FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 2009. Krisen en mulighet!

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 2009 Krisen en mulighet!

SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 1 2009 Kast aldri bort en god krise! s. 5 7 Opnar dører til Europa s. 8 9 Best i verda Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove Rødal, Per Arne Brandal og Paul S. Valle Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no Trykk: Mediatrykk Heilt animert s.22 23 Verdensledende på Omega-3 s. 12 14 Sikker levering i usikker verd s. 28 29 Best uten ball? s. 24 26 Leverer lyden Forskar i Volda publiserer i New York! s. 36 37 Berre rør i Surnadal Blåkveite raud tråd i forskning s. 16 17 I denne utgåva av Spor har vi retta søkelyset mot internasjonalisering og i kva grad fylket har kvalitetar på eit internasjonalt nivå. Møre og Romsdal er eit utprega eksportfylke. I 2007 vart det eksportert såkalla tradisjonelle varer for 27,6 milliardar kroner. Det er berre fire fylke i landet som eksporterer for meir. Og då kjem olje, gass, plattformar og skip i tillegg. Møre og Romsdal er òg det klart største eksportfylket når det gjeld matvarer, der fisk utgjer 95 prosent av verdien. Internasjonal konkurranse er altså ikkje noko ukjend omgrep i fylket. Tvert i mot har Møre og Romsdal lange tradisjonar med å konkurrere på internasjonale marknader. Det gir naturlegvis store moglegheiter, men det stiller òg store krav til konkurransekraft. Det er interessant å sjå at Eivind Reiten, som vi har intervjua i denne utgåva av SPOR, er så udelt positiv på fylket sine vegner. «Skulle det noen gang være mulig å designe en perfekt sammensatt næringsstruktur, er ikke Møre og Romsdal fylke langt unna løsningen»... «Møre og Romsdal vil bringe fram mange suksesshistorier, også i framtiden», seier den tidlegare toppleiaren for Hydro. Globaliseringsprosessane gjer at fleire sektorar blir aktørar på den internasjonale arenaen. Til dømes er ikkje lenger høgare utdanning ein regional eller nasjonal marknad. Studentar i dag kan velje utdanning får heile verda. «For å overleve, må vi på nokre område vere av dei beste i verda», seier informasjonssjef ved Høgskolen i Molde, Jens Petter Straumsheim. Sitatet seier noko om verda i dag, og kanskje òg noko om dei offensive haldningane som Reiten meiner kjenneteiknar Møre og Romsdal. Det er inspirerande å sjå at høgskolane i fylket har kraft til å lage undervisningsopplegg på internasjonalt nivå. Nokre døme finn du i dette magasinet. Møre og Romsdal fylke skal vere ein medspelar for at vi skal kunne ha noko å gjere òg i utlandet. Det gjer vi mellom anna gjennom fleire utviklingsprosjekt, satsing på infrastruktur, og ikkje minst aktiv påverknad ovanfor sentrale styresmakter. Av og til er vi i Møre og Romsdal fylke òg av dei beste internasjonalt. Til dømes er entreprenørskapssatsinga vår, hoppid.no, nominert til ein Enterprise Award, som blir delt ut av EU. Kven veit, kanskje vil nokre av dei verksemdene som no får hjelp av gründerprogrammet hoppid.no ein dag bli ei ny internasjonal suksesshistorie frå Møre og Romsdal? Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør s. 38 39 s. 42 45 Opplag: 110.500 eks Visste du at Møre og Romsdal fylke For 100 år sidan Framsidemotiv: Eivind Reiten Foto framside: Peder Songedal Kontakt: spor@mrfylke.no SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor MILJØMERKET 241 Trykksak 599 ISSN 0809-9340 Kast aldri bort en god krise... 5 7 Opnar dører til Europa... 8 9 Verdensledende på Omega-3... 12 14 Blåkveite raud tråd i forskning... 16 17 Kort sagt... 20 21 Heilt animert... 22 23 Best uten ball?... 24 25 Ærlig talt: Anita Land... 27 Sikker levering i usikker verd... 28 29 Språkstudiar: teori og praksis... 32 33 Spaltist: Carl Morten Amundsen... 35 Forskar i Volda publiserer i New York!... 36 37 Leverer lyden... 38 39 Kort sagt... 40 41 Berre rør i Surnadal... 42 44 Hjelp til catwalken... 45 Hjernetrim... 46 ved utgangen av 2008 hadde 2410 tilsette. Langt dei fleste i undervisningssektoren. 1434 var undervisningspersonale. har ei tannhelseteneste som i fjor vart brukt av 86 000 personar eller 35 prosent av befolkninga i fylket. Dette omfattar barn og ungdom, psykisk utviklingshemma, eldre og funksjonshemma, rusmisbrukarar, men også vaksne betalande. Møre og Romsdal fylke har til saman ca 250.000 m2 bygningsmasse som det er ei stor utfordring å vedlikehalde og utvikle i takt med behova. I 2008 har det vore særskilt stor aktivitet knytt til pågåande byggjeprosjekt/rehabiliteringsprosjekt ved Borgund vgs, Atlanten vgs, Kristiansund vgs, Volda vgs og Ålesund vgs. Aar 1909 den 10. mai sammentraadte Romsdals amtsting til extraordinært møte i krædsfængselets store retssal i Molde. Forhandlingerne lededes av amtmand Kildal... Tema for den ekstraordinære tingsamlinga var videre behandling av spørsmaalet om distriktsbidrag til Raumabanen, ei viktig sak som var mykje drøfta også i 1908. I Romsdals amt hadde man mindst 40 aar arbeidet paa at faa jernbaneforbindelse mellem amtet og hovedstaden og.. Den sak, som nu forelaa var vist den største, amtstinget hadde behandlet, vart det sagt. Amtmannen la fram skriv frå Arbeidsdepartementet der det gjekk fram at han gjennom kgl. resl. var bemyndiga til å avholde ekstraordinært amtsting, og drøftingane galdt kostnadene ved framføring av banen frå amtsgrensa til Åndalsnes, og korleis desse skulle fordelast, først og fremst mellom dei tre byane, men også mellom herreda. Det hadde stått mykje strid om dette, og ikkje minst om kor mykje dei einskilde byane skulle løyve. Ein jernbanekomité hadde i fleire år arbeidd med saka, og no fekk dem fullmakt frå amtstinget til å gå vidare med dette arbeidet. 2 3

De arbeidsledige tar det tyngste løftet i nedgangstider, men det er viktig å huske at alle kriser fører også noe godt med seg. I Hydro sier vi; kast aldri bort en god krise. Kast aldri bort en god krise! 5

Optimist på fylkets vegne Tekst: Terje Heggem Foto: Peder Songedal Eivind Reiten Hydros 11. generaldirektør - rydder skrivebordet i hovedkvarteret midt i krisen i verdensøkonomien. Når vi ber ham se situasjonen med en liten kikkert fra fødebygda ute på Midsund, er han rask med å påpeke at verden er blitt mindre. Betydelig mindre. I 15 år har vi høstet gevinst av en global og velfungerende økonomi. Jorda er blitt flat - men dessverre også på regnværsdager. Varselet burde vi kanskje sett; ikke minst i forhold til USAs finanssektor. Vi burde ant at krisen ville komme. Om ikke annet i erkjennelsen av at etter lange oppgangstider kommer det en korreksjon, eller kall det en krise. Den perioden vi nå er inne i, må brukes til å strømlinjeforme organisasjonen og fremelske nøkternhet. Vi må komme ut av krisen som et mer effektivt maskineri; for det er alltid masse rom for forbedring. Sammensatt mangfold Men hva med Møre og Romsdal i disse stormkastene? Styrken er det sammensatte mangfold vi har i vårt område. Skulle det noen gang være mulig å designe en perfekt sammensatt næringsstruktur, er ikke Møre og Romsdal langt unna løsningen. Både i forhold til mangfold og allsidighet størrelse og spekter. Jeg er derfor grunnleggende optimist; Møre og Romsdal vil bringe frem mange suksesshistorier også i fremtiden. Du vil ikke være mer konkret? Det er ikke lurt. Jeg har lært meg at det er ikke særlig klokt si hvilken næring eller bedrifter som har kort tid igjen. Nettopp fordi det hele tiden er overraskende å se hvilke bedrifter som tilpasser seg best i forhold til utfordringer i dårlige tider. Prognoser er en vandring i feil, smiler Reiten - og lar være å konkretisere også den siste kommentaren. Omstillingskraften vil bli avgjørende i årene fremover. For de fleste virksomheter vil alt være annerledes om ti år. Men det er grunnlag - både i forhold til historien og holdningene i dag - å være mer optimistisk på vegne av næringslivet i vårt fylke enn andre områder som er mer ensidig sammensatt. Målløs Dessuten ble vi overrasket, nesten målløs over hvor konkurransedyktig selv de minste to-mannsbedriftene var under byggingen av Ormen Lange og utbyggingen på Sunndalsøra. Det sier jeg ikke for å være hyggelig! Akkurat dette må være veldig oppmuntrende for næringslivet i fylket. Møre og Romsdal er et ledende eksportfylke, og her er mange tøffe tak akkurat nå; de merker ihvertfall at jorda er blitt flat? Ingen tvil om det. Norsk eksportindustri har noen helt grunnleggende kostnadsutfordringer. Vi må dessuten regne med at den norske krona vil styrke seg ytterligere i den nærmeste tida. Den vil bli veldig, veldig sterk. I så måte fremstår norsk økonomi som en meget robust sak; som en lysende øy i et hav av elendighet. Nettopp den sterke valutaen vanskeliggjør omstillingen for eksportbedriftene og dette bekymrer meg sterkt. Det er ikke så mange veier ut av dette; utfordringen kan bare løses ved å bli mindre sysselsettingskrevende og mer innovativ. Møbelindustrien som jeg ikke er noe ekspert på - har levd med disse utfordringene over lang tid og vært en slags kjerringa mot strømmen. Nå blir imidlertid dette fokuset enda sterkere - og enda mer krevende. På samme vis sliter verftsindustrien med det å drive sin virksomhet i et rikt land. Fortrinn: Gode holdninger gir Møre og Romsdal konkurransefortrinn når endringer er påkrevet, mener avtroppende Hydro-sjef Eivind Reiten. Holdninger Din optimisme er likevel sterk? Ja, fordi jeg tror på riktige holdninger. I Møre og Romsdal er det fortsatt et flertall av mennesker som mener det er viktig å lykkes hver dag på jobben. Det er konkurranseklynger - og gode holdninger blir skapt og tatt vare på. Dette er gull verdt. Den dagen ikke flertallet er opptatt av å lykkes, da har vi et formidabelt problem. Men Møre og Romsdal vil nok bli den siste som gir seg. Eivind Reiten blir et øyeblikk stolt lokalpatriot og litt mindre nøytral toppsjef: Vi har sett den gutsen som blant annet Sunnmøre har vist i nedgangstider. De anstrenger seg til det ytterste for å gjøre jobben enda bedre. I Hydro har vi også med glede opplevd dette; de tar ikke nei for et nei. Det blir en utfordring som de vil mestre. Hydro og Eivind Reiten har vært en viktig aktør i energifylket Møre og Romsdal. Hydro på Sunndalsøra er storbruker av energi senere sto selskapet for utbyggingen av Ormen Lange som i dag også er meget krevende i forhold til bruk av energi. Strømprisen et blylodd! Basis infrastruktur på energisiden må etableres. I dag betaler næringslivet i Møre og Romsdal en høyere pris enn i andre områder. Det er et blylodd om foten for industrien i fylket. Myndighetene må gjøre noe med dette og en løsning vil forløse mye positivt. Næringslivet vil blomstre. Ulempene må bort! Men Hydro er vel som storforbruker selv årsak til kraftmangel og dermed høyere priser? Myndighetene var vel kjent med hvilket kraftbehov Ormen Lange ville utløse. Feilen var at det ikke politisk ble tatt nødvendige grep. Allsidig energiutbygging Men vi har vel flust med muligheter for ny energi? Det kan en kanskje si. Men det er ikke enkelt å si hva en skal satse på. Allsidig energiutvikling tror jeg er klokere enn ensidig fokus på eksempelvis vindkraft. Det ligger store muligheter i den energien som er der i dag. Jeg blir forundret hvis vi ikke innen 2015 har en betydelig gassbasert industri i Norge muligens at jeg skuffer hjemfylket ved å si Norge og ikke Møre og Romsdal, men det er ikke gitt at industrien kommer i Ormens nærområde. Riktignok har man en kjempefordel ved at gassen kommer i land der og dermed kan ha reduserte transportkostnader. Utkant Alt er lagt til rette for å koble seg til gassen på Aukra. Verdien av gassen vil øke og øke, og vi ser at gassprisene utjevner seg meget raskt globalt. Og husk; Europa er i gass-sammenheng en utkant og Norge er i utkanten av Europa. Det viktige nå er at regionen og fylket følger utviklingen tett. Det er bare slik at den dagen en etablering er markedsmessig fornuftig, ja da kommer bedriftene etter. Det er en misforståelse å tro at politikere kan vedta etableringer av bedrifter. I så måte leverte Møre og Romsdal fylke et forbilledlig arbeid når Ormen Lange ble påtenkt; det sto til en sekser med stjerne! Eivind Reiten er 55 år og slett ikke blitt slapp. Men han vil gjerne kunne ta en uke skiferie uten at det må planlegges ett år i forveien. Eller at alle syv dagene er regulert time for time. Han vil ha fritid. At han nå har sagt ja til styrevervet i Norske Skog i en verden med Stordalen, Spetalen og bestemte skogeiere tyder kanskje på at han ikke oppfatter ro og fritid som likeverdige begrep! Norske Skog gir meg et kick, kommer det ledsaget av et smil som forteller at han er fjernt fra en pensjonisttilværelse. 6 7

Opnar døra til Europa Internasjonale elevar i Haram I mars kjem ei gruppe elevar frå Haram vidaregåande skule for å få nærkontakt med EU og Vest-Noregs Brüssel-kontor. Vi ønskjer å være den mest internasjonalt retta vidaregåande skulen i Møre og Romsdal. Internasjonal elevutveksling er svært viktig for oss, seier rektor Jan Magne Helland. Skulen har ei rekke utvekslingsprogram, og Helland peiker på at det er eit tydelig behov frå næringslivet om å betre språk og internasjonal kulturkunnskap hos den oppvaksande generasjon. Dei siste 20 åra har det skjedd ei sterk internasjonalisering, og det er eit klart signal frå næringslivet om at skulen må førberede elevane på dette, ikkje minst ved å betre kunnskapen om andre kulturar, seier Helland. Svært viktig Eg veit ikkje kva vi skulle gjort utan VNB. Det er det direkte bindeleddet mellom EU og oss, seier Carmen Dahl. Rådgivar i Møre og Romsdal fylke. Dahl arbeider med internasjonale spørsmål i Møre og Romsdal fylke, og seier at kontoret i Brüssel er heilt sentral i deira arbeid. Møre og Romsdal er eit internasjonalt fylke, og vi veit at 70 prosent av dei vedtaka og direktiv som blir gjort i EU har ein verknad for kommunane i Noreg. Då er det opplagt at vi må vite kva som skjer. Med VNB har vi jamlege møter og vi får oppdatert informasjon. VNB er eit kjempegodt instrument for å få vite kva som føregår, seier Dahl. Ho trekk og fram den muligheita VNB gir når det gjeld å arrangere møter, internasjonale konferansar og seminar i Brüssel. Det er ei uvurderlig hjelp for å gjere det mogleg for til dømes politikarane å føle EU på pulsen, seier Dahl. Tekst: Vidar Ryther Myklebust Foto: Hogne Bø Pettersen Ho er sporhund, rådgivar, inspirator, tilretteleggar, kontaktskapar og kulturformidlar. Merete Mikkelsen stortrivest som Møre og Romsdals pulsåre inn i hjertet av EU. Vi synliggjer regionen som samarbeidspartnar for andre europeiske regionar. I Brüssel er det mellom 250 og 300 regionar frå heile Europa, og dette nettverket er vi ein del av med kontoret vårt. Møre og Romsdal har mykje som gjer regionen interessant for andre, seier Mikkelsen. Lyttepost Ho beskriv posisjonen sin som ein lyttepost, ein post ho trur vil bli viktigare og viktigare i åra som kjem. Verda stansar ikkje ved dørstokken vår, Enten vi vil det eller ikkje så må vi forholde oss til det som skjer i EU. Merete Mikkelsen er Møre og Romsdals eigen døropnar inn til Europa. Som leiar av Vest-Norges Brüssel-kontor arbeider ho for at bedrifter, offentlige organ og organisasjonar i fylket får vite kva som føregår i EU og kva nytte dei kan ha av det. For kommunar og organisasjonar konsentrerer Mikkelsen seg mellom anna om å finne pengar det vil sei prosjektmidlar frå EU. Vil finne pengar Det er mykje pengar å finne, om ein veit kor ein skal leite. Mikkelsen trekker fram EUprosjektet EfficienSea er eit godt døme på kva Møre og Romsdal kan få ut av EU-midlar. Kystverket, Møre og Romsdal fylke, Norwegian Centre of Expertice (NCE) Maritime i Ålesund og Runde Miljøsenter er dei norske deltakarane i prosjektet som handlar om å auke sikkerheita til sjøs og oppretthalde et bærekraftig miljø. EU har tildelt 8 millionar Euro om lag 70 millionar norske kroner til det treårige prosjektet. Vi ser også etter gode eksempel i andre land som kan overførast til Noreg. Innan eldreomsorg skjer det til dømes mykje bra som kan overførast. Utkantproblematikk Mikkelsen meiner det i Norge har festa seg ei oppfatning av at EU mest er oppteken av urbane problemstillingar. Det stemmer ikkje. Det er mykje av den utkantproblematikken Møre og Romsdal har som regionen deler med andre regionar i Europa. Her kan ein ha felles nytte av å utveksle erfaringar. Kommunane sjølv har verken tid eller ressursar til å arbeide systematisk mot EU, og det er ein viktig oppgåve for oss å være deira apparat her. Dessutan er vi også kontaktskaparar kommunane imellom. Vi ser at nabokommunar ikkje alltid aner kva naboen driv med i forhold til EU. Det er innbyggarane i eigarfylket og eigarkommunane som betaler for kontoret. Kva får innbyggarane igjen? Dersom vi kan vere med å peike på prosjektmidlar som kan vere av interesse så kan dette blir svært konkret for innbyggjarane. Eit døme er at barnehagar og skular kan samarbeide med skular i utlandet både på elev- og lærarnivå. Eg trur også at innbyggjarane kan glede seg over å ha politikarar som er godt orientert om reglar frå EU og annan informasjon som gjer deira handsaming av saker betre, meiner Mikkelsen. På andre områder er det kanskje ikkje slik at innbyggarane her i Møre og Romsdal ser resultat av det vi gjer med ein gong. Men eg er sikker på at det over tid betyr at arbeidsplassar, kompetanse og Les meir her: http://www.west-norway.no http://www.siu.no/no/programoversikt www.aktivungdom.eu http://www.interreg.no/ http://www.europakommisjonen.no/ programmene/index.htm ressursar vert tilført regionen. Studieturar I 2008 tok kontoret i mot 300 personar til tilpassa studieturar i Brüssel mange av dei politikarar og personale i kommunane og fylka. Målet er å gje dei auka kompetanse, ikkje berre i språk og kunnskap om EU, men også ei auka kulturforståelse. Kulturskilnad Det er ikkje alltid nok å berre kunne språket. Skal du ha eit fruktbart samarbeid med aktørar frå andre land må du ha eit visst kjennskap til deira kultur. Internasjonale møteplassar er derfor viktig. Brüssel er ein av dei men frå Brüssel går det også mange vegar ut i Europa som kan leie til prosjektsamarbeid og ny kunnskap, seier Mikkelsen. Vest Noregs Brüssel-kontor Vest Noregs Brüssel-kontor (VNB) er eigd av 14 kommunar og tre fylkeskommunar, deriblant Møre og Romsdal fylke. Ålesund og Norddal er dei einaste kommunane i Møre og Romsdal som er inne på eigarsida. Kristiansund Havn IKS er også medlem. Finansier med ei avgift som er 4 kroner per innbyggar for kommunane, og 2 kroner per innbyggar for fylkeskommunen. Kontoret i Brüssel er bemanna av direktør og ein trainee. Kontoret har og ein heimekontakt per fylke. I Møre og Romsdal er heimeapparatet lagt til Høgskolen i Ålesund. Kontoret har fire hovudoppgåver: 1) Synliggjøre regionen som samarbeidspartner for andre Europeiske regionar 2) Være lyttepost/open dør mot institusjonene i EU/EØS 3) Formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS av særleg interesse for Vest- Norge 4) Identifisere EU / EØS-program og prosjekt av interesse for Vest-Norge 8 9

Verdensledende på Omega-3 HØYE TANKER: Vi er ikke beskjedne og har høye tanker om oss selv, sier Robert Wolff foran tankene med fiskeolje. Han har nettopp begynt som leder for prosjektet Omegaland og skal jobbe for å videreutvikle Omega-3 næringen i Møre og Romsdal. 40 prosent av verdensproduksjonen av Omega-3-holdige oljer foregår i vårt fylke. Men Robert Wolff, leder for prosjektet Omegaland vil ha meir. Tekst og foto: Synnøve Haga En klynge av virksomheter i fylket leverer ca. 40 prosent av verdensproduksjonen av Omega-3-holdige oljer, og i fjor omsatte den for ca. 1,3 milliarder kroner. Over nitti prosent eksporteres til USA, Asia og Europa. Enestående miljø Hovedvirksomheten til bedriftene er å raffinere og foredle Omega-3 holdige oljer. Oljene kommer i tanker, og når den er foredlet, har oppnådd ønsket kvalitet og en høy konsentrasjon av Omega-3, selges de videre til andre. De produserer hovedsak kosttilskudd eller bruker oljen i produksjonen av såkalt functional foods, det vil si mat- og drikkevarer tilsatt Omega-3. Omega-3 miljøet i Møre og Romsdal er helt spesielt i verdenssammenheng. Produksjonen av fiskeoljer har lange tradisjoner i fylket, og her er det en samlet kompetanse, et nettverk og en infrastruktur som ikke finnes andre steder. Prosessene knyttet til foredling av fiskeoljer er veldig kunnskapskrevende, og virksomhetene har avanserte laboratorier. Jeg tror ikke det er andre bransjer i fylket som har en så høy konsentrasjon av doktorgrader i forhold til antall ansatte, sier Robert Wolff som i disse dager begynner som leder for prosjektet Omegaland. Prosjekt Omegaland Omegaland ble etablert i fjor, og hovedmålet er å befeste Omega-3 miljøet på Nordvestlandet sin posisjon som et ledende globalt kunnskapsmiljø for modifisering og industriell foredling av marine oljer til menneskelig bruk. Det satses også på en sterk vekst i omsetningen i åra som kommer. I den globale konkurransen kan mange bedrifter bli sterkere om de står sammen, og nettverk er veldig viktig. For de åtte virksomhetene som er med i Omegaland-prosjektet er det mange områder de kan samarbeide på, selv om de også er konkurrenter. Dette gjelder for eksempel innen kompetanseheving, og noen av målene med Omegaland er å samle kunnskapen og å øke den gjennom en felles satsing på forskning og utvikling, kurs og konferanser. Møreforsking og Høgskolen i Ålesund er også med i prosjektet, og de er sentrale aktører i denne sammenhengen, sier Wolff. Optimisme og utfordringer Omega-3 virksomhetene har vært gjennom en sterk vekstperiode de siste årene. Økt global kunnskap om Omega-3 sin betydning for vitale kroppsfunksjoner har gjort produktene ettertraktet. Og frem til nå har det ikke vært vanskelig å få avsetning for oljen. Til tross for at næringen er veldig eksportrettet har den ikke merket finanskrisen ennå. Foreløpig er virksomhetene optimistiske med tanke på fremtiden, men heller ikke denne bransjen kommer til å være upåvirket av den globale nedgangen i økonomien. Når det er sagt, er det gjerne slik at folk prioriterer helsefremmende produkter selv i nedgangstider. Omegaland har likevel mange viktige områder å ta tak i, og næringen har andre utfordringer i årene fremover. En av dem er å bidra til å sikre en stabil og god råvaretilgang. Mye av råvarene kommer langveis fra, og blant annet utgjør ansjos og sardiner fra havområdene utenfor Peru og Chile en betydelig del av råvaretilgangen. Vi tenker langsiktig og er opptatt av en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i disse områdene, sier Wolff. Nye kilder til Omega-3 En annen utfordring er å identifisere og utvikle nytt råstoff for Omega-3 produksjon. Det er mange arter som kan være aktuelle for kartlegginger og forskning. For eksempel sjøpølser og ulike krepsdyr, sier Wolff. Han er også spent på hvilke konsekvenser Fakta om Omegaland Prosjekt som representerer et høykom- petansemiljø innen foredling av marine Omega-3 oljer i Møre og Romsdal. Åtte virksomheter er med i prosjektet i tillegg til Møreforsking og Høgskolen i Ålesund. De åtte bedriftene er: EPAX (Ålesund), Denomega (Ålesund), Aker Biomarine (Hovdebygda), Berg Lipidtech (Sula), GC Rieber Oils (Kristiansund), Napro Pharma (Brattvåg) O3C Nutraceuticals (Hovdebygda/Kristiansund), Pharma Marine (Haram) Produsentene leverer til sammen ca 40 prosent av all marin Omega-3 olje til menneskelig konsum. I 2008 omsatte de for ca 1,3 milliarder kroner. Ca 200 er ansatt i bedriftene. Målet med prosjektet er å befeste posisjonen som et ledende globalt kunnskapsmiljø for modifisering og industriell foredling av marine oljer til menneskelig bruk. et nytt hygienedirektiv fra EU kan få for Omega-3 produsentene. Direktivet vil stille strengere krav til de som ønsker å utnytte restråstoffene fra fiskerivirksomhetene. Dersom det bare blir EUlandene som innfører dette, kan det føre til en viss konkurransevridning, og Omegaland kommer til å jobbe opp mot EU i forhold til dette, sier Wollf. Per i dag kommer altså det meste av fiskeoljen med båt til Møre og Romsdal og sendes videre når den er foredlet. På sikt ønsker virksomhetene i Omegaland at en større del av verdikjeden forblir i fylket. Vi ser også på muligheten for å bevege oss mer i retning av medisinske produkter, og vi fokuserer på produktutvikling. Særlig innen functional foods -markedet er det et stort potensial. Skal vi nå målene blir det viktig å sikre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer. Vi tror på fortsatt vekst, og det er i hvert fall et drivende ønske og en sterk vilje i miljøet til å få til en god utvikling, sier Wolff. Fikk i fjor høst status som nasjonalt ARENA-prosjekt. ARENA-programmet er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA (Selskapet for industrivekst SF), og målsettingen er å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer. Fakta om Omega-3 Omega-3 er såkalte essensielle fettsyrer som er helt nødvendige for at kroppen skal fungere. Omega-3 reduserer dannelsen av fet- tavleiringer i hjertets blodårer, og slike avleiringer er den viktigste årsaken til angina pectoris/hjertekrampe og hjerteinfarkt. De beste kildene til Omega-3-fettsyrer er marine. Blant kildene er fet fisk som f.eks. ansjoser, sardiner, makrell, laks, sild og ørret, sel og ulike krepsdyr som krill. FORSKNING: Denomega Nutritional Oils produserer smak- og luktfrie Omega-3 oljer som tilsettes matvarer. Forskningssjef Elisabeth Olsen kan fortelle om en svært kunnskapskrevende virksomhet. Satser på functional foods De fleste har sett dem smørpakker, pølser, brød og juicer tilsatt Omega-3. Dette er eksempel på functional food, matvarer tilsatt ulike tilleggsstoffer som gjerne er helsefremmende. Innen Omega-3 gruppen vokser vareutvalget jevnt og trutt, og Denomega Nutritional Oils i Ålesund en av dem som produserer Omega-3 oljer for functional foods - markedet. Voksende marked Etterspørselen øker mange steder i verden, og vi eksporterer mye til USA og Asia. En av årsakene er økt kunnskap om Omega-3 sin betydning for helsen. Alle trenger Omega-3, og det aller beste er å spise feit fisk. Men kostholdet er i endring de fleste steder i verden. Færre og færre får i seg tilstrekkelig med Omega-3 gjennom maten og trenger tilskudd, sier Elisabeth Olsen, forskningssjef i Denomega. Smak- og luktfrie oljer Siden oljen fra Denomega skal tilsettes matvarer, stilles det ekstra store krav til produktet. Smak- og luktfrihet er noe vi har jobbet mye med. Det samme gjelder holdbarhet. Produktutvikling er et annet område vi har sterkt fokus på, og her er mulighetene store. Særlig innen ulike typer drikkevarer ser vi et stort vekstpotensial, sier Olsen. 12 13

Edle dråper til utlandet EdLE dråper: Møre og Romsdal er verdensledende i produksjonen av marine Omega-3 oljer. Bjørn Refsum og bedriften EPAX er blant dem som sender edle dråper ut i verden. Det er lenge til oljealderen er over hos Omega-3 produsentene i Møre og Romsdal. Etterspørselen etter Omega-3 oljer er voksende på verdensbasis, og det aller meste av produksjonen vår eksporteres, sier Bjørn Refsum, administrerende direktør i EPAX.EPAX er den største produsenten av marine Omega 3-oljer i Møre og Romsdal, og virksomheten sysselsetter rundt 70 ansatte. Omega-3 virksomhetene i regionen satser friskt, og EPAX har for eksempel investert rundt 250 millioner kroner i løpet av de fem siste åra. Vi produserer høykonsentrert Omega-3 holdig olje som brukes i produksjonen av kosttilskudd. 90 prosent av produksjonen sendes til utlandet, og etterspørselen er voksende. De største markedene våre er USA og Europa. I Europa er det særlig de klassiske tranlandene vi selger til, som England, Tyskland og Frankrike. Vi har også økende etterspørsel fra Asia som er et spennende marked for oss, forteller Bjørn Refsum. Verdensledende Ifølge Refsum er det mange grunner til at Omega-3 produsentene i Møre og Romsdal har blitt verdensledende. Bransjen her har mange fortrinn. Noen av virksomhetene er direkte konkurrenter, men stort sett kompletterer vi hverandre og produserer ulike produktvarianter for ulike markeder. Det er en fordel. Vi har en lang tradisjon for å produsere fiskeoljer i regionen, og det finnes mye kompetanse på området. Fiskefettkjemi er et særnorsk fenomen og ligger til grunn for den posisjonen Omega-3 bransjen i Møre og Romsdal har fått. Det å produsere høykonsentrerte Omega 3-oljer er svært kunnskapskrevende, og det gjør at det ikke er så lett å starte opp andre steder i verden. Jeg vil si at terskelen for å etablere seg i denne bransjen er høy, og i tillegg til høy kompetanse kreves det stor kapital. De fleste bedriftene her har sterke eiere som har et langsiktig perspektiv og er villige til å satse. I tillegg er knoppskytingsviljen i regionen tradisjonelt stor, og med godt samarbeid innen Omegaland-bedriftene ligger det til rette for videre utvikling av nye og komplementære virksomheter, sier han. 14

djupvassfisk: Slik ser blåkveita ut. Blåkveita er den raude tråden i over 20 forskingsprosjekt mellom Møreforsking og Grønland. Prosjekta involverar forskarar frå mange land. Det er kjempeviktig å arbeide internasjonalt. Forskingsmiljøet her heime er ikkje stort. Vi må kome oss ut og få presentert materialet vårt i andre land. Gjennom slikt samarbeid får vi og gode nettverk. Forskingsleiar og utflytta kristiansundar Agnes Christine Gundersen ved Møreforsking i Ålesund har ein fem år gamal doktorgrad om blåkveita i Barentshavet. Men heilt sidan ho kom til Ålesund i 1993 har ho forska på same fisken i ein anna del av Nord-Atlanteren. Auka kunnskap om blåkveita sin livssyklus er den raude tråden i dei til no rundt 20 prosjekta mellom Møreforsking i Ålesund og Grønlands Naturinstitutt. Norske og grønlandske reiarar har vore viktige samarbeidspartnarar i arbeidet. Målet er at den grønlandske fiskeindustrien skal utvikle seg vidare på eiga hand. Internasjonalt er vi med i det gode selskap innan denne forskinga, smiler Gundersen, som har vore på Sicilia for å snakke om blåkveita til forskarar frå heile verda! Langvarig samarbeid Heilt sidan 1992 har forskarar frå Noreg, Danmark, Grønland, saman med fagfolk frå fleire andre land, arbeidd for betre ressurskartlegging og utnytting av den velsmakande djupvassfisken. Ein bilateral avtale om kvotefordeling mellom Noreg og Grønland kom i stand i 1991 i etterkant av Smutthol-striden, med blåkveite-forsking i grønlandske farvatn som ein del av avtalen. Blåkveite er ein viktig fiskeriressurs for Grønland saman med reke, uer og ein torskebestand som er på veg opp att. Gundersen og hennar kollegaer har vore både på aust- og vestkysten av Grønland og inne i folketomme, men fiskerike fjordar i jakta på meir kunnskap om blåkveita. Vi har gjennomført forskingstokt i farvatna frå Upernavik i Nordvest-Grønland til Ammassalik i Aust-Grønland, og kartlagt fjordområda mellom Kap Farvel og Ammassalik, område som vi på førehand hadde lite informasjon om. Prosjekta har lært oss mykje nytt om gytinga til fisken; syklus, reproduksjon og kor gytinga skjer. Dette er viktig kunnskap i høve til rettane til det enkelte land. Kampen om retten til fisken kan vere ein varm potet, seier Gundersen, som har opplevd det motsette av varme; uver og storm ved Grønland. Det var ei intens oppleving og viste kor tøft det kan vere å forske i desse delane av verda! Ho har vore på fem-seks tokt sidan 1993, og har i tillegg hatt to-tre turar til Grønlands Naturinstitutt i Nuuk kvart år. Sju-åtte forskarar frå Møreforsking har vore med på enkeltprosjekt sidan 1992, som oftast to-tre om gongen og då på deltid. Trålfiske Prosjekta har gjeve god innsikt i bruk av ulike fangstreiskap etter blåkveite i eit område som er vanskeleg tilgjengeleg på grunn av klima, vêrtilhøva og store område utan radiosamband. Både garnfiske på djupt vatn og fiske med autolinefarty er prøvd, men dårlege prisar, brukstap og problem med spermkval som beiter på linebruka har gjort fisket mindre attraktivt. I dag er det trålfiske som gir best utbytte. Fleire farty frå Møre og Romsdal deltek i dette fisket, hovudsakeleg i den lysaste årstida saman med trålarar frå Grønland, Blåkveite raud tråd i forsking ved Grønland Forskingsleiar Agnes C. Gundersen ved Møreforsking i Ålesund har jobba med blåkveite-forsking rundt Grønland sidan 1993. Agnes C. Gundersen med prøvetaking etter blåkveite-fangst. Tekst: Ove Rødal Foto: Ove Rødal og Møreforsking medan tyskarane har hatt tradisjon for å jakte på blåkveite heile året. Prosjektleiaren fortel at ein var mellom dei første som fiska med garn etter blåkveite i desse farvatna, heilt ned til 1400 meter. Vi opererte og med moderskip for fem grønlandske sjarkar for å sjå på mulegheitene til kommersielt fiske der det ikkje er busetnad eller radiosamband for små båtar. Dei praktiske prosjektopplegga med fleire kartleggings-tokt rundt Grønland gjennomførte vi på 90-talet. Sidan 2001 har vi arbeidd meir med teoretiske, biologiorienterte problemstillingar. Vi skal avslutte eit fireårig prosjekt til sommaren som omhandlar alt vi har forska på sidan 1992. Vi planlegg og nye prosjekt, og dei vil handle om både blåkveite og den aukande torskebestanden rundt Grønland. Eg trur mykje vil endre seg for fiskeria og forskingsarbeidet vidare om vi kan knekke logistikkproblema ved Grønland, til dømes med elektronisk fangstregistrering, meiner Gundersen. Faresignal Blåkveitefisket i Barentshavet kollapsa på 80-talet som følgje av overfiske. Freding har hatt god effekt. Gytebestanden er på veg opp att. Gundersen er no meir uroa for framtida til blåkveita rundt Grønland. Auka fiske og usemje mellom Island og Grønland kan skape ubalanse på sikt og føre til same utvikling som i Barentshavet. Eit storstilt blåkveitefiske vest for dei britiske øyer for nokre år sidan kan og ha påverka utviklinga. Fisken her kan ha vore ein bufferbestand som skapte stabi- litet for bestanden ved Grønland, gjennom tilførsel av egg og larvar som mest sannsynleg driv frå desse havområda og nordvestover mot Island og Grønland. Vi ser faresignala, men det trengst meir forsking for å kartlegge endringar i bestanden, seier ho. Ynskjer meir til forsking Gundersen fortel at Møreforsking Marin ikkje har meir enn rundt ein million kroner i grunnløyving i året, og at det meste av forskingsmidlane må hentast utanfrå. Det er hard kamp om midlane frå Forskingsrådet og andre offentlege bidragsytarar. Men næringslivet er ein viktig samarbeidspartnar for Møreforsking og har gjort det mogleg å auke talet på tilsette med marinavdelinga med sju nye medarbeidarar det siste halvtanna året. Likevel kjem det eit hjartesukk frå prosjektleiaren: Eg er ikkje imponert over det norske samfunnet si satsing på forsking samanlikna med andre land. Vi ligg langt nede på lista, og når mange må konkurrere om ein liten pott blir det altfor lite. Vi har ein lang veg å gå! Prosjektleiar Agnes Christine Gundersen Agnes C. Gundersen forsvarte graden Dr.scient. ved Universitetet i Bergen, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, i 2004, med blåkveita i Barentshavet som emne. Ho har arbeidd som forskar ved Møreforsking sidan mars 1993. Hausten 2007 overtok ho som forskingsleiar og leiar ved Ålesunds-avdelinga i Møreforsking. Sentrale arbeidsfelt har vore prosjekt innanfor fagfeltet ressursbiologi/ fiskeribiologi. Ho er sentral i forskingssamarbeidet med Havforskingsinstituttet, og har ansvar for forskingssamarbeidet mellom Møreforsking og Grønlands Naturinstitutt. Ho er medlem av ICES Northwestern Working Group og ICES Working Group on Recruitment Processes. Fakta Blåkveite er ein arktisk fisk på 200-2000 m. djup både ved botnen og pelagisk. Fisken kan bli 15-20 år og enda eldre, bli over ein meter lang og vege meir enn 20 kg. Blåkveita er ein glupsk rovfisk og kosthaldet er stort sett blekksprut og fisk. Den er ein god matfisk, spesielt som røykafisk. Isgalt er ein vanleg bifangst ved blåkveite-fiske, også det ein god matfisk. 16 17

Kort sagt Tredje største eksportfylke Stor interesse for fylket som arbeidsgivar Stor interesse for Møre og Romsdal fylke på Nettverksdagen i Kristiansund. Drøgt 120 godt utdanna ungdommar var innom Caroline kino for å møte representantar frå mulige framtidige arbeidsgivarar. Rådgivar Marianne Hojem Bye i Møre og Romsdal fylke var særs fornøgd med interessa for fylket. Det er tydeleg at unge vil være med å utvikle regionen, og at fylket i så måte er attraktiv som arbeidsplass, seier Hojem Bye. www.mrfylke.no Stipend til fem kunstnarar Fem kunstnarar har fått Møre og Romsdal fylke sitt kunstnarstipend for 2009. Til saman er desse blitt tildelt 250.000 kroner. Kunstnarane er knytt til felta foto, grafikk, keramikk, måleri og musikk. Desse vart tildelt kunstnarstipend: Geir M. Brungot (Sykkylven), arbeidsstipend kr 80.000,- fotografi/video; Liv Dyste Sønderland (Ørskog), arbeidsstipend kr 60.000,- grafikk; Torill Redalen (Surnadal), prosjektstipend kr 40.000,- keramikk; Heidi Rødstøl (Rauma), prosjektstipend kr 30.000,- installasjon/måleri; Martin Bredin (Molde), prosjektstipend kr 40.000,- musikk/ komposisjon. Til saman melde det seg denne gongen 35 søkjarar til kunstnarstipenda. Dei fleste representerer det visuelle kunstbildet. www.mrfylke.no/kultur Møre og Romsdal er igjen landets tredje største eksportfylke, med 8 % av den samla eksporten frå landet til ein verdi av om lag 29 milliardar kroner. Eksportverdien av varer produsert i Møre og Romsdal auka i 2008 med 4 % i forhold til same periode føregåande år. Eksportveksten for landet ligg på om lag 7,5 %. Møre og Romsdal er suverent størst når det gjeld fiskeeksport. Av den totale eksporten frå fylket utgjer fisk om lag 32 %, til ein samla verdi av 9,1 milliardar kroner. Møre og Romsdal står åleine for om lag 25 % av all fiskeeksporten frå Noreg. Av eksporten frå Møre og Romsdal utgjer elles posten bearbeidde varer 63 %, til ein verdi på 18,2 milliardar kroner. I denne posten utgjer aluminiumseksporten ein vesentleg del. www.mrfylke.no/statistikk Første fylke på Twitter Møre og Romsdal er det første fylket i landet ein finn på nettsamfunna Twitter og Facebook. Her kan ein finne alle nyhende frå Møre og Romsdal fylke, og ein kan gå inn og møte andre, utveksle synspunkt, kommentere og supplere med fleire nyhende. For dette er dialog, ikkje monolog. Nettsamfunna blir stadig viktigare som formidlingskanal, og Møre og Romsdal fylke ønskjer å vere til stades på desse arenaene. Møre og Romsdal fylke på Twitter: http://twitter.com/mrfylke Møre og Romsdal fylke på Facebook: http://www.facebook.com/pages/molde-norway/mre-og- Romsdal-fylke/45191671551 Smøla-plan vedteke Verneplan for Smøla vart vedteke i januar og betyr at eit område på 275 kvadratkilometer verna. 188 km av dette er sjøareal. Gjennom dette vernet er særmerkte og verdfulle naturelement og naturområde sikra for framtida, understrekar fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik. Fylkesdirektøren peikar på at vernet, ved sidan av sin store eigenverdi, også kan vere med å auke merksemda kring naturbasert reiseliv og turisme: Vernestatus kan oppfattast som eit kvalitetsstempel som reiselivsnæringa vil dra nytte av. www.mrfylke.no Spennande bilde frå Møre og Romsdal på 1890-talet Ei rekkje spennande fotografi frå Møre og Romsdal på 1890-talet ligg no fritt tilgjengelege på nett. Her kan du sjå fargemotiv frå både Ålesund, Molde, Geiranger og Romsdalen. Dei unike turistbileta er tekne av amerikanske turistar som var i området på slutten av 1800-talet. Bilda tilhøyrer det amerikanske nasjonalbiblioteket, Library of Congress, som har lagt dei ut på bildedelingstensta Flickr. com. Dei fleste bilda frå Noreg er frå kjende turiststader rundt omkring i landet, og då er sjølvsagt Møre og Romsdal godt representert! Bilda er i følgje merkinga frå slutten av 1800-talet, nærare bestemt mellom 1890 og 1900. Bilda er truleg handkolorerte. Veit du meir om kvar bilda er tatt, kva som visast osv., kan du gå inn i kommentarfeltet under kvart bilde på Flickr.com og leggje inn meir informasjon. http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/tags/norway/ Pilot på flåttproblem Møre og Romsdal har vore pilotfylke i eit tilsynsprosjekt i 2007 og 2008, for å finne årsaker til sauetap på beitet. Prosjektet visar mellom annan at flåttoverførte bakteriar på sau er utbredt over heile fylket og at det er stort behov for vidare kartlegging og forsking om samanhengen mellom flått og dei svært høge tapstala fylket. www.mrfylke.no Suksess med Kulturtorget Det årlege Kulturtorget er den viktigaste møtestaden for alle som vil kikke inn i Kultursekken; Møre og Romsdal fylke si formidlingsordning for kunst og kultur til barn og unge i grunnskole og vidaregåande skole. I løpet av tre dagar i januar viste Kulturtorget 26 forskjellige kulturproduksjonar, som seinare skal ut på turne til grunnskular og vidaregåande skular i fylket. Vi har styrka profilen på innhaldet i Kultursekken, og ønskjer at det vi sender ut til skolane skal ha bevisste bodskap i seg, seier fagsjef Øivind Schanche i Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke. http://www.kultursekken.no/ 1,75 millionar til treårig filmutviklingsprosjekt Møre og Romsdal fylke løyver 1,75 millionar kroner til å etablere eit treårig filmutviklingsprosjekt for Møre og Romsdal for åra 2009 2011. Fylket vil inngå samarbeid med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commision og Filmfondet Fuzz AS med avdelingskontor for Vestnorsk Filmsenter i Volda. Møre og Romsdal er ein av få regionar i Noreg som ikkje har ein aktiv og gjennomarbeidd filmpolitikk, men ein vonar at den breie og samordna satsinga det no blir lagt til rette for vil råde bot på dette. www.mrfylke.no/kultur 20 21

Tekst: Jan Skaare Heilt animert! Visste du at filmmiljøet i Volda er prisløna? Studentar frå alle verdshjørne har oppdaga det, og søkjer seg til animasjonlinja. Andres Mänd. frå idé til film: Studentar i arbeid. Her ved Animasjonsutdanninga i Volda står det mest moderne produksjonsutstyret til rådvelde for studentane 24 timar i døgnet, og det vert det sett pris på! I kreative fag er tid ofte eit underordna begrep i prosessen fram mot gode løysingar. Det seier Andres Mänd, førstelektor og leiar for animasjonsutdanninga ved Høgskulen i Volda. Det var Gunnar Strøm som starta opp Animasjonsutdanninga i 1992 og inntil nyleg har dét vore den einaste utdanninga i sitt slag i Noreg. Studiet er retta mot kreative personar med interesse for visuelle medium. Kvart år vert 10 11 studentar tekne opp, og to av dei er vanlegvis frå andre land. Totalt er det ca. 120 personar som er utdanna i animasjon her. Mange søkjer, men få kjem inn (kvart år) For å sikre seg dei beste og mest kreative talenta vert opptaka gjort etter opptaksprøver og intervju. Dette er vanleg i kreative fag, der talent ofte er viktigare enn poeng. Dei 25 beste vurdert utifrå innsende oppgåver vert kalla inn til intervju. Dei 14 beste blir deretter evaluert og rangert før ein står att med 10 11 personar. Ei slik evaluering gjer at vi alltid har høgt motiverte og talentfulle studentar som det er inspirerande å arbeide med. Eg opplever at vi har eit godt, kreativt og behageleg arbeidsmiljø med spennande utfordringar, seier Mänd. Haustar prisar Studentar og fagfolk i og frå animasjonsmiljøet i Volda er kjende langt utanfor landegrensene og haustar årleg prisar ved internasjonale filmfestivalar. Mange av dei store norske animasjonssuksessane, både i film- og spelbransjen, er skapte av ressurspersonar med bakgrunn frå Volda. At nivået her held god internasjonal standard får vi stadig eksempel på, og vi ser at studentane våre er svært etterspurde. Eg må nemne at ein animasjonsfilm nyleg fekk første pris i Dei sameinte Arabiske Emiratar, og vinnaren blei premiert med 300 000 kroner, fortel Mänd stolt. Sterk internasjonal satsing I tråd med vedtak i departementet satsar Høgskulen i Volda sterkt på internasjonalisering, og det er lagt ned eit kjempearbeid for å knyte gode kontaktar i ei rekkje andre land. Det er ikkje berre elevar frå utlandet som går her, det er også mange av studentane våre som tek eit semester ved utdanningsinstitusjonar nærast over heile verda. Akkurat no er faktisk dei fleste på 4. semesteret animasjon i utlandet. Vi har studentar i Australia, Tyrkia, Danmark, Estland, Wales og Canada. Det er også svært populært for ressurspersonar å forelese ved Høgskulen i Volda, og det er lett å få gode gjesteforelesarar hit, noko som er til stor styrke og inspirasjon for heile fagmiljøet. Gjennom NordPlus-samarbeidet har vi utstrakt kontakt med alle universitet og høgskular i Norden, og utvekslar kompetanse gjennom gode, internasjonale nettverk. Du kjem sjølv frå Estland; kva gjorde at du hamna i Volda? Det er enkelt: Gunnar Strøm, som er ein topp internasjonal teoretikar, hadde bruk for ein medarbeidar med god erfaring frå praktisk animasjonsarbeid. Det hadde eg, og dermed vart eg tilsett. Eg har mi bakgrunn og utdanning frå Estland, Russland og Finland, men det er liten eller ingen forskjell på faget anten ein arbeider i Moskva, her eller andre stader. Den faglege tradisjonen i aust har nok eit noko meir kunstnarisk utspring, medan det i vestleg tradisjon er lagt større vekt på at prosjekta skal vere kommersielt gode. For oss her kan den kunnskapen vere til hjelp i arbeidet med å utvikle gode, kommersielt sterke animasjonskunstnarar. Kva med samarbeid med journa-listikkog mediefagstudentane? Kvart einaste år har vi samarbeidsprosjekt med informasjonsutdanninga. Likevel kan dette utnyttast betre, men alle linjene har høgt ambisjonsnivå og det er ikkje alle prosjekt som kan samkøyrast. Eit prosjekt som var svært vellukka var Nærsynopplegget ved siste kommuneval. Mediefagstudentane laga fjernsyn og animasjonstudentane sto for grafikken. Det var både inspirerande og lærerikt. Eit bachelorstudium med høgt kvalitetsnivå Sjølv om animasjonsbransjen i Noreg er liten, er den i sterk vekst. Animerte TV-seriar og animerte langfilmar for kinodistribusjon er viktige arbeidsområde. Bruk av grafiske effektar og animasjon i fjernsyn er vanleg, og digitale medium som internett, dataspel m.m. treng og animatørar. Dei aller fleste vel derfor å gå ut i bra jobbar, rett etter utdanninga her. Dei fleste hamnar i animasjonsstudio, reklamebransjen eller i spelindustrien, som er stor i Norge, eller dei startar eigne verksemder. Må vere i forkant Den største utfordringa for alle som arbeider med og underviser i animasjon er faktisk å halde seg i forkant av utviklinga ha oversikt over kva som kjem og korleis vi skal utnytte teknologien. Utviklinga går rasande fort, og vi må heile tida legge ned stor innsats for å vere oppdatert og helst vere i forkant. For å få inspirasjon og fagleg oppdatering dreg heile klassen på studietur til London kvart år. Då oppsøker vi dei fremste fagmiljøa og orienterer oss om nye program og mulegheitene dei gjev. Slik oppdatering er med på å halde oss unge og hjelper oss til å gjere ein god jobb, avsluttar Andres Mänd. Animasjonslinja Bachelorstudie ved Høgskolen i Volda Etablert i 1992 10-11 studentar blir teke opp kvart år 22 23

Lyst til å gå til topps med fotballen, men har gitt opp å få det til på matta? Med studiet i football management åpner det seg nye muligheter. Best uten ball? Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde forbereder studier i Football Management. Men han tror ikke dette blir et rekrutteringsverktøy for MFK. (Foto: Synnøve Haga) Tekst: Synnøve Haga Studiet i Football Management vil fokusere på ledelse av større fotballklubber,s eller klubber innen andre ballidretter. En del klubber og organisasjoner er etter hvert komplekse bedrifter med mange ansatte og millionomsetning. Vi hører med jevne mellomrom om økonomiske problemer i klubber. I mange sammenhenger Det er behov for er det behov for en profeprofesjonalisering innen sjonalisering, sier Hallgeir fotball-ledelse, sier Tarje Nordstrand Jacobsen. Gammelsæter, professor i (Foto: Ingrid Kvande) organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Molde. Rekrutterer internasjonalt Etter planen kommer studiet til å starte opp høsten 2010. Ved høgskolen tenker de seg ca 20-25 studenter og de fleste vil være utenlandske. Undervisningen kommer til å foregå på engelsk. Arbeidsmarkedet i Norge innen disse typer stillinger er i vekst, men foreløpig er det ikke stort nok til å utdanne altfor mange studenter. Internasjonalt er behovet større, og vi ønsker 24 å posisjonere oss i forhold til dette markedet. Molde vil bli det eneste studiestedet i Skandinavia som tilbyr slike masterstudier, og en av få utdanningsinstitusjoner i Europa, sier Gammelsæter. Fotball Management Masterstudiet i Football Management vil være rettet mot studenter som vil jobbe med administrasjon og ledelse i fotballklubber eller andre større klubber i Norge eller i utlandet. Fotballøkonomi, fotballens historie, organisasjonsteori, psykologi og idrettsjus er blant fagene det vil legges vekt på. Fotballen har blitt en slags underholdningsindustri med veldig mye penger og stor oppmerksomhet rettet mot seg. Og selv om de er bedrifter, er fotballverdenen ganske annerledes enn næringslivet for øvrig. Blant annet er det konstant mediafokusering og krav om å vinne både fra supportere, sponsorer, og investorer. Dette gir noen ganske tøffe lederutfordringer, og det er behov for en utdanning som gjør at det er enklere å se helheten. Dette er det også stor forståelse for i klubbene og på liga- og forbundsnivå, sier Gammelsæter. Positive i MFK I Molde Fotballklubb (MFK) er de positive til det nye fotballstudiet. Det er bra at Høgskolen i Molde satser på dette studiet og at Molde blir det eneste stedet i Skandinavia med et slikt tilbud. Fotball er jo verdens største idrett, og det som skjer i klubbene blir svært synlig gjennom all mediaoppmerksomheten. Generelt sett er det ingen tvil om at det er behov for en profesjonalisering innen fotballedelse. Den store omsetningsveksten stiller stadig større krav til dem som skal lede klubbene og forvalte verdiene, sier Tarje Nordstrand Jacobsen, administrerende direktør i MFK. I likhet med andre typer virksomheter må fotballklubber ledes etter bedriftsøkonomiske prinsipp, og levere og prestere. Men på andre måter skiller fotball-ledelse seg ut. Blant annet er ikke målet vårt å maksimere overskudd, men å maksimere sportslige resultater. Og det kan lett oppstå et sprik mellom de sportslige resultatene man ønsker å oppnå og økonomien man må forholde seg til. Dette er alltid en utfordring, sier han. Ekspansjon Høgskolen i Molde har siden 2004 tilbudt studier i Sports Management på bachelor-nivå. Høgskolen har også kurs for toppledere i norsk fotball i samarbeid med Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball, og i 2008 startet de et årsstudium i idrett. De nye masterstudiene er videreføring av denne aktiviteten og går det som vi tror har vi om lag 200 studenter innen disse fagene om to-tre år. Vi har et godt og etablert fagmiljø innen idrettsledelse og idrettsøkonomi, og et godt internasjonalt nettverk med andre undervisningsinstitusjoner hvor vi kan innhente kompetanse og undervisningskapasitet, sier Gammelsæter. Lokale effekter Den viktigste lokale effekten er at vi skaper økt aktivitet i regionen gjennom å trekke flere studenter, og at vi ekspandere virksomheten vår på et felt der vi har utviklet fortrinn. Vi kunne ikke ha etablert disse studiene bare ut fra hensynet til den lokale idretten og kulturen, men det vil jo bli en sideeffekt at kulturog idrettsmiljøet blir større og mer kompetent både lokalt og regionalt. Vi vil også sikkert få en del synergieffekter i form av at studentene tar på seg treneroppgaver, deltar i organiseringen av festivaler og slike ting. Det ser vi jo allerede i dag, sier Gammelsæter. Han har mindre tro på at studenter ved Football Management for eksempel kan være fotballspillere som også er aktuelle for MFK. Også utøverne er velkommen, men vi ser ikke på dette som et rekrutteringsverktøy for MFK. Det er ikke så mange profesjonelle fotballspillere i dag som flytter på seg for å ta utdanning, sier han. Høgskolen planlegger ut i fra at de første studentene begynner om halvannet år. Vi tar utgangspunkt i dette, men vi trenger litt flere folk og dermed økt finansiering. Så får vi se om staten stiller opp eller om kan få andre til å bidra slik at vi får alle brikkene på plass, sier Gammelsæter. 25

ærlig talt Vi snakker med en innflyttet møre og romsdaling. Ny i bygda igjen og igjen Anita Land (53) Informasjonsrådgiver ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll Anita Land bor i Stangvik i Surnadal kommune, er gift og har to voksne barn. Tideligere jobbet hun som journalist, avløser og lærer. Ja, vi vet det, svarte postdama da jeg presenterte meg samtidig som jeg lette febrilsk etter legitimasjon for å ta ut noen penger. Hun visste at jeg var Anita Land, og at jeg nettopp hadde flytta til Surnadal kommune. Legitimasjonen lå igjen hjemme, men pengene fikk jeg. Det var i 1982. Etter tre dager i bygda hadde jeg inntrykk av at alle visste hvem jeg var, mens jeg ikke visste hvem noen var. Hjemme hadde jeg lært å si De til eldre, presentere meg og hilse med hånda, men det fikk jeg ikke bruk for her. Nabo Hanna i Stangvik kom ikke med hånda, men med bakels og grøt da vi flytta inn. Hver gang ei anledning bød seg var det kaffe med bakes. Det ble mye tikaffe, hesjing og bading i elva. Nærmere himmelen kan man ikke komme. Siden har vi flytta til og fra. Det på tross av godfølelsen som kommer når jeg får sitte på trappa på småbruket og nyte sola, drikke kaffe. Da kjenner jeg rothåra vokse fram på tærne. Likevel kommer flyttetrangen sigende innover med jamne mellomrom. Når man er oppvokst som en rekende fant mellom flere steder i Norge, Nederland og Frankrike, og har familie over hele Europa, ligger det vel i blodet. Røtter har aldri vært min greie. Det er bra for bygda, men dårlig for dere, sa bygdas pessimist da vi flytta tilbake til Stangvik i 1997. Bedre velkomst kunne vi ikke fått. Etter nesten sju år borte lurte jeg på om vi hadde gjort det rette. Flytt aldri tilbake, ting blir aldri som de en gang var, var et råd jeg fikk av en god venn. God venn, men et dårlig råd. Vestfold og Svelvik hadde bydd på garanterte barnehageplasser, mange gode venner, fine strender. Hva mer kan man ønske seg? Flytte til Stangvik? Det måtte bli flytting. Husbond Svein hadde hørt hjorten brøle i Stangvikskogen. Dessuten var Stangvikskulen testa, prøvegått og godkjent av kravstore foreldre og barn. Flyttinga var tatt opp i familieråd og godkjent enstemmig. Og jeg, jeg hadde fått drømmejobben hos økofolket i Tingvoll. Miljøkommunen med folk fra over 40 forskjellige land. Synd at ikke Stangvik ligger i Tingvoll. Så nå bor vi her på småbruket og skuer utover fjorden og Neslandet. Ungene har flytta til byen, men har bilder av sauene, småbruket og hestene på veggen, både hybelveggen og facebookveggen. De er slett ikke fremmed for tanken på å bo i Stangvik i framtida. Og vi har kommet hjem igjen og igjen, sist etter ett år i Etiopia. Da var gode naboer møtt opp. Vi har blitt kjent med det livsglade folket i Etiopia, som arbeider dagen lang og vel så det, og likevel ikke greier å fø familien. Nå sitter vi her med to frysere fulle av sopp, syltetøy, kjøtt fra rein, hjort, elg og rådyr, og fisk fra elv og fjord. I garna vi satte nylig var det både torsk, lyr, brosme og hyse. Av slike råvarer blir maten skikkelig god. Kanskje er det bra for bygda at vi bor her, men det er enda bedre for oss. For en ting har jeg bestemt meg for: Flytter jeg herfra, så flytter jeg hit igjen. 27

Stadig fleire utlendingar studerer ved høgskolane i Møre og Romsdal. Somme vil løyse problem som vi kanskje ikkje visste eksisterte. Ein av dei er Biju (36) frå Nepal (bildet). Turisme og landbruk: Viktige næringar i Bijus heimland Nepal. Tekst og foto: Ingrid Kvande Sikker levering i ei usikker verd På rom 288 ved Høgskolen i Molde deler fire doktorgradstudentar i logistikk kontor. Ein av dei er Biju Kumar Thapalia (36) frå Nepal, eitt av de fattigaste landa i verda, der rundt halvparten av innbyggjarane blir rekna som fattige. Til Noreg for å løyse logistikkproblem Eg studerer network design, nærare bestemt kva som karakteriserer nettverk som held mål i den usikre verda. Slik vil eg forsøke å finne fram til best mogleg logistikk i slike område. Heimlandet mitt er eit godt døme på eit usikkert område, men problemstillinga er aktuell over heile verda, meiner Biju. Interessant sosialt og fagleg I kontorfellesskapet sit også studentar frå Noreg, Kviterussland og Kina. Då Biju kom til Molde trudde han ikkje at han ville møte så mange utanlandske studentar, og han meiner kulturskilnadane gjer seg gjeldande i måten ein ser på ulike problem og oppgåver. Dette er interessant både sosialt og fagleg det gir perspektiv også til rettleiarane våre. Vi bringer inn problem frå vår del av verda og løyser dei saman med professorar herifrå, meiner Biju. Rettleiaren hans oppheld seg for tida ved eit universitet i Hong Kong, så det er altså ikkje berre studentane som dreg omkring i verda. Går ikkje for turen si skuld I Nepal finn vi mellom anna Mount Everest, verdas høgaste fjell. Mange turglade menneske frå heile verda vitjar Nepal for å gå i fjellet der. Sjølv har Biju aldri gått på tur for turen si skuld, men i mange tilfelle har det vore nødvendig for å kome seg fram. Hos oss er det å gå ei form for transport. Før familien min flytta til hovudstaden Kathmandu, budde vi i ein landsby sør for byen, og dit går det ikkje veg. Når vi skal gjeste den gamle heimen vår, må vi difor gå ein halv dag, seier Biju. Blir betre kjent med eigen kultur Det er først etter at han kom til Molde at Biju har begynt å gå turar i fritida, og han tek ofte med seg kona på turar i Moldemarka. Han har i så måte teke del i norsk kultur, men likevel tykkjer han at han er blitt meir bevisst på det nepalske. Det mest overraskande ved å studere i utlandet er at ein faktisk blir betre kjent med sin eigen kultur. Dei mange spørsmåla eg får om Nepal og nepalsk kultur gjer at eg verkeleg må tenkje gjennom korleis vi er, for å kunne svare, seier Biju. Utanlandsk utdanning Heime har Biju ei syster og ein bror systera er lærar, medan broren er utdanna innan marknadsføring. I Nepal er ikkje utdanning ein sjølvsagt ting. Skole er ikkje betalt av staten, og det er opp til foreldra kva dei klarar å gi ungane sine. Foreldra mine har bestandig sagt at utdanning er arven til ungane, og difor har vi vore heldige. Likevel er det ikkje bestandig at utdanning er nok for å få seg jobb i Nepal det å ha dei rette relasjonane har vist seg å spele ei viktig rolle. Men studiar i utlandet blir sett på som svært attraktivt, og gjer det lettare å få seg jobb uavhengig av bakgrunn, meiner Biju, som sjølv er svært godt skolert. Frå før har han ein MBA (Master of Business Administration) frå India, og Master of Science i logistikk frå Høgskolen i Molde. Han fekk kjennskap til Høgskolen i Molde gjennom ein jobb ved Purbanchal University i Biratnagar, som Høgskolen i Molde samarbeider med. Snart er han ferdig med doktorgraden i logistikkleiing, og då har han brukt 3 4 år. Når han er uteksaminert ser han fram til å nytte kunnskapen sin i heimlandet. Eg vil gjerne jobbe med undervisning eller som rådgivar, anten for styresmaktene eller andre organisasjonar. Utanlandske studentar i Møre og Romsdal Ved høgskolen i Molde er det dette studieåret 143 utanlandske studentar ( av totalt 1876 studentar) Utlendingar og nordmenn studerer tettare saman no enn tidligare. Då eg starta med dette for 6-7 år sidan var det typisk slik at utlendingar skreiv oppgåve saman med utlendingar. No er så å seie alle gruppene sett saman av norske studentar og internasjonale. Dette skjer som ein heilt friviljeg prosess, og det ser eg som eit positivt teikn, sier pro-rektor Harald Martin Hjelle. Dei utanlandske studentane blir rekruttert på fleire måtar, men i hovudsak via samarbeidsavtalar som vi har med europeiske og ikkje-europeiske universitet og høgskolar. Nokre sender også søknad på eige hand på bakgrunn av informasjon dei finn på nettsidene våre, seier Hjelle. Talet på utanlandske studentar: Høgskolen i Volda: ca. 130 Høgskolen i Ålesund: ca. 70 28 29

Åse Mørkeset leiar institutt for marknadsføring ved Høgskolen i Ålesund. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Hiå Språkstudiar: Teori og praksis Høgskolen i Ålesund har lange tradisjonar for å tilby språkstudiar, og både fransk og spansk står på programmet. Dersom du søkjer eksotiske læringsmiljø, kan du no ta eit semester i utlandet. Sidan hausten 2005 har Høgskolen i Ålesund, som ein av fire høgskolar i Noreg, tilbydd studiar i samarbeid med Gateway College dvs. studiesemester i utlandet. Dei andre høgskolane er Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Det er ganske mange studentar som reiser ut på den måten, fortel Åse Mørkeset, leiar av institutt for internasjonal marknadsføring ved Høgskolen i Ålesund. Frå deira skole er det 120 studentar som er ute kvart semester. Dette er ein stor del når det er ca 1900 studentar ved Høgskolen i Ålesund totalt. Formelt treng ikkje studentane ha noko med Høgskolen i Ålesund å gjere for å søkje på dette, vårt ansvar ligg på det faglege planet. Det administrative er det Gateway College sjølv som tek seg av, forklarar Mørkeset. Fagleg ansvar for latin Høgskolen i Ålesund er fagleg ansvarleg for dei latinske språka i Gateway College, det vil seie franskstudiane i Paris og studia i spansk på Cuba og i Mexico. I Paris har vi laga studiet fransk språk og kunsthistorie, medan ein i Mexico og på Cuba kan lære meir om spansk språk og latinamerikansk kultur. Til hausten set vi igjen opp portugisisk i Salvador i Brasil. Dette er eit studium vi kombinerer med studiar i marknadsføring. Det er dei same marknadsføringsfaga som Høgskolen i Ålesund, og studiet kan dermed innlemmast i til dømes ein bachelorgrad i Ålesund. Bakgrunnen for at Høgskolen i Ålesund ville samarbeide med Gateway College, er at dei har tradisjon for språk. Vi har tilbydd spansk i alle dei år, og fram til nyleg var det svært uvanleg å tilby språkstudiar ved høgskolar. Med denne bakgrunnen var den faglege kompetansen på plass. Vi kjente også godt til rektoren ved Gateway College, Petter Sørum, noko som var ein fordel. Førebuing Dei aller fleste studentane får eit minne for livet gjennom eit studiesemester i utlandet, men livet er sjølvsagt ikkje det same som heime. Ein kan ikkje forvente same komfort om ein reiser til fattige Cuba som heime, så vi prøver å informere studentane godt på førehand slik at forventningane er avklart, og dei er godt førebudd, seier Mørkeset. Fornuft og eventyr Det er fleire typar studentar ved desse studia, men mange vil kanskje gjere noko heilt anna før dei tek til å på eit langt studium. Eit semester på Gateway gir studiepoeng, men samstundes eit lite eventyr, meiner Mørkeset. Gateway College Etablert i 1993 Tilbyr studiar på 8 forskjellige studiestader rund omkring i verda Opprinnelsen for Gateway College var ex-phil på Bali ved Arne Næss studiesenter. Fagleg ansvar hos Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Telemark og Høg- skolen i Sogn og Fjordane. Studiet kostar kr 30.000,- per semester i utlandet gjennom Gateway College, Ein kan søkje om stipend og lån gjennom Lånekassen. PUGGING: Kristin Myhre Hoem (t.h.) og klassevenninnene puggar bøying av spanske verb i sola. Spansk i Mexico Kristin Myhre Hoem ville studere spansk. Ho valte å færra te Mexico. Tekst: Ingrid Kvande Foto: privat Våren for tre år sidan sette Kristin Myhre Hoem seg på flyet til Mexico, i retning Guanajuato, for å studere spansk og meksikansk kultur i tre månader gjennom ordninga til Gateway College. Ho kjente ingen av dei andre studentane, skulle bu hos ein lokal meksikansk vertsfamilie, og hadde aldri vore så langt av stad tidligare. Spanande! Ville bli betre Kristin Myhre Hoem er frå Hadeland og jobbar som rekneskapsmedarbeidar og resepsjonist i eit reklamebyrå i Molde. Dette var eit siste krumspring før eg begynte å jobbe. Eg hadde hatt spansk på vidaregåande, og ville gjerne lære det betre, forklarer Kristin blidt. Ho tenkte også at språk passa bra saman med bachelorgraden ho hadde teke innan reiselivsfag. Effektiv læring Men du kunne jo teke språkkurs heime? Ja, men du lærer jo mykje meir når du reiser dit. Eg lærte like mykje på tre månader i Mexico som eg gjorde på tre år på vidaregåande. Det å oppleve kulturen og bu saman med ein vertsfamilie som ikkje kan engelsk, er utruleg lærerikt. Då må du snakke spansk. Budde fint Studentbeviset. Kristin delte vertsfamilie med ein av dei andre norske studentane, og dei to har framleis sporadisk kontakt. Familien vår hadde eit stort hus med bra standard, og dei var vant til å ta i mot folk. Vertsfamilien tok også i mot turistar som var på gjennomreise i byen, til dømes for ei veke om gongen, seier Kristin. Ho minnest at familien var triveleg å bu saman med, men ho har ikkje kontakt med dei i dag. Kristin kom attende til Noreg den 16. mai i 2006, etter å ha avslutta munnleg og skriftleg eksamen i faga spansk språk og meksikansk kultur. Eit annleis semester! 32 33

fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Hamsun-år? Min kollega Otto Homlung har erklært Trøndelag Teater som Hamsun-fri sone. Teatersjef Homlung vil ikke være med på å feire 150 års-jubileet i anledning Knut Hamsuns fødsel. Han begrunner boikotten med at han mener litteraturen skal være bærer av den humanistiske tradisjon, at den i en forstand skal være oppbyggelig, det vil si menneskelig. Trøndelag Teater ble grunnlagt av sceneinstruktøren Henry Gleditsch, og Gleditsch var en av de som ble henrettet under unntakstilstanden og represaliene i oktober 1942. Det ville være en hån mot teatersjef Gleditsch minne å la Trøndelag Teater feire dikterforræderens jubileum. På mange måter kan jeg forstå kollega Homlung, og selv om jeg ikke er enig i at kunsten skal være moralsk eller oppbyggelig, så mener jeg at han er i sin fulle rett til å mene at det er slik kunst han ønsker å utbre på det teater han er satt til å lede. Så det er ikke dét jeg har tenkt å skrive om. Ikke har jeg tenkt å erklære Teatret Vårt som Hamsun-fri sone heller. Og heller ikke har jeg tenkt å utrope regionteatret som noe sentralt sted for jubiléet heller. Jeg er grunnleggende ambivalent når det gjelder Hamsun. Jeg har latt meg rive med av bøkene hans eller personene hans; den feberhete Pan med den forheksede løytnanten i nordlandsnatten; av den kjærlighetspustende Victoria og møllersønnen eller den navnløse som driver rundt i Christiania på jakt etter en matbit eller en kvinne ved navn Ylajali. Ingen skriver norsk som Hamsun. Ingen forfører som Hamsun, man ler med forfatteren der han viser fram menneskelig dårskap og lyter, og man deler forfatterens eller hovedpersonenes lidenskaper, eller stakkarslighet eller deres begjær. Man trår inn i trollsirkelen til språkets trollmann, og det er lett å la seg beruse av hans tryllestøv. Men vissheten om at han var den han var, at han valgte slik han gjorde, at han hele livet tråkket baklengs, at han valgte mørkemaktenes side da det store moralske slaget stod, det har alltid holdt meg tilbake. Holdt meg tilbake fra å kaste meg ned i nesegrus beundring for språkmesteren fra Nørholm. For det var han som presterte å skrive Hitler-nekrolog i Aftenposten 7. Mai 1945, det var han som kom med de rasende angrepene på Carl von Ossietsky, pasifisten og konsentrasjonsleirfangen, ti år tidligere, det var han som reiste til Berchtesgaden i Tyskland og snakket med Føreren og Goebbels godt dokumentert av propagandamaskineriet i Det tredje riket. Det var den samme mannen som langt på vei terroriserte sin nærmeste familie, som forviste sin datter til det ytterste mørket og avslo alle hennes bønner om kjærlighet. Tyrannen som krevde av sin kone at hun oppgav sin skuespillerkarriere og måtte friste tilværelsen som geniets hustru og mor. Det var dette språkgeniet som i artikler og uttalelser med all mulig tydelighet viste hvilken politisk idiot han var. Han så et nytt samfunn komme, men for ham var det tilbakegang og dekadense. Men det nye samfunnet og krisene som det avstedkom, gav grobunn for alle hans litterære innfall og hans mangefasetterte skikkelser. For vel var Hamsun en politisk idiot, mens hans språk tryllet frem mange flere sider ved den samfunns- utviklingen han så foraktet enn han selv var i stand til å se. Geni og idiot. Jeg greier ikke å la være å se den ene uten at den andre følger med. Kanskje hører de sammen som to sider av samme mynt? Som to sider av samme jubileumsmynt. For når vi lar oss forføre av Hamsuns språklige dans, da kan det hende vi lar oss forføre også av de fordommer som fylte hans sinn, og som vi må tro har påvirket hans dikteråre. Det kan være nyttig å være skeptisk mot forførelse sånn i alminnelighet. Vi vet jo ofte hvordan det går den forførte når dagslyset kommer. Politisk eller åndelig forførelse er ikke mindre kraftig enn den erotiske. Men den første er så utrolig mye farligere enn den vanlige erotiske, for den livnærer seg på fordommer og idiosynkrasier. Jeg synes det er greit at vi feirer Hamsunjubileum. Men ikke fordi han skal frikjennes, men fordi han skal minne oss om at estetikken og etikken ikke er det samme. Vi skal ikke moralisere over estetikken, og vi skal heller ikke estetisere etikken. Spør du meg om vi skal oppkalle gater eller torg etter Hamsun, får du nok et nei som svar av meg. Ikke fordi vi ikke er kommet langt nok, men fordi jeg håper at det skal være knyttet en skam til Hamsuns navn, en skam som paradoksalt nok vil kunne berike lesningen av bøkene hans. Det er fascinerende at samme mann kunne skrive så vakkert og handle så galt. CARL MORTEN AMUNdSEN Foto: Arild Moen 35

Forskar i Volda publiserer i New York! Om Torill, førsteamanuensis, Dr. art. http://torillsin.blogspot.com/ Ansvarleg for utdanning i informasjon og mediefag ved Høgskulen i Volda 2007 2008: Gjesteforskar ved Universitetet i Umeå 2003 2006: Utdanningsansvarlig, informasjonsutdanninga 1998 2001: Forskingsfri finansiert av Noregs Forskingsråd. Tittel på avhandling: Pleasures of the player; flow and control in online games 1991 1996: Leder for informasjonsutdanninga 1991 2003: Amanuensis ved Høgskulen i Volda, ved Avdeling for mediefag, informasjonsutdanninga Noreg ville ikkje ha henne, men USA var klar! Torill Elvira Mortensen (48) skriv i Volda og gir ut i New York. Tekst og foto: jan Skaare Torill er leiar for informasjonsutdanninga og har vore tilsett ved Høgskulen i Volda frå 1991. Informasjonsutdanninga er ei av dei få som er igjen i landet, og er sentral på Høgskulen. Kvart år tek ca. 25 studentar bachelorgrad i informasjon og media, så i dag sit det rundt 450 voldastudentar i alle slag informasjonsstillingar over heile landet. Forskar på dataspel Forutan å forelese studentar forskar Torill på dataspel. På nettstaden forskning.no medverkar ho på ein spillforskingsblogg, saman med folk frå andre forskingsmiljø. Forskarane jobbar utifrå eit paradigme om spelforsking som vart etablert på 90-talet: det er nødvendig å spele for å forstå spel. Sjølv spelar ho eit par timar per dag i periodar berre for å halde seg oppdatert. Du forskar på digitale kulturar fortel litt om det. Dei siste åra har eg vore svært oppteken med å forske på digitale kulturar og fleirbrukarspel på nett. Først og fremst har eg studert fenomen som til dømes World of Warcraft, og det store spørsmålet for meg er å prøve å finne ut korleis brukarparadigmet endrar seg i dagens gjennomdigitaliserte samfunn. Endring i adferd Interessa for dataspel og spelforsking starta då eg forska på Statens Helsetilsyn sitt spel Det store manndomsspranget, eit spel som aldri vart publisert. Eg ville finne ut om dataspel som medium kunne brukast for å nå ulike målgrupper. Datateknologien vil, eller er i ferd med å endre forventningane til kva som kan gjerast med massekommunikasjon. Korleis påverkar til dømes digitale kulturar oppfatningar og handlingar hos det enkelte individ, når video, lyd, tekst og bilde er tilgjengeleg for alle, over alt og heile tida? I tillegg kan alle som vil aktivisere og involvere seg og delta i prosessar og diskusjonar. Cybertekst endrar forventningane til eigen evne til påverknad. For nye generasjonar vil det være heilt naturleg å orientere seg og navigere på andre måtar enn det som er vanleg no. Innhenting av kunnskap og kritikk av kjelder vert enklare og individet får ein heilt annan posisjon enn tidlegare. Kva med spelavhengigskap? Spørsmålet er lite relevant for mi forsking. Andre med meir kunnskap om dette seier at såkalla spelavhengige er det truleg fordi dei er misnøgde med skule, heim, vener, jobb eller av andre grunnar. Dei opplever at dei kommuniserer betre med speleuniverset og sluttar når interessa av tek. Den nye boka di er i trykk no. Kva handlar den om? - Spelforsking er eit nytt fag, det er gjort mykje forsking på området, og det fins eigne tidsskrift om emnet. Boka eit resultat av mi eiga og andre si forsking rundt dataspel. Det er ei innføringsbok om kva som fins av spelforsking, ei fagbok som er tenkt brukt i undervisning om faget. Heilt til slutt: Forsking i Volda, publisering i New York? Ja, i dagens digitale samfunn er det inga sak! Med god planlegging og organisering, trottig arbeid og internasjonale kontaktar er det meste muleg her frå Høgskulen i Volda, seier Torill. 36 37 37

Leverer lyden Dersom alarmen går på Snøkvitfeltet, er det utstyr frå Nor-Electronics i Kristiansund som sørgjer for at lyden kjem fram til alle. produktet: Finn Bøifot og Rolf Tore Thoresen framfor rack med informasjons- og alarmanlegg. Tekst og foto: Ingrid Kvande Nor-Electronics i Kristiansund leverer system som styrer informasjonsanlegg (PA) og alarmanlegg (GA) til olje- og gassnæringa. Vi leverer alt i lyd, eller rettare sagt systemet som gjer at lyden kjem fram. Systemet styrer evakueringsalarm, naudmeldingar, brannalarm og anna informasjon. Systemet blir også trigga av gassalarm, seier dagleg leiar Finn Bøifot. Skreddarsaum Dette er lyd som er kritisk at kjem fram. Andre anlegg med store behov for lyd, er t.d. Bergen Lufthavn Flesland, på flyplassen i Dubai og ved Den Norske Opera og Ballett. Her har ein brukt dei same byggeklossane i lydsystemet som oss, men vi har tilpassa produkta slik at dei dekkjer behova til våre kundar i offshorenæringa. Vi er einerådande med det systemet i vår marknad. Watt Når ein jobbar med informasjons- og alarmanlegg er dekningsgrad viktig. På eit alminneleg tv-apparat er det fem watt med lyd, og på ein rockekonsert er det kanskje 10.000 watt med lyd. D Island-prosjektet i Kasakhstan i det Kaspiske hav har vi disponert for 58.000 watt med lyd. Lyden er ikkje så høg som på ein rockekonsert, men den skal spre seg utover store område. Det kritiske er at dersom alarmen går, skal alle høre meldinga. Berre på eit lite toalett, er det til dømes to høgtalarar. Det finnes ikkje avgrensingar på kor store areal vi kan dekkje, men Snøkvit er det største arealet vi har dekt, seier Bøifot. 20 30 kundar Nor-Electronics har ikkje mange kundar, berre 20 30 stk, men dei er store. Norske Shell, Draugen, Ormen Lange, Statoil og BP er alle på kundelista til kristiansundarane. Vi har vore så heldige å ha Norske Shell som kunde heilt sidan 1992, då Draugen kom hit til Vestbase. Dette har gitt oss jamn god inntekt og gode referansar, seier Bøifot. For å kunne levere til olje- og gassnæringa må ein tilfredstille ein del krav, som gir såkalla Achilles-godkjenning. Utan slik godkjenning kan ein ikkje vere med å gi tilbod. Ettersom næringa består av få og store aktørar, er vareprat og gode relasjonar viktig. Det er viktig å kome i posisjon til å gi tilbod, og då er kjennskap til tidlegare arbeid sentralt. Ein salsprosess kan ta tid, ein gir eit første tilbod og går så gjennom intervjurundar. Etter ei utsiling får ein kanskje høve til å gi endeleg tilbod. Pris og driftstryggleik må vere bra, skal ein henge med. Tryggleik viktig Nor-Electronics spesialsyr løysingar til kvar enkelt kunde, og har ansvar for både tilpassinga, igangsetting og eventuelle justeringar i etterkant. Justeringar kan vere til dømes å justere volumet på anlegget. For å gjere det, må ein gjerne opp i høgda kor høgtalarane er. I olje- og gassverksemda er det stort fokus på tryggleik. Dersom vi til dømes skal opp med eit stillas, må vi difor søkje om det, og stillaset må godkjennast før vi kan klyve opp. Ei slik godkjenning gjeld som regel berre i to-tre dagar. Skal vi ha stillaset den fjerde dagen, må vi søkje på ny. Difor gjeld det å kunne planlegge godt i denne bransjen, og også ta høgde for at noko uventa kan skje, seier Rolf Tore Thoresen. Internasjonalt Dette er ein spennande arbeidsplass, fortsett Thoresen. Han er no prosjektleiar. Tidlegare var han ein del ut på såkalla comissioning. Vi møter mange folk frå ulike nasjonalitetar, og får ein kontrastfylt kvardag. Jobbmaten kan vere alt frå enkle hamburgar i Kasakhstan til finare rettar i Dubai, for å seie det slik. Språket er stort sett engelsk, men ein møter også mange nordmenn i bransjen. Lang tid Commissioning er en stor del av jobben og skjer etter at utstyret er montert av kunde, og før driftsstart. Kunden koplar og dreg kablar sjølv, men set ikkje på spenning. Vi dobbelsjekkar at utstyret er montert riktig, og det er det i mange tilfelle ikkje. Då justerer vi slik at det er korrekt, og tek driftsstart på anlegget. Det blir også gjort noko programmeringsarbeid, dette er helst berre mindre tilpassingar, fortel Thoresen. På store anlegg er denne delen av jobben tidkrevjande. Til Snøkvit tok det til saman 1,5 år, medan det til enkle riggar held med eit par månader. Commisioning blir ofte gjort lenge etter at utstyret er levert, ettersom heile byggeprosessen tek tid. For 3 månader sidan leverte vi utstyr til Skarv, men vi reknar ikkje med igangsetting før om eit år, legg Bøifot til. Få kvinner Dette er eit mannsdominert yrke, og det er eigentleg merkeleg, seier Bøifot. Sjølv har han vore i bransjen sidan 1979, og har stort sett hatt mannlege kollegaer. Jobben er ikkje fysisk krevjande, men det er viktig at ein er strukturert. Dette passar jo minst like godt for kvinner som for menn, meiner Bøifot. Fleire kvinner i bransjen ville gjort bra for arbeidsmiljøet også, skyt Thoresen inn. kablar: Det skal mange ledningar til! Nor-Electronics Lokalisert ved Vestbase i Kristiansund 38 millionar i omsetning i 2008 7 tilsette Etablert i nåverande form i 2002, men har røter til 1980. Driv i olje og gassnæringa Sel telecomprodukt: PA (public adress) informasjonssystem og GA (generell alarm) alarmanlegg, GMDSS Radiosystem, UHF Internkommunikasjonssystem, Telefonsentraler, LAN systemer, CCTV systemer 38 39

Kort sagt årets lærling Tidligare elev ved Romsdal vidaregåande skule, Kim Arnfinn Nystrand Trosdahl, er kåra til årets lærling av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg avdeling Møre og Romsdal. Trosdahl avla fagprøva 23.juni 2008. Prisen på kroner 5000 ble utdelt av leiar i EBA Møre og Romsdal, Roald Røsand. www.romsdal.vgs.no Pluss for Trygt heim for ein 50-lapp 1,1 million til rekruttering, tilflytting og VA-kompetanse Møre og Romsdal fylke har løyvd til saman 1,1 millionar kroner til tre ulike tiltak for å møte dei utfordringane ein står framfor når det gjeld folketalsvekst og kompetanse. Rekruttering og tilflyttingsprosjektet Herøyløftet får eit tilskott på inntil kr. 150.000. Prosjektstøtta skal mellom anna gå til marknadsføring av regionen som ein større arbeidsmarknad, rekruttering av kvinner med høgare utdanning og stipendordningar. Samarbeidsprosjektet Nye Sunnmøre, som skal medverke til å utvikle Sunnmøre til ein attraktiv bu- og arbeidsmarknadsregion, får eit tilskot på inntil kr. 450.000. Det er løyvd inntil kr. 500.000,- i tilskott til oppbygging av eit studietilbod innan vatn og avløp ved Høgskulen i Ålesund. Tilbodet skal setjast i gang til skuleåret 2009/2010. www.mrfylke.no Internasjonalt mangfald Høgskolen i Molde opplever stor interesse frå utlandet for sine studium. Denne hausten er det om lag 160 studentar frå 43 land representert, dei fleste innan fagområdet logistikk. Det er over 10 % av studentmassen. www.himolde.no Leiarutdanning for kulturarbeidarar Leiarutdanning for kultur- og reiselivsnæringa er ei ny satsing på Høgskolen i Molde. Studiet vil ha fokus på logistikkutfordringar og leiing knytt opp mot planlegging og gjennomføring av større kulturarrangement. www.himolde.no Prosjektet "Trygt heim for ein 50-lapp" var av dei områda som fekk ei påplussing då Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok budsjett for 2009 og økonomiplan 2009-2012. 50-lapp prosjektet er ei ordning for å sikre at ungdom kjem seg trygt heim i helgane, og er i dag innført i 27 kommunar. Fylkestinget ønskjer at enda fleire tar i bruk ordninga og føreset at søknader frå nye kommunar blir imøtekomne. www.mrfylke.no Solholm ny Fylkesmann Høgskolen i Molde satsar på virtuelle møteplassar HiMolde er ein av dei første utdanningsinstitusjone som har oppretta sitt eiget campus på Second Life. Skolen meiner Facebook, Nettby, Blink, LinkedIn, MySpace og Second Life gir støtte for det grunnleggande innan akademia; nemleg deling av informasjon i ein open dialog mellom mennesker. www.himolde.no Lodve Solholm (59) er utnemnd til Fylkesmann i Møre og Romsdal. Solholm vart vald inn på Stortinget i 1989. Han er framleis stortingsrepresentant og er i tillegg varaordførar i Ålesund. Solholm har vore medlem av ulike politiske utval sidan 1977. www.mrfylke.no 327 millionar ekstra til Møre og Romsdal i tiltakspakke Kommunane i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylke får til saman ca. 327 millionar ekstra gjennom Regjeringa si tiltakspakke. Pengane skal i hovudsak brukast til vedlikehald, men noko vil også kunne brukast til mellom anna energitiltak og idrettsanlegg. Møre og Romsdal fylke får også 10,8 millionar i auka lærlingtilskot. www.mrfylke.no Vil med i Reiselivsprogrammet Heile 27 søknader kom inn då Reiselivsprogrammet i Møre og Romsdal søkte etter tre pilotar innan områda aktivitet/opplevingar, mat og kultur. Krava for å være pilot er mellom anna at minst to eller fleire aktørar samarbeider, og at det skal vere eit heilårleg tilbod, seier prosjektleiar Lillian Sæther Sørheim. Dei tre pilotane får vere med i ei toårig satsing, og vil få ei økonomisk støtte på inntil kr. 500 000,- per år. www.mrfylke.no 40 41

Berre rør i Surnadal Surnadal lagar rør til halve Noreg. Slikt blir det arbeidsplassar av. FRÅ 1969: Surnadal har ei unik rørhistorie, seier Kjell J. Larsen, administrerande direktør i Pipelife Norge. (Foto: Pipelife) VOLUM: Kvar dag blir 12-15 vogntog lasta opp med rør på det store fabrikkområdet i Surnadal, og kjørt ut til nær og fjern. (Foto: Anita Land) Tekst: Anita Land Surnadal har vårsøg, laks, Trollheimen og ei unik rørhistorie. Det begynte med Martin Botten i 1969. Da installerte han den første PVCmaskina, og sia har det berre gått ein veg. I dag er halvparten av røra som blir brukt i Noreg produsert i Surnadal. Pipelife Etter gründeren Martin Botten og hans MaBo har det vokse fram ein betydeleg rørproduksjon i kommunen, plassert på det nest største elvedeltaet i Nord-Europa, skapt av elva Surna. Bedrifta i den nordmørske rørhistoria er dagens Pipelife Norge AS, som i 2007 omsette for 684 millionar kroner og hausta eit overskot på 94 millionar. Pipelife har to fabrikkar, ca. 100 tilsette i Surnadal, pluss ein fabrikk i Stathelle i Telemark. Konsernet er stort i Europa og: 29 fabrikkar med 2800 tilsette omset for rundt 900 millionar euro i året. Kvar dag rullar 12 15 vogntog fullasta med rør frå Surnadal. Det er eit syn administrerande direktør Kjell J. Larsen likar. Fordelen med røra våre er at plast ikkje rustar og har lang levetid. Dei er også effektive og fleksible å installere, seier Larsen. Borte ved dei digre stablane med fargerike rør står Jorid Oddrun og Jon Einar Bæverfjord og overvakar lastinga av eit vogntog. Far og dotter kjører rør saman, i far sitt vogntog. Denne gongen er Stavanger målet. Lastinga er godt planlagt, og derfor fort unnagjort. Det som skal ut sist, blir lasta inn først. Du veit; dei har no gjort dette før, smiler Jorid Oddrun og Jon Einar, og kliv opp i førarhuset. Snart rullar enda nokre kilometer surnadalske rør sørover. Alltid i utvikling For at det ikkje skal gå heilt i rør, er rørkonsernet avhengig av å skapa nytt heile tida. Pipelife leverer rundt 2000 variantar av rør til heile verda. Det siste nye i Surnadal heiter Smartline; eit system for avløpsrør innomhus. Den spesielle designen gjer det både effektivt og lett å montere innomhus. Det er svært god interesse frå heile Nord-Europa for dette nye rørsystemet. Til sommaren vil vi kunne produsere heile Smartline-serien, og da reknar vi med at salet får eit løft, seier marknadssjef Ole Bævre. Han har arbeidd med PVC-rør i 26 år, og har TRANSPORT Dei største røra blir frakta sjøvegen. Her frå Stathelle i Telemark. (Foto: Pipelife) 42 43

Kontroll: Svein Settemsdal passar på at teknikken og alt anna er i orden. (Foto: Anita Land) vil bli internasjonale: Moteskaparane i Julius Caesar. Frå venstre: Thomas Solli Sandvik, David Strømman Nedal og David Vassli Nilsson. (Foto: Julius Caesar) sett den enorme utviklinga frå handarbeid til full mekanisering. I dag blir det framleis laga spesialrør for hand, men mykje av produksjonen er automatisert. I ein stor hall som tidlegare var full av arbeidarar, er det no to personar som overvakar produksjonen. Slik må det vera, meiner direktøren. Konkurransen blir berre hardare i denne bransjen. Vi er nøydt til å vera effektive om vi skal fortsette å hevde oss. Med automatisering sikrar vi framtidige arbeidsplassar i bygda, seier Kjell J. Larsen. Hjelp til catwalken Motegründarane Julius Caesar AS frå Kristiansund får hjelp til å kunne slå gjennom i ein internasjonal marknad. Tekst: Vidar Ryther Myklebust Eksport i store dimensjonar Det har skjedd eitt og anna sia Martin Botten bokførte ei omsetning på 2,3 millionar kroner i 1972. I dag lagar Pipelife Norge 30.000 tonn rør i året. Det store utlandet kjem i tillegg. Konsernet er etablert i 26 land i Europa, samt i USA og Kina. Det internasjonale hovudkontoret ligg i Wien, det norske i Surnadal. Pipelife Norge eksporterer til land verda over, som Marokko, Portugal, Spania, Israel og Aust-Timor, Brasil, Ghana og Libya. Eksporten dreier seg særleg om rør i store dimensjonar, som blir brukte til vassforsyningssystem. Desse røra har ein diameter på opptil to meter, og er for store til å bli transporterte med vogntog. Derfor blir det båtslep over alle hav. Dei store røra blir produserte ved fabrikken i Stathelle. Vi er dei einaste som kan laga så store trykkrør av polyetylen. Det gir store fordelar framfor å laga dei i stål, seier Kjell J. Larsen. Den viser berre kor langt det er muleg å komma når det finst menneske med visjonar, og kraft til å sette visjonane ut i livet. rørkøyring: Far og dotter, Jon Einar og Jorid Oddrun Bæverfjord, kjører trailer lasta med rør saman. (Foto: Anita Land) offentleg: Pipelife Norge leverer også mykje rør til kommunale anlegg og vegar, og reknar med ein auke i dette salet. (Foto: Pipelife) Bedrifta, som blei etablert i 2006, designar og sel moteklede under merkevarenamnet Julius Caesar, til menn i alderen 15-35 år. No er bedrifta tatt opp i Topp og Vekstsatsinga til entreprenørskapsprosjektet hoppid.no som Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge står bak. Dermed får dei unge moteskaperanbetydeleg fagleg kompetanse, oppfølging og mulegheit for finansiell bistand til å hevde seg i den internasjonalt knallharde motebransjen. Unik sjanse Medeigar og sjefdesignar David Strømman Nedal i Julius Caesar AS, legg ikkje skjul på at selskapet har høge ambisjonar, og at mulegheitene for å nå måla er betydeleg styrkte etter at dei ble tatt opp i satsinga. Det er veldig gledeleg og bli tatt opp i eit program av ein slik kaliber. Vi ser på dette som ein unik sjanse til å eksportere og selje artiklar under merkenamnet Julius Caesar, og skape historia om det einaste motehuset frå Kristiansund og Noreg, på alle verdas kontinent, seier Nedal. Topp og vekst Topp og Vekst prosjektet i hoppid.no har fem deltakarbedrifter som får topp-prioritet, og som blir følgd tett opp av Innovasjon Norge over fleire år. Gründarane frå Kristiansund blei valt ut til å delta i prosjektet fordi dei har eit betydeleg vekstpotensial, er ambisiøse, viser gjennomføringsevne og har mulegheiter for å lukkast internasjonalt, seier prosjektleiar Ingrid Severine Rønstad i Innovasjon Norge. Internasjonalt potensiale Det er eit nasjonalt pilotprosjekt som no blir prøvd ut i Møre og Romsdal. Poenget er å konsentrere innsatsen om nokre få bedrifter med stort potensiale, for å utløyse vekst. Fellestrekket for bedriftene som er tatt opp er at dei har stort internasjonalt potensiale. Enkelte bedrifter er såkalla born globals og då må ein tenke internasjonalt. Kompetansetilførsel om internasjonalisering er dermed ein viktig del av prosjektet Topp og Vekst. På sikt er målet at denne satsinga vil skape 50 nye arbeidsplassar i Møre og Romsdal, seier Rønstad. Topp og Vekstsatsinga hoppid.no Dei fem bedriftene som er tatt opp i prosjektet er forutan Julius Caesar AS: Hybond AS frå Nesset: Utviklar ny samanføyingsmetode for aluminium. Metizoft AS, frå Fosnavåg, klargjer for sertifisering av green passport. Artec Aqua AS, frå Ålesund, vassrenseteknologi og prosjektering av oppdrettsanlegg. Cryotec Seafoods AS, frå Vanylven ny fryseteknologi og fisk som smakar kjøtt 44 45