidler. Dere vil ganske sikkert oppleve at plantene blir angrepet av dyr eller sykdommer. Slike erfaringer kan utnyttes til å utforske fordeler og ulemper med økologisk mat. Her vil dere kunne finne mye informasjon på nettsteder som forskning.no og matportalen.no. Det er også en enkel artikkel om økologisk mat på nysgjerrigper.no. Spørsmål som dere kan diskutere er: Er økologisk mat sunnere enn annen mat? Har dyr som avles frem på økologisk vis bedre enn andre dyr? Er det bedre for naturen å dyrke mat økologisk? Vil vi kunne mette alle menneskene på jorden hvis alt jordbruk ble drevet økologisk? Mat OG SMAK Selvdyrket mat kan gi mange gode smaksopplevelser. En hjemmedyrket potet kan ha mye mer aroma enn en butikkpotet. God gjødsling og godt stell har gitt plantene mulighet til å lage mer smakfulle avkom. Dessuten vil hjemmedyrket frukt og grønnsaker kunne plukkes når den er moden. Butikkjøpt er ofte plukket lenge før den er moden for å kunne tåle transporten frem til deg som kunde. Smaken er best i den frukten og de grønnsakene som får fred til å modnes på planten. For å undersøke nærmere hvordan maten dere dyrker smaker, kan dere lage smaksforsøk der dere sammenligner smaken på egen mat med smaken på tilsvarende kjøpemat. Slike forsøk kan gjøres parallelt med at dere undersøker hvordan maten i butikken har blitt laget og behandlet for å være trygg å spise. 14

Å LAGE et PRODUKt AV DEt DERE dyrker Det kan være mange muligheter til å lage produkter av plantene dere dyrker i skolehagen. Kanskje dere bør velge planter nettopp med tanke på å få laget noe spesielt. Gresskarsyltetøy, gresskarfrø og flatbrød kan gis bort i gave. Det er også mulig å dyrke blomster som egner seg for tørking. Her kan vi anbefale sorten Høststråblomst som er enkel å dyrke. De kan bli til flotte buketter som holder lenge. GRESSKARSyltetøy Hva dere trenger 1 kg ferdigskåret gresskar uten skall og kjerner 750-1000 gram sukker Rene syltetøyglass med lokk Slik gjør dere 1. Gresskaret vaskes og skrelles og skjæres i små terninger. 2. Legg bitene i en kjele med litt vann og saft fra 2 sitroner. 3. La det hele koke i ca ½ time før dere tar oppi sukkeret. 4. Rør til sukkeret er oppløst og la syltetøyet koke i 1-2 timer til. Rør av og til. Jo mer sukker og jo mer det røres jo tykkere blir syltetøyet. flatbrød Dere trenger ½ kg kokte poteter ½ kg sammalt rugmel ½ kg sammalt (eller fin) speltmel eller hvetemel ½ kg finmalt byggmel 1/3 liter kefir eller vann 2 ts salt Slik gjør dere 1. Potetene kokes med skall, skrelles og moses. 2. Tilsett resten av ingrediensene og bland de godt sammen. La gjerne deigen stå over natt før den kjevles ut til TYNNE leiver. Bruk rikelig med bakemel av siktet hvete på bordet og på kjevle. 3. Flatbrødet stekes ved middels varme på takke eller stekepanne til det er tørt, men ikke svidd. 15

GRESSKARfrø (GODt SOM SNAcKS) Dere trenger 1 gresskar 1 kniv matolje Slik gjør dere 1. Skjær toppen av gresskaret og skrap ut kjernen med alle frøene. 2. Vask og rens frøene for rester. 3. Tørk frøene litt før dere rister dem i stekepanna med litt olje. Å SPISE DEt DERE dyrker Å tilberede mat fra det dere dyrker, vil gi dere mulighet til å innfri mange av lærerplanmålene i mat og helse. Her kan dere lete etter oppskrifter i ulike kilder, følge oppskriftene, opp- eller nedskalere oppskriftene og måle og veie. Samtidig kan dere forsøke å finne ut hva slags næringsstoffer de ulike ingrediensene inneholder og hva de gjør for kroppen vår. Her er noen oppskrifter dere kan bruke til matvarer vi presenterer i dette heftet. fransk GRøNN potetsuppe Dere trenger 4 poteter ½ purre ½ løk 1 liter vann 1 buljongterning ½ ts salt 1dl melk Slik gjør dere 1. Potetene skrelles før de skjæres i terninger 2. Purren skjæres i tynne ringer og løken finhakkes 3. Kok opp vann med buljongterningen 4. Tilsett potetterningene og kok de nesten møre 5. Tilsett så purre og løk 6. La det hele småkoke til grønnsakene og potetene er helt møre 7. Mos suppen med en stavmikser 8. Gi suppen et lett oppkok 9. Tilsett melken 16

VaffELpotetER Dere trenger 4 store poteter 1 ts persille 1 ts gressløk salt kvernet pepper ca. 30 g margarin Slik gjør dere 1. Skrell potetene før de finrives på råkostjern 2. Ha raspet potet i en bolle 3. Tilsett persille og gressløk 4. Bland alt godt sammen 5. Smak til med salt og pepper 6. Smelt margarinen og bland det i potetblandingen 7. Stek potetene i vaffeljern GRESSKARSuppe Hva dere trenger 1,2 kg ferdig skåret gresskar i terninger 2 små løk 4 fedd hvitløk 1 ss smør 1.2 liter melk 4 buljongterninger 1 beger crème fraiche Saft av 1 lime (om limen er usprøytet, riv skallet og ha dette i også) Slik gjør dere 1. Rens og hakk løken og fres den i smøret i en kjele. 2. Ha i halvparten av crème fraichen og alle de andre ingrediensene. 3. La suppen koke i 10 min. 4. Server med en kladd crème fraiche og brød ved siden av 17

Å LAGE MAt ute Det er mange metoder for å tilberede mat ute. En måte dere kan tilberede mat på, er å steke maten på en hermetikkboks. MatERIELL En tom hermetikkboks Hammer og spiker Flere stearinlys (ikke kubbelys) FREMGANGSMÅte Vask hermetikkboksen og fjern evt. etiketter. Lag hull i en sirkel rundt boksen, og gjerne flere store hull mot kantene. Snu boksen på hodet og sett den over ett eller flere stearinlys. Når bunnen av boksen er blitt varm kan man starte stekingen. For å få tips til flere måter å tilbrede mat ute på kan dere hente inspirasjon på følgende side: http://www.natursekken.no/ Dersom dere skal tilberede mat på bål er det viktig å være klar over at dette kun kan gjøres i tidsrommet mellom 15. september - 15. april. Hvordan dere tenner bål kan dere få tips om på følgende side: http://ndla.no/nb/node/45005 18

Aktivitet 1 Å DYRKE POTETER Ved å dyrke noe så hverdagslig som poteter, kan dere lære mye om planter. Samtidig får barn innsikt i hvordan vi skaffer oss en vanlig matvare SENtRALE begreper Potet, groer, vekst, gjødsel, lys, varme, fotosyntese MatERIELL Bed eller jordstykke hvor man kan dyrke poteter. Alternativt kan man dyrke poteten i store potter. Poteter, gjerne av ulike sorter og størrelse Plantegjødsel Greip Spade FREMGANGSMÅte 1. Groing av potetene Potetene man bruker kan gjerne være uvaskede poteter handlet inn på nærmeste dagligvarebutikk. Eventuelt kan man handle inn egne settepoteter i et hagesenter. Da er man garantert å få sykdomsfrie poteter. Potetene bør stå til groing ca. 14 dager før setting. Det gjør man ved å legge potetene utover i et kjølig rom med lys. Har dere gamle poteter som har fått groer, kan dere bruke dem så sant de ikke har stått i en lukket papirsekk i lengre tid. 2. Mens potetene får groer, kan dere diskutere hvilke vekstbetingelser dere vil teste ut for å få størst avling? Skal dere f. eks. gjødsle? Hvor ofte skal dere gjødsle? Skal noen stå i skygge mens andre står i sollys? Skal dere vanne plantene? Har dere forskjellige jordstykker dere kan dyrke poteter på? Har dere kompostjord som dere kan dyrke noen av potetene i? Mulighetene er mange. Lag hypoteser ala: Vi får størst avling ved å 3. Setting av potetene Potetene settes i jorda 4 8 cm nede i bakken med groene pekende oppover. 30-40 cm avstand mellom potetene og 60-70 cm avstand mellom radene gir passende avstand mellom hver potet. Vann gjerne potetene etter at dere har satt dem. 19

4. Dyrking av potetene Ved dyrking i jord, behøver man normalt ikke vanne potetene så sant det regner innimellom. Dyrker dere poteter i potter, bør dere vanne regelmessig, for her vil jorden tørke fortere ut enn jord på bakken. Innimellom må potetrisene hyppes, som betyr å velte jord over røttene og nedre del av stengelen. 5. Høsting av potetene Høsting av potetene kan dere gjøre helt fra skolestart til høstferien. Poteter tåler en frostnatt eller to, og selv om potetriset begynner å visne, er potetene under bakken like fine. Høsting skjer ved at man for hånd drar opp potetriset og plukker det reint for poteter. Deretter bruker man et greip og velter rundt det øverste laget av jorda for å finne poteter som ikke ble med riset opp. Tell hvor mange poteter dere får fra hvert potetris, og vurder antall og totalvekt opp i mot hypotesene dere har testet? Husk å la settepoteten fra våren ligge igjen. Den er blitt myk og råtten. 6. Lagring av potetene Potetene kan fint lagres utover høsten og vinteren på et sted hvor det er tørt, mørkt og kjølig. praktiske tips For å få rette rader med poteter kan dere trekke en snor mellom to pinner som er plassert der raden skal begynne og slutte. Hvis man ser at bladene på potetene begynner å bli gule, er det enten på grunn av tørke eller mangel på gjødsel. Begge deler lar seg lett rette opp ved å tilføre vann og/eller gjødsel. Ser dere brune og økende flekker, kan poteten være rammet av tørråte og denne sykdommen bør det ikke vannes mot. Fra en settepotet dannes det nye poteter under bakken. Hvis noen av de nye potetene blir liggende i jordskorpa må man hyppe. Det gjør man ved å dra litt jord inntil og rundt hver potetplante. Poteter skal ikke utsettes for sollys. Når dere høster potetene, bør dere håndtere dem forsiktig og skjerme dem for lys. Under skallet finnes giften solanin som er potetens naturlige forsvar mot sopp og insekter, og solanininnholdet øker ved uforsiktig behandling. Da blir potetene grønne. I store mengder kan dette giftstoffet gi diaré, magesmerter og brekninger. Lag gjerne noe godt å spise av potetene. Dere kan f. eks. koke dem rett etter høsting og servere dem rykende varme sammen med salt og smør! Å FORSKE PÅ POtet Hva bestemmer om en potet får mange eller få avkom? Hva bestemmer om poteten får små potetbarn eller store potetbarn? Disse spørsmålene kan dere finne svar på ved å sammenligne avlingen fra poteter som settes i jord uten gjødsel med poteter som settes i jord som gjødsles. Videre vil dere se at det også avhenger av hvor mange groer poteten har. En liten potet med få groer, gir få barn. En stor potet med mange groer gir mange barn. 20