Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland



Like dokumenter
Spørjeundersøking om sentrumsområde

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt kl Davik Oppvekst

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking


Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a

Intranett Spørjeundersøking i DOT Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Gjennomføring av foreldresamtale klasse


Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

Evaluering av Fylkesplan for Hordaland /09 September 2009

Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE KLASSE

Til deg som bur i fosterheim år

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

Rekruttering til naturbruk i vidaregåande skule

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Informasjon til elevane

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

av pilotprosjektet Psykologteamet «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av Regionalt utviklingsprosjekt

Festivalundersøking. Vår Analyse, utgreiing og dokumentasjon.

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Innbyggarhøyring i Bryggja. Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN

Q1 Eg er : 1 / 21. Ungdom i Stordal sitt syn på kommunereforma m.m. Besvart: 44 Hoppet over: 0. Gut. Jente 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

Rådgjevarkonferanse 2010

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Lønnsundersøkinga for 2014

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte

Søking til skuleåret

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr Mai 2009

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr November 2009

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om å høyre meir enn dei fleste

Rådgjevarkonferanse 2009

Internasjonale aktivitetar i kommunane i Hordaland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall kan meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKSLISTE

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

IKT-kompetanse for øvingsskular

privat eller prosjektkunde. Våre ekspeditørar har lang erfaring i bransjen. Me har òg svært dyktige handverkarar som kan hjelpe deg.

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF.

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

HORDALANDD. Utarbeidd av

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

Med god informasjon i bagasjen

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

«Ny Giv» med gjetarhund

Lotteri- og stiftingstilsynet

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

Farleg avfall i Nordhordland

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Teknikk og konsentrasjon viktigast

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Transkript:

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007

Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga er gjennomført telefonisk av informasjons- og datainnsamlingsselskapet Norstat AS i februar 2007. Utvalet er trekt frå eit mobilregister basert på opplysningar frå alle dei store teleoperatørane. Det er totalt gjennomført 600 intervju. Utvalet er stratifisert på geografi, og data er vekta etter kjøns- og alderssamansetninga i populasjonen.

Om utvalet Geografi: Kjønn: Alder: Hovudaktivitet: Tilgang til Internett: Bur i Bergen: 51 % Gut: 51 % 15-19 år: 47 % Skoleelev/lærling: 44 % Student: 26 % Yrkesaktiv: 24 % Heime: 92 % På skulen: 63 % På jobb: 18 % Andre kommunar: 49 % Jente: 49 % 20-25 år: 53 % Militær/sivilteneste: 1% Arbeidsledig/trygda:2 % Anna: 3 % Andre stader: Nei: 1 %

Oppsummering Internett er den informasjonskjelda som står sterkast blant ungdommane i denne undersøkinga. Internett er den mest sentrale kjelda til informasjon for alle dei emna som ungdommane vart spurde om, med unntak av helse. Når det gjeld informasjon om helse, er det flest som ville bruke lege eller helsesøster som informasjonskjelde. Samla sett meiner ungdommane at det er lett å finne fram til informasjon om dei tema som vert tatt opp i undersøkinga. Det temaet som flest synest det er vanskeleg å finne informasjon om, er jobb og studiar i utlandet. Det er ein tendens til at jenter ville nytte fleire ulike informasjonskjelder enn det gutar ville.

Oppsummering Når ungdommane vert spurde om det er noko tema det er vanskeleg å få tak i informasjon om, er det ingen nye tema som peiker seg spesielt ut. Ungdommane i denne undersøkinga synest det er viktig både at informasjonen dei er ute etter er samla på ein nettstad og at det finst ein stad sentralt i kommunen dei kan oppsøke. Dei synest nettstad er litt viktigare enn ein fysisk stad. Men det er forskjell på dei ulike ungdomsgruppene i korleis dei vurderer desse tilhøva. Jenter synest begge tilboda er viktigare enn det gutar gjer, og dei yngste ungdommane vurderer viktigheita av begge tilboda som høgare enn det dei eldre ungdommane gjer.

Informasjon om skule og utdanning Hvor ville du lete hvis du ønsket å finne informasjon om skole og utdanning? 10 9 91 % 8 7 6 5 4 39 % 3 2 22 % 19 % 7 % Internett Rådgiver eller andre på skolen 3 % 2 % 2 % Venner Familie Avis/blad Annet, noter: Bibliotek eller kommunehus Ikke sikker Ikke aktuelt for meg

Informasjon om skule og utdanning Hvor lett eller vanskelig synes du det er å få tak i informasjon om skole og utdanning? 10 9 8 7 65 % 6 5 4 3 2 18 % 11 % 6 % 1 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker

Informasjon om skule og utdanning 91 % oppgjev at dei ville nytte internett for å søke etter informasjon om skule og utdanning. Det er fleire av dei mellom 20 og 25 år (95 %) som oppgjev internett, enn blant dei mellom 15 og 19 år (86 %) Rådgjevar eller andre på skulen er den kjelda til informasjon som flest oppgjev etter internett. Det er ein større del av dei som er skuleelevar eller lærlingar som ville søke informasjon på skulen (56 %) enn i dei andre gruppene. Til saman 83 % seier at det er svært eller ganske lett å få tak i informasjon om skule og utdanning. Det er ein noko større andel i gruppa 15-19 år som tykkjer dette (87 %), enn det er blant dei som er eldre (79 %).

Informasjon om kultur og fritid 10 Hvor ville du lete hvis du ønsket å finne informasjon om kultur og fritid? 9 8 74 % 7 6 5 4 3 31 % 3 2 12 % Internett Venner Avis/blad Familie Bibliotek eller kommunehus 6 % 4 % 4 % 3 % Rådgiver eller andre på skolen 1 % Ikke sikker Annet, noter: Ikke aktuelt for meg

Informasjon om kultur og fritid Hvor lett eller vanskelig synes du det er å få tak i informasjon om kultur og fritid? 10 9 8 7 6 57 % 5 4 3 2 2 14 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker 1 % 7 %

Informasjon om kultur og fritid Internett er den informasjonskjelda som flest oppgjev at dei ville nytte til å finne informasjon om kultur og fritid (74 %). Det er ein større andel av dei mellom 20 og 25 år som oppgjev internett (78 %), enn blant dei mellom 15 og 19 år (68 %). Det er vener som samla sett er den andre viktigaste kjelda på dette området (31 %). Det er fleire jenter (37 %) enn gutar (26 %) som oppgjev vener. Blant dei mellom 20 og 25 år er det avis/blad som er den andre viktigaste informasjonskjelda (36 %). Jenter oppgjev fleire kjelder enn gutar. I tillegg til vener, er det fleire jenter som ville nytte avis/blad og familie som kjelde til informasjon om kultur og fritid. Totalt 77 % seier at det er svært eller ganske lett å få tak i informasjon om kultur og fritid.

Informasjon om helse H vor ville du lete hvis du øn sket å finne inform asjon om helse? 10 9 8 7 6 6 57 % 5 4 3 2 19 % 1 3 % Leg e eller h else sø ster 7 % Intern ett Fam ilie V en ner Av is /b la d R åd give r eller an dre på sko len 5 % 4 % 3 % 2 % Bib lio te k e lle r kom m une hus An net, n oter: Ikke sikker Ikk e ak tu elt for m eg

Informasjon om helse Hvor lett eller vanskelig synes du det er å få tak i informasjon om helse? 10 9 8 7 6 5 5 4 3 32 % 2 7 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker 1 %

Informasjon om helse For informasjon om helse er det lege eller helsesøster som er den kjelda flest ville nytte (6). Dette gjeld ein større andel jenter (64 %) enn gutar (55 %). Internett er den andre mest oppgjevne informasjonskjelda med 57 %. Jenter ville nytte fleire informasjonskjelder for å finne informasjon om helse enn gutar. I tillegg til lege eller helsesøster, er det fleire jenter enn guter som oppgjev avis/blad, familie og vener. Til saman 82 % seier at det er svært eller ganske lett å få tak i informasjon om helse.

Informasjon om arbeid Hvor ville du lete hvis du ønsket å finne informasjon om jobb eller sommerjobb? 10 9 8 7 6 5 63 % 53 % 4 3 2 27 % 24 % 3 % 2 % 2 % 1 % Internett Avis/blad Venner Familie Annet, noter: Rådgiver eller andre på skolen Bibliotek eller kommunehus Ikke sikker Ikke aktuelt for meg

Informasjon om arbeid Hvor lett eller vanskelig synes du det er å få tak i informasjon om jobb eller sommerjobb? 10 9 8 7 6 5 48 % 4 3 2 2 25 % 3 % 4 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker

Informasjon om arbeid Internett er den informasjonskjelda flest nyttar når dei ynskjer å finne informasjon om jobb eller sommarjobb (63%). Det er ein større andel av dei som bur i Bergen (69 %) som ville nytte internett enn blant dei som bur i fylket elles (57%). Det er og ein større andel av dei over 20 år (78 %) som ville bruke internett til å skaffe seg informasjon om arbeid, enn det er blant dei mellom 15 og 19 år (46 %). Det er også mange som brukar avis/blad når dei er på jakt etter denne typen informasjon. Det er ein liten tendens til at dei som bur i fylket elles (56 %) i større grad nyttar avis/blad enn dei som bur i Bergen (5). Det er fleire av dei yngste ungdommane (28 %) enn blant dei eldre (2) som oppgjev familie som informasjonskjelde i denne samanhengen. 68 % meiner at det er svært eller ganske lett å finne informasjon om jobb eller sommarjobb. Dei yngste ungdommane synest i større grad enn dei eldre at det er vanskeleg. Blant dei mellom 20 og 25 år synest 79 % at det er svært eller ganske lett, det same gjeld for 54 % av dei mellom 15 og 19 år. Dei ungdommane som er yrkesaktive oppgjev i større grad at dei synest det er svært lett å få tak i informasjon om jobb eller sommarjobb enn dei som er skuleelvar/lærlingar eller studentar. Under kategorien anna er det fleire som nemner Aetat/arbeidskontor/NAV

Informasjon om utanlandsopphald Hvor ville du lete hvis du ønsket å finne informasjon om studier eller jobb i utlandet? 10 9 8 76 % 7 6 5 43 % 4 3 2 9 % 6 % 6 % 4 % 4 % 3 % 2 % Internett Rådgiver eller andre på skolen Venner Avis/blad Annet, noter: Familie Ikke sikker Bibliotek eller kommunehus Ikke aktuelt for meg

Informasjon om utanlandsopphald Hvor lett eller vanskelig synes du det er å få tak i informasjon om studier eller jobb i utlandet? 10 9 8 7 6 5 4 36 % 3 2 25 % 24 % 12 % 3 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker

Informasjon om utanlandsopphald Dersom ungdommane skulle ønske å finne informasjon om studiar eller jobb i utlandet, ville flest av dei bruke internett ( 76 %). Dette gjeld ein større andel av dei i den eldste aldersgruppa (81 %) enn i den yngste (72 %). 43 % ville kontakte rådgjevar eller andre på skulen for denne typen informasjon. Det er ein større del av dei mellom 20 og 25 år som ville bruke vener som informasjonskjelde enn blant dei mellom 15 og 19 år. Det er fleire jenter 48 (%) som ville bruke rådgjevar eller andre på skulen, enn gutar (37 %). 48 % oppgjev at dei synest det er svært eller ganske lett å få tak i informasjon om jobb eller studiar i utlandet. Til saman 28 % synest det er svært eller ganske vanskeleg. Heile 24 % svarar ikkje sikker på dette spørsmålet.

Bruk av ulike informasjonskanalar Bruk av ulike informasjonskanalar 10 9 8 91 % 74 % 76 % Skole/utd. Kultur/fritid Helse Jobb Utlandet 7 6 63 % 57 % 6 53 % 5 4 39 % 43 % 3 2 3 24 % 19 % 19 % 22 % 31 % 27 % Internett 4 % 5 % 3 % Rådgiver eller andre på skolen Lege eller helsesøster 7 % 7 % 6 % 12 % 4 % 13 % 9 % Avis/blad Familie Venner Bibliotek eller kommunehus 6 % 6 % 4 % 2 % 3 % 4 % 2 % 3 % 3 % 3 % 4 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % Annet, noter: Ikke sikker Ikke aktuelt for meg

Bruk av ulike informasjonskanalar Internett er den mest populære informasjonskanalen. Dette gjeld for informasjon om alle dei ulike tema i undersøkinga, med unntak av helse. Når det gjeld helse, er det lege eller helsesøster som vert oppgjeve av flest. Andelen som oppgjev internett varierer frå 57 % til 91 %. Rådgjevar eller andre på skulen er mest aktuelle når det gjeld informasjon om skule og utdanning og utanlandsopphald. Både avis/blad og familie får sine høgaste skårar når det gjeld informasjon om jobb. Vener er mest aktuelle som informasjonskjelder for informasjon om kultur og fritid. Av dei alternativa som vart lese opp for respondentane, er det bibliotek/kommunehus som blir oppgjeve i minst grad. Bibliotek/kommunehus er mest aktuelt som informasjonskjelde når det gjeld informasjon om kultur og fritid (6 %).

Tilgjengelegheit informasjon om ulike emne Tilgjengelegheit 10 9 8 Skole/utd. Kultur/fritid Helse Jobb Utlandet 7 65 % 6 5 57 % 5 48 % 4 3 2 36 % 32 % 25 % 25 % 24 % 2 2 18 % 14 % 12 % 11 % 6 % 7 % 7 % 3 % 3 % 4 % 1 % 1 % 1 % Svært lett Ganske lett Ganske vanskelig Svært vanskelig Ikke sikker

Tilgjengelegheit informasjon om ulike emne Den største delen av ungdommane i denne undersøkinga meiner at det er ganske lett å tak i informasjon om dei ulike emna. For alle emna er det fleire som meiner at det er svært eller ganske lett å få tak i informasjon, enn det er som meiner at det er svært eller ganske vanskeleg. Andelen varierer frå 48 % til 83 %. Skole og utdanning er det emnet som flest synest det er lett å finne informasjon om, med totalt 83 % som meiner at det er svært eller ganske lett å finne. Informasjon om arbeid og opphald i utlandet er det som flest synest det er vanskeleg å få tak i informasjon om. Det er ein høgare andel som ikkje er sikker på kor lett eller vanskeleg dei synest det er å få tak i informasjon om jobb eller studiar i utlandet enn det er for dei andre emna.

Informasjonsbehov Ungdommane i denne undersøkinga vart spurde om det var nokre tema dei synest det er vanskeleg å få tak i informasjon om. I underkant av har oppgjeve eit område dei synest det er vanskeleg å finne informasjon om. Det er stor variasjon i kva tema dei har oppgjeve som lite tilgjengeleg med tanke på informasjon. Det er ikkje noko spesielt tema som peikar seg ut som svært viktig på bakgrunn av dette spørsmålet. Utdanning, jobb og skule i utlandet, fritidsaktivitetar, helse, lovverk, informasjon om offentleg transport og politikk er døme på tema som vert tatt opp.

Viktigheit nettstad og stad Viktighet 4 35 % 36 % Nettsted Sentralt sted i kommunen 3 29 % 25 % 2 24 % 21 % 2 22 % 15 % 12 % 12 % 5 % 4 % 5 % 1 Ikke viktig i det hele tatt 3 % 1 % 1 % 2 3 4 5 6 Svært viktig Ikke sikker Gjennomsnitt: Nettstad: 4,5 Stad: 4,3

Viktigheit nettstad og stad Ungdommane i denne undersøkinga synest at det er noko viktigare at informasjonen dei treng er samla på ein nettstad, enn at det finst ein stad sentralt i kommunen som dei kan oppsøke for å få hjelp til å finne den informasjonen dei treng. Det er skilnad på korleis gutar og jenter vurderer viktigheita av dei to tenestene. Jenter vurderer viktigheita av begge tenestene til å vere høgare enn det gutane gjer: Viktigheit Guter Jenter Totalt Nettstad 4,3 4,7 4,5 Stad 4,0 4,6 4,3

Viktigheit nettstad og stad Det er også skilnad på dei ulike aldersgruppene når det gjeld kor viktig ein synest dei ulike tilboda er. Dei yngste respondentane vurderer begge tilboda som viktigare enn dei eldste gjer. Det er størst skilnad på kor viktig dei meiner det er å ha ein stad å gå til når ein treng informasjon. Viktigheit 15-19 år 20-25 år Totalt Nettstad 4,6 4,4 4,5 Stad 4,4 4,1 4,3