ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Kandidat-ID: 396 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status ME-108 G Dokument Automatisk poengsum Levert 1 ME-108 G Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 ME-108 G Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Emnekode ME-108 Vurderingsform ME-108 Starttidspunkt: 28.05.2015 08:00 Sluttidspunkt: 28.05.2015 11:00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet 22.02.2016 11:41 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 ME-108 G Emnekode: ME-108-G E K S A M E N Emnenavn: Samfunnsvitenskaplig metode Dato: 28. mai 2015 Varighet: 3 timer Antall sider inkl. forside: 1 Tillatte hjelpemidler: Ordbok Merknader: Begge oppgaver skal besvares. Oppgave 1 vektlegges 40 % og oppgave 2 vektlegges 60 % ved bedømming. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 2 av 8
1 OPPGAVE ME-108 G Oppgave 1: Beskriv kort hva et fokusgruppeintervju er og forklar forskjellen mellom en teoretisk populasjon og et representativt utvalg. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Et fokusgruppeintervju er et slags åpent gruppeintervju benyttet i sammenheng med kvalitative undersøkelser. Mange ganger foretas et fokusgruppeintervju i forkant av det egntlige intervjuet i undersøkelsen for å teste ut spørsmålene. Aller mest er det likevel for å undersøke hvilke generelle meninger og synspunkter det finnes blant enhetene slik at man ikke kommer på villspor i den egentlige undersøkelsen. Kanskje finner man ut av noe helt annet enn hva som var intensjonen med undersøkelsen og må endre på problemstillingen. Den foregår i dynamisk interaksjon med enhetene, går i dybden på dem og fanger opp detaljer. Det har som formål å kartlegge meninger og synspunkter blandt et fåtall mennesker, ofte mellom 5 og 10 stykker. Det kan foregår ofte i en kunstig kontekst, altså på offentlige steder eller steder som ikke er naturlige for intervjuobjektene. Varigheten bør være mellom 1/2 til 1 time. Forskeren har som oppgave å styre ordet, og komme med spørsmål som er forhåndsstrukturert. Det vil si at det er satt opp spesifikke temaer som man skal gå gjennom. Likevel foregår dette nokså åpent og i en interaktiv prosess mellom forsker og intervjuobjekter, slik at det vil være aktuelt å stille oppfølgningsspørsmål og grave dypt i det de sier. Man må dessuten holde en rød tråd og passe på at man holder seg til temaene, la dem snakke og la alle komme like mye til ordet. Det er så ikke noen skal fremme sine meninger mer enn andre. Hensikten er å få frem gruppesynspunkter, slik at det kan skapes en "debatt". Da utvelges enheter som har kontrollegenskaper (like egenskaper/synspunkter/meninger) og bruddegenskaper (forskjellige egenskaper/ synspunkter/meninger). Gruppa kan være homogen (ingen bruddegenskaper), middels heterogen (noen bruddegenskaper) eller heterogen (bruddegenskaper). En teoretisk populasjon er hele den aktuelle populasjonen. Alle dem man vil undersøke. Det er imidlertid ikke alltid mulig å foreta utvalg fra hele den aktuelle populasjonen, ofte fordi man mangler eller har ufullstendige lister som folkeregistre eller internett. Det vil da skje et frafall fra den teoretiske populasjonen til den faktiske populasjonen. Et representativt utvalg vil derimot være utvalget man foretar fra den faktiske populasjonen og som har som hensikt å representere alle egenskaper, variabler og verdier i populasjonen. En undersøkelse bør være representativ for at det skal være mulig å generalisere. Det vil si at dem man undersøker kan gjelde hele populasjonen. Den beste måten vil da være å foreta et sannsynslighetsutvalg. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 3 av 8
2 OPPGAVE ME-108 G Oppgave 2: Du jobber i et firma der ditt ansvarsområde er å planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser. Du har fått i oppdrag å planlegge en undersøkelse for en kommune med 5.000 innbyggere. En investor ønsker å etablere en ny bedrift med 200 arbeidsplasser i et naturområde som brukes mye av lokalbefolkningen til fritidsformål. Forslaget om lokalisering til naturområdet har skapt motstand blant innbyggerne. Kommunepolitikerne argumenter med at nye arbeidsplasser er viktigere enn naturområdet. Pga. motstanden mot etableringen ønsker kommunen at en nøytral organisasjon skal gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvor mange som er tilhengere av etableringen i naturområdet og hvor mange som er imot og hva argumentene til de to grupperingene er. Beskriv hvordan du vil fram for å planlegge en undersøkelse. Elementer som kommunen har anmodet om bør inngå i undersøkelsen er problemstilling, hvilke metode/metoder du vil foreslå anvendt, eksempler på sentrale spørsmål som du vil stille i forbindelse med undersøkelsen og hvordan du vil sikre at undersøkelsen blir til å stole på. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Planlegging og gjennomføring av empirisk undersøkelse Innledning Denne oppgaven går ut på å finne ut hvor mange som er for eller mot etableringen av en bedrift i et naturområde, og hva som er deres argumenter. Før utformingen av problemstillingen er det ofte nødvendig å foreta noen forundersøkelser for å finne ut mer om situasjonen. Det er imidlertid her allerede innsamlet mye informasjon av oppdragsgivet, blandt annet at konteksten er en kommune, det er en populasjon på 5000 enheter og at det finnes motstand blant dem. Problemstilling Selve utarbeidelsen av problemstillingen er ofte det mest tidkrevende, men også noe av det viktigste, da det vil påvirke resten av undersøkelsesprosessen. min problemstilling her, blir: Hvor stor oppslutning er det blant innbyggerne for og mot at etableringen av en bedrift skjer i naturområdet, og hva er deres argumenter? Problemstillingen er utformet som et spørsmål. Tema for denne problemstillingen er bedriftetablering i naturområder, enhetene (menneskene jeg skal undersøke) er innbyggerne, variablen (egenskapene på enhetene) er meningene deres om etableringen, verdien (de egenskapene på variablen) er for eller i mot. Konteksten er Kommunen. Problemstillingen nokså klar. Det betyr at det finnes mye forhåndskunnskaper om temaet, nemlig at det er delte meninger om etableringen av bedriften i naturområdet, og at det da er aktuelt å ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 4 av 8
finne omfanget rundt dette. Likevel er den litt uklar da det også spørres om enhetenes argumenter for at de er for eller mot, som er litt abstrakt. Den er i hovedsak testende, fordi den som sagt har som hensikt å finne omfanget, eller hyppigheten av fenomenet motstand. Likevel vil den også være noe eksplorerende ved at den skal utforske årsakene til motstanden. Den er til slutt deskriptiv, som vil si at den skal beskrive fenomenet. Dette vil si at det finnes noe behov for generalisering i det at man skal kartlegge om innbyggerne hovedsakelig er for eller mot etableringen. Design Desinet for undersøkelsen vil være ekstensivt. Dette fordi det er et ønske om å få en oversikt over situasjonen og undersøke mange enheter (5000 innbyggere) for å studere forekomsten av meninger for og mot en etablering. Jeg vil komme i dybden på enhetene. Dette vil gjøres i en utvalgsundersøkelse, altså skal det foretas et utvalg av den større populasjonen på 5000 enheter. Designet er deskriptivt, som vil si at den er beskrivende og ikke forklarende. Jeg skal nemlig ikke foreta noe eksperiment, men heller en tverrsnittundersøkelse, som betyr at jeg undersøker et utvalg på et bestemt tidspunkt. Dette anser jeg som mest gunstig da det er behov for umiddelbar informasjon om hvordan det står til med oppslutningen rundt utbyggelsen nå og ikke over tid. Designet jeg ha valgt er valid, som betyr at det er gyldig i forhold til undersøkelsens fokus. Desuten er det det mest pålitelige valget i forhold til å kunne stole på resultatet jeg får. Valg av metode Først og fremst har jeg valgt å basere meg på primærdata, altså data jeg selv skal samle inn. Slik jeg ser det ville det vært mest gunstig med en en blandet metode hvor jeg kombinerer den kvalitative og kvantitative fremgangsmåten for å generere data (innsamlet materiale). Grunnen til dette er at disse metodene kunne utfylt hverandre slik at jeg både kunne genrert data om hvor mange som er for og i mot med den kvantitative undersøkelsesmetoden, og data om deres argumenter gjennom en kvalitativ undersøkelse. Likevel velger jeg å basere meg på en av delene fordi det vil bli for kostnadskrevende og tidkrevende. Slik jeg ser det er det viktigste for oppdragsgiver (kommunen) å finne ut av selve omfanget av hvem som støtter og ikke støtter forslaget om etableringen fremfor hva argumentene deres måtte være. Antakeligvis vil det være mest nødvendig å generere store datamengder og få raske resultater, noe den kvantitative metoden er godt egnet for. Andre gode egenskaper ved den kvantitative metoden er at den er billig å gjennomføre, og at mye av arbeide skjer i begynnelsen av undersøkelsesprosessen (i utformingen) slik at det vil gå fort å analysere resultatene. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kommer til å finne noe ut om deres argumenter, for det er også mulig med denne metoden til en viss grad gjennom f.eks åpne spørsmål. Den kvalitative metoden ville ikke vært særlig egnet til å finne ut av omfanget fordi den går så i dybden på fenomenet og argumentene. Det negative med metoden er imidlertid at den er nokså lukket, man får bare svar på det man spør om, og det er avstand mellom forsker og respondenter. Den kan bli nokså overfladisk og ikke gå i dybden eller fange opp detaljer. Kvantitativ metode Først vil jeg bestemme meg for måten, eller hvordan spørreskjemaet skal sendes ut. E-post vil være et godt alternativ i denne sammenhengen fordi det er raskt, det medfører lave kostnader, det vil oppnås relativt høy svarprosent, og det vil gjøre det mulig å nå hele målgruppen. Jeg øsnker at å ta undersøkelsen skal gå hurtig, og dermed tenker jeg at omlag 20-40 spørsmål vil være gunstig. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 5 av 8
Selve spørreskjemaet skal først inneholde kort info om formålet, undersøkelsesprosessen og at det er konfidensielt. Det er mange ting som er viktig å huske på. Det aller viktigste er trolig at jeg tester skjemaet for feil før jeg sender det ut. Jeg må for eksempel stille korrekte, enkle, korte og presise spøsmål uten for mye tekst. Det er også viktig å ha i bakhodet at folk flest ikke husker så langt tilbake i tid, jeg må vurdere om jeg skal ta med midtkategorier (som kanskje, både og, vet ikke) fordi det kan utelukke mange respondenter. Det samme kan spørsmål som skiller dem fra deler av undersøkelsen, for eksempel at de som svarer nei på noe, ikke kan svare på andre spørsmål. Videre må jeg unngå "ledende" spørsmål, at spøsmålsutformingen påvirker hva de svarer. Det kan være greit at jeg varierer typen spørsmål og forumleringer for å holde respondentene "våkne". Et annet viktig moment er å starte nokså "ufarlig" med enkle spørsmål om kjønn og alder, for å så øke følsomheten på spørsmålene utover i skjemaet. Ofte er det greit å avslutte med at åpent spørsmål og gi dem mulighet for å tilføye noe, og takke høflig for at de tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Alternativene må være utfyllende (alle mulige svar er listet opp), gjensidig utelukkende (kun nødvendig å krysse av på ett spørsmål) og balanserte (at det ikke er ugjenvheter i intensiteten på altenativene). Svaralternativene kan være kategoriske (laveste målenivå, lite informasjon, gjensidig utelukkende, f.eks ja/ nei, mann/kvinne), ordinale (middels målenivå hvor man kan se hyppighet/intensitet/frekvens, de er gjensidig utelukkende og rangerbare. F.eks ofte/av og til/aldri, mange/få/ingen) og metriske (høyeste målenivå i form av tall, f.eks 1 gang, 2 ganger, 3 ganger. Disse er gjensidig utelukkende, rangerbare og man kan se den faktiske avstanden). Ellers er det mulig å ha noen åpne spørsmål (som kvalitative, når vi ikke har oversikt over alle alternativer eller det finnes så mange alternativer at det vil ta for lang til å liste dem alle opp.) I utformingen av spørreskjemaet til den kvantitative undersøkelsen, må det konkretiseres hva det faktisk er jeg ønsker å måle. Jeg må operasjonalisere begrepet "motstand", og gjøre det målbart. Det kan deles opp i kategoriene for og mot, som videre kan inneholde en rekke underkategorier. For eksempel kan kategorien "mot" inneholde spørsmål om hva som er viktig for dem at naturområdet heller brukes til og om hvorfor det er viktig for dem å bevare naturområdet (som igjen kan underkategoriseres i temaer som fritid og naturområdets funksjon) og hvorfor det er viktig å hindre etableringen. Det samme gjøres for dem som er "for", altså grunner til hvorfor de ikke syns naturområdet er viktig og hvorfor de heller ønsker bedriftsetableringen. Med alt dette i bakhodet kan eksempler på spørsmål være: Kjønn: mann kvinne Alder: Hvordan stiller du deg til bedriftsutbyggingen i kommunen? for mot vet ikke Hva mener du om naturområdet vårt i kommunen? ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 6 av 8
Veldig viktig Litt viktig Ingen formening Ikke så viktig Ikke viktig i det hele tatt Vennligst utdyp: Hva mener du om etableringen av bedriften? Veldig bra bra både og dårlig veldig dårlig Vennligst utdyp: Har du noe å tilføye? Utvalg av enheter Antallet enheter bør være mellom 100 og 1500 for at det skal bli mulig å generalisere, det mest gunstige er 500 stk. I denne oppgaven kunne det teoretsike utvalget vært større enn de 5000 innbyggerne, men det er disse man har lister på og oversikt over. Ut fra den gjenværende populasjonen på 5000 enheter, skal jeg foreta et utvalg. Det er essensielt at jeg foretar et representativt utvalg slik at jeg kan generalisere, derfor velger en sannsynlighetsutvalgsmetode som vil sikre bredde og representativitet. Dette gjør jeg systematisk ved å ordne innbyggerne alfabetisk og deretter systematisk trekke ut hver tiende på lista slik at jeg ender opp med et utvalg på 10% av populasjonen. Det er en viss fare for at jeg kommer til å ende opp med et disproporsjonalt utvalg, altså at jeg ikke får et utvalg i tråd med populasjonen, men det er likevel bedre enn om jeg hadde valgt et ikke-sannsynlighetsutvalg hvor det er fare for ikke-representativitet. Fra teoretisk populasjon til populasjon til utvalg har det allerede skjedd to frafall. Det neste frafallet (som er en trussel mot representativiteten ved at visse enheter faller bort heller enn antallet enheter som faller bort) er grunnet ikke-svar. Svarprosenten bør være på minst 50%, men det kan fines grunner til at noen spørreskjemaer ikke blir besvart. Enten fordi de rett og slett ikke svarer på forespørsel, at de ikke gidder å svare, at de nekter å svare eller at de faktisk ikke kan svare. Dette kan være fordi de ikke får tilgang på spørreskjemaet, at de er syke, bortreist, ikke har tid osv. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 7 av 8
På grunn av dette er det viktig at jeg iverksetter noen tiltak. Jeg kan for eksempel prøve på nytt, sende purrebrev eller, det viktigste: forebygge! Det gjøres ved at jeg kan gi ut belønninger (forutsetter da at de kanskje deltar i undersøkelsen kun på grunn av dette og kan komme til å bare krysse av hvor som helst), jeg kan informere godt om formålet med undersøkelsen, at det er for å kartlegge interessen for etableringen av bedriften i naturområdet. Videre må jeg informere om hvor lang tid det vil ta (helst ikke mer enn 10 min) og forsikre om at de er anonyme (det vil ikke være mulig å identifisere dem ut fra svarene deres) og at det hele er konfidensielt (kun mellom oss, kommunen og dem). Andre etiske elementer det kan være lurt å slå fast er at vi tydelig sender ut forespørsel og får samtykke, at det er i tråd med oppdragsgivers ønsker og samfunnets retningslinjer. Validitet og Reliabilitet For at undersøkelsen skal bli til å stole på, forutsetter det en rekke ting. Det ene er at de riktige enhetene velges ut, det er rett metode, innsamlingsmåte og spørsmålsutforming og svarprosent på spørreskjemaet. Den må være valid, altså ha intern gyldighet (oppfattes som riktig) og ekstern gyldighet (mulig å generalisere).dessuten må det også forutsettes at det skjer ulike undersøkelseseffekter og ta disse med i vurderingen av reliabiliteten. Altså at det kan fremkomme resultater skapt av undersøkelsen. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Page 8 av 8