1 Rapport Klimasmart landbruk hva betyr det for plantedyrkinga på Østlandet? Oppsummering og diskusjon etter seminar på Grønt Fagsenter Hvam 15. oktober 2013 «Lavenergi og klimatiltak i landbruket»
2 Prosjektet «Klimasmart landbruk hva betyr det for plantedyrkinga på Østlandet» har mottatt økonomisk støtte fra av Statens Landbruksforvaltning via midler til informasjons- og utviklingstiltak. Prosjektet ble initiert av prosjektet «Energi- og klimatiltak i landbruket» som eies av Romerike Landbruksrådgiving, Hvam Videregående skole og Akershus Bondelag. Det overordna målet for prosjektet har vært et bærekraftig landbruk i et framtidig endret klima der et viktig delmål har vært å synliggjøre forskningsresultater og -behov og heve kompetansen hos bonden ved å utvikle god rådgiving om klimasmart plantedyrking. Prosjektet ble gjennomført i perioden høsten 2013. Rapporten er skrevet av Åsmund Langeland, Romerike Landbruksrådgiving med bistand fra Sigurd Enger, Akershus Bondelag og Lillian Øygarden, Bioforsk.
3 Klimasmart landbruk hva betyr det for plantedyrkinga på Østlandet? Oppsummering av seminaret «Klimasmart landbruk hva betyr det for planteproduksjon på Østlandet» 1 Bakgrunn Bondens erfaringer fra dyrkingspraksis med vanskelige våronner, med mye og intens nedbør de siste årene, peker i retning av at noe er ved å endres. Bonden kan ikke lenger kan ta de gamle sannhetene for gitt, men må tilpasse seg en ny hverdag med ny kunnskap og nye kriterier for valg jordarbeidingsmetode, tidspunkt for jordarbeiding og valg av redskap. Mange opplever økt usikkerhet spesielt rundt etablering om våren. En våt vår kan utsette store deler av våronna til etter 1. juni, mot normal såing 10. mai, og utelukke dyrking av for eksempel hvete eller våroljevekster. Spredning av risiko ved større variasjon i kulturer med ulik veksttid og etableringstidspunkt er allerede i dag realiteten for mange. Klimaet er i endring. NOU- (Norsk Offentlig Utredning) «Tilpassing til et klima i endring» peker på at vi må forvente for et varmere klima med mer nedbør i fremtiden. Effektene av et endret klima på samfunnet er så store at samfunnet må ta høyde for endringer i planlegging, prosjektering og gjennomføring. Landbruket vil også påvirkes av endringer i klima og må allerede nå tenke klimasmart ved planlegging av større investeringer. Økt innhold av CO 2 i atmosfæren kan være positivt med tanke på økt biomasseproduksjon. Endring i nedbør og nedbørintensitet som resultat av økt CO2 i atmosfæren påvirker både veksten direkte gjennom flom og tørke, og via bondens gjennomføringsevne i forhold til optimal innsats for å opprettholde produksjonen. Erosjon, skred utvasking påvirker kvaliteten på dyrkingsarealet og mulighetene for å kunne dyrke mat i fremtiden. Resultatet av klimaendringer blir større usikkerhet rundt produksjonsmuligheter, strategiske valg for bonden og matsikkerhet for storsamfunnet. Klimatilpassing blir sentralt for å opprettholde og øke landbruksproduksjon. Både bonden og rådgivingsaparatet trenger kunnskap og verktøy for å tilpasse seg endringer og for planlegge driftsopplegget for fremtiden. 2 Oppsummering av innlegg på seminaret Seminaret hadde som mål å komme nærmere svar på noen vesentlige spørsmål som er naturlige å stille når vi vet at klimaet vil endres: Hvilke endringer i klima må vi forvente de neste 50 til 100 årene? Hvordan påvirker endret klima forholdene for plantevekst, jordsmonn, jordarbeiding, utvikling av sykdommer og skadedyr? Hvilke tiltak må landbruket sette inn for å tilpasse seg og takle endringene? Har vi den kunnskapen som trengs for å ta de riktige beslutningene for fremtiden? Hvilke tema forskes det på i dag, og søker den å løse de utfordringene som landbruket har for fremtiden? Alle plansjer fra seminaret kan finnes på www.lr.no eller romerike.lr.no
4 2.1 Endrete dyrkingsbetingelser - Scenarier for temperatur og nedbør den neste 100 årene (Inger Hanssen-Bauer, Forsker ved Norsk klimaservice senter, NMI) Værobservasjoner viser at klimaet er i endring. Hvor store de blir og hvordan de utvikler seg de neste årene er i midlertid usikkert. Det gjennomført modelleringer av utviklingen av viktige klimatiske faktorer som påvirker plantevekst og dyrkingsforhold. Temperaturvariasjon, lengden på vekstsesongen, endringer i nedbør og nedbørintensitet, flom og tørke. Modellene er beregnet for år og årstider i ulike regioner av Norge frem til 2100. Modellene viser at vi på Østlandet kan forvente en økning i årsmiddeltemperatur på mellom 2,3 og 4,8 o C, i snitt 3,4 o C. Størst endring vil vi se på vinteren (4,5 o C) og minst om sommeren (2,5 o C). Modellene forventer også at antallet dager med temperaturer over 20 o C i lavlandet på Østlandets vil øke fra 3-6 dager til 16-30 dager og at vekstsesongen forlenges med en til to måneder. Det forventes at nedbøren på Østlandet vil øke i snitt med 12 %. Størst blir økningen på nedbøren om vinteren, men nesten 30 %, og i størrelsesorden 15 % på vår og høst. På sommeren forventes det en reduksjon i nedbør på ca 4 %. Varmere vintre med mer nedbør vil påvirke erosjon og tap av matjord betydelig. Observasjoner av nedbør viser en sterk trend i økning av nedbørstilfeller med timesnedbør mer en 4 mm og vi må regne med at denne trenden med kraftigere regn forsetter. Varmere somrer med mindre nedbør vil bety økt fare for tørke i vekstperioden, og vil kunne påvirke planteproduksjon og avling negativt. Varmere vintre betyr kortere snøsesong med mer avrenning på overflaten og økt fare for erosjon og utvasking. 2.1.1 Klimasmarte tiltak: Landbruket må klimatilpasse seg slik resten av samfunnet også gjør. Være i forkant av de endringene vi ser kommer og finne metoder som gjør at vi kan opprettholde produksjon og avling i fremtiden. 2.2 Jordstruktur og jordpakking, tunge maskiner og mer nedbør tåler jorda en slik kombinasjon (Trond Børresen, Professor ved IPM UMB) Endringer i nedbørsmønstre vil skape utfordringer med økt vanninnhold i jorda og kortere tidsvindu der jorda er lagelig for jordarbeiding. Høyt vanninnhold reduserer jordas bæreevne og øker faren for ugjenopprettelig jordpakking med reduserte muligheter for plantevekst. Dagens maskinpark og kjørepraksis har i mange tilfeller passert grensen av hva jorda kan tåle, selv under gunstige forhold. Det er en utbredt myte at frost og tele løsner jorda etter pakking. Bonden må ta hensyn til at jorda vil inneholde mer vann og at periodene med gunstige forhold for kjøring og jordarbeiding blir korter. Jorda vil ikke tåle den samme belastningen ved kjøring og jordarbeiding når vanninnholdet øker. Det arbeides med prosjekter som skal gi bonden bedre verktøy og støttesystemer for å ta de riktige avgjørelsene. Terranimo er et nettbasert verktøy for å redusere jordpakking, basert på lokale data om traktor, jord, dekk, vekt og klima. Verktøyet kan beregne faren for jordpakking med utgangspunkt i bondens maskiner og valg av dekkutrustning i forhold til lokal jordart og nedbør. Modellen skal også
5 beregne hvor lang tid det vil ta for at jorda tørker opp etter en nedbørsepisode. Modellen tilpasses i dag norske forhold. 2.2.1 Klimasmarte tiltak for redusert jordpakking: Økt fare for jordpakking er en direkte konsekvens av mer nedbør og vann i jorda. Fokus på å redusere totalvekt av maskinene, redusere antallet overkjøringer og velge riktig hjulutrustning er klimasmarte tiltak som både dyrkere og rådgiving må fokusere på, og finne gode løsninger på. Riktig tiltak til rett tid vil bli enda viktigere enn før for å lykkes med planteproduksjon der målet er å opprettholde gode avlinger. 2.3 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor. Trenger vi nye anbefalinger til bonden (Atle Hauge, forsker ved Bioforsk) Mer nedbør, økt nedbørintensitet og kraftigere nedbørsepisoder vil sette høyere krav til det eksisterende grøftesystemet enn det opprinnelig var planlagt og dimensjonert for. Det er spørsmål om dagens grøftesystem kan takle den modellerte økningen i nedbør. Arealer som mangler eller som er mangelfullt drenert i dag vil kreve betydelig oppgradering av det hydrotekniske anlegget. Med større nedbørsmengder over kortere tid vil ikke jorda ha evne til å drenere bort vannet med det tradisjonelle grøftesystemet under bakken. Mye av vannet vil måtte renne på overflaten og vil faren for erosjon, hvis det ikke legges til rette for denne overflateavrenningen. 2.3.1 Klimasmarte hydrotekniske tiltak: Grøfting er helt avgjørende for at jorda blir lagelig for kjøring og jordarbeiding og for optimal plantevekst. Eksisterende grøftesystem vil i mange tilfeller ha god nok kapasitet til å håndtere fremtidig nedbør, men det er store variasjoner. Det må fokuseres mer på håndtering av overflateavrenning med økt kapasitet og større dimensjoner på bortledningssystemet. Vi må akseptere at deler av arealet legges i gras eller ikke jordarbeides om høsten for å unngå erosjon av jord der vann vil renne når det ikke trekker ned i jorda. Vedlikehold av hydrotekniske anlegg er viktige klimasmarte tiltak for å opprettholde kapasiteten i eksisterende anlegget. 2.4 Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras skadedyr og sopp (Jan Netland, forsker ved Bioforsk) Varmere og våtere klima vil forskyve livssyklusen til en del skadegjørere i tid, noe som både kan ha positive og negative konsekvenser. Resultatet vil kunne bli tidligere angrep av for eksempel bladlus, flere generasjoner, bedre overvintring og større utbredelse. Høyere temperatur vil også øke faren for at nye arter kan etablere seg og overvintre Eksempler på dette er Coloradobillen, en fryktet skadegjører på potet, og ferskenbladlus som sprer potetbladrullevirus.
6 Mindre nedbør på sommeren kan redusere problemet med noen soppsykdommer i korn, mens økt nedbør på høsten kan øke problemet med kvaliteten i kornet. Lengre vekstperiode vil gi bonden bedre muligheter for å bekjempe ugras utenfor vekstperioden. Mer nedbør på vår og høst kan gjøre det vanskeligere å lykkes med mekaniske tiltak mot ugras, som er en vesentlig strategi i økologisk dyrking. Økt bruk av plantevernmidler kan bli et resultat av mindre jordarbeiding og vanskeligere forhold for mekanisk bekjempelse. Med det følger økt risiko for utvikling av resistens mot de vanligste bekjempingsmidlene, både i ugras og sopp. 2.4.1 Klimasmarte planteverntiltak: Fokus på vekstskifte for å bryte smitteveier og redusere sykdomspress. Aktiv bruk av modeller og prognoser (VIPS) for å varsle angrep, og til vurdering av behandlingsbehov. Store og raske skiftninger i værforhold gir smalere tidsvindu for tiltak og gode varsel vil sikre at behandlingen blir utført til rett tid. Kjennskap til skadeterskler og tilpasset behandling vil være klimasmarte løsninger for å redusere problemet med skadegjørere. Rent formeringsmateriale (planter og frø), valg av egnede sorter og et bredt valg av arter reduserer risikoen for fatale utslag. 2.5 Mål om økt norsk kornproduksjon klima og andre utfordringer (Unni Abrahamsen, forsker ved Bioforsk) Norge har ambisjoner om å øke matproduksjonene i løpet av de neste 20 årene, i takt med befolkningsveksten. Det er stor enighet om at dette er svært utfordrende i seg selv, og at endrede klimatiske forutsetninger øker disse utfordringene. Bioforsk rangerer i rapporten «Økt norsk kornproduksjon» ulike agronomiske tiltak etter betydning for økt kornproduksjon. Opprettholdelse av areal er det viktigste tiltaket for å beholde produksjonspotensialet i Norge. Fokus på jordpakking, bedre jordstruktur og riktig jordarbeiding, sammen med drenering, vekstskifte og mer optimalt soppbehandling, rangeres som nest viktigst. Valg av sorter og arter, gjødslingsstrategier og bedre ugras- og skadedyrbekjempelse rangeres som minst viktig for å opprettholde produksjonen. 2.5.1 Klimasmarte forskningsprosjekter Fokus på økt Norsk matproduksjon sammen med kunnskapen om at klimaet er i endring har initiert en rekke forskningsprosjekter som tar mål av seg å øke kunnskapen om klimasmart landbruk på ulike nivåer. AGROPRO (2013 2017): Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter (2013 2017). Bioforsk, UMB, NLR, NILF, Norges Bondelag m.fl.) Forbedre agronomisk praksis tilpasset fremtidens klima og produksjonssystem. o Fokus på jord og planter o Jordfysiske forhold - mulighet for rotutvikling, plantevekst og robust plantemateriale. Hva bestemmer lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk, hvilke faktorer er avgjørende for fremtidig produktivitet?
7 Undersøke hvordan sosiokulturelle, institusjonelle og strukturelle faktorer påvirker muligheter og begrensinger for økt landbruksproduksjon Hva skal til for at bonden tar i bruk den beste agronomiske praksis LCA: Livssyklusanalyse i kornproduksjon. Energi, klima og miljøanalyser av nordisk kornproduksjon. Fra råstoff til brød i butikk. Bioforsk, NTNU, SIK Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB, (Göteborg, Sverige). Hvilke miljøproblemer er av vesentlig betydning i systemet Hvor i livsløpet oppstår disse miljøproblemene Hvor er det størst potensiale for forbedring? MULTISENS (2011-2015): Redusere miljøpåvirkning og øke avlinger med presisjonsjordbruk. Bioforsk, UMB, Yara, SINTEF m.fl Redusere lystgassutslipp ved presisjonsgjødsling, bedre N-effektivitet Effektiv måling av Lystgassutslipp i felt Redusere forbruket av herbicider i av flerårig ugras ved karlegging og presisjonssprøyting Tidlig registrering av sykdom i hvete Future Wheat (2009 2012): effekt av endret klima på hvetekvalitet, tilpasninga for fremtiden. UMB, Bioforsk, Nofima, næringsaktører. MACSUR (2012 2015): Modellering av matproduksjon, planteproduksjon og økonomi i et endret klima. 17 Land i Europa (Bioforsk, UMB, NILF) Avling, laglighet for jordarbeiding, såing og høsting, overvintring på korn og gras i et endret klima. Økt norsk kornproduksjon (2011 2013): Værresistens, takle dårlig vær etter modning Hvor robust er en moden kornåker ved utsatt høsting Hvilke forebyggende tiltak kan gjøres Hvordan prioritere tresking i innhøstingsperioden. 2.6 Hvor framtidsretta er Norsk Landbruksrådgiving. Har rådgivingsaparatet nok kunnskap (Jon Mjærum, direktør i Norsk Landbruksrådgiving) Rådgivingsaparatet er gode på, og har stor fokus på gode agronomiske løsninger. God agronomi med fokus på grøfting, overflateavrenning og jordkultur er de viktigste forutsetningene for å lykkes med matproduksjon i fremtiden.
8 2.6.1 Klimasmarte rådgivingstiltak: Rådgivingsaparatet har behov for mer kunnskap om hydroteknikk, planteetablering med redusert kjøring, og økonomiske konsekvenser ved de ulike valgene. Rådgivingsaparatet har også en utfordring i å vise økonomien i bedre agronomi og vise til mulighetene for bonden i et endret klima. 2.7 Hva trenger bonden av forskning og rådgiving for å møte klimaendringer og samtidig øke matproduksjonen? (Nils T Bjørke, leder i Norges Bondelag) Interesseorganisasjonenes overordnede mål er å øke matproduksjonen på Norske ressurser. Bondelaget ønsker fokus på agronomiske løsninger og øke intensiveringen av grøfting. Det er også et mål å jobbe for bedre matsikkerhet, utvikle bedre dyrkingsmetoder og stimulere til en utvikling i bondens maskinpark tar hensyn til jordstruktur og produksjonsevne. En stor andel av bøndene på Østlandet har annen næring og utdannelse som hovedinntektskilde. Det er for få elever som tar landbruksutdannelse og status for landbruksskolene er ikke særlig høy. Kompetanseoverføring fra forrige generasjon er i dag i mange tilfeller ikke tilstrekkelig til å drive et klimasmart og produksjonsfokusert landbruk 2.7.1 Klimasmarte politiske tiltak: Effektiv og god formidling av praktisk, anvendbar kunnskap fra forskning til bonden. Tilbakemelding av problemstillinger til forskningen er avgjørende for at vi finner de riktige løsningene og får svar på de spørsmålene som har størst betydning. Heve det generelle kompetansenivået i landbruket. 2.8 GRADVIS: Hur påverkas lantbruket av ett förändrat klimat (Sara Nilsson, Prosjektleder GRADVIS, Hushållningssällskapet Sverige) GRADIS er et avlutet prosjekt i regi av Hushållningssällskapet i Sverige. Målet for prosjektet var å ruste den svenske bonden med kunnskap, slik at han kan tilpasse sin virksomhet til et endret klima. Prosjektet har fokusert både på plateproduksjon og husdyrhold. GRADVIS-Prosjektet har fokusert på muligheter og løsninger fremfor problemer og begrensninger og ser at dette er en av nøklene til å nå fram til bonden. Nettside med informasjon tilpasset de ulike fylkene i Sverige med konkret informasjon om forventede endringer, muligheter, framtidsutsikter og konkrete, praktiske råd om klimatilpassing. Det er utfordrende å komme gjennom med budskapet til bonden, derfor fokuserte de på å få innpass i arrangementer som fagmøter, messer mm., der bønder allerede er samlet. Det ble også fokusert på å nå fram til ungdom, fremtidens bønder via landbruksskolene. 2.8.1 Klimasmarte tiltak: GRADVIS oppsummerer med at det er potensiale for økt produksjon, selv om klimaet endres, om vi har strategier for å håndtere vann, ugras og skadedyr og sykdommer. Det er avgjørende å fokusere på mulighetene som endringer i klimaet gir og hvilke praktiske tiltak bonden kan sette inn.
9 3 Innspill fra oppfølgingsgruppa En oppfølgingsgruppe bestående av representant for Bioforsk ved Lillian Øygarden, Akershus Bondelag ved Sigurd Enger og Romerike Landbruksrådgiving ved Åsmund Langeland har kommet med innspill og kommentarer til rapporten og sammenfattet en felles konklusjon fra seminaret og prøver å peke på en vei videre for utvikling og forskning på Klimasmart landbruk. En vesentlig utfordring for å lykkes med et klimasmart landbruk er å kommunisere problemstillingene ut til bonden, og motivere ham til å ta sette inn tiltak. Det finnes betydelige hindringer i dag for å gjøre landbruket mer klimasmart. Både politisk og økonomisk legges det opp til færre driftsenheter med større arealer. Økonomien i dyrkinga vrir fokuset fra ønske om optimale avlinger mot større areal. Kostnadene med jordpakking maskeres derfor av høye arealtilskudd. En bedre premiering av avling fremfor areal vil gi et intensiv for bonden til å satse på økte avlinger, praktisere bedre agronomi og øke ressursutnyttelsen og bli mer klimasmart. Store arealer drives i dag på leiekontrakter med manglende avtaler som dekker ansvarsforhold ved drift og vedlikehold på hydroteknisk anlegg. Utleier, like mye som leier, er lite interesserte i å stå for store investeringer i oppgradering og vedlikehold av slike anlegg. Klimatilpasning av landbruket avhenger til en stor grad av økonomien i tiltakene. Forskjeller i driftstørrelser og profesjonaliseringsgrad blant driftsenheter og bønder gjør at det er et behov for rådgiving på ulike nivåer for å drive informasjonsutveksling på en effektiv og tilpasset måte. Med koordinatfesting av jordprøver, avlingsregistreringer, kjøreveier kan man sammen med kunnskap fra ulike temakart og sensorer på maskiner utvikle gode, brukervennlige beslutningssystemer og planleggingsverktøy som kan hjelpe bonden til å vurdere laglighet, behov for gjødsling, vanning, planteverntiltak og mye mer. Det er behov for utvikling av slike verktøy. Det er et behov for bedre kunnskap om presisjonslandbruk og tekniske løsninger i forbindelse med presisjonslandbruk blant rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Forskning på drenering og hydroteknikk har ikke vært prioritert de to siste tiår. Forutsetningene i dag er svært forskjellige fra da, med tyngre maskiner og endret nedbørsmønster. Det skjer forskning på drenering, men på engarealer på Vestlandet. Det er behov for mer kunnskap tilpasset fremtidens regionale og lokale forhold også på Østlandet. Hva er tilstanden på dagens grøfteanlegg, og hvordan kan det oppgraderes og forbedres for å ta høyde for fremtidig økning i nedbør? Det er behov for metodikk for å vurdere eksisterende hydroteknisk anlegg og behov for utbedringer og tiltak. Det er behov for en gjennomgang og vurdering av typetegninger og standarder for hydrotekniske installasjoner og tilpasse disse til fremtidens krav. Forskning og kunnskapsutvikling om effekt og virkning av dagens maskiner er vesentlig for å kunne gi riktige råd til bonden ved investering og valg av klimasmarte jordarbeidingsmetoder. I Danmark har utviklet et konsept som heter «Farm Test» der aktuelle maskiner kjøres under like forhold i felt og resultatet sammenliknes. Dette kan være aktuelt her også.
10 Klimaendringer kan gi positive muligheter i form av større dyrkingssikkerhet ved høstkorndyrking. Dette krever økt kunnskap om hvilke arealer som egner seg for dyrking for å redusere faren for erosjon. Driftsledelse vil bety mye mer for resultatet når bonden skal ta høyde for endringer i klima. Utnyttelse av lengre vekstsesong, nye sorter og kortere perioder der effektivt plantevern er mulig vil kreve strategisk og langsiktig planlegging for å lykkes med produksjonen. Landbruksrådgivinga må utvikle rådgivingstilbud som omfatter driftsledelse og strategisk planlegging på gården. Det er vesentlig å komme i gang med tilpasninger og planlegging i landbruket, men det er usikkert hvor stor betalingsvilligheten for rådgiving på klimasmarte løsninger er hos den enkelte bonden. 4 Svar på problemstillingene. Seminaret på Grønt Fagsenter Hvam stilte flere konkrete spørsmål for å belyse status på utviklingen av klimasmart landbruk på Østlandet. Ut fra innleggene på seminaret og innspill fra oppfølgingsgruppa har vi trukket følgende konklusjoner. 4.1 Har rådgivingsaparatet nok kunnskap om klimasmart landbruk? Nei. Rådgivinga trenger mer kunnskap om hydrotekniske løsninger og planlegging av disse under endrede klimatiske forhold plantedyrking med minst mulig kjøring næringstilgang i ulike jordtyper og ved ulik jordarbeiding vekstskifte økonomiske konsekvenser ved ulike strategier presisjonslandbruk og bruk av GIS og GPS til å optimalisere drifta 4.2 Tunge maskiner og mer nedbør tåler jorda en slik kombinasjon? Nei! Tunge maskiner forårsaker permanent pakking. større hjul og lavere lufttrykk løser ikke problemet med tunge maskiner mekanisk jordløsning løser ikke problemet med tunge maskiner og pakking frost og tele løser ikke problemer med jordpakking, i hvert fall ikke på overskuelig fremtid 4.3 Drenering og hydrotekniske tiltak, trenger vi nye anbefalinger til bonden? Både ja og nei. dagens råd om rørdimensjonering er gode nok håndtering av overflatevann må sees i sammenheng med grøftesystem dimensjonering av bortledningssystem bør økes
11 det trengs kriterier for vurdering av eksisterende hydroteknisk anlegg mot fremtidens krav større fokus på inntak av overflatevann, kummer mm økt fokus på erosjonssikring, gras og stubb i erosjonsutsatte arealer 4.4 Hva trenger bonden av forskning og rådgiving? rådgiveren er forskningsformidleren øke kompetansen om landbruk og agronomi hos bonden, mange bønder uten landbruksutdanning. nystarte fagskole på Hvam et godt eksempel på å øke kompetansen i landbruket. Fokus på klimasmart landbruk. 4.5 Hvilke tiltak må settes inn for at landbruket skal tilpasse seg og takle endringene? økonomiske forutsetninger som premierer satsing på produksjon og valg av klimasmarte løsninger fremfor drift av areal langsiktig kunnskapsformidling om klimasmarte løsninger synliggjøring av økonomiske fordeler ved å velge klimasmarte løsninger 5 Oppsummering Seminaret «Klimasmart landbruk hva betyr det for planteproduksjon på Østlandet» har belyst viktige momenter for et mer klimasmart landbruk på Østlandet. Konklusjonene i de enkelte innleggene strekker seg langt utover det som bare gjelder for Østlandet, men det kan være momenter som ikke ble tatt opp på seminaret som er aktuelle for andre regioner. Deltagerne på seminaret besto av en bredt sammensatt gruppe av foredragsholdere som på en svært god måte representerte forskningen, rådgivingen, faglagene og forvaltning, både blant foredragsholderen og de øvrige deltagerne. Oppfølgingsgruppen har kommet med nyttige innspill til rapporten og supplert med vesentlige tillegg. Gruppa tatt utgangspunkt i rapporten og pekt på noen områder innen politikk, forskning og rådgiving der det trengs mer kunnskap eller endring for å fremme et mer klimasmart landbruk. Endret klima vil gi store utfordringer for alle aspekter rundt plantedyrking. I tillegg til forskning på klimasmarte løsninger trenger bonden mer kunnskap om driftsledelse og hvordan han kan redusere risiko i dyrkinga. Det finnes gode samarbeidsforum mellom bonde og rådgiver og mellom rådgiving og forskning i dag som formidler kunnskap mellom leddene på en god måte. Det har skjedd en dreining av forskningsinnsatsen de siste årene mot temaer som føyer seg inn under begrepet klimasmart landbruk. Det er flere nye forskningsprosjekter på gang og flere er i en søke prosess som tar mål av seg å finne konkrete løsninger og strategier på mange av de
12 problemstillingene som ble fremsatt på seminaret. Det er allikevel noen områder innen hydroteknikk, plantehelse og maskinteknikksom mangler fokus. Både faglagene og landbruksrådgivingen er med i flere av prosjektgruppene, og fungerer som formidlere av ønsker fra næringa inn mot forskningen. 5.1 Klimasmart landbruk på Østlandet betyr: Bedre håndteringen av store nedbørsmengder på vår og høst, spesielt med tanke på overflatevann og bortledningssystem Økt behov for vanning om sommeren Stort fokus på å unngå skadelig jordpakking og å opprettholde avlinger Trenger nye strategier for å håndtere ugras, skadedyr og sykdommer Opprettholde trykket på forskning på klimasmarte løsninger Fokus på kompetanseoverføring av forskningsresultater til bonden Stort fokus på kompetanseheving hos bonden Bonden blir klimasmart når det er lønnsomt for ham og han har tilgang på den informasjonen og de løsningene han trenger. 6 Konklusjon Prosjektet ønsker rette oppmerksomhet mot følgende behov for å utvikle klimasmart landbruk i fremtiden. Dreining av økonomisk støtte bort fra areal og mot avling og produksjonsfremmende tiltak Øke kompetansen om endringer i klima og klimasmarte løsninger hos bonden Mer kunnskap om utfordringer innen plantehelse og plantevern i et endret klima Mer kunnskap om vurdering av eksisterende grøftesystem i lys av endrede forutsetninger Gjennomgang og tilpasning av dagens standarder og typetegninger for hydrotekniske anlegg for fremtidig økning i nedbør Utvikle løsninger som supplerer eksisterende hydrotekniske anlegg og oppgraderer disse til ny standard Større fokus på utvikling av landbruksteknikk under endrede klimatiske forutsetninger Bedre kunnskap om hvordan utnytte de mulighetene endret klima vil gi Bedre verktøy og beslutningsstøttesystemer for bønder og rådgivere
13