AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet

Transkript

1 AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet Bakgrunn Det juridisk fakultets studieordning er basert på gruppeundervisning på de tre første studieårene. Gruppene samles ca. en gang i uken for å diskutere gitte oppgaver som de senere skal skrive selv, for deretter å skulle kommentere medstudenters besvarelser. På 1. og 2. studieår er det viderekomne studenter som leder gruppene ( arbeidsgruppeledere ), og som også kommenterer besvarelsene i tillegg til at gruppens medlemmer kommenterer hverandre. Gruppelederne ansettes for et studieår av gangen etter en nøye prosess der vurderingen blir foretatt på bakgrunn av søknader, karakterer og intervjuer. Nye arbeidsgruppeledere gjennomgår opplæring ved semesterstart hvert år, og får deretter faglig veiledning fra den enkelte kursansvarlige i løpet av studieåret. Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding 2009/2010 Prosjektet hadde som mål å øke trivselen blant studentene gjennom såkalte samtaletimer. Arbeidsgruppeleder holdt en halvtimes samtale med hver enkelt student på sin gruppe, der de gikk gjennom spørsmål av til dels sosial, til dels faglig art. Fakultetets studieordning er på denne måten basis og forutsetning for prosjektet. Prosjektleder for prosjektet 2009/2010 var Lars Skjold Wilhelmsen. Del én av trivselsprosjektet ved fakultetet var gjennomføringen av en omfattende spørreundersøkelse på studieår for å kartlegge studiemiljøet og på den måten ev. avdekke bakgrunnsinformasjon som kunne være nyttig for gjennomføringen av samtaletimene. Resultatene 1

2 fra denne undersøkelsen ble i oktober 2009 presentert i rapporten Kartlegging av studiemiljøet våren Andre del av prosjektet var opplæring av arbeidsgruppelederne på 1. og 2. studieår høsten 2009, og at det ble laget en mal for veiledningssamtalene i samarbeid med gruppelederne. Tredje del var gjennomføringen av veiledningssamtalene/samtaletimene alle samtaler var gjennomført før jul I mai 2010 ble prosjektets fjerde og siste del ferdigstilt etter at både arbeidsgruppelederne og studentene hadde evaluert prosjektet 2. Av evalueringen fremgår det bl.a. at det gjennom samtaletimene er mulig for arbeidsgruppelederne å påvirke studie- og læringsmiljøet i gruppen. Studentene rapporterte om forbedret bruk av juridisk metode, bedre kvalitet i egen skriving, og at medstudentenes kommentering av deres besvarelser var forbedret. Både studenter og arbeidsgruppeledere svarte også at samtaletimen hadde positiv innvirkning på læringsmiljøet i gruppen. Prosjektet var inspirert av et tiltak fra NTNU der man gjennom veiledningstimer med samtlige studenter på et studium forsøkte å fange opp ev. problemstillinger studentene hadde før de utartet seg til problemer. 3 Videreføring studieåret 2010/2011 Fakultetet søkte om nye PEK-midler for 2010 for å kunne gjennomføre veiledningssamtalene på 1. og 2. studieår også høsten 2010 og dermed få en kontinuitet i det forebyggende arbeidet. I løpet av desember 2010/januar 2011 ble alle studenter på 1. og 2. studieår tilbudt samtaletimer. Av 638 studenter tok 494 i mot tilbudet. 4 Det var betraktelig færre på 2. studieår som tok i mot tilbudet 201 av 312 studenter. På første studieår var det 33 studenter som ikke deltok. Arbeidsgruppelederne satt selv opp tidspunkt og inviterte studentene i sin gruppe til samtaletimene. Som veiviser og utgangspunkt for samtalen ble malen utarbeidet av Lars Skjold Wilhelmsen i samarbeid med arbeidsgruppelederne 2009/2010 benyttet. Denne malen ble sendt ut til studentene i gruppen i forkant av samtalen slik at de kunne forberede seg. Spørsmålene i malen handlet om læringsmiljøet i gruppen, og særlig om studentenes egen rolle i gruppen faglig og sosialt. Studentene ble også bedt om å ta stilling til hvordan de syntes at det faglige opplegget fungerte hva Sluttrapport mai 2010; op.cit. 3 Studieveiledning i et forebyggende perspektiv (Bjørn, 2007) 4 Sammenlignet med høsten 2010: av 722 studenter benyttet 637 studenter tilbudet. 24 studenter møtte ikke på 1. studieår, 61 på 2. studieår. Det er uvisst hvorfor antall som ikke tar i mot tilbudet har steget på 2. studieår. Man kan spekulere i om det har noe med det at disse studentene allerede har hatt samtaletimer på 1. studieår, og at tema for timen da mest var fokusert omkring gruppedynamikk, og at derfor ser ikke fullt så mange hvordan de kan nyttiggjøre seg timen på 2. studieår. 2

3 gjelder kommentering av medstudenter og egen oppgaveskriving. De skulle også vurdere kvaliteten på gruppeleders kommentering av arbeidsgruppeoppgavene og hvordan gruppeleder hadde lagt opp det faglige innholdet for øvrig. Etter en omfattende og inngående spørreundersøkelse i 2010, valgte fakultetet å evaluere videreføringen av prosjektet i noe mindre skala denne gang. Arbeidsgruppelederne ble bedt om å skrive en rapport der de oppsummerte samtaletimene i sin gruppe, og vi brukte referansegrupper 5 for å få studentenes tilbakemeldinger. Her følger en kort oppsummering av studentene og arbeidsgruppeledernes erfaringer 2010/2011. Tilbakemelding fra referansegruppemøter I referansegruppemøtene på hhv. 1. studieår (kurset JUS114 Juridisk metode) og 2. studieår (kurset JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner) ble siste del av møtet satt av til at studentene kunne komme med sine vurderinger av samtaletimene. Studentene var generelt positive til samtaletimene, og mente de hadde godt utbytte av ordningen både faglig og sosialt. Noen etterlyste enda klarere retningslinjer til arbeidsgruppelederne om formen på timene for å sikre at praksis var så lik som mulig. Studentene kom særlig med en oppfordring til at det at arbeidsgruppeleder gjennomgikk en av studentenes oppgaver i løpet av samtalen, gjøres til en fast del av samtalen, og at det skulle være rom for at studentene selv kunne velge hvor fokus i samtalene skal være. Mange mente samtaletimen er med på å senke terskelen for å gi tilbakemeldinger til gruppelederne. Studentene på 2. studieår hadde fått tilbud om samtaletimer da de gikk på 1. studieår, og fikk spørsmål om de hadde kommentarer i sammenligning med samtalene de hadde på 1. studieår. Studentene ga da uttrykk for at det faglige utbyttet var bedre på 2. studieår, da de har kommet lengre i studiet, og dermed har andre forutsetninger for å stille spørsmål og ta i mot tilbakemeldinger fra gruppelederne. Informasjonen fra referansegruppene er slik noe begrenset, men supplert med den mer inngående spørreundersøkelsen av , synes det klart at det er et ønske blant studentene om å fortsette 5 Referansegruppemøter er en evalueringsmetode Det juridiske fakultet benytter på samtlige kurs på studieår hvert år. I korte trekk går ordningen ut på at hver arbeidsgruppe velger en fra sin gruppe ved semesterstart som skal representere gruppens synspunkt på studieopplegget hele det påfølgende studieåret. I hvert kurs avholdes det møte med alle gruppenes representanter, kursansvarlig og administrasjonens studieårsansvarlig for det aktuelle årstrinnet. Et fast oppsett for evaluering av kurset gjennomgås i møtet. Det publiseres referat fra samtlige møter i Mi Side og tilbakemeldingene fra referansegruppen brukes aktivt i kursansvarliges kursrapportering etter endt kurs. 6 Sluttrapport mai 2010: 3

4 med samtaletimer. Det er verdt å merke seg at studentene som nå går på 1. og 2. studieår ikke kjenner til en ordning der samtaletimene ikke tilbys. Rapport fra arbeidsgruppelederne Gruppelederne ble bedt om å skrive en samlet rapport etter at de hadde gjennomført samtaletimer med studentene i sin arbeidsgruppe. En slik oppsummering av de forskjellige gruppenes tilbakemeldinger var også ment som en nyttig oppfølging for gruppeledernes del. Rapportene fra arbeidsgruppelederne viser for øvrig at disse utgjør en moden og kompetent gruppe ansatte ved fakultetet, som er svært bevisst sin særs viktige rolle som ledere av fakultetets arbeidsgrupper. I gruppeledernes rapporter fremgår det flere forslag til ulike tiltak til arbeidsgruppene generelt og i forbindelse med samtaletimene spesielt som absolutt burde tas med i det videre arbeidet. Her følger noen av gruppeledernes betraktninger. a. Læringsmiljø og evaluering av gruppeleder Veiledningssamtalen oppfattes av gruppelederne som en gylden mulighet til å justere studentene i forhold til dynamikken i gruppen samtidig som faglig feedback kan gis. En utfordring ved gruppelederrollen er å skulle kunne se hver enkelt i gruppen uavhengig av aktivitetsnivå hos den enkelte. Ved hjelp av samtaletimene får gruppelederne anledning til å bli bedre kjent med og derfor bedre å kunne se den enkelte student i gruppen, og dermed kunne justere arbeidsgruppeopplegget slik at alle i gruppen får et så godt læringsutbytte som mulig. Arbeidsgruppelederne får også nyttig informasjon om sin rolle gjennom samtalene slik at de kan tilpasse opplegget til gruppen og til den enkelte i gruppen i større grad på et relativt tidlig tidspunkt. Enkelte nevner også at responsen de får i samtaletimene er svært motiverende det gir inspirasjon at studentene ser arbeidsgruppen som viktig for sin læringsprosess. Samtlige arbeidsgruppeledere synes å være enige i at samtaletimene er nyttige og bør fortsette noen mente også at det bør tilbys en ekstra time senere i studieåret, særlig for å følge opp den faglige progresjonen blant studentene. b. Studentenes tilbakemeldinger i samtaletimene Det er stadig arbeidsgruppeoppgavene og gruppesamlingene som gir studentene mest læringsutbytte, mens kommenteringen fortsatt er en utfordring blant enkelte studenter i enkelte grupper særlig når en er fersk i et fag. Rapportene gir inntrykk av at konkrete tilbakemeldinger ang. kommentering/deltakelse i gruppen/oppgaveskriving fra gruppelederen til studentene, eller vice versa, fører til relativt rask bedring i etterkant av timene. 4

5 Det kan virke som om studentene generelt er mer opptatt av gruppedynamikk på 1. studieår og mer interessert i (eget) faglig nivå på 2. studieår. Studentene på 2. studieår later til å mene at de kan kreve mer av sine medstudenter. Ikke alle studentene tok opp problemstillinger i timen, men samtaletimen kan gjøre at de synes det er enklere å ta kontakt med gruppeleder i ettertid. Studentene får også nyttige tips om studieteknikk og eksamensforberedelser av gruppeleder i løpet av samtaletimen. Prosjektets målsetting Samtaletimene fungerer i all hovedsak etter sin opprinnelige hensikt: Å øke trivselen blant studentene gjennom faglig tilbakemelding, men også å fange opp ev. problemer studentene har faglig/sosialt. Etter å ha gjennomført prosjektet først høsten 2009 og så høsten/vinteren 2010/2011 ser vi at det oppnås mer med samtaletimene enn det vi i første omgang fokuserte på. Samtaletimene og rapportene i etterkant gir både arbeidsgruppelederne og fakultetet gode tilbakemeldinger på gruppeledernes innsats i gruppene. Samtidig avdekkes både styrker og potensielle utfordringer ved studieordningen, det enkelte kurs, opplæringen gruppelederne får og informasjonen fra fakultetet. Ett eksempel er ønsket om mer fokus på det metodiske i arbeidsgruppeoppgavene og dermed forslag om at det bør gjenspeiles i oppgaveveiledningene som utarbeides av de kursansvarlige. Om mulige forbedringer ved videreføring Obligatorisk? Så lenge samtaletimen er et tilbud, og ikke et pålegg, kan det være at en del av de studentene som kanskje særskilt hadde hatt nytte av timen, ikke møter. Arbeidsgruppelederne melder tilbake at det ofte kan synes som om det er de som deltar lite/ingenting i arbeidsgruppen verken faglig eller sosialt som ikke møter til timene. Det er derfor svært vanskelig å måle et utbytte av samtaletimene i forhold til frafall, karakterer med mer all den tid ikke alle studenter deltar. Fakultetet bør på den bakgrunn vurdere hvorvidt samtaletimene skal være obligatoriske for studenter på 1. og 2. studieår. Noen av gruppelederne har også forsøkt å melde alle studentene i gruppen til timen, og gitt dem beskjed om at de selv ev. må melde seg av det kan virke som dette har gitt noe større oppmøte. Rammen rundt samtaletimene Det er hensiktsmessig om rammene for samtaletimene blir enda mer ensartede, slik at et likt tilbud som gir forutberegnelighet for studenter, arbeidsgruppeledere og fakultet sikres. Det later til at 5

6 studentene trenger mer informasjon for å se nytten av å forholde seg aktivt til og i samtaletimen. Det er derfor ønskelig at fakultetet i større grad tar ansvar for informasjonen som går ut til studentene om samtaletimene. Essensen i samtalemalen bør beholdes, men det vil være heldig om samtalen er mer konsentrert om faglige utfordringer gjerne gjennom vurderinger av en konkret oppgave. Det er også viktig å minne om at det er rom for å komme med andre forhold ved studentenes studiehverdag i løpet av samtalen dersom det er et ønske fra studentene selv. Det er slik behov for at mal for samtaletimen redigerers i samarbeid med arbeidsgruppelederne. Tidspunkt for samtalene i forhold til progresjonen i første kurs på hhv. 1. og 2. studieår må igjen vurderes. For at samtaletimen skal fungere mest mulig hensiktsmessig, er det viktig at studentene har kommet godt i gang med oppgaveskrivingen. Forslag om å ha to samtaletimer i løpet av et studieår må utredes videre. Det må vurderes om det strengt tatt er nødvendig med en fadderordning som involverer samtlige studieveiledere ved fakultetet, all den tid studieårsansvarlige på hhv. 1. og 2. studieår er kontaktpersoner for arbeidsgruppeledere gjennom hele studieåret og det da likevel er mer naturlig for gruppelederne å ta kontakt med studieårsansvarlige uavhengig av hvem som er faddere. Opplæring profesjonalisering? Samtaletimene må integreres mer i den generelle opplæringen nye arbeidsgruppeledere får ved semesterstart, samt følges opp med en mer inngående gjennomgang like før samtaletimene avholdes. Opplæringen bør avholdes av fagansvarlig for Universitetspedagogisk rettleiing 7, en studieveileder ved fakultetet og en tidligere gruppeleder. På sikt bør man vurdere å involvere eksterne aktører, ev. interne krefter ved UiB, som kan bidra til at arbeidsgruppeledere og ansatte ved fakultetet kan håndtere ordningen mer profesjonelt og kunne bidra til å utvide og videreutvikle ordningen. Veien videre Etter gjennomgående positive tilbakemeldinger, vil det juridiske fakultet videreføre samtaletimene på 1. og 2. studieår studieåret 2011/2012 med de tilpasninger vi ser er nødvendige etter to års erfaring med prosjektet. Fakultetet er svært fornøyd med å kunne konstatere av dette prosjektet at studentene i det store og hele gir tilbakemeldinger på at studieordningen fungerer. Prosjektet har også gjort fakultetet enda mer oppmerksom på utviklingspotensialet som fortsatt ligger i dagens studieordning generelt og i 7 Spesialemne som er et tilbud forbeholdt studenter som er arbeidsgruppeledere: (siden er under oppdatering). 6

7 arbeidsgruppene og samtaletimene spesielt. Samtaletimene fungerer som en god evaluering av de forskjellige kursene og av arbeidsgruppeledernes innsats. Fakultetet har dermed fått nok et verktøy i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på Mastergradsstudiet i rettsvitenskap. Fakultetet har bedt to av våre arbeidsgruppeledere om å presentere prosjektet på det interne studiekvalitetsseminaret 30. november i regi av Universitetets Utdanningsutvalg, og vi gleder oss til å dele våre erfaringer med flere ved UiB. Det juridiske fakultet takker for de tildelte midlene og ser frem til å fortsette arbeidet. (niøs ) ***** Vedlegg - regnskap 7

8 Regnskap 2010/2011: 1/1-10 til 17/ studieår 2. studieår Totalt Overført fra Tildeling Honorar Totalt Merknad: Endringer i forhold til budsjett: Gruppelederne fikk betalt én ekstra time for å skrive sluttrapporter for hver gruppe, mens forelesninger ble erstattet med opplæring ved undervisningsdekanen. Se søknad av 2010 (09/ CHO). 8