Årsmelding Nord-Østerdal videregående skole

Årsmelding 2013-2014 Nord-Østerdal videregående skole

Årsmelding 2013-2014: Nord-Østerdal VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 4 2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 3. RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 5 FULLFØRT OG BESTÅTT... 5 FRAVÆR OG SLUTTERE... 5 KARAKTERER... 6 4. LÆRINGSMILJØ... 7 INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN*... 7 VURDERING FOR LÆRING. FAGLIG UTFORDRING OG STØTTE FRA LÆRERNE... 7 ARBEIDSRO OG MESTRING... 7 REGELHÅNDTERING. TRIVSEL OG FRAVÆR AV MOBBING... 7 5. VOKSENOPPLÆRING... 8 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER... 8 6. FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING... 9 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER... 9 7. PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2013/14... 10 NYTT SKOLEBYGG... 10 FINN DIN VEI... 11 SKOLEBASERT SKOLEUTVIKLING... 11 8. ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2013/14... 13 ELEVER I VERV:... 13 DE VIKTIGSTE SAKENE I LØPET AV ÅRET... 13 ERFARINGER FRA NYTT SKOLEBYGG... 14 ELEVUNDERSØKELSEN... 14 9. REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2013/14... 15 Årsmelding 2013/14 2

1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata 12-13 13-14 Antall elever ved skolen pr. 1 oktober 490 518 Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 34 12INNF+9FDV+8 =29 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisn. 1 1 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 0 2 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstilling 71,2 74,5 Antall årsverk i lederstilling 5,8 5,8 Antall årsverk andre ansatte 21,0 22,15 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 66 054 400 67 339 600 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 61 609 000 61 042 400 Skolens analyse og kommentarer Det var stor elevsøkning til skolen høsten 2013. Særlig var det mange søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram og det ble opprettet 30 nye elevplasser i Vg 1 studiespesialisering. Skolen har dermed en klar overvekt av ungdommer som går på studieforberedende utdanningsprogram; bare ca 1/3 går på yrkesfaglig utdanningsprogram. (348 på SF, 162 på YF) Med nytt skolebygg fikk vi også muligheter for en stor og god kantine, og bemanningen i kantina ble økt med ca ett årsverk. Kantina bidrar vesentlig til et godt skolemiljø med tilbud om sunn mat og en god møteplass for elever og ansatte. Omsetningen har økt slik at bemanningsøkningen også er økonomisk fullt ut forsvarlig. Innføringsklassa hadde 12 elever. 7 av disse fullførte grunnskoleopplæring for voksne i 5obligatoriske fag. 3 av deltakerne var tidligere utskrevet at grunnskole og gikk året for å forbedre norsk og faglige ferdigheter for å kunne lykkes bedre i videregående opplæring. 2 elever har behov for mer opplæring for å kunne fullføre grunnskolen. Skolen har et godt samarbeid med Tynset kommune om dette tilbudet som er et spleiselag mellom fylkeskommunen og primærkommunene i Nord-Østerdalen. Årsmelding 2013/14 3

Elevenes forutsetninger 12-13 13-14 Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 42,5 42,2 1 Høy kompetanse (andel >= 50 poeng) 18,1 18,8 2 God kompetanse (andel 40,0 < 50 poeng) 47,9 45,0 3 Grunnleggende kompetanse (andel 30 - < 40 poeng) 27,2 29,3 4 Enkel kompetanse (andel < 30 poeng) (I faresonen) 6,8 6,8 Skolens analyse og kommentarer Det er høyt karakternivå på inntaket til skolen og tallene har vært nokså stabile de siste åra. Mange minoritetsspråklige elever som kommer inn i ordinære Vg-tilbud, har stort behov for særskilt språkopplæring. Det er en stor utfordring å tilby tilstrekkelig språkopplæring for disse elevene slik at de skal lykkes godt med sin utdanning. Opplæringsloven 3-12 gir disse elevene rettigheter som det er krevende å innfri, både av praktiske timeplantekniske og økonomiske årsaker. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? JA Skolens kommentarer Timeplanleggingsarbeidet for det første skoleåret i Ny NØVGS ble gjort etter en grundig diskusjon og prosess for en best mulig timeplan for læring og trivsel. Tidsramma for skoledagen ble noe utvidet ved at skolen starter 10 minutter tidligere om morgenen, og undervisningsøktene fikk en normallengde på 60 minutter og noen på 90 minutter. For å unngå bortfall i forbindelse med eksamensavvikling, spesielt på studieforberedende program, ble årstimetallet lagt ut over 35 uker for disse utdanningsprogrammene. Som eksempel fikk fag med årsramme på 140 timer, 4 * 60 minutter= 240 minutter i ei normal skoleuke, mot tidligere 5*45minutter = 225 minutter pr uke. Dette ga oss mulighet til studie- og avspaseringsdager i eksamensperioden etter at årstimetallet for fagene var nådd. Yrkesfaglig utdanningsprogram har samme timeplanstruktur med 60 og 90 minutters økter, men fordeler årstimetallet over 38 uker. Yrkesfagelever har faguker med fokus på programfagene, både på skolens verksteder og ute i bedrift. I disse ukene har elevene flere uketimer enn gjennomsnittet, for å kompensere for mulig bortfall i eksamensperioden. Årsmelding 2013/14 4

3. er og gjennomføring Fullført og bestått 12-13 Andeler 13-14 Skolens mål 13-14 Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever) 84,1 84,5 86,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 86,7 87,2 Skolens analyse fullført og bestått et med 84,5 % fullført og bestått, er det grunn til å være fornøyd med, selv om målet på 86 % ikke er nådd. ene på studiespesialiserende utdanningsprogram, er svært gode dette skoleåret, og Vg3 ST og Vg3 ID hadde særlig gode resultater; ca 90 % fullført og bestått. For Vg1 yrkesfag er resultatene rimelig gode, men vi når ikke målsettingen for Vg2 YF og Vg3 påbygg. For første gang hadde vi noen elever som strøk ved praktisk tverrfaglig eksamen i Vg2 yrkesfag. For mange elever i Vg3/Vg4 påbygg, makter ikke å fullføre året med beståtte fag og vi når ikke målsettingen for denne gruppen. I Vg3/4 påbygg har bare 53 % av de som fullførte, bestått alle fag. I tillegg var det 7 elever fra Vg3/Vg4-påbygg som sluttet i perioden 1.oktober -1.mai. Diskusjonen om tilbudet Vg3 /Vg4 påbygg bør fortsette, for her har utdanningssystemet og ikke bare vår skole, en utfordring. Rådgiving for å få yrkesfagelever til å velge læretid før på påbygg, vil fortsette. Den nye retten ungdom får til påbygg etter fagbrev, styrker denne rådgivingen. Tett samarbeid med næringslivet, som kan bidra med å gjøre det attraktivt å være lærling, er nødvendig for å lykkes. Fravær og sluttere 12-13 13-14 Skolens mål 13-14 Fravær (dager pr. elev) 15,1 14,1 14,0 Sluttet (andel i prosent) 0,4 3,3 Skolens analyse fravær og sluttere Tett oppfølging særlig i 2.halvår med elever som hadde stort fravær, bidro til at gjennomsnittlig fravær faktisk gikk ned på slutten av året. Selv om vi tilnærmet har nådd målsettingen med et snitt på 14 dager pr år pr elev, har vi fortsatt behov for tettere oppfølging av enkelte klasser og enkelte elever. Årsmelding 2013/14 5

Det var 16 elever i ordinære videregående klasser som sluttet i tidsrommet 1.oktober 1.mai. Dette er en klar økning fra året før. I tillegg var det en elev i Innføringsklassa som sluttet og reiste tilbake til hjemlandet sitt. Det var 3 Vg1-elever som sluttet i løpet av oktober og november og som oppga feilvalg som årsak til at de sluttet. Fra Vg2 og Vg3 var det til sammen 13 elever som sluttet. Angitte årsaker fra disse var skolelei eller andre personlige årsaker. Av de 13 slutterne fra Vg2- eller Vg3-klasser, er over halvparten fra Vg3/4 påbygg. Dette er ei stor utfordring, og vi viser til kommentar under avsnittet om fullført og bestått. I utviklingsplanen vil skolen legge enda større vekt på å følge opp elever som begynner å få stort fravær. Forsterket rådgiving er også viktig å få til for å forebygge frafall. Karakterer 12-13 Snitt 13-14 Skolens mål 13-14 Karakterutvikling SF Vg1-0,57-0,39-0,40 Karakterutvikling SF Vg2-0,04 0,10 0,00 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,00 0,20 0,00 Karakterutvikling SF Påbygg -0,61-0,91-0,50 Karakterutvikling YF Vg1 0,19 0,15 0,20 Karakterutvikling YF Vg2 0,19-0,09 0,20 Skolens analyse - karakterer Elevenes karakterutvikling har vist at vi når våre målsettinger for elever innen studieforberedende utdanningsprogram. Sluttvurderingene i Vg2 og Vg3 studieforberedende er særdeles gode dette skoleåret. Vg3 ST og ID hadde ca 90 % fullført og bestått. Det er en viss nedgang fra standpunkt til skriftlig eksamen i de fleste fag, men med noen unntak, ikke mer enn 0,5 karaktertrinn. I fag med større sprik, vil fagseksjonen gå gjennom eksamensoppgaver og besvarelser og drøfte vurderingskriterier og arbeidsmåter. For Vg1 yrkesfag er resultatene rimelig gode, men vi når ikke målsettingen for Vg2 YF og Vg3 påbygg. For første gang hadde vi noen elever som strøk ved praktisk tverrfaglig eksamen i Vg2 yrkesfag Mange elever som kommer inn i Vg3/4 påbygg har svake forutsetninger for å takle et hardt arbeidspress og mye teori. Det bidrar til at vi ikke når målsettingen for denne gruppen. Det gjelder både fullført og bestått, karakterutvikling og fravær. Dette skjedde til tross for at dyktige lærere jobbet hardt med klasseledelse, oppfølging av enkeltelever og tilpasset opplæring i 3påa Diskusjonen om tilbudet Vg3 /Vg4 påbygg bør fortsette for her har utdanningssystemet, og ikke bare vår skole, en utfordring. Rådgiving for å få yrkesfagelever til å velge læretid før på påbygg, vil fortsette. Den nye retten ungdom får til påbygg etter fagbrev, styrker denne rådgivingen. Samarbeid med næringslivet som kan bidra med å gjøre det attraktivt å være lærling, er nødvendig for å lykkes. Årsmelding 2013/14 6

4. Læringsmiljø Indikatorer fra elevundersøkelsen* Svarprosent elevundersøkelsen: 88,8 13-14 Snitt Hedmark 13-14 Støtte fra lærerne 3,91 3,92 Vurdering for læring 3,43 3,55 Faglig utfordring 4,34 4,20 Mestring 3,93 3,90 Arbeidsro 3,51 3,47 Regler på skolen 3,72 3,82 Mobbing på skolen 4,83 4,86 *Elevundersøkelsen ble i skoleåret 2013/14 revidert med (delvis) nye spørsmål og indekser. Dette, i tillegg til at undersøkelsen nå gjennomføres på høsten, gjør sammenlikning med tidligere resultater og måltall krevende. I årsmeldingen for 2013/14 utelates derfor historikk og skolevise mål. Skolens- og Hedmark fylkeskommunes resultat i 2013/14 er gjengitt i tabellen. Skolens analyse Vurdering for læring. Faglig utfordring og støtte fra lærerne God veiledning fra motiverende lærere har vært et satsingsområde i flere år. I likhet med tidligere år er det elever på yrkesfaglig program som er mest fornøyd med støtte og veiledning fra lærerne. Jentene på yrkesfag er de som er aller mest fornøyd med lærernes faglige veiledning og læringsfremmende vurdering. Elevene i Vg2 og Vg3 på studieforberedende program er mindre fornøyd, og særlig er det jentene som er mindre fornøyd med veiledning og læringsfremmende vurdering som vi ønsker å få til. Dette vil bli et satsingsfelt i skolens utviklingsarbeid framover. Arbeidsro og mestring Svarene på elevundersøkelsen viser at elevene opplever rimelig god arbeidsro. Det er faktisk Vg 1 elevene som er minst fornøyd med situasjonen. Vg2 og Vg3-elevne er mest fornøyd. Regelen om at læreren skal være førstemann inn i undervisningsrommet når timen starter, har gjort at det blir veldig synlig om læreren ikke er presis. Elevene mener lærerne stort sett er presise, men 25-30 elever svarer at lærerne sjelden eller aldri er presise. Det er viktig å fortsatt ha fokus på arbeidsro og å være presis for å utnytte undervisningstida på skolen. Regelhåndtering. Trivsel og fravær av mobbing I forbindelse med innflytting i nytt felles skolebygg, ble det satt fokus på å utvikle felles regler og håndtering av dem. Vi hadde en del utfordringer ved starten av skoleåret i forhold til orden og ryddighet. Elevene og elevrådet har vært mye engasjert i rydding og trivsel i fellesarealene i kantine og elevrom, og vi så stor forbedring i 2.halvår. Elevundersøkelsen ble gjort i november, og indeksene ville nok blitt bedre lenger ut i året. Skolen skal være mobbefri og indeksen tyder ikke på at mobbing er et utbredt problem. Likevel er det grunn til å følge opp når svarene fra noen Vg1-klasser tyder på at enkelte elever, både gutter og jenter, opplever mobbing i klasserommet. Årsmelding 2013/14 7

5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer 12-13 13-14 Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,5 0,5 Antall kandidater som har søkt om veiledning, region 1. 20 13 Antall søknader om realkompetansevurdering, region 1. 21 31 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger, region 1. 2 38 Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 12 12 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket 24 25 24 17 0 8 Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Tall fra Vigovoksen i perioden 01.07.2013-30.06.2014. Tallene for veiledning, realkompetansevurdering og opplæring må ses i sammenheng. Det er litt tilfeldig om voksne søker om veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring. Ant. registrerte søknader om opplæring er ikke indikator i tabellen ovenfor. Tallene fra Vigovoksen fanger ikke opp antallet henvendelser til senteret. Karrieremodulen i Vigovoksen benyttes i tillegg til registreringer. Senter for voksnes læring flyttet inn i nye Nord-Østerdal vgs til skolestart høsten 2013. TILBUD FOR VOKSNE I SKOLEÅRET Barne- og ungdomsarbeiderfag Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget en dag i uka gjennom skoleåret. 15 av 17 deltakere gikk opp til vg 3-eksamen. Fire faglærere har hatt undervisning i klassen. BKA-kurs på Tolga Kurs i basiskompetanse (lesing, skriving og data) gjennomført en kveld i uka på Tolga gjennom skoleåret. Kurset har vært et samarbeid mellom Tolga kommune og senteret. Tre lærere har vært engasjert. ARBEID MED NYE TILBUD Oppstart av ny voksenklasse i helsearbeiderfag og agronom høsten 2014. FAGSKOLEUTDANNING Senteret samarbeider med Fagskolen Innlandet og Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil om å kunne starte opp et felles, desentralt fagskoletilbud innen helse og omsorg fra høsten 2015. Årsmelding 2013/14 8

MØTER/SAMARBEID Koordinator samarbeider med ulike aktører og deltar i flere eksterne arbeidsgrupper, møter og arrangement. UTFORDRINGER Henvendelser fra voksne når det gjelder ønske om veiledning, opplæring, realkompetansevurdering er jevn og stor. Senteret får også henvendelser fra andre etater og aktører. God veiledning av fremmedspråklige voksne fordrer tid og samarbeid med andre aktører for å finne gode løsninger. Mange av de fremmedspråklige voksne ønsker, og har behov for opplæring. Det kan være ei utfordring i forhold til voksne og opplæringsønsker. Det er plass til svært få i ordinært løp ved skolen. Samtidig er realisering av et voksentilbud avhengig av et visst antall voksne med rett. Det ses på samarbeidsmuligheter. Senteret får henvendelser fra unge voksne i aldersgruppa 21-25 år. Ansvaret for disse oppleves som uklart. Dette skoleåret har både rådgivere ved skolen og koordinator veiledet disse. 6. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer 12-13 13-14 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger av pasienter 55 53 Antall pasienter i et opplæringstilbud 55 53 Budsjett Årsverk 3 3 Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Institusjonsopplæring Fra 1. oktober 2008 har Nord-Østerdal videregående skole hatt ansvar for opplæringen ved helseinstitusjonen Frankmotunet i Grimsbu i Folldal kommune. Tre lærere, hvorav en er fagleder, arbeider ved Frankmotunet. Elevene er innskrevet ved institusjonen fra nasjonale helseforetak, av barnevernet eller fengselsvesenet (åpen soning) fra hele landet. Elevbakgrunn I løpet av skoleåret 2013-2014 har 53 elever hatt tilbud i vår skole. Elevene har slik skolebakgrunn: 4 elever har ikke fullført grunnskolen, 39 elever har fullført grunnskolen, men ikke fullført videregående. 12 elever har fullført Vg1. 6 elever har fullført Vg2. 8 elever har fullført videregående opplæring, hvorav 2 har fullført høgskole. Årsmelding 2013/14 9

Rettigheter og resultater skoleåret 2013 2014. Ved Frankmotunet er det 17 elever med ungdomsrett. Noen elever soner etter 12 i Straffegjennomføringsloven og har også skolerett i.h.t opplæringsloven. 17 elever har voksenrett etter 4A-3. 1 elev har vært fulltidselev ved Nøvgs, og har fullført og bestått alle fag i vg1 ST. Skoletilbud Obligatorisk for alle elever: Alle elevene har skolestartsamtale når de kommer til institusjonen, som følges opp av Karrierekartlegging og veiledning med VIP24 programmet. Fagkartleggingen består av norsk, engelsk, matematikk og IKT. Kartlegging danner grunnlag for videre tilbud etter grunnskole-, videregåendeskolepensum eller voksen (vox) pensum Undervisning etter valg i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, IKT, kroppsøving, design/håndverk og helsefag. De enkelte tilbudene er tilpasset elevenes bakgrunn, ønsker og behov er Elevene får en skriftlig vurdering basert på en individuell plan for hver elev. Vurderingen beskriver de fag/kurs eleven har deltatt på i løpet av året og hvordan det faglige utbyttet har vært. Kommentarer I ny Tyrilimodell blir det større elevturnover. Det fører som regel til at det ikke blir anledning å fullføre fag under oppholdet her. Derfor starter vi opp fagundervisningen og etter avtale videreføres denne til skole/voksenopplæring på nytt sted. Opplæring er viktig for elevene. De gir klart uttrykk for at skole i institusjonen er en viktig treningsarena for mestring av læring, slik at de kan få troen på sine egne evner og være klar for fulltids skole, eller annen opplæring etter oppholdet. 7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2013/14 Nytt skolebygg Den 3. juni 2013 overtok Hedmark fylkeskommune v/per Kr Ljødal nytt skolebygg og tannklinikk fra hovedentreprenøren HENT. Fra samme dato ble Nord-Østerdal videregående skole og Tynset Tannklinikk leietakere i det nye bygget. Hverken bygning eller inventar og utstyr var ferdigstilt og på plass på dette tidspunktet. Det gikk mot sommer og ferieavvikling, og håndverkere og prosjektledere ble i stor grad borte fra byggeprosjektet for en periode. Spesielt vanskelig ble sommeren med sikring av bygg og materielle verdier når dører og låse-systemer ikke fungerte som forutsatt. Mye ekstra ansvar og arbeid falt på rektor og skolens medarbeidere i denne perioden i og med at skoleeier ikke var til stede. Det nye bygget er på nesten 14 000 kvm. I 2013-kroner er budsjettet på 422 mill kroner. I tillegg til selve bygget med nye møbler, inventar og utstyr, omfatter denne kostnaden også kjøp av tre eiendommer, rivning av hus og opparbeiding av utvendig park og parkerings-anlegg. Alt tyder på at budsjetterte kostnader vil være tilstrekkelig for prosjektet. Garantiperiode og avslutning av byggeprosjektet vil skje i 2016. Årsmelding 2013/14 10

Bortsett fra språklaboratoriet, noe kunst og undervisningsutstyr, er alt nyinnkjøpt i det nye bygget. De største investeringene i undervisningsutstyr har vært ved restaurant- og matfag, teknikk- og industriell produksjon (kjøretøy og arbeidsmaskiner) og musikkfag. Det er også betydelig investeringer i digitalt integrert AV-anlegg (lyd og lys) knyttet til Tronsalen, Gruva og øvingsrom. Det viktigste ved det nye skolebygget har hele tiden vært å få samlet all videregående opplæring i ett hus. Spesielt har elevene og skolens administrasjon og ledelse sett fram til dette. Elevene har sett fram til å kunne omgås elever i forskjellig utdanninger i hverdagen. Ønske om mer sosial kontakt med jevnaldrende har vært uttrykt ved flere anledninger de siste årene. For administrasjonen vil det være rasjonelt og effektivt med samling på ett sted, og for lærerne vil det bety en ny hverdag med ny organisering, nye arbeidsrom og nye undervisningssituasjoner. De nye elementene i den pedagogiske didaktikken har rektor gjort rede for i avsnitt 9 til slutt i årsmeldingen. Plassering av undervisningsrom, arbeidsplasser for lærere og avdelingsledere, og ellers fellesarealer i det nye bygget er gjort etter en gjennomtenkt og planlagt prosess med ansatte og arkitekter. Tilbakemeldingene fra elever, befolkningen i regionen og et utall av besøkende fra andre skoler, entreprenører og arkitekter har vært overveldende og positive. Det gjelder både bygget, - dets størrelse og utforming, og pedagogisk tenkning og tilrettelegging. Enkelte ansatte har imidlertid vært opptatt av detaljer i utformingen, som de har vært misfornøyd med, og som de har formidlet videre. Noe av dette skyldes nok utålmodighet og ønske om at alt skal være tilrettelagt og på plass fra første stund. Finn Din Vei Finn Din Vei er ikke definert som et prosjekt, men vi skriver en statusrapport/evaluering av tilbudet under dette punktet. Finn Din Vei skal evalueres etter skoleåret 14/15, og videre tilbud blir vurdert ut fra evalueringen. Ved NØVGS har 9 (12) unge i løpet av skoleåret blitt tatt opp som elever på FDV. Tilbudet blir noe uforutsigbart da inntak skjer gjennom hele året, - likedan har gruppen vært lite homogen med flere ulike behov. Tilbudet vårt dette skoleåret burde ha vært mer klart på rammene rundt FDV. Det må kreves fast oppmøte og forpliktelser for de som benytter seg av tilbudet. Likedan må en ved inntak være tydelig på hva FDV har som formål; «Finne ut av veien videre i utdanningsløpet/yrkesvalg». Elever som trenger et spesialpedagogisk tilbud, behandlingstilbud eller annen form for spesifikk oppfølging, må få sitt tilbud der slik kompetanse finnes. For at FDV skal bli et best mulig tilbud til tiltenkte brukere, må vi ved inntak være tydelig med målsettinga for tilbudet FDV. Her har vi innad på skolen et utviklingspotensial som vi skal ta tak i skoleåret 14/15. En annen utfordring for tilbudet er finansieringa. Et helhetlig tilbud med tett oppfølging ved tenkt arbeidstrening/utplassering lar seg ikke gjøre med dagens finansieringsmodell når det er 1-5 elever. Skal NØVGS tilby FDV, ønskes mer forutsigbarhet slik at vi kan tilby et best mulig tilrettelagt tilbud for våre elever. Skolebasert skoleutvikling Kompetanseheving for lærere og prosjektet læringsledelse for lærere og assistenter. Hentet fra prosjektskissen fra Hedmark Fylkeskommune (skrift i kursiv): Årsmelding 2013/14 11

Endrings- og utviklingsarbeid i skolen handler blant annet om å etablere et profesjonelt læringsfelleskap der både skoleledelsen, lærerne og andre ansatte utvikler seg ut fra felles mål og til beste for elevene (DuFour & Marzano, 2011). I bunn og grunn handler dette om at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider der. Et slikt profesjonelt læringsfellesskap bygger på tre grunnleggende betingelser og hver av disse betingelsene har betydelige konsekvenser for lærere og skoleledere. 1. Alle elever skal ha et høyest mulig læringsutbytte ut fra forutsetningene 2. Skoleledere og lærere må alle samarbeide nært om læring og undervisning 3. Utvikling av en læringskultur i skolen Målet med kompetanseutviklingen er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark. Effektmålet er en videreutviklet kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Våren 2014 startet både ledelsen og lærerne ved NØVGS opp med skolebasert utviklingsprosjekt, et tilbud fra Hedmark Fylkeskommune. Ledelsen kom i gang med praktisk oppstart av prosjektet med samlinger, oppgaver, refleksjoner mm før utgangen av skoleåret 13/14 og skal fortsette med dette arbeidet med avslutning i 2016. For lærernes del ble det formelle ved oppstarten av prosjektet vedtatt i mars -14. Den praktiske tilnærmingen vil starte opp høsten -15. Prosjektet læringsledelse har en tidsramme fra vår -14 med avslutning sep-16. NØVGS har meget god tro på prosjektet og ser fram til å komme i gang med å videreutvikle oss i mest mulig lik retning til beste for elevenes læring. Årsmelding 2013/14 12

8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2013/14 Elever i verv: VERV ELEVRÅDET Valgt elev: Vararepresentant Elevrådsleder: & EO-kontakt Oda Brudevoll Hagen 2STB Nestleder er vara Nestleder Ilona Szydlowska 3PÅA Sara Nordskog 2STA Sekretær Kirsti Horten 2STA Siri Kristin Gullstad, 1STB Styremedlem valgt av og blant elever på yrkesfag Styremedlem valgt av og blant elever på studieforberedende Leif Arvid Bjørke 2BTA Anders Gullstad 3STA Sigurd Støen 1ELA Sunniva B. Strypet 2MUA SKOLEUTVALGET Oda Brudevoll Hagen 2STB Kjerstin Bakken Hilmarsen, 3STA SKOLEUTVALGET Anders Gullstad 3STA Sunniva B Strypet Operasjon dagsverk. Komiteen velger selv leder KUNSTUTVALGET Malin Mørk 2STB Ingrid Mælan 2STB Magnus Westgård2MUA 2MUA Kjerstin Bakken Hilmarsen 3STA Beate Mobakken Aaen 2STA Anette Waal Amundsen Marit Sundmoen I løpet av året har elevrådsstyret hatt 7 møter, samt 4 møter med det store elevrådet. Skolen har også vært representert på 2 elevforsamlinger i Hedmark, og på Elevtinget. På første elevrådsmøte hadde skolen besøk av elev- og lærlingombudet, i tillegg til Ellen Filmberg fra Elevorganisasjonen. Kontaktperson for elevrådet har vært Signe Nordermoen. Oppslutningen i elevrådet har vært dårlig, og få tillitsvalgte har møtt på møter. De viktigste sakene i løpet av året: - Lærerløse timer - Søppelbøtter - Bruk av skolelokaler etter skoletid - Infoskjermer - Myggen Skoleavis Etter kritikk av rektor, Jan Inge Nordeng, i anonyme brev til fylkeskommunen ble det snakk om lærerløse timer på NØVGS. Rutinene ved mangel på lærer var uklare, og elevene ble ofte etterlatt til seg selv. Prosedyren dersom lærer ikke dukker opp er at tillitselev skal kontakte avdelingsleder etter 10 minutter. Å få klarhet i dette håper vi er et tiltak som sørger for at avdelingsleder tar tak i det at elevene mister timer pga. fravær hos lærer. De tillitsvalgte fra hver klasse ble bedt om å fylle ut skjema for fravær av lærere. Etter innleveringsdatoen hadde kun 8 av NR levert, hvorav 3 leverte blankt. Årsmelding 2013/14 13

Søppelbøtter på elevrommene ble også tatt opp tidlig på skoleåret. Mangel på søppelbøtter førte til mye rot og søppel flere steder i nybygget. Representanter fra ERS fikk i oppgave å lokalisere de aktuelle rommene, nå skal alle elevrommene ha egne søppelbøtter. Det var også et ønske fra elevene om å bruke skolens lokaler etter skoletid. Musikklassene har dette tilbudet for øving. Etter hvert har også skolens andre klasser fått tilbud om å bruke lokalene etter stengetid. Slik bruk avtales med avdelingsleder, og man får etter avtale midlertidige adgangskort som brukes. Infoskjermene på skolen har også vært flittig i bruk på nye NØVGS. Men da stort sett til kantinemeny. Elevrådet har gjort lite ut av sin egen infoskjerm, noe som egentlig er veldig dumt da dette er et nyttig verktøy for å nå elevene. Til eksamensinformasjon har skjermene blitt beskrevet av elever som meget nyttige. På det aller første elevrådsmøtet kom det tidlig opp forslag om skoleavis. Etter hvert fikk elevrådet i samarbeid med lærer, Kari Vårhus, invitert til orienteringsmøte for avisinteresserte. Flere interesserte møtte opp, og idémyldringen var lærerik. Etter mye om og men, og mange møter stod en engasjert redaksjon igjen. Med Martine Aaen (2STA) og Elias Berg Nordheim (2MUA) i spissen ble første utgave av myggen utgitt i begynnelsen av mai. Avisen har mottatt mye skryt, og elevrådet er meget fornøyd med resultatet. Myggen er forhåpentligvis et prosjekt som kan vare i flere år dersom rekruttering av interesserte i årene fremover er vellykket. I år var redaksjonen dominert av elever fra studiespesialiserende på 2. året. I fremtiden er forhåpentligvis Myggen skrevet av elever fra flere forskjellige trinn og klasser på skolen. Målsettingen for Myggen i året fremover er minst 2 utgaver i skoleåret. Erfaringer fra nytt skolebygg: Førsteinntrykket av det nye skolebygget og dets funksjoner har utelukkende vært positivt. Å samle alle linjene i et bygg har fungert etter sin hensikt. Tilbakemeldingen fra elevene har gått på at samholdet mellom de forskjellige utdanningsprogrammene har blitt styrket. Den nye kantinen som serverer varmmat daglig har vært, i følge flere, den største forbedringen. Biblioteket og dets gruppeog leserom har elevrådet også mottatt gode tilbakemeldinger på. Etter å ha gått på skolen noen måneder, inneholdt tilbakemeldingene større grad av kritikk. Selv om skolebygget er stort, så opplever enkelte klasser å sitte på klasserom hvor ikke alle elevene har plass til både stol og pult. I enkelte rom skal luften ha vært dårlig, og det har vært ønsker om manuell overstyring av den automatiske solskjermingen. Dette er saker elevrådet har diskutert og elevrådet har tro på at på sikt vil disse problemene kunne løses. Helt nytt av året har vært elevrådets eget elevrådskontor. Dette ligger nede ved inngangspartiet. Dessverre har ikke kontoret kommet til den nytten elevrådet hadde håpt på. Dette er delvis elevrådets egen feil da kontoret ikke ble tatt i bruk i så stor grad som det burde ha blitt. Årets ODkomite har derimot hatt god nytte av kontoret til sine Operasjon Dagsverk-effekter. Kontoret har fungert som base for organisering og planlegging, selv om dette har gått litt på bekostning av elevrådets bruk. Til neste års elevråd anbefales det å legge en plan for bruk, slik at kontoret kan komme flere til nytte. Elevundersøkelsen Elevrådsstyret vedtok i november å ha fokus på noen hovedområder i elevundersøkelsen. Disse områdene var motivasjon, håndtering av regler på skolen, fysisk læringsmiljø og trygt mobbefritt miljø. Etter at undersøkelsen var ferdig gjennomført ble resultatene presentert for elevrådet i møte 4 desember. Årsmelding 2013/14 14

I elevrådets referat fra møtet 4.desember 2013, sto det: SAK 1 RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN Motivasjon Det viser seg at det er veldig få umotiverte elever, og at de fleste er interesserte i å lære på skolen. Dette ser vi på som veldig positivt. På en skala fra 1 til 5, er alle over 4. På spørsmål angående skolearbeid ligger resultatene mellom 3 og 4, dette er et greit og forståelig tall. Kanskje synes mange at skolearbeid kan være både tungt, og slitsomt til tider. Et spørsmål som går ut på om du gleder deg til å gå på skolen. Det er det noen som er helt uenig. Vi i ERS tenker at dette kan skyldes skoleleie elever, da disse personene tilhører vg3. De aller fleste elevene bruker en del tid på skolearbeid, hvorav vg1-elevene er flinkest, men generelt jobber de fleste godt. Likevel ønsker vi et noe høyere snitt. Selv om elevene synes skolearbeid kan være vanskelig fortsetter de fleste å jobbe, her er også vg1- elevene flinke! Regler på skolen I undersøkelsen ble det spurt om alle lærere reagerer likt, i forhold til reglement osv. Her er det en del elever på studieforberedende, som mener at lærerne reagerer ulikt. Hva skyldes egentlig dette? I følge undersøkelsen, så kommer de aller fleste lærerne presis til timen. Fysisk læringsmiljø Et spørsmål under denne kategorien var om elvene var flinke til å rydde etter seg. Her innrømmer elevene at de ikke er så flinke til å rydde etter seg, og dette gjelder i hvert fall 1/3 av elvene. Allikevel synes de alt i alt at det er nokså ryddig og rent på skolen. For å få alle til å rydde etter seg, kan det kanskje være et godt forslag med en kampanje for rydding?! Trygt mobbefritt miljø ERS er ikke helt fornøyd med svarene, da det finnes 1 til 2 elever i hver klasse som blir mobbet. Dessverre er det vanskelig å finne ut hvem det gjelder, da denne undersøkelsen er anonym. Alt i alt er vi ganske fornøyd med resultatene, men at gjennomføringen av elevundersøkelsen burde vært litt annerledes. Informasjon i forkant av undersøkelsen er helt nødvendig, for at elvene skal ta det helt seriøst. Tynset, september 2014 Oda Brudevoll Hagen 9. Rektors vurdering av skoleåret 2013/14 Skoleåret 2013/14 fremstår som svært spesielt. Det er i hovedsak to forhold som gjør skoleåret til et av de mest spennende og mest utviklingsorienterte i skolens historie. Innflytting og aktivitet i nytt og flott bygg er det ene. Det andre er en ny organisering og tilrettelegging av pedagogiske virksomhet ved skolen. Skolehverdagen har med andre ord blitt ny og annerledes både for elever og for ansatte. Nye NØVGS er et stort og flott bygg som har fått hederlig omtale og mye oppmerksomhet både lokalt i regionen og ellers rundt omkring i landet. Elever og ansatte har så langt vist å sette pris på bygget og alle de mulighetene som nytt bygg og moderne utstyr gir for god læring og godt miljø. Riktignok var det noen utfordringer i oppstarten. Men etter hvert som ansatte og elever ble kjent med bygget, og skolens ledelse greide å holde fast ved de nye reglene og retningslinjene, har aktivitetene gått seg bra til gjennom vinteren. Årsmelding 2013/14 15

Et eksempel på enkeltsak som fort skaper irritasjon blant ansatte og elever når det ikke virker, er skolens IT-nettverk med pc og skrivere/kopimaskiner. Takket være flott innsats fra skolens IKTansvarlig har nettverket og utstyret fungert 100 % fra første dag! Det har imponert også IT-folk ved andre skoler i fylket. Bruk av undervisningsrom, spesialrom, fellesrom, elevrom og toaletter, trapper og heiser har gått seg fint til i løpet av året. Målsettingen med den nye organiseringen ved skolen har vært å skape bedre læringssituasjoner for elever og lærere. Elevene har gjennom flere brukerundersøkelser gitt klart uttrykk for at de ønsker flere og bedre faglige samtaler med sine lærere. Blant annet derfor er følgende prinsipper lagt til grunn ved omorganisering ved skolen: Egne baserom/elevrom med låsbare elevskap for elevene, i stedet for ordinære klasserom. Låste undervisningsrom mellom timene, hvor læreren har styringen. Interaktive tavler med E-beam og høyttalere i alle undervisningsrom. Undervisningsrommene ved ytterveggen i bygget, med gode lys, lyd og luftforhold. Fleksible fellesrom tilrettelagt for inkludering av alle elever, i form av åpenhet og tillit. Desentraliserte arbeidsrom for lærere og avdelingsledere med nærhet til elevene. Et felles ansvar for helhet og respekt for hverandre i hverdagen. Det er mye som tyder på at vi har lykkes i arbeidet med å skape den skolen som vi har ønsket oss. Nord-Østerdal videregående skole fremstår nå som en solid institusjon hvor ungdom gjør sine studier og arbeider godt i timene. Sosial omgang og kulturell kreativitet utenom arbeidsøktene gir høg grad av trivsel. Det er rom for verdiskaping og inspirasjon for alle som engasjerer seg i virksomheten. Allerede etter ett skoleår i Nye NØVGS ser vi tydelige resultater av et godt utviklingsarbeid. Analysen av tallmaterialet og indikatorene i årsmeldingen og andre interne undersøkelser gir grunnlag for følgende konklusjoner: Aldri tidligere har læringsutbyttet målt i karakterutvikling vært så høyt ved skolen. Elevene ved de studieforberedende programmene har et karaktersnitt på 4,14 og 4,16. Også ved yrkesfaglig programmer har elevene meget gode karakterresultater å vise til. Målsettingen på 7,5 % elevfravær er nådd dette året. Vi har tidligere år slitt med å komme ned mot 8 % elevfravær. Andelen elever som har fullført og bestått er 84,5 %, som er meget høyt sammenlignet med flere andre skoler i fylket. Antall elever som har sluttet ved skolen er høyere dette året enn tidligere. Elevundersøkelsen viser at det fortsatt er høy grad av trivsel blant elevene. Det er lite røyking og stoffmisbruk blant elevene. Andelen elever som snuser har gått noe ned, men er fortsatt høy. Russepresident og styre, har vært forbilledlig i sin atferd og med sine holdninger. Medarbeidere på alle områder har vist stort engasjement og faglig godt arbeid. Skolens regnskap for 2013 viste positivt resultat når en inkluderer overført underforbruk fra 2012. Det vil fortsatt bli en utfordring å drive skolen i økonomisk balanse med budsjett. Antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn er økende. Det er en utfordring å legge til rette med støtte og hjelp for disse elevene slik at de kan få et godt nok utbytte av opplæringen. Aldri tidligere har skolen hatt så mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn i ordinære klasser. Det er litt for Årsmelding 2013/14 16

tidlig å si sikkert i hvilken grad disse eleven oppfyller sine forventninger og når sine mål, men flere av elevene har gode resultater å vise til dette året. Til tross for gode resultater, er det viktig at skolen fortsetter å ta tak i nye utfordringer. Pedagogisk utviklingsarbeid er hardt og målbevisst arbeid av mange involverte over lang tid. En positiv utvikling i skolen er en inspirasjon og en motiverende faktor i seg selv. Det gir både drivkraft og energi til å arbeide videre med et kvalitativt godt utdanningstilbud for ungdommen. Det vil fortsatt bli en utfordring å kunne gi et opplæringstilbud som både er tilpasset ungdommens ønsker og samfunnets behov. Våren 2014 viser at ungdommen i regionen søker NØVGS i større grad enn tidligere. Det er 608 søkere som har vår skole som førsteønske i 2014 2015. Ca 560 får tilbud om plass. Det betyr at enkelte ungdommer med svake karakterer fra ungdomsskolen ikke får tilbud om utdanning i Nord-Østerdalen, men blir nødt til å flytte ut av regionen til andre vgs i fylket. Den store søkningen fra ungdommer med ungdomsrett, vil bety at det vil være «umulig» for voksne søkere å få tilbud om skoleplass i ordinære klasser ved skolen. For meg som rektor er det viktig å gi elevene ved skolen opplæring med høg kvalitet. Elever som går ut fra Nord-Østerdal videregående skole skal være godt forberedt for videre studier og/eller arbeidsliv, og samtidig godt kvalifisert som konstruktive samfunnsbyggere i framtida. Dette blir min siste årsmelding som rektor ved Nord-Østerdal videregående skole, og jeg vil derfor benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i årene som har gått siden 1995, - spesielt til nære medarbeidere i ledergruppen og i staben, men også til alle andre ansatte som hver på sin post gjør en god jobb for elevene og for skolen. NØVGS juli 2014. Jan Inge Nordeng Rektor Tynset, september 2014 Anne Buttingsrud Rektor Årsmelding 2013/14 17