Oppsummering fra evalueringsmøte 7. juni 2012 JUS398 og JUS399 masteroppgave

Like dokumenter
Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

Informasjonsmøte om masteroppgaver (bachelor) høsten Ingrid F. Bugge Institutt for plante- og miljøvitenskap

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår

Studieåret 2012/2013

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

Midtveisevaluering SPED4400

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Studieåret 2012/2013

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

Egne opplevelser av hvordan emnet fungerte:

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Rapport fra «Evaluering av SPED4600 Fordypning i utviklingshemning (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Kvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10.

Revisjon av forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet Forslag fra dekanatet februar 2011

Studieåret 2011/2012

Treff for masterstudenter på IPL

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Emneplan Småbarnspedagogikk

Rapport IN-KJM H Audun Skau Hansen, Januar 2019

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor

Studieåret 2013/2014

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Mal for vurderingsbidrag

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Referat - Programrådsmøte tirsdag 24. januar 2017 kl rom 487

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Dette heftet inneholder nødvendig informasjon i forbindelse med skriving av masteroppgavene JUR5030 og JUR5060. Informasjon:

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Sammendrag av studentevalueringene i SOS4001

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Nettkurs Del 2. Forberedelser til mottaket Informasjon i forkant

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Referansegruppemøte i TFY4115

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studieplan 2016/2017

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Transkript:

Oppsummering fra evalueringsmøte 7. juni 2012 JUS398 og JUS399 masteroppgave Tilstede: Seks studenter som leverte 60sp masteroppgave (JUS398) vår 2012, én student som leverte 30 sp masteroppgave (JUS399) vår 2012, Eli Tjerandsen (administrativt ansvarlig for masteroppgaven), Knut Martin Tande, Erlend Baldersheim, Hilde Hauge, Christine Stoltz Olsvik, Ingrid Tøsdal (alle medlemmer av arbeidsgruppen for programevaluering). Metode: Studentene ble bedt om å notere noen hovedpunkter før evalueringssamtalen begynte. De skriftlige innspillene er gjengitt i sin helhet til sist i oppsummeringen. Resten av møtet ble gjennomført som en dialogbasert evaluering. Oppsummeringen i det følgende er basert på både de skriftlige og muntlige tilbakemeldingene fra studentene. Det understrekes at evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra et lite antall studenter, og den enkeltes subjektive mening. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om veien videre for JUS398/JUS399 kun basert på denne oppsummeringen. Det bemerkes også at tilbakemeldingene først og fremst kommer fra studenter som har skrevet stor masteroppgave og har hatt interne veiledere. Av 170 studenter som leverte 30 sp masteroppgave våren 2012 var det kun én student som meldte seg til å delta på evalueringsmøte. Om informasjonsbehov Studentene trekker frem at det må informeres både tidligere og bedre om muligheten for å skrive 60 studiepoengs masteroppgave. Studentene savner også mer informasjon om når og hvordan man søker om å få skrive stor masteroppgave, og veiledning om hvordan søknaden bør utformes. Videre trekkes det frem at det tar uforholdsmessig lang tid før en får tilbakemelding på om søknaden om å skrive stor masteroppgave innvilges eller ei. Studentene savner informasjon om formkravene til masteroppgaven, eventuelt eksplisitt informasjon om at det ikke finnes spesifikke formkrav. Med formkrav menes skriftstørrelse, font, marger, linjeavstand osv. På mi side ligger det mal for henvisninger og sitater, og denne trekker studentene frem at har vært nyttig. En tilsvarende mal for masteroppgavens form er ønsket. På spørsmål om de i prosessen med masteroppgaven har møtt utfordringer knuttet til opphavsrett, bruk av andres materiale og sitering svarer studentene at dette er de fått indoktrinert gjennom hele studiet, slik at de mener at informasjonen om dette er god nok som den er. 1 I dag er informasjon om masteroppgaven innbakt i informasjonsdagen for 5. studieår som holdes hver høst, og der alle på både 3. og 4. studieår oppfordres til å delta. Basert på tilbakemeldingene fra studentene kan det se ut til at studentene ikke greier å nyttiggjøre seg informasjonen som gis på infodagen når denne kommer så lenge før den faktiske oppstarten for masteroppgaveskrivingen. Studentene etterlyser informasjonsdag i vårsemesteret også, ettersom mange av studentene som skal skrive masteroppgave i vårsemesteret er på utveksling i høstsemesteret. 2 1 Her kan det være verdt å bemerke at studenter som skriver stor masteroppgave normalt vil være sterke studenter. Et mer representativt utvalg av studenter ville kanskje svart noe annet her. 2 Ved vurdering av om det skal holdes informasjonsdag både høst og vår må en skille mellom informasjonsdagen for 5. studieår som har som formål å gi studentene oversikt over mulighetene som finnes på 5. studieår, og dermed skal gjøre studentene i stand 1

Særlig om informasjonen på Mi side Studentene melder at behovet for informasjon i stor grad dekkes gjennom forelesninger og veileder, men at det likevel er greit at materialet som ligger på Mi side er tilgjengelig, i tilfelle man ikke har en så engasjert veileder, eller ikke har anledning til å gå på forelesning. Det er viktig at informasjon som blir lagt ut på Mi side blir lagt ut både til JUS398-studentene og JUS399- studentene. Studieåret 2011/2012 ble JUS398 uteglemt, og at disse studentene fikk dermed aktuell informasjon senere enn JUS399-studentene. 3 Studentene etterlyser en oppdatering av emnebanken som ligger på Mi side. Mange av oppgavene som foreslås er skrevet i nyere tid, og da oppleves det som mindre interessant for studentene å ta fatt på temaet. Fakultetet bør informere eksplisitt om at det ikke gjør noe at oppgavene er skrevet tidligere, men i tillegg bør emnebanken fylles på. Gi mer og bedre informasjon om muligheten for å skrive stor masteroppgave på informasjonsdagen om 5. studieår (gjennomført allerede høst 2012) Besvare søknader om å skrive stor masteroppgave innen fire uker etter at søknaden er mottatt. For å forenkle arbeidet og unngå at man mottar søkere som ikke er kvalifiserte, bør for eksempel karakterkrav kommuniseres tydelig. Det bør også klargjøres for de som vurderer søknadene hvilke kriterier søknader skal vurderes ut fra. I tillegg bør et positivt svarbrev innebære at det også er tatt stilling til hvem som skal veilede studenten. Det bør sendes ut årlig melding til alle forskergrupper med oppfordring til å melde inn oppdateringer til emnebanken. Dette kan gjøres sammen med forespørsel om det er noen som har prosjektmidler til stipendutlysninger, eller ideer til tema som de ønsker at fakultetet skal finansiere stipend for. Informasjon om enten anbefalte formkrav, eller at det ikke finnes spesifikke formkrav, inkluderes i informasjonsheftet. Tidligere informasjonsmøte om masteroppgaveskriving ble slått sammen med i infodagen om 5. studieår da denne ble innført i 2009. Vi ser nå at infodagen har 3.- og 4.-årsstudenter som målgruppe ikke de som straks skal skrive masteroppgave. En bør derfor vurdere om det i tillegg til infodagen er behov for et eget informasjonsmøte om masteroppgaveskriving i forkant av påmeldingsfristen til masteroppgave hvert semester (under vurdering allerede høst 2012) Om forelesningene Det trekkes frem som positivt at det holdes noen forelesninger, ettersom det ellers er lite innhold i «emnene» JUS398/JUS399. Forelesningenes relevans for egen oppgave oppleves likevel som begrenset, og beskrives som «litt for abstrakte». Dette står likevel i kontrast til utsagn om at det under forelesningen Juss som håndverk, vitenskap og selvutvikling med fokus på vitenskapelige idealer, var det mulig å trekke paralleller til eget prosjekt. Forelesningen Akademisk tekstkvalitet med eksempler fra juss trekkes frem som spesielt nyttig. Studentene har blitt sosialisert inn i «gammelt juridisk språk» i løpet av fire år. Det var nyttig å bli gjort oppmerksom på dette og på typiske feil. til å ta valg om hvordan de vil utforme sitt siste studieår, og ønsket om/behovet for et rent informasjonsmøte om masteroppgaveskriving idet skrivesemesteret tar til. 3 Administrativt ansvarlig for masteroppgavene opplyser at praksis for publisering av meldinger i Mi side er endret fra og med vår 2012. Tidligere semester ble meldinger kun publisert i gruppen JUS399, og studenter som var oppmeldt til JUS398 ble oppfordret til å følge med på meldinger publisert til JUS399. Fra og med vår 2012 publiseres alle meldinger i begge gruppene. 2

Studentene etterlyser en eller flere mer «tekniske» forelesninger. For eksempel innføring i EndNote og hvordan behandle store dokumenter i Word. Studentene mener at det er viktig og riktig at forelesningene kommer på begynnelsen av semesteret, før arbeidspresset blir så stort at en ikke føler at det er tid til å gå på forelesningene som tilbys. Det kunne med fordel også vært flere forelesninger ettersom man trenger input i oppstartfasen. Studentene savner tips om hvordan man kommer i gang og informasjon om hva slags progresjon som er forventet. 4 Forelesningene bør ikke vare mer enn 2x45 minutter hver gang. En bør heller spre forelesningene over flere dager enn å ha bolker på mer enn to timer. Studentene som har skrevet stor masteroppgave påpeker at forelesningstilbudet burde vært bedre tilpasset de som skriver over to semester. Det gir ikke mening å delta på de samme forelesningene i både første og andre semester av skriveperioden. I semester to burde det vært et eget forelesningsopplegg for de som skriver stor masteroppgave. Studentene etterlyser mindre seminar som går på prosessen og selve skrivingen. De har behov for å diskutere ulike sider ved oppgaven sin som de ikke nødvendigvis trenger å bruke veilederens tid på. Studentene ønsker at fakultetet tar initiativ til at masteroppgavestudentene deles inn i seminargrupper ut fra hvilket overordnet tema oppgaven deres hører inn under, slik at det legges til rette for at man kan diskutere hverandres oppgaver. Studentenes ønske om 2x45 minutter forelesninger etterkommes. Basert på tilbakemeldingene knyttet til forelesningen Akademisk tekstkvalitet med eksempler fra juss bør en se nærmere på om det er på sin plass å fokusere på godt språk også mer jevnlig gjennom studiet, for å hindre eller minske denne uheldige «språksosialiseringen» som studentene beskriver? I dag kommer dette inn i ex.fac. og masteroppgaven. Hva skjer i perioden mellom disse to emnene? Hvem er det som lærer studentene opp i arkaisk juridisk språk? Burde fakultetet starte med å se på hva slags juridisk språk forelesere/kursansvarlige formidler? Dette kan også ses i sammenheng med eksisterende forslag om at studentene på et tidspunkt skal få mulighet til å levere samme arbeidsgruppeoppgave to ganger, for å lære å skrive «den perfekte oppgave». Studentene som skriver stor oppgave bør få tilbud om å delta på kurs i behandling av store dokumenter i Word, sammen med nye stipendiater og andre. Fakultetet må se nærmere på hvilket forelesningstilbud studentene som skriver stor oppgave bør få i sitt andre semester. Av ressurshensyn vil det i så fall være naturlig å samtidig vurdere om stor masteroppgave kun skal ha oppstart i høstsemesteret. Kurs i bruk av End Note bør vurderes. Hvert fall for studentene som skriver stor oppgave, kanskje også for de som skriver liten oppgave. Forslaget om inndeling i seminargrupper knyttet til overordnet tema bør utredes nærmere. Om overgangen fra resten av studiet til skriving av masteroppgave De obligatoriske kursoppgavene har vært en god forberedelse til masteroppgaveskriving. Studentene fremhever at det er viktig at de obligatoriske kursoppgavene er utformet på en slik måte at de krever selvstendig kildesøk. 4 Fremdriften i oppgavene vil selvsagt variere fra student til student, men fakultetet kunne likevel vurdere å gjøre noen eksempler på fremdriftsplaner tilgjengelig. Eller dersom det regnes som del av læringsmålene å mest mulig selvstendig kunne utarbeide og følge en realistisk fremdriftsplan, kunne fakultetet likevel bidra med noen oppstartstips til hvilke delmål man bør sette seg osv. 3

Studentene påpeker at det er få teorioppgaver i løpet av de obligatoriske emnene. Flere teorioppgaver kunne gjort studentene bedre rustet til å skrive masteroppgave. Videre er det utfordrende at man «plutselig» skal reflektere selv i masteroppgaven, ikke bare gjengi det andre har skrevet. Man burde i større grad bli utfordret på dette området tidligere i studiet. For å sikre helheten i studiet, bør en se på alle arbeidsgruppeoppgavene og de obligatoriske kursoppgavene under ett for å påse at det er A) en hensiktsmessig andel teorioppgaver, og B) en progresjon med hensyn til krav til egen refleksjon i oppgavebesvarelsene. Særlig om JUS398 masteroppgave 60 studiepoeng Muligheten til å skrive stor masteroppgave fremheves som en «genial» ordning. Studentene har satt pris på å få mulighet til å virkelig fordype seg, og til å få styre studiehverdagen selv. Kontorfellesskapet trekkes frem som positivt, men det påpekes også fra student som har hatt ekstern skriveplass at det må påses at alle studentene som skriver stor masteroppgave får informasjon om tilbudet om kontorfellesskap med fast skriveplass, ubegrenset pull print-utskrifter og ansattilgang til bygget. Tilknytningen til forskergruppene fremheves også som positiv. Her har studentene fått mulighet til å delta på ulike seminar, og det å være del av forskergruppen har opplevdes som svært givende. Studentene etterlyser en samling med alle som skriver stor masteroppgave på begynnelsen av semesteret, slik at de får oversikt over hvem som skriver stor masteroppgave og kan bli kjent og skape et nettverk. Kontorfellesskapet bidrar også til dette, men ettersom ikke alle nødvendigvis har arbeidsplassen sin der vil en gjennom en slik oppstartsamling sikre at alle blir inkludert. Studentene foreslår at det ved stor masteroppgave burde være mulighet for/krav om å også forsvare oppgave muntlig På spørsmål om hvordan størrelsen/arbeidsmengden har opplevdes, svarer studentene at det har vært mye å gjøre men at det har vært gøy. En oppstartsamling for alle som skriver stor masteroppgave innføres. Spørsmålet om muntlig forsvar av oppgaven utredes nærmere. Særlig om JUS399 masteroppgave 30 studiepoeng 5 Studenten rapporterer på vegne av andre studenter om at kvaliteten på veiledningen som gis er 5 Her må man ha i mente at det kun var én student til stede på evalueringsmøtet. Det ville være interessant, og kan også synes nødvendig, å bruke andre metoder (for eksempel spørreskjemaundersøkelse) for å innhente informasjon fra flere av studentene som skriver «liten» masteroppgave. Toget er gått med hensyn til studentene som leverte våren 2012. Tidsrammen for arbeidet med programevaluering gjør at det ikke vil være mulig/hensiktsmessig å innhente informasjon fra studentene som leverer høst 2012. Selv om resultatene fra en slik undersøkelse ikke vil komme tidsnok til at de inkluderes i programevalueringen 2012, kan det likevel synes hensiktsmessig at studieseksjonen på eget initiativ arbeider videre med å forberede en spørreskjemaundersøkelse til studentene som leverer JUS399 masteroppgave høst 2012 eller vår 2013. 4

varierende. Studentens inntrykk etter samtaler med medstudenter er at det kan se ut til at det er lavere kvalitet på veiledning som gis av eksterne veiledere enn av interne veiledere. For en del medstudenter tok det svært lang tid å få tildelt veileder. Dette må kortes ned. 6 På spørsmål om hvordan størrelsen/arbeidsmengden har opplevdes, svarer studenten at størrelsen er OK, men at en del har hatt problemer med å begrense seg og komme innenfor ordgrensen. Men som studenten påpeker; Slik vil det alltid være uansett hvilken ordgrense som settes. Tiltak for å få ned tiden det tar å få på plass de siste veilederne utredes og settes i verk. Dersom det er et generelt inntrykk fra flere hold at veiledning fra eksterne har lavere kvalitet enn veiledning fra interne, må en se på hvordan en kan både heve og kvalitetssikre kompetansen hos eksterne veiledere. På sikt, etter hvert som fakultetet får flere tilsatte med førstestillingskompetanse, bør det også være et mål at mest mulig av veiledningen ivaretas av interne. 6 Administrativt ansvarlig for masteroppgavene opplyser at tiden det tok å få tildelt veileder for vårsemesteret 2012 var ekstraordinær både på grunn av sykdom i studieseksjonen, og fordi et svært høyt antall studenter var påmeldt til å skrive masteroppgave (vår 2012 var 197 studenter påmeldt til å skrive masteroppgave, mot 155 studenter våren 2011). Første veilederoversikt ble publisert 19. januar og da stod 76 av 197 studenter uten veileder. Ved fristen for å semesterregistrere seg 1. februar stod 42 av 197 studenter uten veileder. De fleste av disse fikk tildelt veileder i løpet av februar. To studenter stod fortsatt uten veileder etter 7. mars. Selv om det var ekstraordinære forhold som påvirket arbeidet med å finne veiledere våren 2012, er det behov for å se på hvordan rutinene for å finne veiledere kan forbedres. Enkelte fagområder er særlig utfordrende å finne veiledere innenfor. Det gjelder spesielt områder der fakultetet ikke har intern kompetanse, eller der de aktuelle veilederne har forskningsfri eller permisjon. Som en illustrasjon av at det var ekstraordinære forhold som gjorde seg gjeldene vårsemesteret 2012, kan det bemerkes at ved semesterregistreringsfristen (1. september) høstsemesteret 2012 stod kun 4 av 181 påmeldte studenter uten veileder. 5

Vedlegg: Studentenes skriftlige innspill Hva har vært bra? - Veileder har vært bra. - Bra at det har vært noen forelesninger, ellers lite innhold i kurset. - Skriveplass - Muligheten til fordypning. - Tilbud fra forskergruppene om deltakelse på seminar mv. - Tilgang til fast skriveplass på rom 105 har vore viktig for å kunne arbeide jamnt med oppgåva. - God fagleg oppfølging frå rettleiar. - Tilgang til forskargruppene. - Kontorplass og miljøet der. - Veiledningstimene! - Det å være en del av forskergruppen har vært veldig givende. - Veiledning, tilgangen til forskningsmiljøene etc. - Grei info. - Styre alt selv, frihet. - Endelig satt seg inn i ting ordentlig. - Tett på fagmiljøet. - Bra sosialt, dele på kontor. - Ansatt-tilgang + utskrifter + PC er genialt. - Veileder og møtene med veileder. Hva kan bli bedre? - JUS398 kan bli mer selvstendig fra JUS399. Egne forelesninger, tilrettelegge for at studentene på kurset kan treffes og diskutere. - Mer informasjon om selve kurset, hvor man søker, når, hva søknaden skal innebære osv. - Jevnlige møter med andre 60-poengere. En slags felles møteplass for å lufte problemer og idéer. - Oppgaven er ganske/eller for mye avhengig av veileder, slik at en mindre pliktoppfyllende veileder gjør oppgaven svært vanskelig. - Noko meir praktisk informasjon om ordninga i seg sjølv i forkant. - Litt meir om det praktiske når ein set i gang, t.d. informasjon om Word/end note-kurs hadde vore ønskjeleg. - Forelesningene ble litt for «abstrakte». - Jeg tror med fordel at man kunne hatt en «teknisk time» der behandling av store dokumenter i Word var i fokus. Hvilken mal, kildelistene og fotnotene, der man viser dette konkret og ikke bare snakker om det. - For sein info om forelesninger o.l. på min side. - «Innføring» i metode ved større skriftlige arbeider. Dette er utfordrende fordi arbeidsmåten skiller seg ganske sterkt fra det er vant med på studiet for øvrig. - Mer konkret informasjon fra fakultetet om formkrav o.l. (eventuelt informasjon om at det ikke er spesifikke formkrav). - Kortere og mer konkrete forelesninger (2 timer hver gang holder). Hvilke tips vil du gi til nye studenter som skal begynne på masteroppgaven neste semester? - Bruke tid i starten til å sette seg inn i formelle krav til kildehenvisning osv. - Starte skrivingen umiddelbart. - Prøve å komme inn i et forskningsmiljø dersom man ikke skriver som masterstipendiat. - Ikke vær redd for å trø feil eller tenke selv. - Ikke nøl med å ta kontakt med andre vitenskapelige ansatte enn veileder fro tips og råd. - Lag eit fellesskap med dei andre som skriv lang master. - Utnytt tilgangen til juridisk kompetanse på fakultetet utover rettleiar. 6

- Bruk biblioteket for alt det er verdt. - Begynn tidlig. - Lag deg en konkret timeplan for hva du ønsker å gjøre hver uke. - Sørg for at du har konkrete delmål underveis, litt mestringsfølelse underveis er viktig! - Les/se gjennom disposisjonen på andre masteroppgaver. - Begynn skriveprosessen tidlig. Enklere å komme videre med et skriftlig utgangspunkt. - Finn tema raskt, god tid til forarbeid, god kontakt veileder. - Start tidlig, og lever disposisjon til veileder tidlig. Hvordan kan fakultetet best gjennomføre en evaluering av emnene JUS398/JUS300 Masteroppgave i tiden framover? - Et møte som dette er en grei måte å evaluere på. - Kanskje et møte til jul også, slik at man har muligheter til å gjøre justeringer etter studentenes ønsker underveis. - Samling med eit utval av studentane kvar 4. månad for å få kjennskap til ting som avklarast betre. - Lunsjevaluering lover foreløpig godt. - Skriftlige tilbakemeldinger er også bra for å få gjennomtenkte tilbakemeldinger. - Spørreskjema på Mi Side. - Kontakt med studentene, kanskje gjennom veileder. 7