Hilmar Rommetvedt Stortingets rolle i endring: De folkevalgte, forvaltningen og de organiserte interessenes politiske påvirkning Statsviterkonferansen 2013 Oslo, 23. mai 2013
Decline of Legislatures how legislative bodies are working: there is less brilliant speaking the best citizens are less disposed to enter the chamber procedings are less fully reported and excite less interest a seat confers less social status the respect for it has waned Makt og demokratiutredningen 1998-2003? Stortinget anno 2013? Nei, Lord Bryce 1921 22. mai 2013 2
Decline of Parliament? Stein Rokkan 1966: Stemmer teller, men ressurser avgjør The crucial decisions on economic policy are rarely taken in det parties or in Parliament: the central area is the bargaining table where the government authorities meet directly with the trade union leaders, the representatives of the farmers, the smallholders, and the fishermen, and the delegates of the Employers Association. Robert Kvavik 1976: legislation was shaped in the administration: once in parliament, the lines were fixed parliamentary institutions received an exceedingly weak evaluation. Hallenstvedt og Moren 1975: For organisasjonenes daglige arbeid, for de konkrete saker, er partier og Stortinget av mere perifer betydning Det er den sentrale forvaltning som er organisasjonenes viktigste kontaktflate på myndighetssiden 22. mai 2013 3
Or ebb and flow? Gudmund Hernes 1983: temmelig stor enighet om hvordan maktforholdene har forskjøvet seg: fra Stortinget og til forvaltningen og organisasjonene Johan P. Olsen 1983: ebb and flow perspective Variations in the political significance of the Storting do not follow a pattern of decline from a peak during the 1880 during the last part of the 1970s the Storting became a more rather than a less significant institution Kåre Willoch i Aftenposten 15.11.1997: Parlamentarisk svake regjeringer har igjen ført til mer "stortingsregjereri". Nordby og Veggeland 1999: norsk lovgivningsmyndighet er suspendert Stortinget langt på vei er blitt en passiv mottaker av EUs lover og regler 22. mai 2013 4
Korporatisme Institusjonalisert og priviligert integrasjon av organiserte interesser i forberedelsen og/eller iverksettingen av offentlig politikk P.M. Christiansen, A.S. Nørgaard, H. Rommetvedt, T. Svensson, G. Thesen, P.O. Öberg: Varieties of Democracy: Interest Groups and Corporatist Committees in Scandinavian Policy Making. Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Vol. 21, No. 1, 2010, 22-40.
Den segmenterte stat Den første Maktutredningen (Egeberg, Olsen, Sætren) Det politiske systemet: en samling segmenter eller beslutningsarenaer Segmentet kan være organisert rundt en spesiell type næringspolitikk (landbruk, fiskeri, industri osv.). funksjoner som helsevesen, samferdsel, utdannelse, forsvar. Deltakere fra ulike institusjoner: organisasjons-representanter, stortingsrepresentanter (ofte knyttet til en spesiell stortingskomité), departementsfolk, representanter for forskningsinstitusjoner, massemedia osv. Deltakerne i segmentet deler enkelte grunnleggende verdier og situasjonsoppfatninger slik at deres modell av verden faller mer sammen med andre deltakere enn med representanter for andre segment, eller dem som ikke hører til noe segment.
Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 Fragmentert stat Politikkens retrett Rettsliggjøring 22. mai 2013 7
Den nypluralistiske parlamentarismen Pluralisering: Større mangfold Redusert korporatisme: Færre utvalg med organisasjonsrepresentasjon Avsegmentering: Mer samordning på tvers Parlamentarisering: Et mer aktivt Storting 22. mai 2013 8
Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat makt (pilene indikerer det norske systemets utvikling) Monolittisk Privatstyrt Korporativt Nykorporativt Konsentrasjon av privat makt Sektorisert Segmentert Spredt Pluralistisk Nypluralistisk Statsdirigert Spredt Sektorisert Monolittisk Konsentrasjon av offentlig makt
Pluralisering: Innvandrere 22. mai 2013 10
Pluralisering Medlemmer av statskirken 1950-60-årene 1999 2009: 96 86,2 79,2 % Foretak i Norge 1991 2000 2009: 187000 294000-415000 Landsomfattende frivillige/interesse-organisasjoner 1971-1976 1983 1992: 949 1182 1683-2392
Pluralisering: Arbeidstakerorganisering 100 Prosent av arbeidstakerne 80 60 40 20 0 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 LO Frittstående YS AF Unio Akademikerne
Korporatismen bygges ned: statlige utvalg, styrer og råd 1200 1115 1000 954 1016 834 800 666 600 400 200 261 81 503 241 420 490 542 430 357 567 304 384 186 0 1936 1951 1966 1979 1983 1989 1993 1997 2005 Totalt antall utvalg Utvalg med representanter for organisasjoner
Et mer aktivt Storting Komitéinnstillinger med dissens (unntatt budsjettinnstillinger) 80 70 60 58 67 60 68 Prosent 50 40 30 20 15 14 18 17 17 15 14 30 21 35 35 10 0 1945-49 1950-53 1954-57 1958-61 1961-65 1965-69 1969-73 1973-77 1977-81 Valgperiode 1981-85 1985-89 1989-93 1993-97 1997-2001 2001-05
Et mer aktivt Storting Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget 2000 Antall spørsmål 1500 1000 500 0 1945-46 1949 1952 1955 1958 1960-61 1963-64 1966-67 1969-70 1972-73 1975-76 1978-79 1981-82 1984-85 1987-88 1990-91 1993-94 1996-97 1999-2000 2002-03 2005-06 2008-09 Stortingssesjon Interpellasjon Grunngitt Spørretime Muntlig spørretime Skriftlig besvarelse
Et mer aktivt Storting Representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget 200 180 180 Antall 160 140 120 100 80 60 40 20 15 21 28 46 51 48 59 50 38 80 124 113 111 105 74 92 133 156 136 95 113114 103 146 111 0 1984-85 1985-86 1986-87 1987-88 1988-89 1989-90 1990-91 1991-92 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-2000 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Stortingssesjon
Regjeringspartienes voteringsnederlag pr. aktiv måned i Stortinget (alle saker unntatt budsjett) Voteringsnederlag pr. aktiv stortingsmåned 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nordli Brundtland Willoch I Willoch II Brundtland II Syse Brundtland III Jaglan Bondevik I I Stoltenberg I Bondevik II Stoltenberg II 22. mai 2013 17
Lobbyisme Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer (% med minst månedlig kontakt) 60 50 49 55 47 40 43 Prosent 30 20 27 37 20 35 10 13 12 0 4 8 1982 1992 2005 Stortinget Regjeringen Departementer Direktorater/ytre etater
22. mai 2013 19
Stortingsrepresentanter som blir kontaktet av lobbyister Kilde: Geelmuyden.Kiese 70 64 60 50 60 54 40 30 23 28 31 2001-2002 2008-2010 2012-2013 20 15 18 10 0 0 0 0 0 2 Aldri En gang i året/årlig En gang i mnd/månedlig 1 5 En gang i uken/ukentlig Oftere/daglig 22. mai 2013 20
Stortingsrepr.: lobbyisthenvendelser bidratt til Arbeids- og næringslivsorg.: innspill fra org. ført til 100 90 80 70 60 50 40 30 20 av og til svært/nokså ofte 10 0 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 st.repr. 1995 org. 2005 spørsmål representantforslag fraksjonsmerknader mindre endringer i regj.forslag større endringer i regj.forslag 22. mai 2013 21
Konsekvenser av lobbyvirksomheten 1995 22. mai 2013 22
Lobbyvirksomhet er positivt Stortingsundersøkelsen 1995: 86 prosent lobbyvirksomheten har flest positive sider 14 prosent flest negative sider G.K: Mener du lobbyisme, rent generelt, er positivt eller negativt for demokratiet? 100,0 % 80,0 % 60,0 % Geelmuyden.Kiese 2013: 90 prosent lobbyvirksomhet er positivt for demokratiet 7 prosent mener det er negativt for demokratiet 40,0 % 20,0 % 0,0 % Positivt Negativt Vet ikke
Takk for oppmerksomheten!