KVALITET I GRUNNSKULEN 2011-2016 KOMMUNEDELPLAN FOR GRUNNSKULEN I EID KOMMUNE FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM
Innhald Bakgrunn for planarbeidet. 3 1.1. Kommunestyrevedtak 084/09 3 1.2. Krav til planlegging av tenesteområda 3 1.3. Plansystem, oppbygging av planverk 3 1.4. Avgrensing av tema og innhald 4 2. Rammevilkår 4 2.1. Nasjonale føringar 4 2.2. Regionale føringar 4 2.3. Kommunale vedtak og føringar 5 2.4. Mål og omfang for kommunedeiplanen 5 3. Samfunnsutvikling 5 3.1. Demografi 5 3.2. Økonomi 5 4. Mål for planarbeidet 6 4.1. Overordna, strategiske mål 6 4.2. Resultatmål 6 4.3. Prosessmål 6 5. Sentrale tema og problemstillingar: Utgreiingsbehov 6 5.1. Pedagogikk 6 5.2. Pedagogiske satsingsområde 7 5.3. Oppfølging og tiltak i samband med satsingsområda 7 5.4. Læringsutbytte 7 5.5. Kompetanse i lærarkollegiet 7 5.6. Elevane sitt skulemiljø 8 5.7. Oppfølging og tilbakemelding på individnivå 8 5.8. Medverknad elev, heim, skule og lokalsamfunn 8 5.9. Tilpassa opplæring og spesialundervisning 8 5.10. Tverrfagleg samarbeid 8 6. Planprosess 9 6.1. Organisering av arbeidet 9 6.2. Framdriftsplan, involvering, høyring og politisk handsaming 9 6.3. Medverknad 10 2
1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Kommunestyre vedtak 084/09. Framtidig organisering av grunnskuletilbodet i Eid kommune. Eid kommune vedtek med heimel i Lov om planlegging- og byggesaksbehandling 11-12 å starte arbeidet med utarbeiding av Kommunedelpian for grunnskulen i Eid Vedtaket har i ettertid vore drøfta i oppvekst- og kulturstyret og i formannskapet. Der vart det presisert at kommunedeiplanen skal omfatte kvalitet i skulen og ikkje skulestruktur. Planprogram vil danne grunnlaget for det vidare arbeidet med kommunedeleplanen. Ein utarbeidd og vedteken kommunedelplan for grunnskulen i Eid vil vere eit godt grunnlagsdokument for å skjøtte kommunen sine oppgåver som skuleeigar. Samstundes får Eid kommune eit godt styringsdokument for å ta i vare kvaliteten på opplæringa. 1.2. Krav til planlegging av tenesteområda. Kommunelova 5: Kommunane skal utarbeide ein samordna plan for kommunal verksemd. Planlegginga omfattar også sosial- og helsetenester. Plan og bygningslova, 20-1: Nærare retningslinjer om kommuneplanlegging. Opplæringslova. Utarbeiding av planprogram er heimla i PBL, 11-13: Framlegg til planprogram skal sendast ut på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn. HØyringsfristen skal vere minst seks veker. I tillegg til ovannemnde planleggingskrav, skal kommunane også planleggje for kompetanseutvikling i organisasjonen. Hovudavtalen, 6. 1.3. Plansystem, oppbygging av planverk. I del III av kommuneplanen, planstrategi, er det vist eit flytskjerna (s. 4) som skisserer kommunen sitt plansystem, og som på ein god måte illustrerer dynamikken i kommunal planlegging. I ny PBL, 10-1, heiter det at kommunestyret minst ein gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, skal utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. 3
14. Avgrensing av tema og innhald. Omfang. Omfanget av planarbeidet må vere overkomeleg og realistisk. Strategisk/langsiktig del skal i hovudsak byggje på strategisk del av Kommuneplanen sin samfunnsdel, men konkretiserast meir for å kunne bli retningsgjevande for den handlingsretta delen av omsorgsplanen. Innhaldet i tematiseringa/fagområda (jf. kap. 1.4.1) må bli kortfatta og konkret. Metoden er å trekkje ut og oppdatere heilt sentralt og aktuelt innhald i dei deiplanane som kommunen har, og å ha eit tverrfagleg perspektiv på samanstillinga i handlingsplanen. Overordna rammeføresetnader, kommunale vedtak. Planen skal skissere overordna rammeføresetnader og viktige utviklingstrekk og satsingsområde for grunnskulen i Eid kommune. Status/analysar når det gjeld prioriterte tema, inkludert kompetanse. Planen skal omfatte eksisterande oppgåver og tenestetilbod. Eid kommune er komen langt når det gjeld system- og kvalitetsarbeid, men det er behov for å dokumentere kva som finst, og få til ein betre samla dokumentasjon av t.d. organisering av tenesteytinga, sakshandsamingssystem og tildeling av tenester. Framlegg til handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal implementerast i samla handlingsprogram/økonomiplan i Eid kommune. 2. Rammevilkår 2.1. Nasjonale føringar. Oppi æringslo va med føreskrifter. Stortingsmeldingar. Læreplanverket. Rundskriv. 2.2. Regionale føringar. Nordfjordrådet og rådmannsgruppa utgreier og handsamar saker om aktuelle samarbeidsområde i Nordfj ord. Nordfjordkomrnunane har t.d. inngått eit fast og formelt samarbeid innan ulike prioriterte satsingsområde for grunnskulen. DØme på interkommunale samarbeidsområde er vidareutdanning for lærarar, igangsetj ing av nasjonale føringar, felles programvare innan ikt, spesialpedagogisk plan m.m. 4
situasjonen, situasjonen, 2.3. Kommunale vedtak og føringar. Kommuneplan 2005-20 16. økonomiplan 2010-2013. Spesialpedagogisk plan. Plan for språklege minoritetar. Utvikling og kompetanseplan for grunnskulen i Eid. 2.4. Mål og omfang for kommunedeiplanen. Kommunedelpianen for grunnskulen har som mål å trekkje opp utviklingslinj ene for kommunen sin skulepolitikk for dei næraste åra, der kvalitet i opplæringa skal stå i ei særstilling. Med ei skildring av kvalitet i opplæringa ønskjer ein at framtidige politiske og administrative vedtak vert fatta på grunnlag av ei forståing om likeverdig kvalitet i opplæringa for alle elevar ved skulane i Eid. Kommunedeleplanen vil såleis vere eit godt reiskap for å skape felles mål og lik opplæring for grunnskuleelevane i Eid kommune. Kommunedeiplanen vil omfatte ulike område innanfor opplæringa, og ein tek sikte på å synleggjere tiltak som kan fremje kvaliteten i undervisninga. Ein vil analysere no det vil seie å kartleggje grunnskulen i Eid slik den vert driven i dag. Ein vil då mellom anna ta utgangspunkt i tilstandsrapporten for grunnskulen i Eid, utviklinga ved dei nasjonale prøvane, ulike trivselsundersøkingar og avgangskarakterar. Ut i frå gapet mellom no sentrale føringar og lokale mål, vil ein lage prioriteringar og setje opp tiltak for å nå måla. Kommunedeiplanen tek ikkje sikte på å leggje føringar på strukturelle endringar innan grunnskulen. Viss store endringar innan elevtal eller Økonomi tvingar fram ny drøftingar innan skulestruktur, vil dette det verte utarbeidd ein ny kommunedelpian for grunnskulen i Eid kommune. 3. Samfunnsutvikling 3.1. Demografi. Planen bør drøfte folketalsutvikling og korleis ein syter for kvalitet i opplæringa ved eventuelle store endringar i elevgrunnlaget. 3.2. Økonomi. Den kortsiktige delen av handlingspianen må samsvare med økonomiplanen i Eid kommune. økonomiplanen set rammene for handlingsplanen. Det er ikkje forventa store endringar i inntektssystemet til kommunen for planperioden. 5
og 4. Mål for planarbeidet 4.1. Overordna, strategiske mål. Kommuneplanen skal vere retningsgjevande eit tydeleg styringsverkty for den politiske og administrative leiinga. Planen sine hovudmål bør vere å utgreie: FØremål med opplæringa - skulen sine primæroppgåver. Nasjonale mål for grunnskulen. Felles mål for grunnskulen i Eid. Effektiv bruk av resursane. 4.2. Resultatmål. Planverket skal vere eit eintydig og overordna styringsverkty for den direkte tenesteytinga og samordninga av grunnskulen i Eid. Det skal vere samsvar mellom kommuneplanen sine overordna mål og omsorgsplanen sine mål og delmål. Plan for grunnskulen skal vere eit konkret arbeidsverkty i høve til budsjetthandsaming, handlingspianar, årsrapportar og meldingar. 4.3. Prosessmål. Planarbeidet skal ha ei tenleg og god forankring i kommunen, både politisk og administrativt. Planarbeidet skal og ha ei best mogleg forankring gjennom ein brei medverknad av både innbyggjarar og interesseorganisasjonar. 5. Sentrale tema og problemstillingar: Utgreiingsbehov 5.1. Pedagogikk. Klargjering av omgrepet Kvalitet i skulen Ein bør drøfte kva som er kvalitet i grunnskulen slik at ei kan ha ei felles plattform og forståing av kva kvalitet er. Vidare bør ein drøfte og utgreie samanhengen mellom lærarane og kvaliteten på undervisninga. Det er og naturleg å trekkje inn kva forsking seier om undervisningsmetodar, læringsutbytte, og korleis borna lærer. 6
Andre sentrale problemstillingar som bør utgreiast: Pedagogiske organiseringsformer sett i samband med storleiken på skulane. Kjenneteikn på gode læringsmiljø og tiltak som kan som kan utvikle gode læringsmilj 0. Kva er velfungerande uteområde og korleis kan ein bruke uteområda for å skape gode relasjonar i eit skulemiljø? 5.2. Pedagogiske satsingsområde. Det ligg nasjonale og lokale føringar på at basisfaga norsk, matematikk og engelsk skal styrkjast i grunnskulen. I tillegg er klasseleiing, vurdering og tilpassa undervisning aktuelle område som truleg bør styrkjast. 5.3. Oppfølging og tiltak i samband med satsingsområda. Klargjering av kva for kommunale system ein har i kommunen og kva ein bør vidareutvikle i samband med oppfølging og tiltak. 5.4. Læringsutbytte. Ein bør utgreie kva som er målbare og kva som ikkje er målbare Iæringsresultat, slik at brukarane får ei forståing for dei ulike felta innan resultatoppnåing i grunnskulen. Det varierar og om ein kan måle læringsresultata eller ikkje. Grunnskulen har mellom anna målbare læringsresultat på følgjande område: Obligatoriske testar og kartleggingar. Trivselsundersøkingar. Nasjonale prøvar. Obligatoriske testar og prøvar. Undervegsvurdering. Ein bør analysere og kome med framlegg på tiltak som kan utvikle og eventuelt forbetre læringsutbyttet til elevane. 5.5. Kompetanse i lærarkollegiet. Gjennomgang av den faglege kompetansen hjå dei tilsette. Utfordringar i høve endringar i kompetansekravet. Korleis nytte ut den faglege kompetansen i grunnskulen i Eid? Fagleg vidareutdanning for dei tilsette. Fagleg etterutdanning for dei tilsette. Fagleg vidareutdanning for skuleleiarane. 7
Rektorar. 5.7. Oppfølging og tilbakemelding på individnivå. skulemiljø. Utarbeide eit årshjul for grunnskulen i kommunen som tek i vare elevane sitt Elevar. Lærarar. Gjennomgang av elevane sitt skulemiljø etter kapittel 9a i opplæringslova. Det må også utarbeidast rutinar for tverrfagleg samarbeid og etablering av ansvarsgrupper. Overgang barnehage Barnevernet. BUP. Helsestasjon. Meitunet. Andre. PPT. Overgang barneskule Overgang ungdomsskule 5.10. Tverrfagleg samarbeid. Organisering av spesialundervisning og tidleg innsats. Definisjon av tilpassa opplæring og spesialundervisning. Korleis sikre at alle elevane får ei tilpassa og likeverdig opplæring? Spesialpedagogisk plan for grunnskulen i Eid. 5.9. Tilpassa opplæring og spesialundervisning. Elevar som medspelarar for eit godt skulemiljø. Lokalsamfunnet som medspelar for kvalitet i skulen. Heim skulesamarbeid grunnskule. ungdomsskule, vidaregåande skule. i Eid kommune. Elevråd. 5.8. Medverknad elev, heim, skule og lokalsamfunn. måte. nivå. Målet bør vere å få til eit system som tek i vare og vidareutviklar individet på ein god Gjennomgang på kva for rutinar vi har for grunnskulen i Eid på tilbakemelding på individ 5.6. Elevane sitt skulemiljø. 8
planprogrammet. styret 6 august 6. Planprosess 6.1. Organisering av arbeidet. Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Politisk styringsgruppe: Administrativ styringsgruppe: Referansegrupper: Rådmann ørj an Raknes Fortun. Kommunalsjef Harald Sivertsen. Oppvekst- og kulturstyret. ørjan Raknes Fortun, Harald Sivertsen og Elin Leikanger. Rektorane i grunnskulen. Tilsette, representert ved tillitsvalde. Elevråda ved dei einskilde skulane. Fau, kommunalt foreldreutval. 6.2. Framdriftsplan, involvering, høyring og politisk handsaming. Utarbeiding av planprogram Administrasjonen; juli 2010. Politisk handsaming av framlegg til planprogram. Vedtak og Oppstart av planarbeid. 0k 7september 2010. Formannskap 9.september 2010. Kommunestyret 16. september 2010. Høyring - Oktober 2010 veker. Godkjenning av planprogrammet etter høyring. 0k. Styret - 24. november 2010. Formannskapet 2. desember 2010. Kommunestyret 16. desember 2010. Utarbeiding av framlegg til Kommunedelplan Innan april 2011. Politisk hancisaming av planframlegget. 0kstyret april 2011. Formannskap april 2011. Kommunestyret april 2011. Høyring av planframlegget. April - mai 2011 6 veker. Redigering. Ved administrasjonen, mai 2011. 9
Politisk handsaming I vedtak etter redigering. 0k styret, juni 2011. Formannskapet, juni 2011. Kommunestyret, juni 2011. NY PBL (01.07.09) har ikkje lenger den heimelen som tidlegare la oppgåver direkte til det faste utvalet for plansaker. Ny lov har lagt all mynde til kommunestyret som kan delegere oppgåver til både utval og administrasjon i tråd med kommunestyrelova sine reglar. PBL 12-9: For planer som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. 63. Medverknad Det skal leggjast til rette for ein aktiv medverknad i planprosessen. Målet er at behov, innspel og andre viktige signal når det gjeld planarbeidet vert fanga opp. Ein vil sikre aktiv medverknad mellom anna på følgjande måtar: HØyring av programmet. Kunngjeringar. Høyring av planprogram, høyring av planframlegg og møte vil bli kunngjort i lokalavisa og på kommunen sine nettstader. HØyring av planframlegget Informasjonsmøte og informasjon i media. Bruk av heimeside Det vert lagt opp til at Eid kommune si heimeside skal bli ein sentral informasjonskanal. Planprogram og annan informasjon vert lagt ut. Også politiske møte og sakspapir. Dei som ikkje kan følgje eit standardisert medverknadsopplegg, skal få høve til å påverke gjennom tilrettelagde opplegg (PBL 5-1). 10