Opplæring i rundskriv til sosialtjenesteloven Utlendingers rett Opplysning, råd og veiledning Livsopphold Midlertidig botilbud 1
Paragraf 2 Lovens virkeområde Dette skal vi snakke om: Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene 2
2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. 3
Lovens virkeområde Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge 4
Lovlig opphold Norske statsborgere Gyldig oppholdstillatelse Alle typer oppholdstillatelser som gjør at en person har rett til å være i Norge Opphold som følge av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner Særlig aktuelt er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester 5
Fast bopel Forutsetter at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet Norske statsborgere har fast bopel Utenlandske borgere med bosettingstillatelse har fast bopel Utenlandske turister har ikke fast bopel Fast bopel er ikke det samme som fast bolig 6
Fast bopel forts. Ved tvil, skal det foretas en individuell helhetsvurdering Folkeregistret i Norge? Er ektefelle og ev barn her? Medlem i folketrygden? Betaler/har betalt skatt? Hvordan er bosituasjonen? Hvor lenge har oppholdet vart og er ment å vare? Hva er formålet med oppholdet? Hva er fremtidsplanene? 7
Summeoppgave Maria er 38 år og fra Spania. Hun har bodd i Norge i 1 ½ år. Hun har to barn på 8 og 10 år som går på skole. Hun har jobbet i 50% stilling i 1 år. Hun har vært gjennom et samlivsbrudd og er nå alene med barna. Hun har ikke tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg og barna, og søker om økonomisk stønad. 8
Summeoppgave Piotr er 57 år og fra Polen. Han har bodd i Norge i 5 år, og jobbet som snekker de 3 første årene. Han har fått dagpenger i 2 år, og har ikke rett på andre ytelser fra folketrygden. Han har et alkoholproblem, og er usikker på om han vil komme i jobb igjen. Han søker om økonomisk stønad. Vurder «fast bopel» i de to tilfellene. 9
Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge Begrensede rettigheter Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold EØS-avtalen innebærer ikke unntak Statlig innkvartering Ikke lenger krav om «stående tilbud» Tydeligere rettighet tydeligere ikke rett / avslag 10
1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket Gjelder turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv Rett til opplysning, råd og veiledning Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon Til det kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet Etter dette, foreligger det ikke lenger rett kan avslå 11
1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket forts. EØS-avtalen innebærer ikke unntak for EØS-borgere Registreringsbevis, uten fast bopel begrensede rettigheter Registreringsbevis og fast bopel fulle rettigheter Utenlandske borgere med fulle rettigheter Nordiske borgere Antatte ofre for menneskehandel Andre med særskilt rett til opphold 12
2. Personer som kan få statlig innkvartering Gjelder asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering Ansvarsfordeling stat og kommune Rett til opplysning, råd og veiledning En person som ikke benytter seg av statlig innkvartering, har ikke rett til sosiale tjenester Med mindre dette er åpenbart urimelig Konkret, individuell vurdering F.eks. familiære forhold eller nødssituasjon 13
3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd Personen har i tilskuddsperioden rett til tjenester i denne kommunen Ved avtalt flytting mellom kommuner, har personen rett til tjenester i ny kommune Ved ikke avtalt flytting, har personen ikke rett til sosiale tjenester i ny kommune Med mindre dette er åpenbart urimelig Konkret, individuell vurdering F.eks. familiære forhold, nødssituasjon eller bosatt i ny kommune i lengre tid Ikke lenger krav om «stående tilbud» 14
Summeoppgave Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham. Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening. Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen. Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, flytter til Oslo. Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo. Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo? 15
4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag Rett til opplysning, råd og veiledning Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering: Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet Etter dette, foreligger det ikke lenger rett kan avslå Personer uten lovlig opphold som oppholder seg i fengsel, kan ha rett til økonomisk stønad, til f.eks. klær eller annet som ikke dekkes av fengselet, etter 2. ledd 16
5. Dokumentasjon av lovlig opphold NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold Hva som kan kreves vil variere: Nordiske borgere ikke særskilt dokumentasjon EØS-borgere registreringsbevis Borgere fra resten av verden oppholdstillatelse i pass eller vedtak NAV-kontoret må forholde seg til fremlagt dokumentasjon Det er utlendingsmyndighetene som må vurdere om oppholdstillatelse skal trekkes tilbake EØS-borgere og «urimelig byrde» Taushetsplikt 17
3 Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune. 18
Hvilken kommune skal behandle søknader om sosialhjelp v flytting? Rundskriv 35 punkt 2.3.2.3 siste avsnitt: «I tilfeller hvor en person flytter fra en kommune til en annen uten tilrettelegging fra NAV-kontoret, må NAV-kontoret i den nye kommunen kartlegge og vurdere hjelpebehovet.» 19
Hvilken kommune skal behandle søknaden? Rundskrivet endrer ikke lovforståelsen Det er oppholdskommunen som har ansvaret for å yte sosialhjelp, selv om søknaden gjelder depositum og første husleie i en annen kommune Nav-kontoret i oppholdskommunen på søknadstidspunktet kan ikke henvise søkeren til Nav- kontoret i den kommunen vedkommende skal flytte til 20
Unntak - institusjonsopphold Ved opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester er det Nav-kontoret i oppholdskommunen forut for inntak som skal yte tjenester Uten betydning om Nav-kontoret har vært informert om eller hatt innvirkning på inntaket Tjenester i forbindelse med utskriving og etablering Flytting til annen kommune Etablering i institusjonskommunen 21
17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAVkontoret 22
Forvaltningsloven 11 Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. 23
Forvaltningsloven 11 forts Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på. 24
Forvaltningslovens veiledningsplikt Forvaltningsloven 11 regulerer plikten til å gi opplysning, råd og veiledning Gjelder alle forvaltningsorganer, også NAV-kontoret Alminnelig veiledning og informasjon om eget saksområde For å gjøre den enkelte i stand til å ivareta egne interesser Veiledning overfor personer som har konkrete saker med forvaltningen Veiledning overfor personer som ikke har konkrete saker 25
Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven Gi informasjon om det bruker trenger ikke nødvendigvis bare om det personen spør om Kartlegging av behov påpeke omstendigheter som kan ha betydning Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov 26
Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon Tjenesten omfatter: - Bidra til å løse eksisterende sosiale problem - Forebygge at slike problemer oppstår - Nær sammenheng med lovens formål Hjelp til selvhjelp 27
18. Stønad til livsopphold. Dette skal vi snakke om Forsvarlig livsopphold Rettighet Livsoppholdsbegrepet Subsidiær ytelse Stønadsnivået Hjelp i en nødssituasjon Vedtak og klage Vurdering av hjelpebehovet Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Stønad i særlige tilfeller 28
18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 29
Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter 30
Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov 31
Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig 32
Stønaden Skjønnsmessig ytelse Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse Sammenheng med de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi 33
Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået 34
Særlig om hjelp i en nødssituasjon Nødssituasjon: Bruker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning Stønaden begrenses til det helt nødvendigste Som mat, artikler til personlig bruk, reiseutgifter og regninger for å hindre avstengning av strøm Stønad til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager Hvis det er behov for kortvarig hjelp utover noen få dager, må stønadsnivået tilpasses den aktuelle perioden 35
Særlig om hjelp i en nødssituasjon forts. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises Personen kan ikke henvises til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende En søknad om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt ofte samme dag som den er mottatt Hvilke opplysninger som vurderes som nødvendige for å kunne behandle søknaden, avhenger av den konkrete situasjonen Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring osv skal ikke skje i nødssituasjonen 36
Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov 37
45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten NAV-ansatte har etter bestemmelsen: Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene. NAV-kontoret skal ev. bidra til å finne løsninger gjerne i samarbeid med andre instanser Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak Opplysningsplikt etter eget initiativ, eller pålegg, når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller har alvorlige adferdsvansker Den ansatte må ikke være sikker på at situasjonen er alvorlig Er et selvstendig og personlig ansvar 38
Tjenestemottakers personlige forhold Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket 39
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Enslige Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv Omfatter personer som leier hos familie Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og barnet må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell 40
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse bidra til å bryte sosial arv Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting 41
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig Hva som inngår i husleien kan ha betydning Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet 42
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig 43
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor 44
Tjenestemottakers inntekter De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret ut fra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret har rett til behovs- eller arbeidsevnevurdering etter NAV-loven 14a All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen 45
Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold Hovedtyper av egne midler: Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold Brukers disponeringsrett sette av midler Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU Formuesgoder og leieinntekter Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen 46
Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Erstatningsutbetalinger Erstatningsbeløp som erstatter inntekt kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen Konkret vurdering når det gjelder erstatning for ikkeøkonomisk tap og rettferdsvederlag Tilbakebetalt skatt Kan betraktes som inntekt i vurdering av stønadsbehov på utbetalingstidspunktet og fremover Andre økonomisk rettigheter Alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til økonomisk stønad 47
Tjenestemottakers inntekter forts. Hovedtyper av egne midler forts. Hovedtyper av andre økonomisk rettigheter : Trygdeytelser og pensjoner Rettighetene må benyttes Kan få supplering Ytelser til dekning av særlige kostnader kan holdes utenfor stønadsberegningen Krav på underhold må i utgangspunktet benyttes Underhold etter ekteskapsloven Underhold etter barneloven Underhold i henhold til utlendingsforvaltningens vedtak Bostøtte 48
Tjenestemottakers utgifter Må foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering Brukermedvirkning Ta særlig hensyn til barn og unges behov 49
Tjenestemottakers utgifter forts. Mat og drikke Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Sunt kosthold er viktig for barn og unge Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Husholdnings- og hygieneartikler mm. Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet 50
Tjenestemottakers utgifter forts. Medier og kommunikasjon Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet Fritidsaktiviteter Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet Særlig viktig for barn og unge Transport og bilhold Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering 51
Tjenestemottakers utgifter forts. Bolig Løpende utgifter til bolig er i kjerneområdet for livsoppholdet Herunder forsikring og depositum Kan stilles krav om at høye boutgifter reduseres Ta særlig hensyn til barn og unge Strøm og oppvarming Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet NAV-kontoret plikter å bistå personer som har fått, eller står i fare for å få, strømmen stengt Etablering, innbo og utstyr Inngår i livsoppholdsbegrepet Individuell vurdering utfra personlige forhold 52
Tjenestemottakers utgifter forts. Helse Noen helseutgifter som ikke dekkes av folketrygdloven inngår i livsoppholdet Egenandeler opp til frikortet Legemidler foreskrevet på hvit resept Ikke-reseptbelagte legemidler til et alminnelig og nøkternt forbruk Syns- og hørselshjelpemidler etter en nøktern standard Tannbehandling Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling som ikke dekkes av andre ordninger inngår i livsoppholdet Høytider og merkedager Utgifter til spesielle begivenheter og høytider kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering Ta særlig hensyn til barn og unge 53
Tjenestemottakers utgifter forts. Barnepass Dekning av utgifter til barnepass ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan tas hensyn til utgiftene hvis de ikke dekkes av andre ordninger Gjeld Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet Kan dekke gjeld som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet Kan dekke misligholdt lån eller ubetalt husleie hvis bruker står i fare for å miste bolig Brukeren bør tilbys økonomisk rådgivning 54
19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 55
19. Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i tilfelle: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 56
20. Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. 57
Hvorfor kan det settes vilkår? Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad Nær sammenheng med formålsbestemmelsen Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid Virkemiddel for å motivere og påvirke Vilkårssetting må ikke forveksles med vurderingen av om det foreligger rett til stønad Vilkår er ikke det samme som dokumentasjonskrav 58
Når kan det settes vilkår? Bidra til selvforsørgelse Aktivitetskrav knyttet til arbeid Redusere utgifter Øke inntekter Vilkåret må være hensiktsmessig Konkret individuell vurdering Kartlegging av brukers helhetlige situasjon Hva har bruker allerede gjort? Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon 59
Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensing NAV-kontoret må følge opp vilkår som settes Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker Brukermedvirkning: Motiverende og hensiktsmessig Ikke avtale mellom likeverdige parter Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår Skjerper kravene til individuell vurdering Aktiviteter, som arbeidsevnevurdering og KVP, egner seg ikke for tvang 60
Konsekvensen av at vilkår brytes Ved fastsettelse av vilkår: Fremgå av vedtak Konkret vurdering Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens Omfang og tidsperspektiv Ved brudd på vilkår: Individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad Ta hensyn til familie 61
21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 62
Depositum eller garanti ved leie av bolig Må vurdere lån til depositum eller garanti for depositum hvis bruker ikke har egne midler til dette «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig» Garanti røper et klientforhold vurdere lån Krav til hva som skal stå i vedtaket Garanti bør utformes slik at den ivaretar både bruker og utleier Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris 63
22. Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. 64
23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort. 65
Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Strenge krav, og det skal mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse Krav til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Hvis bruker, eller den som handler på vegne av vedkommende, forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken Bevisst har valgt å gjøre selv om måtte forstå at det kunne føre til en uriktig utbetaling Burde forstått er ikke tilstrekkelig 66
Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad forts. Direkte årsakssammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har hatt betydning for utfallet av saken, er det ikke kravene til årsakssammenheng oppfylt NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold 67
24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på 23. 68
25. Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 og etter folketrygdloven 15-10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd. 69
26. Refusjon i ytelser fra folketrygden mm Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. 70
Samme tidsrom og formål Samme tidsrom Må avklare hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om bruker har mottatt økonomisk stønad i denne perioden Ikke uten videre kreve refusjon for den totale stønaden Kan ikke motregne perioder Samme formål Må avklare om formålet er sammenfallende Generelle utgifter til livsopphold Særlige utgifter Hjelp gitt i nødssituasjon 71
27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertid botilbud for dem som ikke klarer det selv 72
Hva er midlertidig botilbud? Tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet sørge for å sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet Tjenesten innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud Tjenesten er en naturalytelse bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt personen selv skal betale 73
Hvem har rett til midlertidig botilbud? Personer som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet Årsaken til hjelpebehovet, og om det har vart over tid, er uten betydning Personer som bor hos familie, venner eller bekjente kan også ha krav på tjenesten dem som ikke klarer det selv Det stilles ikke krav om at personen selv har forsøkt å finne et botilbud før vedkommende kontakter NAV-kontoret kan ikke avvises 74
Krav til det midlertidige botilbudet Tjenesten skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte brukers behov Bruker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy Bruker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk Er behovet bare for en natt, kan forsvarlighetskravet lempes 75
Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud Midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid Opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom ved løslatelse fra fengsel eller utskriving fra institusjon NAV-kontoret skal bistå med overgang til varig bolig fra dag en Råd og veiledning, informasjon om kontraktsinngåelse og depositum Individuell plan 76
Oppholdskommunens ansvar NAV-kontoret er ansvarlig for å sikre et forsvarlig midlertidig botilbud til alle som oppholder seg i kommunen Hvis midlertidig botilbud gis i en annen kommune, er NAV-kontoret ansvarlig for tjenesten så lenge den varer ifølge vedtaket, herunder å sikre at det midlertidige botilbudet er forsvarlig i seg selv og for den enkelte å yte andre tjenester til personen og iverksette tiltak for å sikre overgang til varig bolig NB: Hvis personen blir innlagt i institusjon, eller fengslet, under opphold i kommunen der det midlertidige botilbudet er, er det denne kommunen som blir ansvarlig under institusjonsoppholdet 77
Vedtak og klage NAV-kontoret skal ta imot og vurdere alle skriftlige og muntlige henvendelser Avgjørelse om innvilgelse eller avslag på midlertidig botilbud skal fattes i enkeltvedtak Søknad om midlertidig botilbud må vurderes samme dag som den er mottatt. Hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjonen Fylkesmannen er klageinstans 78