NO EN Grunnskolelærer for 1.-7. trinn (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom samlinger ved studiested Nesna åtte uker per år. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene velger enten Naturfag, Musikk eller Kunst og håndverk som valgfag første studieår. Man velger andre fag senere i utdanningen. Det er mulig å søke seg over til masterutdanning etter tredje studieår. GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 1.-7.TRINN, SAMLINGSBASERT Studiepoeng 240,0 Type studium Profesjonsstudium Startsemester Språk Norsk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Nesna Søknadsfrist 15.04.2016 MARGRETE NORHEIM Studieprogramansvarlig Studieleder Tlf: +47 75 05 78 63 E-post: margrete.norheim@nord.no YRKESMULIGHETER Gjennom utdanningen blir du kvalifisert som lærer på barnetrinnet, samt at utdanningen kan ha relevans for tilsetting i andre yrker der opplæring og veiledning står sentralt. VIDERE UTDANNING Dersom karakterkrav og øvrige krav til inntak er oppfylt, kan du søke om opptak til masterutdanning. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk. For søkere med karakteren 3 i matematikk, vil det bli arrangert forkurs. Dersom søkeren etter forkurset oppn...år karakteren 4, vil vedkommende kunne tas opp dersom øvrige krav til inntak er oppfylt. Side 1 av 5
Programoversikt Du har valgt: / [FJERN] HEADER OVERSIKT VELG STUDIERETNING VELG EMNE Side 2 av 5
Studieplan GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 1.-7.TRINN, SAMLINGSBASERT Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn på Nesna gir deg et solid faglig grunnlag for undervisning på barnetrinnet i grunnskolen. Det fireårige studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer. Åtte uker per år intensiveres undervisningen gjennom samlinger på campus, mens mellom samlingene brukes læringsarenaer som nettmøter, kollokviegrupper, seminargrupper, praksis eller diskusjonsforum. Gjennom studiet vil du møte spennende utfordringer med det formål å gjøre deg til en god lærer med høye ambisjoner for elevene dine. I løpet av studiet får du minst 100 dager veiledet og vurdert praksis, hvor du får trent på det du skal bli god i. Praksisopplæringa foregår i grunnskoler i Nordland. I tredje eller fjerde studieår er det mulig å ta praksis utenlands (for eksempel i USA, Sverige, Finland, Østerrike). Etter tredje studieår kan du søke overgang til masterutdanning i tilpasset opplæring, dersom du fyller kravene for opptak. Læreryrket er spennende og utfordrende, og du vil oppleve meningsfylte møter med barn og unge i ulike situasjoner. Som lærer vil du være en betydningsfull voksen for elever og foresatte. Grunnskolelærerutdanningen er en allsidig utdanning som også gir deg et godt grunnlag for arbeid med opplæring utenfor skoleverket, eller i andre yrker der arbeid med mennesker står sentralt. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk. For søkere med karakteren 3 i matematikk, vil det bli arrangert forkurs. Dersom søkeren etter forkurset oppnår karakteren 4, vil vedkommende kunne tas opp dersom øvrige krav til inntak er oppfylt. BESKRIVELSE AV STUDIET Grunnskolelærerutdanningen 1-7 er et fleksibelt organisert fulltidsstudium basert på fysiske samlinger ved Nord universitet (8-10 samlinger), samt nettstøttet undervisning og øvrig arbeid mellom samlingene. Den fleksible organiseringen innebærer blant annet at forelesninger i stor grad legges ut på nett. Arbeidet i - og mellom samlingene vil i stor grad baseres på studentaktiv læring gjennom ulike arbeidsformer som i tillegg til forelesninger, vil kunne være for eksempel nettmøter, nettdiskusjoner, foredrag, øvelser i ledelse av læringsarbeid, osv. Deler av undervisningen er obligatorisk, og for stort fravær eller manglende forprøver kan føre til at kandidaten ikke får fremstille seg til eksamen. Nærmere informasjon fins i de ulike emneplanene samt i de respektive semesterplanene. Praksisopplæringen gjennomføres på praksisskoler som Nord universitet har avtale med. Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60stp), matematikk (30stp) og norsk (30stp) er obligatoriske i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Sammensetningen av de øvrige fagene på til sammen 120 studiepoeng, velges ut fra følgende kriterier: Utdanningen skal omfatte minst fire undervisningsfag med unntak av ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår. Studenter som søker overgang til masterutdanning, gjøres oppmerksom på at mastergraden må fullføres for å oppnå en komplett grad som grunnskolelærer. Minst ett av undervisningsfagene skal være på 60 studiepoeng, og de øvrige fagene på minimum 30 studiepoeng. Ett undervisningsfag kan i fjerde studieår erstattes av et skolerelevant fag[1] på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår, vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde året i grunnskolelærerutdanningen. Praksisopplæringen er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert gjennom hele studieprogrammet. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i emneplanen for praksis. En obligatorisk bacheloroppgave er lagt til vårsemesteret 3.studieår. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til skolens virksomhet, og er nærmere beskrevet i emnet PED123L. I studiet inngår flere tverrfaglige emner, som for eksempel drama, flerkulturell forståelse, samiske forhold og begynneropplæringen. [1] Skolerelevante fag er fag som er relevante for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke er undervisningsfag i skolen. Side 3 av 5
LÆRINGSUTBYTTE Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. En nyutdannet lærer har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet Kunnskap: har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter har kunnskap om læreplanarbeid og skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen Ferdigheter: kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Generell kompetanse: kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Side 4 av 5
EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emneplanene). For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet" 6-2 Studierett, punkt 3 og 5, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. Studenten blir ikke prioritert ved tildeling av fag i fjerde studieår, før fagene fra andre år er fullført. Grunnskolelærerutdanningen er en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier og mellom fag og fagdidaktikk, noe som gjør at den obligatoriske praksisopplæringen på de ulike trinnene er tett forbundet med fagene som tilbys på samme trinn. Studentene skal ha praksis i alle skolefagene studenten velger. Obligatoriske arbeidskrav er hjemlet i de enkelte emnebeskrivelsene. Innleveringsfristene er enten emneplan - eller semesterplanfestet. Arbeidene må være levert innenfor oppgitte frister, og normalt vil utsettelse kun gis i forbindelse med sykdom. Skikkethetsvurdering: Nord universitet har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Vurdering foregår fortløpende gjennom hele studiet, og råd og veiledning om forbedringsområder, eller eventuelle råd om å avslutte utdanningen, skal gis så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Det foreligger egen forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningen og det er nedsatt ei nemnd som ivaretar dette. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsedepartementet 1. mars 2010. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn, rundskriv F--05-10 fra Kunnskapsedepartementet 21. mars 2010 Prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 KOSTNADER Det kan knyttes noen kostnader til det enkelte fag. Se fagenes emnebeskrivelser. AVSLUTTENDE EKSAMEN PED123L Pedagogikk og elevkunnskap 4 inneholder bacheloroppgave. UTENLANDSOPPHOLD I tredje eller fjerde studieår er det mulig å ta praksis utenlands (for eksempel i USA, Sverige, Finland, Østerrike). REALKOMPETANSE Man kan ikke søke opptak til grunnskolelærerutdanningene på grunnlag av realkompetanse. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 5