Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både skal ivareta organisasjonens grunnleggende meninger, signalisere hva funksjonshemmet ungdom mener om de utfordringer vi står ovenfor nå, og hva som kan komme i tiden fremover. Dokumenter - Unge funksjonshemmedes gjeldende prinsipprogram, etterprøvd og endret på Unge funksjonshemmedes generalforsamling 2012. 1
Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt på generalforsamlingen 2010, etterprøvd og endret på generalforsamlingen 2012 2
Forord: Unge funksjonshemmede er fellesorganisasjon for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980. Ungdomsparaplyen het tidligere Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU), men byttet navn til Unge funksjonshemmede på generalforsamlingen 2007. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for unge med funksjonshemninger. Dette prinsipprogrammet er først vedtatt på generalforsamlingen 2009, og beskriver de prinsippene som legger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet er organisert rundt følgende emner: Mål og definisjoner Et universelt utformet samfunn Et helhetlig ungdomsperspektiv Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Prinsipprogrammet skal være et dokument som både skal ivareta organisasjonens grunnleggende meninger, signalisere hva unge med funksjonshemninger mener om de utfordringer vi står ovenfor nå, og hva som kan komme i tiden fremover. 3
Innholdsfortegnelse: Innhold Forord:... 3 Innholdsfortegnelse:... 4 Mål og definisjoner... 5 Deltagelse... 5 Utdanning... 5 Arbeid... 6 Kultur- og fritidstilbud... 6 Universell utforming... 7 Selvstendig dagligliv... 8 Bolig... 8 Assistanse... 8 Et helhetlig ungdomsperspektiv... 9 Habilitering og rehabilitering... 9 Helsesektoren... 9 Demokrati og deltagelse... 10 Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv... 11 4
Mål og definisjoner Unge funksjonshemmedes overordnede mål er deltakelse og samfunnsmessig likestilling for ungdommer for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede ønsker å motarbeide alle former for diskriminering og krever anerkjennelse av alle menneskers likeverd. Likestilling og deltakelse innebærer at funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner gis medbestemmelse og anerkjennelse som representanter for unge med funksjonshemninger. Som grunnlag for sitt arbeid har unge funksjonshemmede en forståelse av funksjonshemning som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av de sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Deltagelse Unge funksjonshemmedes mål er at unge med funksjonshemninger skal ha like muligheter for deltagelse på alle samfunnets arenaer. I ungdomsårene er særlig utdanning, overgang til arbeidslivet samt tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter viktige arenaer. Utdanning Lik rett til utdanning er et av vår tids viktigste prinsipper. Et grunnleggende prinsipp for Unge funksjonshemmedes arbeid er å tenke utdanning for livet, og ikke kun for arbeidslivet. Lik rett og like muligheter til utdanning er av vår tids viktigste prinsipper. Likeverdig opplæring er å gi alle like muligheter til og nå mål i forhold til egne evner og forutsetninger. Forskning viser at sannsynligheten for å komme ut i arbeidslivet øker proporsjonalt med nivået av utdanning. Samtidig er skole og utdanning en viktig arena for utvikling av sosial tilhørighet og identitet. Unge funksjonshemmede mener lik rett til utdanning oppnås gjennom å gjøre utdanning til det viktigste virkemiddelet for å få unge ut i arbeid. Samtidig er universell utforming av læringsmiljøet, økt kunnskap blant lærere og fagpersonell om funksjonshemninger og en fleksibilitet i utdanningen med fokus på læringsutbyttet viktig. 5
Arbeid Arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er betydelig høyere enn i det øvrige samfunnet. Samtidig uttrykker en stor gruppe funksjonshemmede at de ønsker seg ut i arbeid. Unge funksjonshemmedes mål er at unge med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet for å sikre seg et inntektsgrunnlag. Et arbeidsliv som inviterer til deltakelse istedenfor å støte folk ut, vil gi samfunnet økte skatteinntekter og samtidig redusere utgifter til trygder, uførepensjonsutbetalinger og helsetjenester. Unge funksjonshemmede mener lik mulighet til arbeid oppnås gjennom en positiv holdningsendring blant arbeidsgivere i ansettelsesprosesser. Det må følge reell tilrettelegging av arbeidsmiljøet med holdningsendringen. Økt kunnskap og evne til veiledning hos saksbehandlere i NAV og tett oppfølging i overgangen mellom utdanning og arbeid er avgjørende. Det må også finnes et godt sikkerhetsnett som, i en tidlig fase, fanger opp unge som faller utenfor og sikrer disse gode aktivitetstilbud, samt habiliterings- og rehabiliteringstilbud tilpasset ungdomsfasen. Kultur- og fritidstilbud Unge med funksjonshemninger er av ulike grunner mindre aktive på fritiden enn sine jevnaldrende. Unge funksjonshemmede er opptatt av at fritidstilbud skal være tilrettelagte på en slik måte at de inkluderer funksjonshemmede. Deltagelse på fritidsarenaen er avgjørende for sosial tilhørighet og nettverk, og for å unngå sosial isolasjon. Det er derfor viktig å øke kunnskap om tilrettelegging og inkludering i alle barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til dette er tilgang til hjelpemidler et viktig virkemiddel. 6
Universell utforming Unge som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom stenges i mange sammenhenger ute på grunn av manglende tilgjengelighet til bygninger, transportmidler, informasjon, produkter og til kultur- og fritidstilbud. Disse ungdommene ekskluderes fra sosiale fellesskaper og blir gjennom det diskriminert i det norske samfunnet. Unge funksjonshemmede mener at alle sider av samfunnet må gjøres tilgjengelig slik at deltakelse og likestilling for alle sikres. Tilgjengelighet omfatter mye mer enn fysiske forhold. Å ha tilgang til informasjon og kultur som litteratur, fjernsyn og kino er avgjørende for unge med funksjonshemninger og kronisk sykdom. Diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet er ikke akseptabelt og unge funksjonshemmede arbeidet aktivt for å bekjempe denne diskrimineringen. 7
Selvstendig dagligliv Unge funksjonshemmedes mål er at ungdommer som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å leve et selvstendig liv og at de som trenger det gis et individuelt tilrettelagte tilbud etter behov og at den enkelte deltar i og har innflytelse på utformingen av tilbudet. Bolig Bolig regnes som en grunnleggende basis som sterkt preger vår livssituasjon. En god og funksjonell bolig kan ses som en forutsetning for å ta del i skolegang, arbeidsliv og sosial omgang med andre. Muligheten for å få egen bolig er en særs viktig del av etableringsfasen for unge med funksjonshemninger. Mange lever isolerte og overbeskyttede liv i barne- og ungdomsårene, og muligheten for en egen tilpasset bolig er viktig for løsrivelsesprosessen samt den sosiale integreringen i samfunnet. Assistanse Til tross for at universell utforming av samfunnet bidrar til deltagelse for majoriteten, vil noen alltid ha et assistansebehov i sine daglige aktiviteter og gjøremål. For å gi disse ungdommene like muligheter til deltakelse er det viktig at det gis et godt og tilstrekkelig assistansetilbud som er brukerstyrt og bygger opp rundt de aktiviteter ungdommen selv ønsker. 8
Et helhetlig ungdomsperspektiv Unge som gruppe i samfunnet må respekteres, og vi må akseptere a det ikke lengre er mulig å skille mellom barn og voksen, verken i helsesektoren, organisasjonene eller noen annen plass. Derfor arbeider Unge funksjonshemmede for anerkjennelse og sikring av rettigheter for ungdom. På sikt vil Unge funksjonshemmede ha særskilte helse-, habilitering og rehabiliteringstiltak for unge som i større grad ivaretar ungdommers særskilte behov enn dagens systemer, som kan fortone seg svært forskjellig, alt etter hvilket felt man snakker om. Habilitering og rehabilitering For Unge funksjonshemmede handler god habilitering og rehabilitering om klare mål om deltagelse i utdanning og arbeidsliv og om tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjonen underveis i habilitering og rehabiliteringen. Habilitering og rehabilitering skal også ha klart fokus på mestring av samfunnet, hverdagen og de konsekvensene det å leve med en funksjonshemning eller kronisk lidelse kan ha. Mens barn, voksne og eldre opplever et tilbud tilpasset sin situasjon møter unge et habiliterings- og rehabiliteringssystem som ikke er tilrettelagt deres særegne livssituasjon. Helsesektoren Tilgang på gode helsetjenester er et helt sentralt gode og en rettighet som er nødvendig for et godt og verdig liv. Unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer har oftere større behov for helsetjenester og tyngre økonomisk belastning ved bruk av dem enn andre. Gjennom samordning av alle helsefelt, somatikk, psykisk helsevern og tannhelse, vil det oppnås en helsetjeneste som tar hensyn til den helhetlige tilstanden til mennesker som søker behandling. Unge mangler et enhetlig tilbud som er rettet direkte mot unge som gruppe. For Unge funksjonshemmede er det klart at ungdomshelse må få klar status som et eget fagfelt innen helsevesenet. Unge funksjonshemmede skal jobbe for fleksible overganger i helsevesenet for unge som møter aldersbestemte overganger. Egenandeler på helsetjenester er skatt på sykdom. Slik beskatning tar ikke hensyn til grunnleggende sosiale og økonomiske samfunnsforhold. Egenandeler på helsetjenester må reduseres for til slutt å fjernes. Videre må det sikres en samhandling av spredte støtteordninger slik at funksonshemmede og kronisk syke ikke faller utenfor allerede eksisterende støtteordninger. 9
Demokrati og deltagelse Demokratisk organisering er en kjerneverdi for Unge funksjonshemmede og organisasjonen arbeider aktivt for å fremme demokratisk egenorganisering blant ungdommer med funksjonshemminger og kronisk sykdom. Unge må sikres rett til medvirkning, gjennom representativitet og egenorganisering i forhold til de organisasjoner som representerer deres funksjonshemning eller sykdom. Unge funksjonshemmede mener at de funksjonshemmedes og kronisk sykes organisasjoner må sikre medbestemmelse for ungdommer. Unge må sikres rett til medvirkning, gjennom representativitet og egenorganisering i forhold til de organisasjoner som representerer deres funksjonshemming eller sykdom. For sjeldne diagnoser med begrenset medlemsgrunnlag er det gjerne begrensede ressurser til egen ungdomsorganisering. Da må man jobbe for at moderorganisasjonen ivaretar unges interesser og at unge blir hørt. Ungdommer må sikres muligheten til å uttale seg på like vilkår, men ikke kun formelt og strukturelt - også i praksis. Alle organisasjoner har et ansvar for å utvikle organisasjonskulturer så vel som strukturer som verdsetter også ungdommers mulighet til medbestemmelse. Gode økonomiske vilkår for organisasjonene er viktige for å sikret det demokratiske ungdomsarbeid. Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner må få tilgang til økonomisk støtte på lik linje med andre organisasjoner som representere funksjonshemmede og kronisk syke. 10
Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Unge funksjonshemmede har som målsetning å skape samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner på tvers av landegrenser for å utveksle kunnskap om de spesielle vilkårene for unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Unge funksjonshemmede har som mål å påvirke beslutningstakere på europeisk og internasjonalt nivå for å sette fokus på unge med funksjonshemninger. Unge funksjonshemmede ser det også som viktig å bygge videre på det nordiske samarbeidet for kompetanseutveksling og styrking av mobiliteten i utdannings- og arbeidsliv for unge med funksjonshemninger. 11