Diabetiske fotsår. Gørild Furenes og Mari Robberstad. Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus

Like dokumenter
Diabetes fotsår. Mari Robberstad Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Grunnleggende prinsipp

Diabetikere og fotsår

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Hva skal jeg snakke om?

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Dosent/sykepleier Arne Langøen

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

BANDASJER OG UTSTYR. Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier. Hudavdelingen, SUS 2016

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Studiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under

1

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?


SÅR SOM IKKE VIL GRO

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Fotterapi og kreftbehandling

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger


Patologiske prosesser ved DIA

Decubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår. Monica Schwartz

Behandling. Aktivisering og leiring Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Venøse og arterielle sår

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

Interessekonflikt. Distriktssjef i B. Braun Medical AS Jobber med sårprodukter og farmakologiske produkter. B. Braun Melsungen AG Page 2

Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Kroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.

Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes

Sårbehandlingsprodukter. Veileder for helsepersonell

Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN. Sandnes 2. okt. 07

Marcus Gürgen Overlege kirurgisk avdeling Sørlandet sykehus HF Flekkefjord NIFS 2004

Tverrfaglige diabetes fotteam i spesialisthelsetjenesten. En nasjonal kartleggingsstudie

Innkapsler Holder seg intakt

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Hva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen

GENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

STRUKTURERT VURDERING AV SÅR MED HJELP AV TIME MODELLEN AV SÅRSYKEPLEIERNE TRINE TANDBERG FOSSUM OG MONA SØGÅRD

TENS ved sårtilheling

Sår. Hvorfor skal vi bry oss? Normal sårheling Hva skjer når et sår ikke gror? Sårkurs SUS Mari Robberstad

Undervisning D VEDLEGG 3

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Pasientveiledning Lemtrada

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

Pro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Pasientens fot i sykepleierens hånd. The patient s foot in the hand of a nurse

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje

Sårplater/ Skumbandasjer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Fra god sårbehandling til den. Beste sårbehandling. Lekneshagen Bofellesskap Stine Johannessen Lena Nybø /

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

NEVROPATI OG SARKOIDOSE

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi. Wound Care Division

RETNINGSLINJER FOR SÅRBEHANDLING

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING

Oppfølging av risikopasienter

Transkript:

Diabetiske fotsår Gørild Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus

Forekomst av DIA-fotsår: 15-25% av alle personer med diabetes vil på et eller annet tidspunkt få et fotsår Prevalens ca 6-8%, årlig insidens 4% Forebyggende tiltak kan redusere amputasjonshyppigheten med opp til 85% (undervisning av pasienter/helsepersonell, tverrfaglig behandling av fotsår, grundig oppfølging)

Hvorfor får personer med diabetes fotsår?

Årsaker til DIA-sår Indirekte / direkte årsaker 1.Nevropati -sensorisk -motorisk -autonom 2.Arteriell svikt -store kar (makro) -små kar (mikro) trykk 3.Immunopati 4.Vevsforandringer hyperkeratose 5.Skjelettforandringer Fotsår Nevropatisk Nevroiskemisk Iskemisk

1. Nevropati (gjelder 70% av alle med DIA) Sensorisk nevropati -> nedsatt følsomhet for berøring, temperatur, smerte, vibrasjon: Kjenner ikke at noe er galt, f.eks. stein i skoen, for trange sko, brannsår, m.m. Blemme ifm ny sko Riving av hudflak Barføtt på varmt underlagt

Motorisk nevropati -> muskelskade som gjør at «bøyemusklene» blir sterkest Affiserer fotens stabiliserende muskulatur (mm interossei et lumbricales, dorsalfleksjon i grunnledd og plantar fleksjon i interfalangealledd) Resultat: Instabilitet i små ledd Luksasjoner og feilstillinger (hulfot, hammertær, klotær (negler) Endret gangmønster Endret trykkfordeling (callus / hyperkeratose) Gottrup og Karlsberg (2008)

Autonom nevropati -> nedsatt hudsvette gir kronisk tørr hud: Hudsprekker, spesielt på hælen Inngangsport for bakterier A.S. Helland

2. Arteriell svikt (hos personer med DM tidligere og 3-4 ganger oftere enn hos andre) Makroangiopati - arterosklerose i store kar Generell med stedvise fortetninger (kan blokkes ut) Mediasklerose der hele arterien er forkalket og stiv (vanskelig å blokke ut), typisk fra knenivå og ned Mikroangiopati arterosklerose i små kar NB! Nedsatt smertesans ved nevropati!

Ingen smerteproblematikk!

3. Immunopati / økt infeksjonsfare Lettere for å få sår enn andre p.g.a.: Nevropati -> sår/skader kjennes ikke Retinopati -> sår/skader ses ikke Angiopati -> dårlig blodsirkulasjon Lite symptomer på oppstått infeksjon: Mangler klassiske tegn: varme, rødme, hevelse, smerte 50% får ikke feber Lite eller ingen utslag på blodprøver (SR, CRP, leuk) Forstyrret sårtilheling: Immunceller fungerer dårligere (bl.a. makrofager) fritt fram for bakterier -> mer nekrose Mindre vekstfaktorer og mer vevsnedbrytende stoffer (proteaser) Mindre evne til å danne nytt vev (nedsatt kollagensyntese)

4. Vevsforandringer Høgt blodsukker over tid medfører glykosylering av de kollagene fibrene Uelastisk vev tåler mindre Kortere sener kontraksjoner feilbelastning

5. Skjelettforandringer (Charcot) Avkalking av fotskjelettet (årsak: nevrogent betinget shunt med økt flow) med påfølgende spontanfrakturer Symptom: varm, rød, hoven fot, med eller uten smerter (aktiv charcot når temp.forskjell H/V fot > 2 grader) Innlagt SUS med mistanke om reaktiv artritt H. ankel

Ulike typer diabetiske fotsår: 1. Nevropatiske sår (nerveskader) 2. Iskemiske sår (mangel på O2 og næring) 3. Nevroiskemiske sår (kombinasjon av 1 og 2)

1. Nevropatiske sår Årsak: Typisk: Tykk hyperkeratose ( krater ) Lett underminerte sårkanter Overfladisk eller dypt sår Følbar puls men nedsatt sensibilitet www.diabetesforbundet.no

2. Iskemiske sår Årsak: Vevsdød p.g.a. mangel på O2 og næring Typisk: - Overfladisk sort nekrose (evnt. fuktig gul nekrose) - Redusert / manglende fotpuls (ADP / ATP) - Redusert kapillærfylning Tørr sort nekrose Gul og sort nekrose Autoamputasjon

3. Nevroiskemiske sår Årsak: Trykk i kombinasjon med iskemi Typisk: Lite hyperkeratose/callus Begynner ofte med rød og varm flekk Alle typer nekrose i overgang mot mer eller mindre friskt vev ( blanding av alt ) Mangler/nedsatte fotpulser Ikke palpable pulser ADP/ATP AAI= 0,86 (falsk forhøyet?) Monofilament = 3 / 4 bilat. Partiell tåamputasjon 12.11.14 (etter PTA)

Tilsynelatende små sår kan være dype og gi osteomyelitt!! Dybde = 8mm

Let etter «skjulte» sår, sonder for å finne dybde og undermineringer! Påvist osteomyelitt. Såråpning i neglerand. Sårdybde = 21mm og beinkontakt.

Hvordan behandle diabetiske fotsår?

NB! All sårbehandling starter med å avdekke årsak og eliminere i den grad det er mulig: Nevropati/trykk trykkavlastning Iskemi sirkulasjonsutbedring Infeksjon sanering av infeksjon

Lokalbehandling av sår Før debridering Etter debridering Sårprosedyre (sårstell x 2/uke): Prontosan-omslag Debridering Zinkpasta (barrierefilm?) Medisinsk honning (Prontosan-gel) Hydrofiber? Skumbandasje Avlastning: sko/fotsenger Grodd etter ca 2,5 mnd

Debridering Hensikt: Fjerne dødt vev (biofilm, febrin, nekrose, callus) Avdekke såromfang/-dybde Tommelfingerregel : Ren sårbunn Blødning Smerter NB! Pasienter med: Nevropati Lammelser Nedsatt sirkulasjon Før debridering - subcutan blødning Etter debridering

Forslag til sårprosedyre DIA fotsår (sårstell x 2-3 pr. uke): Tiltak Prontosan-omslag ca 15 minutter Hvorfor? Løser opp biofilm/nekrose/fibrin Fjern biofilm/nekrose/fibrin og hyperkeratose forsiktig med skalpell/curette Tynt lag Zinkpasta/barrierefilm rundt sårkanter Tynt lag Prontosan gel / Medihoney el.l. i sårbunn Skumbandasje (eks. Allevyn / Mepilex). Hvis mye væsking, legg først hydrofiber (eks. Aquacel / Exufiber) i sårbunn, deretter skumbandasje. Fet fuktighetskrem klappes/smøres på hele foten Avlastning!!! (Spesialsåle/sko, filtavlastning, krykker, rullestol, ortose, gips, ) Holder bakteriemengden nede og forebygger derfor infeksjon. Forebygger væsking og lukt. Hyperkeratose medvirker til høyt trykk Beskytter sårkanter mot oppbløting / maserasjon. Tilrettelegger for epitelialisering. Løser opp / forebygger nekrose og biofilm. Honning har antimikrobiell, debriderende og osmotisk effekt. Prontosan løser opp biofilm. Skumbandasje hefter ikke i sårbunn, har stor evne til å suge opp og holde på fuktighet, demper evnt. lukt, gir jevn temperatur. Hydrofiber har svært god oppsugingsevne. «Ag» (sølv) er bakteriehemmende. Tilfører fuktighet, forebygger kløe. Vær forsiktig med å gni hvis huden er ømfindtlig Fjerne trykk!! Avtales i samarbeid med fotteam

Pølseavlastning Filtavlastning Totalavlastende ortose

Utfordring: Tidlig diagnostisering og behandling Mann, 64 år, Dia-2, tbl-reg, HbA1c 7,8% Kjent venøs svikt, henvist karkirurg med mistanke om arteriell komponent Desember 13: Vellykket PTA av A. femoralis superficialis sinister. AAI etter PTA = 0,7 19.11.13 17.07.14

Utfordring: Avlastning! Tilpasset aktivitet! Kvinne, 73 år, oppegående Prediabetes, reumatisk sykdom Kjent H. charcot Sår i ca 4 år etter tømming av abcess Juni 14 DVT H. kne / legg Minimal aktivtet pga smerter Rask bedring i sår, tilhelet august 14

Strukturerte behandlingsforløp i tverrfaglige fotsårteam bidrar til: Færre sårresidiv Færre amputasjoner Færre sykehusinnleggelser Redusert dødelighet

Nasjonal faglig retningslinje anbefaler rask henvisning til diabetes fotsårteam når pasienten har: Sår med infeksjon Sår kombinert med iskemi eller nevropati Hatt fotsår tidligere Hatt sår nedenfor ankelnivå med varighet > 3 uker

Sjekkliste for henvisninger NB! Sjekk føttene fysisk før det henvises! 1. Faktisk sår? Unngå: «Pasienten forteller at han har et sår» Varighet/plassering/utseende/størrelse/dybde/væsking Kliniske infeksjonstegn? Informasjon om sirkulasjon: Pulser ADP/ATP? arteriosklerotisk sykdom? Nevropati? 2. Blodprøver? HbA1c? Infeksjonsstatus? 3. Annet: mobilitet, behov for tolk

Sjekk begge føtter alltid! Henvist: sår H. 1. met 1. konsultasjon 09.08.16: Sår H. 1. met Stort hematom V. 1. tå 2. konsultasjon 30.08.16: Sår H. 1. met bedring Akutt infeksjon V. 1. tå - ABpo

Henvisning: «Tørr nekrose» Faktisk: Fotvorter Foto: etter debridering

Henvisning: «Smertefullt ulcerøst sår» Faktisk: Fotvorte Foto: etter debridering

Viktig i.f.m. DIA-fotsår? Blodprøvesvar kan være falskt negative ved infeksjon Ikke bruk lokal antibiotika (f.eks. Fucidin) resistens og allergi Ikke bruk hydrokolloide/okklusive bandasjer (f.eks. Duoderm) under ankelnivå økt infeksjonsfare Ikke gi fotbad ved sår eller nekrose maserasjon, forbrenning, uttørking av hud Ikke bruk varmeflaske økt metabolisme med økt arterielt behov og nekrose Ikke egenpleie ved negleproblem eller sår må utføres av fagpersonell

NB! Forebyggende fotbehandling!

Spørsmål?

Litteratur: C. Lindholm (2004). Sår. Akribe Forlag as A. Langøen (2006). Huden: Pleie, pleiemidler og sårbehandling. Oslo: Gyldendal Akademisk C. Gottrup og T. Karlsmark (2008). Sår. Baggrund, diagnose og behandling. København: Munksgaard Danmark Larsson J, Apelqvist J, Agardh CD, Stenstrøm A (1995). Decreasing incidence of major amputation in diabetic patients: a consequence of a multidisciplinary foot care team approach? Diabetic Medicine, 1995, Sep; Vol. 12:770-6 Moxey PW, Gogalniceanu P, Hinchliffe RJ, Loftus IJ, Jones KJ, Thompson MM, Holt PJ (2011). Lower extremity amputations a review of global variability in incidence. Diabetic Medicine, 28, 1144-1153 Sanders LJ, Robbins JM, Edmonds ME (2010). History of the team approach to amputation prevention: Pioneers and milestones. Journal of Vascular Surgery, Volume 5, Number 12S Weck M, Slesaczheck T, Paetzold H, Muench D, Nanning T, von Gagern G, Brechow A, Dietrich U, Holfert M, Bornstein S, Barthel A, Thomas A, Koehler C, Hanefeld M (2013). Structured health care for subjects with diabetic foot ulcers results in a reduction of major amputations rates. Cardiovascular Diabetology 2013, 12:45 Witsø E, Lium A, Lydersen S (2010). Lower limb amputations in Trondheim, Norway. A 40% reduction in diabetic major lower-limb amputations for 1996 to 2006. Acta Orthopaedica, 2010; 81 (5): 737-744 Canavan RJ, Unwin NC, Kelley WF, Connolly VM (2008). Diabetes- and Nondiabetes-Related Lower Extremity Amputation Incidence Before and After the Introduction of Better Organized Diabetes Foot Care. Diabetes Care, Volume 31, number 3, March 2008 Crane M og Weber B (1999). Critical Pathway Approach to Diabetic Pedal Infections in a Multidisciplinary Setting. The Journal of Foot & Ankle Surgery, 31(1):30-33, 1999. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?tittel=diabetisk-fotog-nevropati-2681 www.nifs-saar.no www.diabetes.no http://iwgdf.org https://www.nice.org.uk https://sundhedsstyrelsen.dk http://huden.akademiskweb.com