Lønnsomhets undersøkelser

Like dokumenter
l/lill/ill/l llllllllllllllllllllllllllll iskerid irektoratet Biblioteket FISKDIR Mag eks. 6 Lønnsomhetsundersøkelser for vanli

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

TRÅLFISKE l , STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 1970

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

l l l l

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

AKTIWTETS OG STRUKTURANALYSE RT0Y 13 M STL. OG OVER 1996 NR

FIS ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. Januar Ufgiff av Fiskeridirektøren. 44. årg. Bergen, Torsdag 23. januar Nr.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

~..,. -.. hooooo~51 FISKERI DIREKTORATET BIBLIOTEKET


- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

8 13~ AUGUST T Monstad, A Raknes, Ga Sangolt. tilknyttet QX-integratorø Ekkoloddet hadde 8x8 svinger og. mellom Islan.d, EF-landene og 13"-20..

Småtrålernes lønnsomhet 1961

FIS ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni Nr.16 AV INNHOLDET l DETTE NR: Utgift av Fiskeridirektøren

Intern toktrapport S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen T. Westgård

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR MARS Utgis hver 14.

AR.SMELDING ~ F/SKERIRETTLEDEREN ~ /BØ

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: "G.O. Sars" og "Michael Sars" AVGANG: ANKOMST:

U1G\11 AV f\sker\ 0\RE\(TØREN, BERGEN

HELÅRSDREVNE STORTRÅLERES LØNNSOMHET I 1961

INNHOLD- CONTENTS. Sjøen som avfallsplass The sea as dumpingplace

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Lønnsomhetsundersøkelser

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

Lønnsomhetsundersøkelser

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

ÅRSlVIELDING FOR FISKERIN~ÆRINGEN. KO ~~11\!IlJNENE. FISKERIRETTLEDEREN I lvieløy, (;II.~DESKÅL OG BEIARN 8150 ØRNES. lvielø\t~, GILDESKÅL OG BEIARN

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

FISKERIRETTLEDEREN l MOSKENES OG FLAKSTAD

BUDSJEITNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN. J_.,Ønnsomhetsundersøkelser

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

FISKEMD%REKTBRATET BIBLIOTEKET 2 3 JAR, 1997 BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN

De øvrige 11 trålerne som drev på :Mørekysten, hadde drift~tid

BUDS JETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN LØNNSOMHETSUNDERSØKELSER FOR HELÅRSDREVNE FISKEFARTØY I STØRRELSEN 8,O - 12,9 M ST.L NR.

INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

Lønnsomhetsundersøkelser

Norsk Oseanogra1isk Datasenter. Oversikt over. oseanografiske stasjoner

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET I 1964 (forts.)

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ)

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

TRÅLFISKE STOR- OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1972

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Lønnsomhetsundersøkelser

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

AKSJONSPLAN OLJEVERN

Lønnsomhetsundersøkelser

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

Av Arvid Hylen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Stortrålernes lønnsomhet 1961.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

våre nordlige farvann

VEGA I<:OMMUNE 1 3 JULI 1998 ÅRSMELDING FISKERIRRETTLEDEREN I VEGA TELEFON FAKS

Lønnsomhetsundersøkelser

FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK RAPPORTER. Nr FISKERIDIREKTORATET BERGEN. Mars 1977

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Bruk bank - det gir trygghet

Lønnsomhetsundersøkelser

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

1 ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtlige

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Side: KVALITETSGRADERING AV FISK

FISKERIRETTLEDNINGSTJENESTEN. l REGION IV, SØR-TROMS ARSMELDING 1991

5. OKTOBER 1967 It UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Lønnsomhetsundersøkelser

INTERN TOKTRAPPORT. FartØy: Avgang: Ankomst: "G.O.Sars" Kirkenes, 27. _i anuar 1984 Bodø, 10. mars Personell:

TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L.

17. NOVEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESALSLAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadresse «Samhald». Sentralbord:

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

TRÅLERNES FISKE I 1961

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT F/F "HÅKON MOSBY" Bergen, 12 mars Bergen, 27 mars 1980

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei! Loddetorsk Annen torsk

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 13. APRIL

ÅRSMELDING FISKERIRETTLEDEREN. Lyngen, Kåfjord og Storfjord. fra

ÅRSMELDING FOR FISKERINÆRINGEN KOMIVIUNENE MELØY, GILDESKÅL, BEIARN OG SKJERSTAD

Samvirkekonsulentenes virksomhet

Ufgiff av Fiskeridirekføren

Transkript:

Sf~idi~e~t'trcttct ~itf»i~~t ) BUDSJETTNEMNDA FOR FISKERINÆRINGEN Lønnsmhets undersøkeser fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer ver 40 ft, sm bn,tkes tifiske året rundt. 1973 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1976

3 FORORD Budsjettnemnda fr fiskenæringen framegger med dette resutatet fra sine ønnsmhetsundersøkeser fr 1973 fr «vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt». Undersøkesene er basert på regnskaper fra eiere av et utvag av sike fartøyer. Sike ønnsmhetsundersøkeser har Budsjettnemnda fretatt fr samtige år fra g med 1966. Resutatene er hvert år bitt framagt fr frhandingspartene- staten g Nrges Fiskarag- i de årige frhandingene m støtte ti fiskenæringen i frm av freøpige medinger. Resutatene fr de t første årene er ikke bitt ffentiggjrt på grunn av at fartøyutvagene da var reativt små. Fr senere år har undersøkesene fått et så strt mfang at Budsjettnemnda med samtykke av partene i fiskerifrhandingene har funnet at resutatene bør gjøres ffentige. Fr 1968 utarbeidet g prduserte nemnda en sik meding fr første gang. Denne meding fr 1973 sm nå pubiseres, bygger på resutatene i den freøpige meding sm be fremagt fr frhandingspartene i mars/apri 197 4. Den er imidertid ført a jur med regnskapsmateriaet sm er mttatt g/eer bearbeidet etter at arbeidet med den freøpige meding be avsuttet. Da en frhdsvis str ande av regnskapsmateriaet fr 1973 be mttatt/bearbeidet etter at arbeidet med den freøpige meding be avsuttet, er det fr nen fartøygrupper ti des betydeige avvik i resutatene i de t medinger. De D «Driftsresutater 1973. Tabeverk» utgjør hveddeen av den freiggende meding. Fr å ette frståesen av dette tabemateriaet, er det innedningsvis i medingen (De A) gitt en summarisk frkaring av ende av det tekniske ppegget. I de C g B er det gitt et krtfattet sammendrag av henhdsvis driftsresutatene g fisket 1973. De E innehder de viktigste beregningsprinsipper g definisjner sm er brukt i undersøkesen.

4 Den presentasjnsfrm sm er beskrevet i fregående avsnitt skier seg ne fra den sm be brukt ved pubiseringen av tidigere medinger. Utfrmingen av seve tabeverket i ønnsmhetsundersøkesen, er derimt bare uvesentig endret fra de tre fregående års medinger. Den dagige eder av Budsjettnemndas ønnsmhetsundersøkeser fr fiskefartøyer ver 40 ft har fra august 1972 ti august 197 4 vært knsuent Arne Nre, Fiskeridirektratet. Han edet gjennmføringen av seve ønnsmhetsundersøkesen fr 1973. Siden august 1974 har knsuent Gunnar Nybø, Fiskeridirektratet, edet arbeidet med ønnsmhetsundersøkesene fr fiskefartøyer ver 40 ft. Han har stått fr arbeidet med denne endeige meding. Os/Bergen, februar 1976 Erik Hmb Per L. iviiete

5 INNHOLD A. Innedning..... Budsjettnemndas ppnevning, mandat g arbeid.... 2. Avgrensning av fartøymassen.... 3. FartØygrupperingen i 1973-undersøkesen.... 4. Kartegging av fartøymasse.... 5. Presentert utvag.... Side O O 12 14 15 17 B. Fisket i 1973. Sammendrag.... C. Driftsresutater 1973. Sammendrag.... 20 22 D. Driftsresutater 1973. Tabeverk.... ~~b~)~i?~ ~t~7 f~~~~~~~~~.~j~~~t.e.~s.f:~~~.~~.s~~~~~~~:.... Gruppering etter fartøyenes driftsfrm. Tabe D 28 - D 51.... Sammenveide tabeer. Tabe D 52 - D 71.... ~~ee1t~~1ta-b~~~.... A vskrivningsprsenter. Tabe D 94 - D 95.... E. Beregningsprinsipper g definisjner m.v..... FartØygrupper.... 2. Driftsintensitetsmå.... 3. Inntekter.... 4. Kstnader.... 5. Lønnsevne.... 6. Beregnet arbeidsgdtgjørese ti mannskapet.... 7. Lttutbetaing i at g pr. årsverk.... 8. Bkførte avskrivninger pr. fartøy.... 9. Spredningsmå...,.... a) Estimert standardavvik fr massen.... b) Estimert standardavvik på gjennmsnitt...,. 10. Matematiske uttrykk fr størreser beregnet i ønnsmhetsundersøkeser 1973... 11. Merknader ti beregningene av enkete gjennmsnittsdata.... 12. Oppgaves~jemaer brukt i ønnsmhetsundersøkesen fr 1973.... F. Suttmerknad............................................................... 189 34 35 63 88 109 160 164 164 164 165 165 171 171 172 172 173 174 175 176

6 Tabeinnhd Side A. Innedning................................................................. 1 O Tabe A. Fartøygruppering etter regin g størrese.......................... 13 A 2. Kartagt masse av heårsdrevne fartøyer frdet etter regin g størrese 1973............................................................ 14 A 3. Fartøygruppering etter driftsfrm................................. 15 A 4. Kartagt masse av heårsdrevne fartøyer ver 40 ft frdet etter fyke g fiskeri 1973...................................................... 18 C. Driftsresutater 1973. Sammendrag........................................... 22 Tabe C. Sammendrag driftsresutater 1972 g 1973......................... 24 C 2. Hvedta fr de enkete fartøygrupper etter regin g størrese 1972 g 1973............................................................ 26 C 3. Hvedta fr de enkete fartøygrupper etter driftsfrm 1968-73.... 28 D. Driftsresutater 1973. Tabeverk............................................. 34 Gruppering etter fartøyenes hjemstedsfyke g størrese.................................. 35 Tabe D. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Finnmark....................... 36 D 2. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Finnmark... 37 D 3. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Finnmark.................... 38 D 4. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Finnmark.................. 39 D 5. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Trms......................... 40 D 6. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Trms......................... 41 D 7. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Trms....................... 42 D 8. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Nrdand....................... 43 D 9. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Nrdand... 44 D 10. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Nrdand.................... 45 D 11. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Trøndeag...................... 46 D 12. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Trøndeag...................... 47 D 13. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Møre g Rmsda............... 48 D 14. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Møre g R'msda............... 49 D 15. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Møre g Rmsda............. 50 D 16. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Møre g Rmsda........... 51 D 17. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Sgn g Fjrdane............... 52 D 18. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Sgn g Fjrdane............... 53 D 19. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Sgn g Fjrdane............. 54 D 20. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Hrdaand...................... 55 D 21. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Hrdaand...................... 56 D 22. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Hrdaand................... 57 D 23. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Hrdaand................. 58 D 24. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Rgaand....................... 59 D 25. Fartøyer i størresen 60-99 ft fra Rgaand....................... 60 D 26. Fartøyer i størresen 100-139 ft fra Rgaand... 61 D 27. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Sørand/Østand................. 62

7 Gruppering etterfartøyenes dr!ft~frm............................................... 63 Tabe D 28. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Finnmark....'....................................... 64 D 29. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. FartØyer i størresen40-59 ft fra Trms 65 D 30. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. Fartøyer i størresen 40-59 ft fra Nrdand... 66 D 31. Bankfiske med kmbinasjner i Nrd-Nrge. FartØyer i størresen 40 ft g ver... 67 D 32. Diverse fiskerikmbinasjner i Trøndeag. Fartøyer i størresen på 40 ft D 33. D 34. D 35. D 36. D 37. D 38. D 39. D 40. D 41. D 42. D 43. D 44. D 45. D 46. D 47. D 48. D 49. D 50. D 51. g ver... 68 Ren reketråing i Nrd-Nrge. Fartøyer i størresen 40-59 ft....... 69 Reketråing med kmbinasjner i Nrd-Nrge. Fartøyer i størresen 40-59 ft... 70 Snurrevad med kmbinasjner i Møre g Rmsda. FartØyer i størresen 40-59 ft....................................................... 71 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda. FartØyer på 50 ft g ver... 72 Pigghåfiske med kmbinasjner i Sgn g Fjrdane. FartØyer i størresen 40 ft g ver.................................................... 73 Tråing etter industrifisk m.v. i Hrdaand, Bergen g Rgaand. Fartøyer i størresen 60 ft g ver.................................... 74 Ren reketråing i Sør-Nrge. Fartøyer i størresen 40-59 ft... 75 Reketråing med kmbinasjner i Sør-Nrge. FartØyer i størresen 40-59 ft.............................................................. 76 Brisingfiske m.v. sør fr Stad med fartøyer i størresen 40-79 ft... 77 Lddetråing med kmbinasjner med fartøyer i størresen 40-79 ft fra Nrd-Nrge..................................................... 78 Ldde tråing med kmbinasjner med fartøyer i størresen 40-79 ft fra Sør-Nrge....................................................... 79 Lddetråing med kmbinasjner med fartøyer på 80 ft g ver fra Sør-Nrge....................................................... 80 Ringntfiske med fartøyer i størresen 80-99 ft... 81 Ring-ntfiske med fartøyer i størresen 00-119 ft................. 82 Ringntfiske med fartøyer i størresen 120-139 ft... 83 Ringntfiske med fartøyer i størresen 140 ft g ver............... 84 Sidetråere på 200 BRT g ver................................... 85 Hekktråere på 200 BRT g ver.................................. 86 Andre fartøyer................................................... 8 7 Sa1nmenveide tabeer............................................................. 88 D 52. Brisingfisk~ m.v. Hee andet... 89 D 53. Lddetråing med kmbinasjner. Hee andet... 90 D 54. Ringntfiske med fartøyer på 80 ft g ver. Hee andet... 91 D 55. Ae tråere på 200 BRT g ver. Hee andet... 92 D 56. Ae fartøyer sm drev «sidefiskerier». Hee andet.................. 93 D 57. Ae fartøyer sm drev <<trskefiskerier>>. Hee andet................ 94 D 58. Fartøyer i størresen 40-59 ft. Hee andet........................ 95 D 59. Fartøyer i størresen 60-99 ft. Hee andet........................ 96 D 60. FartØyer i størresen 100-139 ft. Hee andet..................... 97 D 61. FartØyer i størresen 140 ft g ver. Hee andet... 98 D 62. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Finnmark... 99 D 63. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Trms... 100 D 64. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Nrda:.d... 101 D 65. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Trøndeag... 102 D 66. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Møre g Rmsda... 103 D 67. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Sgn g Fjrdane... 104 D 68. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Hrdaand g Bergen... 105

8 D 69. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Rgaand... 106 D 70. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Sørand/Østand... 07 D 71. Ae fartøyer på 40 ft g ver. Hee andet... 108 Spredningstabee1... 09 Tabe D 72. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter kjenningsengde. Gjennmsiig J9enningsengde. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... I O D 73. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter fartøyenes byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 112 D 74. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrens byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. FartØygruppering etter hjemstedsfy}ke g størrese... 114 D 7 5. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrstyrke. Gjennmsnittig mtrstyrke i gruppene. FartØygruppering etter hjemstedsfyke g størrese................................................. 116 D 76. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter driftstid i dager. Gjennmsnittig driftstid i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 118 D 77. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter anta årsverk utført m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 120 D 78. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter arbeidstid m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 122 D 79. Anta fiskefartøyer frdet etter kjenningsengde. Gjennmsnittig kjenningsengde i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm... 124 D 80. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter fartøyenes byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 126 D 81. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrens byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 128 D 82. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrstyrke. Gjennmsnittig mtrstyrke i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 130 D 83. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter driftstid i dager. Gjennmsnittig driftstid i gruppene. fartøygruppering etter driftsfrm 132 D 84. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter anta årsverk utført m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 134 D 85. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter arbeidstid m brd. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm... 136 D 86. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae bruttinntekter. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 138 D 87. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae kstnader. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 140 D 88. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ønnsevne pr. årsverk. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... 142 D 89. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter fiskertt. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese 146 D 90. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae bruttinntekter. Gjennmsnitt i gru p pene. Fartøygruppering etter driftsfrm 148 D 91. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae kstnader. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm. 152

9 D 92. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ønnsevne pr. årsverk. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm. 154 D 93. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupperinger frdet etter fiskertt. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm... 158 Avskrivningsprsenter... 160 Tabe D 94. Beregnede g bkførte avskrivninger i prsent av gjenanskaffesesverdi. Grupperingsmåte: hjemstedsfyke g størrese... 161 D 95. Beregnede g bkførte avskrivninger i prsent av gjenskaffesesverdi. Gr upperingsmåte: driftsfrm (fiskeri)... 162 E. Beregningsprinsipper g definisjner... 164 Tabe E. Benyttede avskrivningssatser fr fiskefartøyer i Budsjettnemndas ønnsmhetsundersøkeser 973... 167

10 A. INNLEDNING. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID Sm et edd i meggingen i frhandingene m statsstøtte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hvedavtae fr fiskerinæring mem Nrges Fiskarag g staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtaen be underskrevet av partene den 3.7. 1964. I hvedavtaen heter det i 5: «B eregningsmateriae. Departementet nedsetter en budsjettnemnd fr fiskenæringen med representanter fr næring g myndighetene. Nemnda ska ha ti ppgave å egge statistisk g annet materiae best muig ti rette fr frhandingene. Det nærmere mandat fr nemnda utfrmes av departementet i samråd med Nrges Fiskarag. Det ska tas sikte på å stie pp årige ttaregnskap g ttabudsjett fr næringen. Departementet vi i samråd med Nrges Fiskarag sørge fr å utrede spørsmået m beregningen av ønnsevnen under nrmae fangstfrhd fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samråd med Nrges Fiskarag få gjennmført best muige driftsøknmiske undersøkeser fr et representativt utvag av sike fartøyer». Den nåværende budsjettnemnd er ppnevnt av Fiskeridepartementet 7.11.1974. Sm medemmer av Budsjettnemnda er ppnevnt: Byråsjef Erik Hmb, Statistisk Sentrabyrå, frmann. Byråsjef Inger Kastrud, Fiskeridepartekmentet. Underdirektør Per L. Miete, Fiskeridirektratet. Avdeingssjef Steinar Sandvik, Nrges Fiskarag. Fisker Rad Osen, Nrges Fiskarag.

11 Sm varamenn har Fiskeridepartementet ppnevnt: Knsuent Bjørn Brch man, Fiskeridepartementet, fr byråsjef Kastrud. Kntrsjef Arthur Hm, Fiskeridirektratet, fr unde~direktør P. L. Miete. Fisker Kåre Mikasen, Nrges Fiskarag, fr fisker Rad Osen. Budsjettnen1nda hadde de samme medemmer gså under gjennmføringen av seve Iønnsmhetsundersøkesen fr 1973. Sm varamann fr byråsjef Kastrud var da ppnevnt knsuent Leif H. Bergsøkken, Fiskeridepartementet, mens Eivind Be, Nrges Fiskarag, var varamann fr fisker Rad O Isen. Budsjettnemnda fr fiskenæringen er gitt føgende mandat: «Budsjettnemnda ska ha ti ppgave å egge statistisk g annet materiae best muig ti rette fr frhandingene m statsstøtte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge fram:. Resutatene av driftsøknmiske undersøkeser fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fiskefartøyer sm driver heårsfiske. 2. Ttaregnskap g ttabudsjett fr fiskenæringen. Det frutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmdning fra Fiskeridepartementet eer Nrges Fiskarag gså ska kunne egge fram annet materiae sm kan være av betydning fr frhandingene.» Det dagige arbeidet med de driftsøknmiske undersøkeser sm er nevnt i pkt. i mandatet, er veratt ti Fiskeridirektratet, Fiskeriøknmisk avdeing. Denne avdeing fungerer sm sekretariat fr nemnda i frbindese med de driftsøknmiske undersøkeser. I den anedning har kntret hitti fått seg tidet 5 stiinger sm er knyttet ti Budsjettnemndas arbeid - 3 saksbehanderstiinger g 2 assistentstiinger. I frbindese med spesiee arbeider er det dessuten nyttet ende sakkyndig hjep utenm sekretariatet. Videre har Nrges Fiskarag ytt verdifu bistand under innsamingen av regnskapsdata m.v. Statistisk Sentrabyrå har stått fr det vesentigste av arbeidet med det i mandatets pkt. 2 nevnte ttaregnskap fr fiskenæringen. Sike regnskaper har vært utarbeidet fr hvert år fra g med 1965.

12 2. AVGRENSNING A V FARTØYMASSEN. De driftsøknmiske undersøkeser ska, sm nevnt innedningsvis, mfatte «vanig gdt drevne g ve utstyrtt: fartøyer sm brukes ti fiske året rundt». I den pubiserte meding fr 1968 er det gitt en nærmere mtae av de vurderinger sm Budsjettnemnda a ti grunn fr sine besutninger med hensyn ti hvike fartøyer g fiskerier/fiskerikmbinasjner ønnsmhetsundersøkesene burde mfatte. Fr dem sm er spesiet interessert viser en ti denne medingen. Av de retningsgivende, men sm mtat i 1968-medingen, ikke het ufravikeige krav Budsjettnemnda har satt ti fartøyene fr å kmme med i undersøkesene, kan nevnes at fartøyene i undersøkesesåret må: ) Ha dtevet fiske i minst 30 uket i åtet. 2) Ha mtt ikke edte enn 25 åt. 3) Ha dtevet nætmete spesifisette fisketiet eetjisketikmbinasjnet. Fr hvert av disse fiskerier eer fiskerikmbinasjner har en satt sm tieggsfrutsetning at fartøyene a) har det utstyr g den mtrstyrke sm er vanig fr vedkmmende fiskeri eer fiskerikmbinasjn, b) er fra et bestemt gegrafisk mråde, g c) er i en bestemt størreseskategri. Budsjettnemnda fant det dessuten mest hensiktsmessig å knsentrere undersøkesen i første mgang ti fartøyer ver 40 ft. Fra g med 1974 fretas det gså en egen undersøkese fr fartøyer under 40 ft. Resutatene av denne vi senere bi gjengitt i en egen meding. Av fere grunner har en i de seneste 3 års undersøkeser måttet empe ende på de kravene sm er skissert venfr. Den viktigste årsaken ti dette er at Budsjettnemnda fran 1971-undersøkesen fant å vie utvide bearbeidingen av dataene ti å mfatte t frskjeige grupperinger av materiaet. Dette ska en kmme tibake ti under mtaen av grupperingen av materiaet. Lempingen på de venfr skisserte krav mfatter b. a. pkt. 2. Lempingene har vanigvis skjedd når det har vært rimeig å anta at vedkmmende mtrtype har hevdet seg bra innen et fiskeri, sev m mtrens ader har verskredet 25 år. Fra g med 1972-undersøkesen har en gså funnet å måtte empe ende på kravet m minst 30 ukers driftstid fr fartøyer innen enkete driftsfrmer. Dette gjeder driftsfrmer hvri inngår fiskerier sm det i større deer

13 av året har vært frbud mt å drive i bestandsbevarende øyemed. De fangststpper sm har fugt av dette må antas å ha medført en nedgang i driftstiden fr hee grupper av fartøyer med vedkmmende driftsfrmer. Tabe A. FARTØYGRUPPERING ETTER REGION OG STØRRELSE. Fartøy- Fartøystørrese Fyke/regin gruppe ft (hvr fartøyer er registrert) I 40-59 Finnmark 12 60-99 13 100-139 14 140 g ver 21 40-59 Trms 22 60-99 23 100-139 24 140 g ver 31 40-59 Nrdand 32 60-99 33 100-139 34 140 g ver 41 40-59 Trøndeag 42 60-99 43 100-139 44 140 g ver 51 40-59 Møre g Rmsda 52 60-99 53 100-139 54 140 g ver 61 40-59 Sgn g Fjrdane 62 60-99 63 100-139 64 140 g ver 71 40-59 Hrdaand g Bergen 72 60-99 73 100-139 74 140 g ver 81 40-59 Rgaand 82 60-99 83 100-139 84 140 g ver 91 40-59 Sørand/Østand 92 60-99 93 100-139 94 140 g ver

14 Det er vesentig innen ntfiskeriene etter de peagiske fiskearter at en str ande av fartøyene ikke nådde pp i en driftstid på 30 uker. I undersøkesen har en her tatt med fartøyer med driftstid på ned ti 25 uker. Fra g med 1972 er kravet i pkt. 3 på det nærmeste brtfat, idet fartøyer sm ikke har drevet de «nærmere spesifiserte fiskerier eer fiskerikmbinasjner» er samet i en egen gruppe (028). 3. FARTØYGRUPPERINGEN I 1973-UNDERSØKELSEN. I de medinger sm er pubisert fra nemnda fra undersøkesesårene 1968 ti g med 1970 be ønnsmheten presentert fr grupper av fartøyer sm hadde ensartet drift etter de kriterier sm er beskrevet venfr. Denne grupperingsmåte er strt sett bitt behdt gså i 1973-medingen, g disse gruppene er nærmere beskrevet i tabe A3. Sm nevnt pprettet nemnda før 1971-undersøkesen en ny grupperingsfrm sm brukes i tiegg ti den vist i tabe A3. Fartøyene be her inndet etter hjemstedsfyke g fartøystørrese. Denne grupperingsfrm er beskrevet i tabe A. Tabe A2. BUDSJETTNEMNDAS MASSE AV HELÅRSDREVNE FARTØYER I 1973 FORDELT ETTER REGION OG STØRRELSE Størresesgrupper Ttat Anta Anta Anta Anta Områder anta fartøyer fartøyer fartøyer fartøyer fartøyer mem mem mem 140 ft 40-59 60-99 100-139 g ver ft ft ft Finnmark... 199 137 30 28 4 Trms... 265 168 57 28 12 Nrdand... 393 312 43 34 4 Trøndeag... 84 57 18 3 6 Møre g Rmsda 393 102 171 78 42 Sgn g Fjrdane.. 104 45 42 11 6 Hrdaand... 172 62 45 38 27 Rgaand... 223 142 63 13 5 Agder g Øst... 193 185 7 - I at... 2 026 210 476 233 107

15 4. KARTLEGGING A V FARTØYMASSE. Tabe A3. Fartøy- størrese ft/brt Fartøygruppe Det har hee tiden vært Budsjettnemndas ppfatning at en ikke på en tifredsstiende måte har kunnet freta den utvegese av fartøyer sm hvedavtaen beskriver uten at en frut fr de driftsøknmiske undersøkesene fretar en undersøkese av ae fartøyer ver 40 ft. Den frundersøkesen- gjerne kat karteggingen- har sm siktemå å bringe på det rene hvike fartøyer sm ska inngå i de driftsøknmiske undersøkesene, g den har vært gjennmført hvert annet år. Frut fr Budsjettnemndas driftsøknmiske undersøkeser fr 1972 be det høsten 1972 fretatt en kartegging av driftsfrm~ne i fisket. Utgang- FARTØYGRUPPERING ETTER DRIFTSFORM. Fiskeri/fiskerikmbinasjner /fyker Skrei-, vårtrsk-, seifiske g snurrevad. Eventuet gså andre 001 40-59 fiskerier (unntatt rekefiske) i mindre grad. Finnmark. 002 Trms. 003 Nrdand. 004 60 g ver Bankfiske med kmbinasjner. Redskapstypen skue pprinneig være hvedsakeig ine, men er nå utvidet ti å mfatte garn g trå (etter fisk); det siste bare i kmbinasjner. Finnmark, Trms g Nrdand. Diverse fiskerikmbinasjner, f. eks. sid, trsk, sei, aks sv., men ikke reke. 005 Nrd- g Sør-Trøndeag. Finnmark, Trms, Nrdand g Nrd- g Sør-Trøndeag. 006 40-59 Ren reketråing. 007 Reketråing med kmbinasjner. Møre g Rmsda. 008 Snurrevad med kmbinasjner. (Fartøyer ver 50 ft børnesten - uteukkende ha drevet snurrevad.) 009 50 g ver Møre g Rmsda. Kyst- g bankfiske med kmbinasjner. (Eks. sidefiske med garn, hjeping, seifiske, pigghåfiske, fiske etter rundfisk, kveitefisk g fiske etter industrifisk. Både garn, ine g trå kan være benyttet.) 010 40 g ver Pigghåfiske g pigghåfiske med kmbinasjner. (Det er ikke ahsutt nødvendig at fiske etter pigghå har vært drevet.) Sgn g Fjrdane.

16 Tabe A3. (frts.) Fartøy- Fartøygruppe størrese Fiskeri/fiskerikmbinasjner /fyker ft/brt 011 60 g ver Sidetrå, ren eer kmbinert med tråing etter fisk, industrifisk g reker. Dessuten gsx hjeping, inefiske g andre fiskerier. Hrdaand, Bergen g Rgaand. 012 40gver Hrdaand g sørver. Ren reketråing. 013 Reketråing med kmbinasjner - gså de fartøyer sm har drevet bare industritråing, eventuet i kmbinasjner med makrefiske passeres her. Ntfiske etter brising, mussa g småsid m. v. 014 40-79 Nrd fr Stad. 015 Sør fr Stad. Lddetråing med kmbinasjner. 016 Nrd-Nrge (Finnmark, Trms, Nrdand g Trøndeag). 017. 80 g ver Nrd-Nrge (Finnmark, Trms, Nrdand g Trøndeag). 018 40-79 Sør-Nrge (f..m. Møre g Rmsda). 019 80 g ver Sør-Nrge (f..m. Møre g Rmsda). 020 80-99 021 110-119 Hee andet. 022 120-139 Hee andet. 023 140 g ver Ringntfiske etter sid, dde g makre. Hee andet. Hee andet. 024 Ae Line- g garnfiske på Grønand g New-Fundand (dvs. de aer største inefartøyene- Grønandsfåten). Møre g Rmsda. 025 Tråing - hee andet. 200 BRT g ver Sidetråere. 026 Hekktråere. 027 Fabrikktråere. 028 Heårsdrevne, men ikke Budsjettnemndas fartøyer. (Disse har drevet vesentig fiske på heårsbasis, men faer ikeve ikke innenfr Budsjettnemndas rdinære fartøygrupperinger.) spunktet fr denne kartegging var ister ver fartøyer ver 40 ft sm var registrert i registeret ver merkepiktige fiskefartøyer pr. september Y72. Da Budsjettnemnda ikke har hatt anedning ti å freta ny kartegging i 1973, har en vært henvist ti å bygge på 1972-karteggingen gså i 1973. En har derfr antatt at ae fartøyer sm var heårsdrevet i et bestemt fiske i

17 1972, gså var det i 1973. Dessuten har en antatt at ae fartøyer sm be registrert i periden fra karteggingstidspunktet i 1972 ti begynnesen av jui 1973, var heårsdrevet i 1973. Av de t nevnte kategrier av fartøyer var 2 026 registrert i register ver merkepiktige fiskefartøyer i nvember 1973, g disse har en regnet sm Budsjettnemndas masse av heårsdrevne fiskefartøyer i 1973. Denne framgangsmåte har nødvendiggjrt en s~ønnsmessig fastsettese av driftsfrmen fr et mindre anta fartøyer (88), se tabe A4 «Ukdet 1973». 5. PRESENTERT UTVALG. Driftsresutatene gjengitt i denne meding bygger på 664 reviderte fartøyregnskaper. Dette er 33% av de 2 0~6 fartøyene sm Budsjettnemnda fr fiskenæringen ba m å få regnskaper fr rundt juetider 1973. 'Oppsutningen m undersøkesene har betydning i den grad de sikrer undersøkese nes påiteighet. Det er naturigvis en større sjanse fr at gjennmsnittstaene, sik de er presenterte i undersøkesen, ska bi påiteige hvis det er mange i en gruppe sm sender inn regnskaper enn m det er få.

Tabe A4. BUDSJETTNEMNDAS MASSE AV FARTØYER I 1973 INNDELT ETTER FYLKE OG DRIFTSFORM. Fyke Finnmark... Trms... Nrdand... Nrd-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre g Rmsda... Sgn g Fj... Hrdaand... Rgaand... Vest-Agder... Aust-Agder.. Teemark... Vestfd... Buskerud... Akershus... Os... Østfd... Budsjett- i nemndas masse 1973 Anta fartøyer 190 247 373 19 62 377 100 168 215 88 14 O O 6 4 2 53 001 88 - - - - - - - - - - - -- - 002 003 004 - - 7 73-42 - 233 12 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Fartøygrupper 005 006 007 008 009 010-20 18 - - - - 73 7 - - - - 45 9 - - - 12 - - - - 35 5 6 - - - - - - 18 164 - - - - - - 41 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 011 012 - - - - - - - - - - - - - - 42 15 48 44-19 - 5-5 - 6-5 - 2 - - - 35 Kdet 1973.. 938 88 73 233 61 47 144 40 18 164 41 90 136 ] Ukdet 1973 88 6 6 12 4 3 10 4 6 2 6 5 I at 1973... 2 026 94 79 245 65 50 154 44 19 170 43 96 141 ] I at 1972... 2 057 101 74 243 74 48 150 43 20 177 46 102 130 I at 1970... 2 363 111 111 293 110 63 159 100 29 208 64 100 128 I at 1968... 2 556 89 103 255 49 64 235 36 133 52 74 148 c ~

Tabe A4. (frts.). Budsjettnemndas Fyke masse Fartøygrupper 1973 Anta 015 016 017 018 019 020 021 022 023 024 025 026 fartøyer Finnmark... 190-7 - - - 2-3 2 23 Trms... 247-5 2 - - 7 8 5-7 6 Nrdand... 373-8 3 - - 4 3 3 4-2 22 Nrd-Trøndeag 19 - - - - - - 2 - - - Sør-Trøndeag 62 2 - - - - 2-3 4 - - - Møre g Rmsd. 377 2 - - 13 3 15 25 23 13 5 Sgn g Fj... 100 7 - - - 2 4 6 - - - Hrdaand... 168 6 - - - 8 18 32 - - - Rgaand... 215 10 - - - - - 5 9 - - - Vest-Agder... 88 - - - - - - - - - - - - Aust-Agder.. 14 - - - - - - - - - - - Teemark... O - - - - - - - - - - - - Vestfd... 10 - - - - - - - - - - Buskerud... 6 - - - - - - - - - - - Akershus... 4 2 - - - - - - - - - - Os... 2 - - - - - - - - - - - Østfd... 53 8 - - - - - - - - - - Kdet 1973.. 938 39 20 6 2 17 I 37 66 89 14 16 52 Ukdet 1973 88 - - - - - - - - - I at 1973... 2 026 40 20 6 2 17 I 37 66 89 14 16 52 I at 1972... 2 057 38 22 5 2 18 I 37 68 93 15 19 52 I at 1970... 2 363 47........ 29 59 94 97 23 21 29 I at 1968... 2 556.......... 101 111 176. - 27 20 21

20 B. FISKET 1973. SAMMENDRAG Fangstutbyttet av de nrske fiskeriene var i 1973 2,7 mi. tnn. Dette er 200 000 tnn mindre enn 1972 g ve300 000 tnn mindre enn rekrdåret 1967. I de memiggende år var fangstutbyttet føgende: 1968: 2,6 mi. tnn 1969: 2,2 mi. tnn 1970: 2,7 mi. tnn 1971: 2,8 mi. tnn 1972: 2,9 mi. tnn Den samete førstehåndsverdi av den iandbt akte 'ang stmengde utgjrde 990 mi. kr. Regnet i verdi var fangstutbyttet i 197~~ det største sm innti ea var ppnådd. Økningen i frhd ti 1972 var 23% eer 373 mi. kr. Nedgangen i tta fangstmengde i 1973 skydes nedgangen av ppfisket kvantum av dde, trsk g sardinea. De peagiske fiskerier, dvs. fangst av dde, sid, brising, makre, tbis, partrsk g kmue ga i 1973 samete andinger i Nrge på 2 123 mi. tnn mt 2 139 mi. tnn i 1972, en nedgang på 0,7% eer 16 mi. tnn. Det var en kraftig økning i ppfisket kvantum av makre, sm ppveiet mye av den stre ne~gangen av dde. Av kvantumet gikk ca. 95% ti den ~jemige me- g jeindustri. Førstehåndsverdien i 1973 av de peagiske fiskerier var på 877 mi. kr., en økning på 325 mi. fra året før. At det ti des samme ppfiskete kvantum ga en sik økning i verdi skydes de høye internasjnae fiskemespriser i 1973, i mtsetning ti svake priser i første havår av 1972. Fangstutbyttet av nrdsjøsid var i 1973 det samme sm året før, ca. 135 000 tnn, mens førstehåndsverdien be dbet. Vintersidfisket var gså i 1973 frbudt, g et begrenset prøvefiske resuterte i en ttafangst på ca. O tnn. Utbyttet av fisket etter feitsid g småsid gikk ned ti henhdsvis 7 000 g 800 tnn. Resutatet av brisingfisket var 17 000 tnn, sm er en iten nedgang fra 1972. Etter en nedgang i pris g ppfisket kvantum i 1972 i frhd ti 1971, økte andingene av makre i 1973 medver 100% samtidig sm førstehåndsprisen ti fisker økte med 40% i 1973.

21 Fangsten av trsk, trskeartet fisk g øvrige viktige knsumfisksrter utgjrde ti sammen 485 000 tnn (råfiskvekt) mt 553 000 tnn i 1972. Av trsk be det andet 220 000 tnn mt 309 000 tnn i 1972, en nedgang på 29%. Trskefisket ved Vest-Grønand er bitt ytterigere sterkt redusert. Både ttafangsten g Nrges ande sank med ca. 50% i 1973. Etter en nedgang i trskefiskeriene i Barentshavet årene 1970-72 var det en markert ttaøkning i 1973, mens fr Nrges vedkmmende en markert nedgang i ppfisket kvantum. Prisene på trsk var høyere enn året før. Det var gså i 1973 str etterspørse etter sattrsk ti eksprt g ti kippfiskprduksjn, henhdsvis 40,8 g 14,4% av ttat kvantum. Den gjennmsnittige førstehåndspris fr trsk ti fisker Økte med 15,8% fra 1972. Av knsumfisk utenm trsk be det i 1973 andet 265 000 tnn, 21 000 tnn mer enn i 1972. Seikvantumet km pp i 121 000 tnn, sm er itt mindre enn 1972. Av hyse be det fanget 62 000 tnn, sm er 25 000 tnn mer enn 1972. Grunnen ti den stre økningen i kvantum var øket innsats i hysefisket. Landingene av brsme, ange g båange nådde pp i 41 000 tnn, sm er 8 000 tnn mer enn i 1972. 1972 var regnet sm et av de beste år i bankfiskets histrie. Fr de nevnte fiskesrter var prisutvikingen økende, med ti des stre variasjner. Fr sei økte gjennmsnittsprisen ti fisker med ca. I%, fr hyse 32%, mens fr brsme, båange g ange var økningen henhdsvis på hee 60, 99 g 66%, etter en nedgang på prisen i 1972. De ttae fangstinntekter fr fåten Økte sm nevnt med 23% fra 1972 ti 1973. Kstnadene i samme peride økte gså kraftig, men førstehåndspriserie ti fisker har mer enn kmpensert denne økning i kstnadene. Ttaregnskapet fr 1973 viser såedes at den ttae arbeidsinntekt i fiskenæringen, sm er brutt fangstinntekter fr førstehånd, redusert med ae kstnader på drift g kapita, herunder frrentning av egenkapita, gikk pp fra 719 mi. kr. i 1972 ti 108 mi. kr. i 1973, en økning på 54%. De tisvarende ta fr 1972 viste en nedgang på 12,5%.

22 C. DRIFTSRESULTATER 1973. SAMJ\1ENDRAG Lønnsmhetstaene i denne meding bygger på ppysninger fra 664 reviderte fartøyregnskaper fr 1973. Det tisvarende anta i 1972 var 719. De utgjør henhdsvis 33% g 35% av samtige heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft i disse t årene. Både ønnsevnen g arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk fr fartøyer ver 40 ft var i 1973 den høyeste sm har vært måt siden Budsjettnemnda begynte sine ønnsmhetsundersøkeser i 1966. Lønnsevnen pr. årsverk be nesten frdbet fra 1972 ti1973, idet den økte fra kr. 29 868 ti kr. 54 113. Det bør her imidertid understrekes at 1972 var et år med reativt av ønnsevne pr. årsverk. ArbeidsgdtgjØresen pr. årsverk Økte fra kr. 45 385 i 1972 ti kr. 59 129 i 1973. Den sterke økningen i ønnsevnen pr. årsverk fra 1972 ti 1973 skydes hvedsakeig en tre-dbing av ønnsevnen pr. årsverk fr ringntsnurperne (fra kr. 32 705 ti kr. 105 930). Også de øvrige fartøygrupper sm drev «sidefiskerier» hadde økning i ønnsevnen pr. årsverk fra 1972 ti 1973. Økningen var særig str fr de fartøygrupper sm vesentig drev industritråing i Nrdsjøen (gruppe 011) g ddetråing. Også fartøyene sm drev «trskefiskerier» i 1973 hadde i gjennmsnitt en betydeig økning i ønnsevnen pr. årsverk sammenignet med 1972. Økningen var ikeve av mindre mfang enn fr fartøyer sm drev «sidefiskerier». Om ag havdeen av fartøygruppene (etter driftsfrm) sm drev «trskefiskerier», hadde en økning i ønnsevnen pr. årsverk fr 1972 ti 1973. Samtige fartøygrupper sm drev «trskefiskerier» fra Sør-Nrge g Trøndeag hadde en økning i ønnsevnen, mens et ferta av de tisvarende fartøygrupper fra Nrd-Nrge hadde nedgang. Fra denne de av andet hadde bare kystfiske etter trskeartet fisk i Finnmark samt brisingfisket en økning i ønnsevne pr. årsverk. Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1973 hadde ringntsnurperne g særig da de største av dem. Også bankinebåtene fra Nrd-Nrge, pigghåine fra Sgn g Fjrdane, samt industri-/ddetråbåtene fra Vestandet (gruppe O 11 g O 19) hadde en ønnsevne pr. årsverk ver gjennmsnittet. Laveste ønnsevne pr. årsverk hadde de større sidetråerne, kystreketråerne, kystfiskefåten i Trøndeag samt fartøyene sm drev brisingfiske med nt på kysten. Ser en på de 9 fiskeridistrikter en nytter i grupperingen var det bare fartøyene fra Nrdand sm i gjennmsnitt hadde en nedgang i ønnsevne

23 pr. årsverk. Fartøyene fra Hrdaand g Møre g Rmsda hadde gjennmgående den største økning i ønnsevne pr. årsverk. Høyest ønnsevne pr. årsverk hadde fartøyene hjemmehørende i de fire Vestandsfykene. Særig hadde fartøyene fra Hrdaand g Møre g Rmsda en høy ønnsevne pr. årsverk. Dette har sammenheng med de mange ringntsnurperne sm er hjemmehørende i disse t fyker. Den høye ønnsevne fr fartøyene i de t andre Vestandsfykene skydes hvedsakeig industritråerne i Rgaand g pigghåinebåtene fra Sgn g Fjrdane. Lavest ønnsevne pr. årsverk i 973 hadde fartøyene fra Sørandet/Østandet g Nrdand. Fr andet sm hehet var det de største fartøyene sm gjennmgående hadde den høyeste ønnsevne pr. årsverk i 1973. I 1972 var det derimt de mindre fartøyene sm gjennmgående gjrde det best, regnet i ønnsevne pr. årsverk. De fiskerier sm ga høyest ønnsevne pr. årsverk i 973 ga gså gjennmgående høyest arbeidsgdtgjørese g fiskertt pr. årsverk. Et unntak her er de større tråerne, særig hekktråerne, sm ti trss fr en reativt av ønnsevne ga en høy arbeidsgdtgjørese pr. årsverk. Ti sutt i dette sammendraget er det gjengitt 3 tabeer. Tabe C gir et sammendrag av driftsresutatene 972-73. Tabe C2 gir visse hvedta fra driftsresutatene fr de enkete fartøygrupper etter fyke/størrese i 972 g 973. Tabe C3 gir visse hvedta fra driftsresutatene fr de enkete fartøygrupper etter driftsfrm fr årene 1968-73.

24 Tabe C. Fartøygruppe HELE LANDET - ALLE FARTØYER... HELE LANDET 49-59 ft... 60-99ft... 100-139ft... 140 ft g ver... ALLE FARTØYER Finnmark... Trms... Nrdand... Trøndeag... Møre g Rmsda... ' Sgn g Fjrdane... Hrdaand, Bergen... Rgaand... SørandfØstand... NOTFISKE ETTER BRISLING, MUSSA, SMÅSILD M.V. 40-79 ft... LODDETRÅLING MED KOMB. RINGNOTFISKE... TRÅLING M/FARTØYER PÅ 200 BRT OG OVER... ALLE «TORSKEFISKERIER» ALLE «SILDEFISKERIER».. DRIFTSRESULTATER HOVEDTALL FOR SAMLEGRUPPER A V GJENNOMSNITT Ttae Driftstid i uker Anta årsverk brutt inn tek ter- krner 1972 1973 1972 1973 1972 1973 39,4 39,0 6,2 6,0 633 248 824 676 40,5 40,6 3,7 3,8 241 384 261 256 39,0 38,0 6,7 6,6 583 097 727 404 36,2 35,0 11,9 11,6 627 831 2 405 375 36,8 34,0 17,4 15,3 2 784 204 4 348 621 38,3 38,4 6,3 6,3 623 628 856 196 36,6 36,2 6,8 6,1 772 321 763 497 38,6 38,5 5,6 6,1 487 095 568 687 39,6 38,9 5,0 5,2 306 890 502 682 39,0 38,3 8,9 8,2 027 744 362 385 38,8 39,2 8,0 7,1 720 452 904 675 38,4 37,3 7,0 6,7 881 906 456 338 41,1 41,6 3,8 3,5 333 583 441 641 45,1 44,5 2,5 2,6 140 302 174 278 37,2 38,0 6,0 6,0 312 816 317 330 37,2 33,4 6,5 5,8 485 426 711 442 31,6 30,9 11,7 11,7 903 548 3 145 575 42,6 43,2 17,0 18,3 2 343 310 3 678 817 40,4 40,4 5,4 5,4 481 062 581 836 33,3 32,2 10,0 10,1 440 849 2423219

25 1972 OG 1973. FARTØYER OG FOR FARTØYER I ALT. PR. FARTØY. Lønnsevne pr. årsverk- krner Ttae kstnaderkrner 1972 1973 1972 1973 448 374 502 361 29 868 54 113 120 180 138 523 32 438 32 280 352 027 393 664 34 664 50 934 347 614 654 183 23 580 64 872 2 344 349 2 663 659 25 280 110 006 456 463 588 843 26 756 42 578 500 135 458 816 39 956 50 033 295124 373 817 34 181 32 127 192 029 270 794 22 999 45 002 771 672 822 205 28 757 66 249 453 214 463 066 33 453 62 507 720 789 880 632 23 040 86 609 240 336 243 004 24622 56 617 84 869 104 622 22 106 27 083 Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. fiskertt i året- pr. årsverk - krner krner 1972 1973 1972 1973 40 592 52 710 45 385 59 129 34 747 36 106 35 062 36 718 41 241 51 837 43 730 55 613 43 357 64491 53 758 78 516 48 408 84 038 58 847 99 539 39 844 49 599 43 434 55 729 47 009 52 281 52 307 57 578 41 465 42 529 43 818 44680 27 560 38 328 29 952 44233 41 687 58 744 48 154 67 523 38 386 54 218 41 948 60 146 40 370 68 056 49 289 82 367 37 026 53 918 40 088 57 743 30 976 38 093 31 275 38 187 169 388 166 102 24 054 25 367 367 055 445 881 18 264 45 657 519 476 903 254 32 705 105 930 2 059 102 2 783 582 16 729 48 881 301 692 354 124 33 214 42 029 135 239 464 899 30 427 94 686 25 729 25 731 28 211 29 843 31 081 49 229 34 049 54 291 46 280 77 790 60 258 96 867 46 317 65 467 54145 73 706 41182 47 506 43 417 50 195 42 908 71 368 54 732 88 127

26 Tabe C2. Fartøygruppe 100 Finnmark 11 40-59 ft 12 60-99 ft 13 100-139 ft 14 140 ft g ver.... 200 Trms 21 40-59 ft 22 60-99 ft... 23 100-139 ft. 24 140 ft g ver.. 300 Nrdand 31 40-59 ft 32 60-99 ft 33 100-139 ft 34 140 ft g ver.... 400 Nrd- g Sør-Trøndeag 41 40-59 ft 42 60-99 ft 43 100-139 ft 44 140 ft g ver..... 500 Møre g Rmsda 51 40-59 ft.. 52 60-99ft... 53 100-139 ft 54 140 ft g ver 600 Sgn g Fjrdane 61 40-59 ft. 62 60-99 ft.. 63 100-139 ft '.. 64 140 ft g ver. '. 700 Hrdaand/Bergen 71 40-59 ft 72 60-99 ft. 73 100-139 ft 74 140 ft g ver. 800 Rgaand 81 40-59 ft 82 60-99 ft 83 100-139 ft 84 140 ft g ver 900 Sørand/Østand 91 40-59 ft 92 60-99 ft. 93 100-139 ft 94 140 ft g ver............. t. DRIFTSRESULTATER HOVEDTALL FOR DE GRUPPERINGSMÅ TE: HJEMSTEDSFYLKE GJENNOMSNITT Ttae Driftstid i Anta bruttinntekter - uker årsverk krner 1972 1973 1972 1973 1972 1973 37,9 39,2 4,5 4,4 326 588 372 323 36,4 32,0 7,1 6,9 436 490 597 887 43,7 41,9 12,9 13,0 937 899 2 748 060 31,2 33,5 13,3 12,9 2 929 902 4 719 694 37,2 37,3 4,2 3,7 336 800 270 639 34,7 35,7 10,5 9,4 177 864 110 946 36,2 33,3 12,3 11,4 961 449 2 313 388 36,4-13,9-953 268-38,8 38,6 4,4 4,8 313 977 326 795 36,2 36,3 7,1 6,5 609 549 535 113 40,2 40,5 15,8 15,2 2 040 757 2418223 - - - - - - 40,2 41,4 3,6 3,9 162 029 186 669 38,2 33,2 8,7 7,8 695 728 997 522 - - - - - - - - - - - - 39,9 42,4 3,6 3,9 191 700 253 483 39,9 38,8 6,9 7,0 582 702 774 480 35,4 33,2 11,4 10,4 544 377 2 228 136 39,9 36,4 21,8 17,7 3 315 555 4 494 808 41,3 42,5 5,2 5,0 191 931 231 532 37,4 37,4 7,7 7,6 652 796 938 764 36,2 35,6 8,9 9,6 938 491 564 399 - - - - - - 42,2 40,8 3,4 3,5 140 371 211 469 41,9 40,0 4,5 3,6 356 554 348 086 32,3 32,0 10,5 10,8 344 922 2 704 414 34,4 32,1 12,5 12,9 2 346 492 4 419 742 43,2 42,6 2,7 2,7 171 086 213 369 40,1 42,1 3,9 3,8 378 956 493 467 28,3 30,2 11,1 9,7 418 098 2 414 925 29,9-11,7-404 786-45,1 44,6 2,5 2,5 133 967 165 693 46,0-3,4-319 779 - - - - - - - - - - - - -

27 1972 OG 1973. ENKELTE FARTØYGRUPPER. OG STØRRELSE. PR. FARTØY. Lønnsevne pr. årsverk- krner Ttae kstnaderkrner 1972 1973 1972 1973 166 294 194 949 35 260 39 859 283 670 328 102 21 562 38 888 771 408 2 261 258 12 892 37 446 2 506 129 3 148 078 31 923 122 146 154 716 141 374 43 542 35 014 651 678 583 326 50 060 56 130 502 073 641 593 37 348 58 929 864 526-6 384-130 726 156 483 41 668 35 661 366 409 274 745 34245 40 225 828 129 2 122 732 13 496 19 459 - - - - 86 016 101 619 20 982 21 942 476 593 482 627 25 261 66 296 - - - - - - - - 107 291 126 651 23 474 32 235 355 746 435 885 33 049 48 555 224 942 401 637 28 106 79 136 2 756 148 2 789 230 25 684 96 166 91 265 110 736 19 393 23 920 360 724 466 202 38 080 62 384 592 354 864 272 38 783 72 678 - - - - 102 836 132 235 11 091 22 354 222 908 217 708 29 663 36 279 138 095 629 163 19 779 99 407 989 258 2 659 569 28 541 136 553 105 090 132 677 24196 29 491 242 306 268 770 34 631 59 196 264 337 193 415 13 852 126 363 273 299 - I 214-80 706 100 252 21 499 25 744 202 802-34 746 - - - - - - - - - Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. fiskertt i året - pr. årsverk - krner krner 1972 1973 1972 1973 35 786 40 330 36 125 40 767 28 904 38 397 29 694 40 119 48 976 61 530 57 831 77 122 64 317 107 771 79 892 125 541 41 840 37 416 42 144 38 146 53 227 60 707 57 839 63 870 46 408 59 938 61 574 74 882 52 006-56 462-40 952 37 000 41 254 37 252 38 253 38 888 41 013 39 638 44 731 57 482 52 507 64852 - - - - 22 437 23 969 22 932 25 381 33 304 50 318 37 822 58 418 - - - - - - - - 28 467 35 290 28 750 35 743 40 608 49 517 42 465 54846 41 545 64 856 52 702 80 131 46 869 77 761 56 613 88 828 19 116 24 524 19 525 24 902 42 574 61 991 45 117 65 760 50 259 64 087 56 884 75 496 - - - - 21 298 30 675 21 566 34294 37 980 45 981 41 102 48 092 38 514 74 288 48 977 90 859 52 430 95 445 66 804 119 607 33 443 40 886 33 741 41440 43 641 61 185 44 980 62 558 37 380 76 500 45 278 93 743 31 840-46 330-30 307 37 047 30 572 37 146 44 925-45 924 - - - - - - - - -

28 Tabe C3. Fartøygruppe 001 Skrei m. v. i Finnmark... 002 Skrei m.v. i Trms.. 003 Skrei m.v. i Nrdand 004 Bankine m.v. i Nrd- Nrge... 005 Div. kmb. i Tr.ag.. 006 Ren reketråing... 007 Reketråing m/kmb. 008 Snurrevad i Møre g Rmsda '... ' 009 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda.. O O Pigghå i Sgn g Fjrdane... O 11 Sidetrå mfkmb. i Hrdaand g Rgaand... O 12 Ren reketråing... O 13 Reketråing mfkmb. Brisingfiske 014 Nrd fr Stad... 015 Sør fr Stad... Lddetråing m/kmb. 016 Nrd-Nrge g Tr.ag 40-79 ft... 017 Nrd-Nrge g Tr.ag, 80 ft g ver... 018 Sør-Nrge 40-79 ft 019 Sør-Nrge, 80 ft g ver... Ringntfiske 020 80-99 ft... 021 100-119 ft... 022 120-139 ft... 023 140 ft g ver... 024 Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda 025 Sidetråere... 026 Hekktråere... 027 Fabrikktråere... 028 Andre... Gjennmsnitt... DRIFTSRESULTATER HOVETALL FOR DE ENKELTE FARTØYGRUPPER. GJENNOMSNITT Driftstid i uker Anta årsverk 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1968 1969 1970 1971 39,9 38,3 38,6 39,0 38,0 38,6 5,0 4,5 4,7 5,1 35,1 33,0 37,7 33,3 34,9 36,2 5,6 5,6 5,8 5,9 39,0 39,0 38,7 ~4,1 37,5 37,8 4,9 4,9 5,2 5,3 37,0 41,0 38,0 34,8 37,9 37,0 12,7 11,9 8,8 8,6 43,3 38,3 39,1 36,8 39,3 41,9 5,3 5,0 4,4 4,9 40,3 39,0 40,1 37,5 41,4 39,8 2,1 2,1 2,4 2,0 40,9 35,9 39,6 37,2 35,6 37,8 3,0 2,7 3,1 3,6 42,4 43,1 45,0 45,0 47,1 42,7 3,4 3,4 3,5 3,3 39,4 43,1 40,9 39,9 39,9 40,9 7,9 7,3 6,1 6,5 39,9 38,6 37,4 39,3 38,5 39,2 7,0 7,2 7,5 6,6 42,1 40,9 42,7 41,9 42,4 41,0 4,0 3,5 3,8 3,5 42,6 43,3 43,9 43,5 45,4 44,3 2,0 2,0 2,0 2,1 43,3 41,9 42,6 42,4 43,2 43,5 2,9 2,6 2,8 2,7.. 39,1 35,9 38,9.... 7,0 6,9.... 33,3 34,7 36,9 38,0.... 6,4 6,7...... 31,8 36,0 30,6...... 5,5 25,3 31,4........ 30,8 37,7 38,9.... 6,8.... 4,8...... 35,4 40,5 36,4...... 6,5 37,6 37,4 39,0 29,3 31,2 29,8 10,4 9,4 8,3 9,9 40,1 36,9 35,7 30,1 29,7 28,9 11,2 10,5 10,2 10,6 }42,7 40,3 37,7 31,9 31,8 30,9 }12,1 11,5 11,4 12,0 41,4 35,9 33,3 32,4 31,9 12,5 12,3 12,7 44,4 46,1 44,9 42,8 41,3.. 20,7 20,9 21,1 17,8 42,4 40,1 41,3 40,7 43,2 41,7 17,9 16,4 15,0 14,2 40,0 42,4 42,4 43,7 42,1 42,9 18,0 16,5 16,7 15,6 42,4 44,0 42,0 44,7 44,5.. 42,9 38,2 39,0 38,8 - - - - 41,5 39,5 - - - - 40,6 39,7 39,1 37,5 39,4 39,0 7,1 6,1 6,1 6,0

29 1968-1973. GRUPPERINGSMÅTE: DRIFTSFORM. PR. FARTØY. Ttae bruttinntekter - krner 1972 1973 1968 1969 1970 1971 1972 1973 5,3 5,4 222 100 248 762 277 600 412 803 380 140 6,3 6,3 292 630 301 935 373 002 547 199 545 746 5,4 5,5 166 102 186 927 237 751 324 331 404 691 9,0 8,8 861 456 852 427 709 370 815 631 847 122 4,2 3,8 121 708 166 394 179 215 248 261 195 166 2,0 2,0 63 028 68 980 103 947 99 269 122 754 3,5 3,8 77 339 94 733 147 689 166 517 256 332 3,1 3,4 100 063 130 982 151 510 201 864 183 547 6,6 6,5 281 286 295 440 447 277 470 153 560 555 7,4 7,3 312 957 268 679 385 846 518 033 614673 3,9 3,4 181 990 155 083 228 441 274 918 344 481 2,2 2,1 72 651 69 574 95 233 116 090 101 182 2,8 2,7 109 465 98 853 129 394 182 543 186 826 6,8...... 279 261 344 318 408 306 5,8 6,0.... 226 684 274 747 295 454 7,3 5,9...... 425 964 430 977 8,0........ 464 305 760 758 5,0 5,3...... 311 298 320 871 5,5 5,8...... 688 952 577 271 9,8 9,5 495 906 424 197 509 816 044 888 031 548 10,8 10,5 714116 735 865 098 583 455 147 329 335 11,7 11,4 p 263 134 008 725 825 660 961 663 734 806 12,6 12,8 849 175 2 514 315 2 743 785 2 531 335 17,2.. 465 585 875 891 901 754 989 049 858 647 13,4 15,0 438 205 368 461 236 180 302 550 389 037 14,9 14,6 2 015 401 961 599 953 I 2 341 579 2 146 722 37,6.. 5 949 350 5 667 654 6 796 504 6 769 908 5 694 528 5,5 5,3 - - - - 460 384 6,2 6,0 394 358 406 668 545 343 611 174 633 248 448 491 489 344 397 051 956 167 203 279 128 020 262 245 246 862 592 837 838 597 442 185 130 331 204 910 317 330 491 307.. 549 243 979 967 674 694 830 796 2 713 503 4 241 374.. 395 289 2 779 024 682 751 824 676

30 Tabe C3. (frts.) Fartøygruppe Ttae kstnader 1968 1969 1970 1971 001 Skrei m.v. i Finnmark. ''... 104 724 123 008 133 304 177 382 002 Skrei mv.v. i Trms... 142 735 159 066 156 147 212 387 003 Skrei mv.v. i Nrdand 86 500 92 573 100 936 118311 004 Bankine m.v. i Nrd-Nrge... 381 363 445 118 322 299 363 037 005 Div. kmb. i Trøndeag 83 662 118 273 105 697 142 858 006 Ren reketråing... 48 265 45 839 59 234 64672 007 Reketråing m/kmb..... 52 489 62 919 82 650 102 234 008 Snurrevad i Møre g Rmsda.. 52 783 61 036 75 600 83 711 009 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda... 165 961 201 878 234 982 256 661 O O Pigghå i Sgn g Fjrdane... 156 568 160 813 220 896 245 885 O I Sidetrå m/kmb. i Hrdaand g Rgaand... 109 687 99 525 150 376 189 748 O 12 Ren reketråing... 45 374 46 377 53 105 65 380 013 Reketråing med kmb... 59730 58 546 72 999 100 001 Brisingfiske 014 Nrd fr Stad....... 184 416 210 282 015 Sør fr Stad....... 120431 142 922 016 Lddetråing m/kmb. Nrd-Nrge g Trøndeag, 40-79 ft......... 222 339 017 Nrd-Nrge g Trøndeag, 80 ft g ver..... 495 418 018 Sør-Nrge, 40-79 ft......... 196 590.... 469 591 019 Sør-Nrge, 80 ft g ver.. Ringntfiske 020 80-99 ft 501 945 405 713 358 835 639 807 021 100-119 ft 643 875 598 473 702 031 925 703 022 120-139 ft 994 326 792 269 971 971 292 326 023 140 ft g ver... } 153 313 380 816 742 263 024 Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda 1208471 319 225 288 828 410 139 025 Sidetråere... 776 441 835 020 870 031 1215110 026 Hekktråere... 309 527 260 766 421 477 798 103 027 Fabrikktråere... 3 167 465 3 275 640 3 638 666 4 982 852 028 Andre..... - - - Gjennmsnitt 272 232 267 227 300 818 368 649

31 -krner Lønnsevne pr. årsverk- krner 1972 1973 1968 1969 1970 1971 1972 1973 189 848 227 004 23 475 27 945 30 701 46 312 36 029 40 908 233 885 224 055 26 767 25 512 34 714 56 588 49 502 42 286 156 250 176 397 16 245 19 256 26 311 38 739 46 225 40 131 407 980 442 138 37 803 34228 43 985 52 595 48 658 58 292 104 804 108 904 7 178 9 624 16 709 21 511 21 306 25 055 79 070 93 053 7 030 11 020 18 630 17 004 21 438 17 280 138 955 163 526 7 201 I 783 20 980 18 010 33 999 25 697 91 966 116 839 13 906 20 572 21 689 36 047 29 273 38 130 316 648 318 683 14 598 12 817 34802 33 034 36 868 42 162 316 788 429 580 22 341 14 984 21 993 40 955 40 277 55 998 221 922 258 763 18 076 15 874 20 543 24 362 31 721 54 175 70 477 88 742 13 639 11 599 21 064 24 616 14 200 19 955 112 223 121 982 17 150 15 503 20 141 30 180 27 033 31 219 251 089...... 13 549 19 286 23 035.. 154 533 166 102.... 16 602 19 774 24272 25 367 289 823 311 775...... 37 098 19 380 30 533 558 001........ --;-4 553 25 451.. 299 138 333 342...... 23 897 4 334 40 890 469 631 610 273...... 33 949 19 506 64 035 792 046 836 136 --;-581 966 18 191 41 021 24439 88 643 097 357 222 077 6 272 13 085 38 878 49 854 21 546 58 092 380 488 655 059 } 26 348 18 882 74 885 55 810 30 269 92 821 2 009 503 2 529 186 55 669 92 154 79 122 41 365 133 571 237 541.. 12 421 26 635 29 049 32 549 36 021 274 842 387 524 36 970 32 527 24410 6 157 8 498 518 925 786 2 281 230 39 215 42 475 31 834 34 871 14 805 34 123 4 640 245.. 64 846 62 618 80 970 46 075 28 012.. 406 401 445 823 - - - - 9 763 44476 448 374 502 361 17 201 22 859 40 086 40 467 29 868 54 113

32 Tabe C3. (frts.) Fartøygruppe 00 Skrei m. v. i Finnmark.... 002 Skrei m.v. i Trms.... 003 Skrei m.v. i Nrdand.... 004 Bankine m.v. i Nrd-Nrge.... 005 Div. kmb. i Trøndeag.... 006 Ren reketråing.... 007 Reketråing mfkmb...... 008 Snurrevad i Møre g Rmsda 009 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda.... O O Pigghå i Sgn g Fjrdane.... O I Side trå mfkmb. i Hrdaand g Rgaand.... O 12 Ren reketråing.... 013 Reketråing m/kmb.... Brisingfiske 014 Nrd fr Stad.... 015 Sør fr Stad.... Lddetråing med kmbinasjner 016 Nrd-Nrge g Trøndeag, 40-79 ft.... 017 Nrd-Nrge g Trøndeag, 80 ft g ver.... 018 Sør-Nrge 40-79 ft.... 019 Sør-Nrge 80 ft g ver.... Ringntfiske 020 80-99ft.... 021 00-119 ft................. } 022 120-139ft.... 023 140 ft g ver.... 024 Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda.... 025 Sidetråere.... 026 Hekktråere.... 027 Fabrikktråere.... 028 Andre.... Gjennmsnitt.... 1968 22 994 25 698 16 534 34 694 11 437 14 776 12 100 17 112 18 128 21 202 24 189 18 115 19 845 15 618 19 889 30 286 26 700 34 813 40 877 46 297 20 425 Oppgitt maksima fiskertt i året 1969 25 609 24 984 18682 34295 13 355 16 099 15 051 21 040 18 192 17 851 21 750 18 623 19 420 15 554 21 821 25 263 43 004 35 119 35 400 41 754 44 382 21 501 1970 29 727 32 636 23 518 37 496 17 362 26 457 22 648 24 402 33 826 24 445 28 684 26 367 25 024 18 090 15 739 21 976 34839 47 715 58 529 35 340 33 863 40 463 52 749 30 890 1971 43 342 49 410 35 725 46 881 23 842 23 804 22 197 34 134 35 202 40 687 39 063 31 213 36 318 22 695 20 770 34 759 24 318 28 814 40 495 34 955 42 228 48 207 62 517 42 423 39 947 50 098 54 851 40 959