Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen er ikke å grave i foreldres privatliv. Det er heller ikke slik at du som pedagog skal bli foreldres terapeut eller stille diagnoser. Husk også at det er du som leder samtalen og som har ansvar for tema og bruk av tid. Du må også være forberedt på å stoppe foreldrene på en vennlig måte. Elever tilbringer mange timer hver dag på skolen, derfor trenger vi å vite mest mulig om barnet og familien for å kunne møte dem på en god måte. Denne samtalen gir oss mulighet til å bli bedre kjent med barnet, og du kan få et inntrykk av foreldres evne til å se og kjenne barnet sitt. Det er viktig at foreldre blir informert om at det er helt opp til dem hva og hvor mye de ønsker å dele med skolen! Gi foreldrene informasjon om hvorfor du spør, hva opplysningene skal brukes til og hvem som skal få denne informasjonen. Trygg foreldrene på taushetsplikten og på at dette er opplysninger som ikke skal spres til alle. Være oppmerksom på at barn ikke alltid viser bekymringsfull atferd selv om de har det vanskelig hjemme. Dersom du ser at noen er tydelig nervøs og virker ubekvem, må du som pedagog gjøre en vurdering ut fra foreldrenes reaksjoner om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gå skjematisk videre i samtalen! Det kan noen ganger være vanskelig å identifisere den andre partens reaksjoner. En måte å - 1 -
sjekke ut på, kan være å stoppe opp og oppsummere det som er blitt sagt i samtalen. Det kan uansett være lurt å oppsummere underveis i samtalen. Husk at barnet skal være hovedpersonen i samtalen. Det er viktig å ha fokus på at vi ønsker å vite ting som har en betydning for barnet som skal gå på skolen. Dette er bare en veileder ikke en fasit. Det vil dukke opp mange andre problemstillinger og svar en skulle ønsket å ha hatt. Etter tilbakemeldinger fra dere vil veilederen bli redigert og omskrevet underveis. LYKKE TIL!!! Innhald i veileder Den første tiden og barnet som person... - 3 - Familie og nettverk... - 3 - Hverdag og samspill i familien... - 4 - Helse... - 4 - Vold / overgrep... - 6 - Alkohol / rusmidler... - 8 - Andre opplysninger... - 8 - Forventninger til skolen... - 8 - Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen... - 9 - - 2 -
Den første tiden og barnet som person Dette er tema som det er vanlig for skolen å spørre om. For å bli kjent med barnet trenger skolen å få informasjon om hvem dette barnet er. Vi ønsker at foreldre skal si noe om graviditet og fødsel: Er det noe som har betydning for barnet i dag og som skolen trenger å vite i møte med barnet. Eksempel på dette kan være: Mor fikk en fødselsdepresjon Barnet hadde en hjertefeil og måtte ligge på barneklinikken Barnet var født prematurt Vansker i forhold til tilknytning med eget barn Søskensjalusi Familie og nettverk Det er viktig at skolen har informasjon om familien og nettverket, slik at de kan møte og støtte barna når de ønsker å formidle noe. Skolen trenger også informasjon dersom det skjer forandringer i barnets familie. Det er viktig at skolen blir informert slik at de kan støtte barnet. Eksempler på endringer kan være: Samlivsbrudd Dødsfall Nye søsken etc. - 3 -
Hverdag og samspill i familien Her ønsker vi å få et innblikk i hvordan familien har det, både hva familien og barnet liker å gjøre sammen, og eventuelle utfordringer familien har. Eksempler: Samspill Grensesetting Opplevelser av å ha blitt utestengt i lek i barnehagen/mobbing Helse Vi trenger opplysninger om fysisk og psykisk helse dersom det påvirker barnets hverdag og det er noe skolen kan gjøre for å tilrettelegge. Ta utgangspunkt i at alle har en psykisk helse, også barn. Skolen vil vite noe om barnets psykiske helse. Eksempler: Plutselig eller gradvis endring av atferd Unormalt trist / lei / sint / redd Noe foreldrene er bekymra for Dersom foreldre forteller om psykisk sykdom: Det er viktig å se på hva som er hver enkelt forelders utfordring. Noen kan ha sosial angst, andre kan ha post traumatisk stress (PTSD), depresjoner, spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Når, eller dersom skolen får vite om psykisk sykdom hos foreldre, møt forelderen(ne) med forståelse, respekt og anerkjennelse for at de velger å fortelle oss dette... Barnet skal alltid være vårt hovedfokus. Gi foreldre trygghet på at vi kan møte barnet på spesielle behov og tilrettelegge for familien. - 4 -
Hva kan vi gjøre på skolen: Foreldre/barn har en fast, trygg vaksen å forholde seg til så langt det lar seg gjøre. Tilby foreldresamtaler ut over normalen dersom forelderen(ne) ønsker det. Det er viktig at forelderen(ne) vet at de har en mulighet for utvidet kontakt, selv om de takker nei i første omgang. La foreldrene komme med forslag til hvordan skolen kan legge til rette for familien i forhold til levering, henting, samtaler, skolearbeid etc. Eksempler på forslag du kan komme med: o Gi forelderen(ne) mulighet til for eksempel å ringe skolen, sende en sms etc. dersom det er en dag det kan være vanskelig situasjon hjemme som de trenger litt hjelp til. Det kan være at mor/far opplever det vanskelig å levere barnet på skolen. o Tilby gjennom startsamtale hvordan forelderen(ne) ønsker å kontakte/bli kontaktet av skolen uavhengig av om vi vet noe om psykisk sykdom. Snakk med foreldrene om hvordan skolen gir tilbakemeldinger på manglende utstyr, klær, skolebøker, fravær etc. (muntlig personlig beskjed uten påhør av andre, sms eller e-post osv.) vær obs på at foreldre som har en psykisk lidelse, kan oppfatte det normale som det unormale. Spørsmål rundt søvn, mat, m.m., kan derfor oppfattes skeivt, og kan tolkes fiendtlig og som en vurdering av foreldrenes omsorgsevne. Noen vil overhodet ikke ha tilrettelegging og kan oppleve dette provoserende. Dette er imidlertid unntakene. - 5 -
Vold / overgrep Både fysisk og psykisk vold er skadelig Forskning viser at barn som er mye redd og på vakt, utskiller et stoff i hjernen som kalles kortisol. Det å leve med et forhøyet kortisolnivå over lengre tid, gjør at barn bruker energien sin på å være i beredskap, istedenfor å bruke energien på lek og læring. Når det er vanskelig å spørre om vold og overgrep gir det oss tanker om hvor vanskelig det er for et barn å leve i familier med vold. Disse barna bærer på sin historie hver dag. Det er viktig å ikke tenke at vold kun er slag, spark etc. Vold er også trusler, å skjelle ut en annen, knuse ting, fortelle noen at de er dum / stygg eller udugelig. Vold er mye mer enn fysisk avstraffelse! Det er like skadelig å være vitne til vold, som selv å bli utsatt for vold. Barn er ekstremt sensitive i forhold til stemninger og får med seg mer enn vi tror! Tips til hvordan gå frem for å spørre om vold/seksuelle overgrep. 1. En bør ramme inn hvert tema en tar opp. Eks. til temaet vold og seksuelle overgrep, Nå er vi kommet til temaet vold og overgrep. 2. Start gjerne med det vanskeligste først har barnet vært utsatt for noen form for vold eller overgrep, som dere kjenner til? 3. Dersom svaret er NEI kan dere spørre om det har vært situasjoner/episoder hvor barnet har vært vitne til/sett andre bli utsatt for vold/overgrep. 4. Dersom svaret er NEI kan dere gå videre til neste tema - 6 -
5. Dersom svaret er JA må dere spørre om hva, når og hvordan volden/overgrepet skjedde. Spør om hvordan barnet var direkte involvert, skade, reaksjoner, hvordan barnet har taklet det i ettertid. Er det noe her som er viktig for skolen å vite/ta hensyn til på skolen. Hva tenker foreldre om videre hjelp til barnet knyttet til dette. Sjekk ut med videre spørsmål for å få informasjon som er knyttet til ivaretaking av barnet på skolen. 6. Dersom svaret er JA og mor /far opplyser at volden er pågående Bli fremdeles sittende og spør på samme måte rundt dette. Hvem/hva/hvor/hvordan pågår dette. Få mor /far til å beskrive volden/overgrepet også den mellom kun voksne. HUSK at ved pågående vold må dere også spørre om sikkerheten til voksen/barn. 7. SIKKERHETSSPØRSMÅL: Er det trygt for deg å gå hjem nå? Er det trygt for barnet å gå hjem etter skolen.? Hva kan skje dersom partneren din får vite at du har fortalt dette? Har du noen som du kan kontakte dersom noe skjer? Trenger du hjelp av andre offentlige til å være en annen plass inntil det er trygt for deg og barnet hjemme? Spør igjen hvem/hva/hvor/hvordan spørsmål kartlegg. 8. Dersom du er usikker på melding til bvtj. fare for barnet Si at du ønsker å drøfte de opplysninger mor/far kommer med styrer. Gi mor/far noe kaffe/kjeks og be de vente noen minutter. HENT rektor, avdelingsleder gi KORT orientering. Gå inn igjen sammen med rektor/avdelingsleder og informer mor om at dere evt. kontakter bvtj. for hjelp, eller si noe om at informasjonen mor/far kommer med ser skolen alvorlig på, og dere ønsker en oppfølgingssamtale om hvordan det går.. 9. Dersom du er usikker på videre håndtering - avslutt samtalen på normalt vis med mor/far. Ta da kontakt med bvtj. eller Konsultasjonsteam for Vold/Overgrepssaker i kommunen. DRØFT saken der. - 7 -
Alkohol / rusmidler Vi vet at stort alkoholforbruk i familier er et alvorlig problem. Foreldre som er synlig påvirket av alkohol gjør barn usikker. Hvordan påvirker alkoholforbruket barnet. Det er nødvendigvis ikke mengden alkohol som er avgjørende, men hvordan det påvirker barnet (jmf. mentalisering) Spør om opplevelse og reaksjoner hos barnet. I forhold til andre rusmidler er det viktig å spørre direkte om dette. Dersom foreldre forteller om tidligere rushistorie kan personalet spørre om det er noe spesielt dere bør være obs på og være tydelig på at det er viktig at barnehagen blir informert dersom det skjer noen endringer i familien eller hos foreldrene. Dersom foreldre forteller om rusproblemer spør om hvordan dette påvirker barnet og om familien får hjelp fra andre instanser. Andre opplysninger Dersom foreldrene har kontakt med andre instanser vil det være lurt å spørre om samtykke til å hente eventuell informasjon eller til å samarbeide med de som er i kontakt med familien. Det kan være viktig for skolen å vite om foreldrene har økonomiske vansker som medfører at det er vanskelig å innfri skolens forventninger til utstyr. Forventninger til skolen Målet er at eleven skal ha det trygt og godt i skolehverdagen til å ta i mot læring og oppleve mestring. Vi ønsker derfor å vite hva foreldrene har av forventninger til at vi skal kunne ivareta barnet deres på best mulig måte. Det - 8 -
er også viktig å vite i den forbindelse hva de kan gjøre av forberedelser hjemme for at skolehverdagen blir god for eleven. Hvordan har foreldrene/du opplevd denne samtalen Det å gjennomføre denne samtalen er nytt i kommunen, og det er viktig å gi foreldrene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd dette. Vær åpen og ta imot både positive og negative tilbakemeldinger. Vær undrene og finn ut hva foreldrene tenker kunne vært gjort på en annen måte. Vær åpen i forhold til deg selv og hvordan foreldrene opplevde deg i samtalen? Det er lov å være ny, og det er lov å være usikker. En kan gjerne si noe om dette: Dette er en av de første samtalene jeg har gjennomført... - 9 -