MATTILSYNETS STRATEGI 2010 2014 FORORD Mattilsynets strategi tar utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet og de utfordringene vi ser for oss i perioden 2010 2014. Strategien peker ut retning for hvordan Mattilsynet skal møte de utfordringene vi står foran med de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Strategien skal også danne grunnlaget for vår dialog og vårt samarbeid med andre. Strategien inneholder fem satsinger. De viktigste elementene er tydeliggjøring av roller og ansvar, en enhetlig og fremtidsrettet forvaltning og aktiv bruk av kommunikasjon. Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å nå våre mål og for å innfri forventningene til Mattilsynet som en aktiv og tydelig samfunnsaktør. Gode teknologiske løsninger og riktig kompetanse er viktig for å utvikle Mattilsynet i ønsket retning. Mattilsynet er også en beredskapsorganisasjon. Det legges derfor vekt på utvikling av planverk og øving i hele virksomheten sammen med eksterne aktører for å sikre en god håndtering av hendelser. Regelverket er viktig for virksomhetene og vår tilsynsvirksomhet. Størstedelen av vårt regelverk er EU/EØS-basert. Mattilsynet legger stor vekt på internasjonalt arbeid for å kunne påvirke regelverksutviklingen i ønsket retning. Strategiene må konkretiseres og følges opp gjennom de årlige virksomhetsplanene. For å lykkes med dette arbeidet er det helt avgjørende at Mattilsynet har ledere som følger opp de overordnede strategiene gjennom en aktiv og engasjert samhandling med medarbeidere i sin enhet og på tvers av enheter. Ny strategi for Mattilsynet skal utvikles i 2013. Harald Gjein Adm. dir. MATTILSYNETS SAMFUNNSOPPDRAG Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og overvåking, samt regelverksutvikling, arbeide for følgende mål: sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann fremme god helse hos planter, fisk og landdyr fremme god dyrevelferd og respekt for dyr fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn ivareta miljøvennlig produksjon Mattilsynet vil arbeide slik at målene i Matloven og annen lovgivning Mattilsynet forvalter(dyrevelferdslovgivningen, kosmetikkloven og dyrehelsepersonelloven), og hensynet til aktørenes verdiskaping, ivaretas på en balansert måte. Når flere hensyn står mot hverandre, vil hensynet til trygg mat veie tyngst. MATTILSYNETS TILNÆRMING TIL SAMFUNNSOPPDRAGET
Mattilsynets visjon er å: Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft. Mattilsynets hovedprosesser beskriver hvilke arbeidsprosesser vi vil bruke for å utføre vårt samfunnsoppdrag: Innhente kunnskap og analysere tilstand Utvikle regelverk Føre tilsyn Kommunisere og veilede Mattilsynets verdier, åpen, raus, engasjert og redelig, beskriver hva som skal prege vårt arbeid, både som kollegaer internt og i forhold til omverdenen. Mattilsynets strategi (dette dokument) går nærmere inn på de rollene Mattilsynet vil spille i samfunnet, hva som vil prege organisasjonens arbeid de kommende årene, og hvordan Mattilsynet vil arbeide for å bli en mer robust og lærende organisasjon med stor omstillingsevne. Strategien bygger videre på det Mattilsynet allerede gjør, og peker på noen forhold hvor det vil være viktig å få til endringer de kommende årene. Strategien er av helt overordnet karakter, og innholder i liten grad faglige prioriteringer. Det er forutsatt at strategien etter hvert skal understøttes av faglige strategier for ulike innsatsområder. Mattilsynet arbeider også med langsiktig prioritering av ressursbruk gjennom andre planer, bl.a. Femårs tilsynshorisont. VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK Risikobildet på Mattilsynets forvaltningsområde har blitt mer komplisert og uforutsigbart. Både den teknologiske utviklingen, endringer i verdenshandelen og klimaendringer påvirker risikobildet. Matproduksjonskjeden har blitt lengre, både gjennom handel med fjerntliggende land og fordi mer mat tilberedes utenfor hjemmet. Antall ledd hvor det kan begås feil, har økt. Dette gir flere muligheter for svindel. Gjennom økt internasjonal handel når nye risikoer oss raskere. En rekke produkter har blitt mer sammensatte og avanserte og dette gjør regelverk og tilsyn mer komplisert. Samtidig har både næring og myndigheter utviklet bedre systemer for risikostyring, kontroll og beredskap. Globalisering har medført at mattrygghet, god dyre-, fiske- og plantehelse og redelig handel har gått fra å være nasjonale goder til å bli internasjonale goder. Samhandlingen med andre lands myndigheter blir derfor stadig viktigere. Næringsstrukturen i Norge har utviklet seg, vi har større konserner og flere småskalaprodusenter. Det er store forskjeller på aktørenes ressurser, kompetanse og systemer for kvalitets- og risikostyring, og dermed også på deres evne til å håndtere risiko. Avstanden mellom produksjon og forbruk har økt i de fleste tilfeller. Det har blitt mer krevende for befolkningen å skaffe seg kunnskap om hvordan varer er produsert, hva de inneholder og hvilken risiko man eksponeres for. Det samme gjelder kunnskap om hvordan mat skal håndteres. Det finnes mye informasjon, men den er ikke alltid like lett tilgjengelig. Dette, kombinert med medieoppmerksomhet om enkeltforhold, gjør det mer utfordrende for forbrukere å gjøre informerte valg. Befolkningen har også blitt mer mangfoldig og sammensatt. Det er større variasjon i kulturell bakgrunn, og det er flere eldre og pleietrengende. Det er også stor forskjell mellom befolkningsgruppene når det gjelder deres forutsetninger for, og ønsker om, å ta informerte valg.
Mattilsynets forvaltningsområde inngår som en del av flere større problemkomplekser i samfunnet, for eksempel samspillet mellom mattrygghet og livsstilssykdommer, og samspill mellom plante-, dyre- og fiskehelse og miljø. Det er i dag uklare grenser mellom flere etater når det gjelder forvaltning av ulike sider av slike sammensatte utfordringer. Forventningene til offentlig sektor øker, både når det gjelder service og offentlig kontroll. Mange forventer risikofrihet på Mattilsynets forvaltningsområde. Befolkningen har også blitt mer opptatt av andre forhold i matproduksjonskjeden, som sunt kosthold, miljøpåvirkning og dyre- og fiskevelferd. Strategien legger til grunn at vi de kommende årene vil måtte forholde oss til et samfunn med større mangfold, et mer komplisert risikobilde og større uforutsigbarhet, uten at den totale risikoen på områdene nødvendigvis vil øke. ANSVAR OG ROLLER God mattrygghet, dyre-, fiske- og plantehelse og dyre- og fiskevelferd er ikke mulig uten at alle aktører i verdikjeden og forbrukerne tar sitt ansvar: Mattilsynet har ansvar for å ha kunnskap om tilstand, utvikle regelverk, føre tilsyn, veilede og kommunisere relevant kunnskap. Mattilsynet skal opptre åpent og uavhengig, men ønsker å føre dialog med så vel forbruker som næringsinteresser i forkant av sine beslutninger. Etaten har, på vegne av samfunnet, vide fullmakter til å håndtere hendelser og bekjempe utbrudd. Direktoratsrollen knyttet til utvikling av regelverk er preget av å sikre at regelverk har politisk forankring. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og visse forskningsmiljøer skal bidra med uavhengige vitenskapelige vurderinger for Mattilsynet Virksomhetene i produksjonskjeden har ansvaret for at produktene deres er trygge, at omsetningen er redelig og at det ikke spres smitte med dyr, fisk og planter. Personer med dyr og fisk i sin varetekt, har ansvar for dyrenes helse og velferd. Forbrukerne har ansvaret for sitt kosthold og sine valg, samt å forebygge næringsmiddelbåren sykdom i eget hjem. Et robust system for mattrygghet, god dyre-, fiske- og plantehelse og god dyre- og fiskevelferd, forutsetter at alle de nevnte aktørenes roller er tydelige. FEM STRATEGISKE SATSINGER 1. Videreutvikle en helhetlig, enhetlig og framtidsrettet forvaltning 2. Tydeliggjøre virksomhetenes, næringenes og enkeltpersoners roller og ansvar 3. Styrke befolkningens mulighet til å ta informerte valg 4. Styrke Mattilsynets rolle som samfunnsaktør 5. Videreutvikle Mattilsynets rolle som internasjonal aktør Strategisk satsing 1: Videreutvikle en helhetlig, enhetlig og framtidsrettet forvaltning Mattilsynet vil gjennom systematiske tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde kompetanse i organisasjonen bygge en enda mer robust organisasjon med større omstillingsevne.
Mattilsynet vil arbeide for å gjøre regelverket mer helhetlig, både gjennom en helhetlig tilnærming til risikoer i produksjonskjeden og gjennom mer lik bruk av rettsprinsipper på ulike forvaltningsområder. I dette arbeidet vil vi basere oss på stor grad av brukermedvirkning. Større forskjeller i kunnskap og evne til å håndtere risiko, både hos aktørene i markedet og hos befolkningen, vil kreve differensiering og større grad av brukertilpasning. Vi vil arbeide for å øke vår kunnskap om brukerne, slik at vi kan målrette aktiviteten. Samtidig som forvaltningen må utøve lokalt skjønn, må vi være enhetlige ved å være tydelige, forutsigbare, gjenkjennelige og ved å gi brukerne en rettferdig og likeverdig behandling. Vi vil kontinuerlig arbeide med beredskap på alle nivåer i etaten, og vil aktivt involvere de aktørene Mattilsynet er avhengig av for å sikre god og effektiv håndtering av hendelser. Vi vil videreutvikle bruk av IKT slik at det utvikles ressursbesparende og brukervennlige løsninger som fremmer god service, utveksling av data og gjenbruk av informasjon. Strategisk satsing 2: Tydeliggjøre virksomhetenes, næringenes og enkeltpersoners roller og ansvar Mattilsynet vil i arbeidet med regelverk, tilsyn, beredskap, kommunikasjon og veiledning, legge vekt på å tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar. Dersom plasseringen av ansvar, i regelverket eller ved praktiseringen av dette, ikke er konsekvent på tvers av områder, vil Mattilsynet arbeide med å gjøre dette mer konsekvent. Vi vil også styrke samarbeidet med næringene, og mer aktivt involvere disse i kartlegging, overvåkning og kampanjer for å bedre dokumentasjon av status og regelverksetterlevelse. Strategisk satsing 3: Styrke befolkningens mulighet til å ta informerte valg Mattilsynet vil arbeide for å styrke befolkningens mulighet til å ta informerte valg. Vi vil øke kunnskapen om ulike forbrukergrupper, og om hvordan Mattilsynet best kan målrette kunnskap og informasjon. En forutsetning for informerte valg er at informasjonen som gis om produktene er pålitelig. Vi vil i større grad kontrollere virksomhetenes grunnlag for deklarasjon av innhold og opprinnelse. Mattilsynet vil bidra til å sikre høyt beskyttelsesnivå der forbrukerne selv ikke kan påvirke risikoen, for eksempel i institusjoner. Strategisk satsing 4: Styrke Mattilsynets rolle som samfunnsaktør Mattilsynet arbeider med en rekke utfordringer knyttet til trygg mat, redelig omsetning, dyre-, fiske- og plantehelse og dyre- og fiskevelferd. Ofte står vi overfor en rekke dilemmaer der vi må prioritere mellom ulike hensyn og samfunnsinteresser. Det kan i de kommende årene bli enda mer utfordrende å forene ulike hensyn til for eksempel trygghet, helse, miljø og dyrevelferd. Vi vil styrke vår evne til å kommunisere dilemmaer der det må prioriteres mellom ulike hensyn og samfunnsinteresser.
I kraft av sin faglige kompetanse vil Mattilsynet være en synlig samfunnsaktør både lokalt, regionalt og nasjonalt. Mattilsynets innspill skal være faglig godt fundert og bygge på god kunnskap om tilstand og analyse av samfunnsnytte og kostnader. I mange tilfeller ligger utfordringene i helheter hvor bidrag fra mange etater inngår. Vi vil ha en aktiv holdning til å søke ny kunnskap om aktuelle problemstillinger i grensesnittene til andre etater for å oppnå felles og helhetlig forståelse av slike problemkomplekser. Der hvor roller og ansvar er uklare, vil Mattilsynet ta initiativ til avklaringer. Vi vil kontinuerlig vurdere oppgaveportefølje og planer med utgangspunkt i Mattilsynets samfunnsoppdrag, organisasjonsapparat, kompetanse og tilgjengelige ressurser. Strategisk satsing 5: Videreutvikle Mattilsynets rolle som internasjonal aktør Gjennom internasjonalt samarbeid vil Mattilsynet være med på å påvirke forhold av betydning for framtidig norsk mattrygghet, dyre-, fiske- og plantehelse og dyre- og fiskevelferd. Vi vil gjennom formidling av kunnskap bidra til høy tillit til norske varer som eksporteres. Vi vil gjennom samarbeid internasjonalt og nasjonalt bidra til at vårt ansvar i forhold til importkontroll utføres mest mulig kostnadseffektivt. Mattilsynet vil ha en helhetlig tilnærming til alt internasjonalt standardiseringsarbeid og EØS arbeid innenfor matområdet. Dette gjelder både innenfor regelverksarbeid og tilsyn. Vi vil arbeide for å videreutvikle internasjonale kontakter, kontakt med andre lands myndigheter og internasjonale organisasjoner, og være en konstruktiv bidragsyter.