Saknr. 15/9583-2 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at forprosjektet «Evenstad innovasjonssenter» bygger opp under skog- og trestrategien og satsingen på bioøkonomi i Innlandet og bevilger Høgskolen i Hedmark inntil kr.500 000 for første prosjektår. Midler til prosjektet bevilges over fylkeskommunale midler til næringsutvikling, ansvar 11607, tjeneste 6110. Fylkesrådet forutsetter at det samarbeides tett med andre innovasjonsaktører i fylket i gjennomføringen av prosjektet og da spesielt Hedmark kunnskapspark og Arena Heidner. I tillegg anmoder fylkesrådet om at Hedmark Bondelag inviteres med i styringsgruppa. Det samme gjelder representanter for skogeierandelslag. Tilskuddet gjelder for første prosjektår og søker må søke om midler til andre driftsår av prosjektet separat. Høgskolen i Hedmark driver ikke foretaksvirksomhet og støtte til prosjektet kommer derfor ikke i strid med statsstøtteregelverket. Vedlegg: - Søknad regional medfinansiering forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Hamar, 08.12.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I følge søker er vi inne i et tidsskille hvor vi må bruke stadig mer biomasse i produksjonen av energi og andre produkter. Selv om den biologiske råvaren er fornybar er det ikke gitt at produksjonen av råvaren er økologisk bærekraftig. Det er også konkurranse om areal til produksjon av ulik type biomasse (f.eks. mat eller bioenergi, skog eller vilt). Denne utfordringen gjelder spesielt i små - og mellomstore bedrifter knyttet til primærnæringer innenfor jordbruks-, skogbruks- og utmarksnæringer. Søker ønsker å vurdere om det er grunnlag for å etablere et nasjonalt kompetansesenter (Evenstad Innovation Center EIC) som skal utvikle prinsipper for en bærekraftig forretningsvirksomhet hvor en balanserer økologisk og økonomisk bærekraft. Dette for å optimalisere raten mellom økonomisk profitt og økologisk tap. Et evt. senter skal bidra til å løse fremtidens økonomiske og økologiske utfordringer slik at Norge blir et foregangsland for utviklingen av bærekraftig bruk av biologiske ressurser i verden. Prosjektet er to-årig og har en årlig kostnadsramme på kr 2 250 000. Saksopplysninger fakta Potensiale for en økologisk og økonomisk bærekraftig forretningsvirksomhet Overgangen til bruk av biomasse til energiproduksjon har skapt innovasjon i en hel rekke av nye produkter. Forretningsvirksomhet basert på biomasse har et potensial på 2 billioner Euro og 22 millioner jobber i Europa alene, og OECD forventer seg en tidobling av økonomien basert på fiber fra skogen innen 2030 i følge søker. Mye av denne utviklingen skjer i form av teknologiutvikling i industrien. Utgangspunktet er at biologiske ressurser er fornybare råvarer og dermed økologisk bærekraftige. For at produktutviklingen skal være økologisk bærekraftig må også råvareproduksjonen basere seg på økologisk bærekraft. Etterspørselen av biomasse til nye produkter vil kreve intensivert produksjon av råvarer (f.eks. fiber fra skogen) som kan ende opp i plantasjelignende tilstander der dette er mulig, og i utmarka og utenfor dagens kultiverte områder. Utviklingen av grønn forretningsvirksomhet (green business) bygd på økologisk bærekraftige prinsipper er allerede i gang i store deler av Europa. Her har Norge et stort komparativt fortrinn i form av store mengder biologiske ressurser som vilt, fisk, fiber, tømmer, husdyr og kulturplanter. Dette kan produseres i velfungerende økosystemer, og gir grobunn for en helt ny type forretningsvirksomhet med etterspurte produkter som baserer seg på økologisk bærekraft, like mye som økonomisk bærekraft. Biomasse er en del av de forsynende økosystemtjenestene som produseres av velfungerende økosystemer. Dette er grunnlaget for mye av dagens økonomi. I tillegg er det mange bedrifter i dag
som baserer seg på kulturelle tjenester slik som turisme og rekreasjon. Både forsynende og kulturelle tjenester må utnyttes på en økologisk bærekraftig måte for å kunne opprettholde en bærekraftig økonomi. En bærekraftig forretningsvirksomhet baserer seg derfor på en balanse mellom økologisk og økonomisk bærekraft og søker å optimalisere raten mellom økonomisk profitt og økologisk tap. Utfordringer i utviklingen av bærekraftig forretningsvirksomhet Utvikling av bedrifter knyttet til grønn sektor generelt, eller primærnæringer spesielt, har en del utfordringer knyttet til selve forretningsvirksomheten: o med økt etterspørsel etter biomasse til fremtidens bioprodukter går primærnæringene inn i en ny fase med nye krav til kvalitet og mengde på bioråstoff. Det er krav og kvaliteter som i dag ikke klart definert. Dette gir utfordringer i både bedriftsorganisering, tverrfaglig samarbeid, produksjonstilpasning, og sannsynliggjør et fremtidig gap i kompetanse i mange av de funksjoner som i dag håndteres bra o det mangler en regional infrastruktur for å ivareta, og støtte opp om, denne type virksomhet o det mangler en nasjonal plan for hvordan små og mellomstore bedrifter knyttet til primærnæringer skal overleve o økt etterspørsel av biomasse til fremtidens bioprodukter endrer krav til kvalitet og mengde på bioråstoff i helt nye og ukjente retninger og som vil kreve raske omstillinger i produksjonen o det haster fordi økt etterspørsel av biologiske råvarer i vareproduserende industri vil endre markedet i forhold til type og kvalitet av biomasse. Norsk biomasseproduksjon må ha konkurransedyktig kvalitet og/eller priser økologisk bærekraft: o Selv om den biologiske råvaren er fornybar så betyr ikke det at produksjonen av råvaren er økologisk bærekraftig. Dette er en utfordring fordi økt etterspørsel av biomasse krever intensivert produksjon av råvaren. Det fører til utvikling av råvareproduksjon i «monokulturer» med lite biologisk mangfold. Får man ikke en økologisk bærekraftig produksjon vil dette utfordre langsiktigheten i forretningsvirksomheten fordi dette på sikt vil gå utover produksjonen av de fornybare biologiske ressursene. En økonomi som ikke ivaretar økologisk bærekraft vil utarme ressursene, og dermed ikke kunne være en bærekraftig økonomi. Dette innebærer at satsingen på økonomisk vekst må balanseres mot de eksisterende satsingene i Norge og ellers i verden. på å stoppe reduksjonen i biologisk mangfold innen 2020. Norge har nasjonale mål, og har signert internasjonale konvensjoner som skal hindre en nedgang i biologisk mangfold. o Operasjonaliseringen av økologisk bærekraft. Vi vet lite om hvordan vi skal gjøre økologisk bærekraft til et mål som er operasjonelt i bedriftssammenheng manglende kompetanse (forskning) på hvordan man kan optimalisere raten mellom økonomisk profitt og økologiske tap Det haster å løse disse utfordringene fordi en må ha konkurransedyktig kvalitet og/eller priser på blant annet den biomassen som produseres her i landet da økt etterspørsel av bærekraftige biologiske råvarer vil endre etterspørselen til type og kvalitet av biomasse. Potensielle løsninger på utfordringene For å utvikle bærekraftige forretningsvirksomhet innenfor primærnæringene trenger man et nasjonalt kompetansesenter som: fremmer kommersialisering og innovasjon
bidrar til utvikling og kommersialisering av nye produkter og bedrifter knyttet til primærnæringene, inkludert utvikling av regional infrastruktur utvikler kompetansehevingsarenaer knyttet til primærnæringene (for eksempel studentbedrifter, inkubatorer og lignende) Et slikt senter bør knyttes opp til et kompetansemiljø som kan være med å bidra til å utvikle kunnskap. For grunneiere/gründere kan dette f.eks. være: o forretningsplaner som ivaretar aspekter av både økologisk og økonomisk bærekraft o metoder for å finne optimale produkt idéer med en komparativ fordel avhengig av naturgitte forhold o verktøy for hvordan man skal optimalisere et areals økonomiske inntjening uten å tape økologisk bærekraft gjennom flerbruksprinsipper og med fokus på kretsløpsøkonomi For offentlig forvaltning o optimaliseringsvektøy og forvaltningsmodeller for hvordan man kan skape mest mulig verdiskaping i primærnæringen i en region med økonomisk og samfunnsmessig bærekraft o metoder for å løse regional infrastruktur som understøtter bærekraftige produkter/bedrifter For skoleverket og andre o formidling om bærekraftig forretningsvirksomhet og materiale og metoder som kan benyttes i skoleverket for å innføre innovasjon og entreprenørskap knyttet til bærekraftig forretningsvirksomhet i skoleverket Evenstad Innovation Center (EIC) Mål Hovedmål for et eventuelt hovedprosjekt EIC skal bidra til å løse fremtidens økonomiske og økologiske utfordringer slik at Norge blir et foregangsland for utviklingen av bærekraftig bruk av biologiske ressurser i verden. Dette skal gjøres ved å tilføre satsingsvilje og utvikle fremtidig kompetanse innen bærekraftig forretningsvirksomhet for å skape en økologisk bærekraftig kommersialisering av jordbruks-, skogbruks- og utmarksnæringer som har konkurransekraft i et nasjonalt og et internasjonalt konkurransemarked. Hovedmål forprosjektet Forprosjektet skal lage et beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere behovet for å etablere EIC som et nasjonalt kompetansesenter. Delmål for forprosjektet Kartlegge eksisterende kompetansesentre og finne ut hva slags kompetanse som mangler for å utvikle Norge til et foregangsland innen bærekraftig forretningsvirksomhet Kartlegge og teste ut insentiver for å øke idétilfanget fra gründere/forskere innen jordbruks-, skogbruks og utmarksnæringer (inkludert turisme) Vurdere flaskehalsene for å etablere EIC til et nasjonalt kompetansesenter, inkludert interesse for EIC sin målsetting i næringene og politisk Hvis det er grunnlag for et slikt nasjonalt kompetansesenter vil vi mot slutten av forprosjektet også utrede en organisering av EIC som gjør det mest mulig effektivt og produktivt.
Målgrupper EIC skal primært være anvendelige for gründere, grunneiere og offentlig eller private forvaltere av større eiendommer/regioner. Strategi EIC skal bygge på avdelingens profil og kompetanse og basere seg på: 1. Forskning innen anvendt økologi Gjennom sin forskningsprofil i anvendt økologi satser høgskolen på å bruke økologisk kompetanse for å utvikle en bærekraftig bruk av biologiske ressurser. Denne profilen passer godt inn i EIC sine idéer og vil være en sterk støttespiller for EIC. I samarbeid med høgskolen og andre aktører (se nettverksbygging under) vil EIC videreutvikle denne forskningsaktiviteten og spisse den i retning av hensikten med EIC. Dette strategiske forskningsområdet i høgskolen bidrar også til å videreutvikle høgskolens visjon: Kunnskapsutvikling for og med arbeids- og samfunnsliv. 2. Kompetanseutvikling Høgskolen har økologisk spisskompetanse. Denne skal videreutvikles gjennom rekruttering, og i samarbeide med andre institusjoner, i retning av bærekraftig forretningsvirksomhet med for eksempel bio/ressursøkonomer, skogfaglig spisskompetanse (f.eks. innen skjøtsel, skogøkologi og/eller skogøkonomi), agroøkologer, og/eller økologer med kompetanse på bærekraftig utvikling (for eksempel den økonomiske verdien av økosystemtjenester) og kompetanse innen logistikk. Rådgivningskompetanse knyttet til produkt- og bedriftsutvikling vil også etableres ved EIC eller i samarbeid med andre. Denne kompetansen kan umiddelbart anvendes for eksempel for å starte prosjekter knyttet til delmålene for EIC. 3. Nettverksbygging Campus Evenstad er en nettverksbygger både nasjonalt og internasjonalt, på tvers av fagdisipliner og på tvers av sektorer. Avdelingen ønsker å drive forskning som er anvendelig og jobber derfor på tvers av disipliner og på tvers av sektorer. Avdelingen har samarbeidsavtaler med de fleste nordiske og baltiske landbruksuniversiteter i forbindelse med sine utdanninger, driver forskning og skriver forskningsprosjekter i samarbeid med universiteter/høgskoler nasjonalt og internasjonalt, offentlig forvaltning og mange private aktører. Dette nettverket vil kunne videreutvikles gjennom EIC og spisses i retning av EIC sin hensikt for eksempel sammen med NMBU, Norsk institutt for bioøkonomi, Østlandsforskning og Kunnskapsparken i Hedmark. Prosjekt organisering I løpet av en forprosjektsfase på to år etableres EIC som et bidragsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark med hovedkontor på Evenstad. EIC er strategisk viktig for utviklingen av den faglige profilen på avdelingen og vil bidra til utvikling av materiale som vil inngå i undervisning. Hovedkontor på Campus Evenstad vil forenkle oppstart, både når det gjelder samarbeid mellom høgskolens ansatte og ansatte på EIC, infrastruktur- og investeringsbehov. Styringsgruppe Styringsgruppa har ansvaret for å utvikle EIC sine strategier, og styre og kontrollere EIC sin økonomi. I løpet av oppstartsfasen skal en styringsgruppe utrede fremtidig langsiktig organisering. Institusjoner som bidrar til finansiering av forprosjektet, samt noen hovedaktører i næringen og i kompetansemiljøer inviteres med i styret.
Prosjektleder Det ansettes en prosjektleder for forprosjektet som skal sørge for at man når mål og realiserer styringsgruppas strategier. Prosjektleder har ansvaret for den utadrettede virksomheten og vil til daglig jobbe med de tre første delmålene beskrevet over. Prosjektleder samarbeider til daglig med avdelingens og høgskolens faglige og administrative stab og rapporterer til dekan på Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. Dekan fungerer som administrativt ansvarlig og skal sikre at EIC forholder seg til høgskolens rutiner for BOA-aktivitet og ivareta avdelingen kultur. Prosjektmedarbeidere Det ansettes en forsker/førsteamanuensis(er) for å ivareta de første prosjektene i forprosjektet som f.eks. utvikling av en forretningsplan som ivaretar økologisk og samfunnsmessig bærekraft. Medarbeiderne skal også utvikle søknader for videre finansiering og være direkte faglig bindeledd til forskningsutvikling på avdelingen som ivaretar nødvendig kompetanseutvikling knyttet til EIC sine mål. Potensielle samarbeidspartnere Høgskolen i Hedmark (foreslås som medfinansiør av forprosjektet og styremedlem) SIVA (foreslås som medfinansiør av forprosjektet og styremedlem) Hedmark fylkeskommune (foreslås som medfinansiør av forprosjektet og styremedlem) Stor-Elvdal kommune (foreslås som medfinansiør) Norsk bonde- og småbrukarlag (foreslås som styremedlem) Innovasjon Norge (foreslås som styremedlem) Norskog (foreslås som styremedlem) Kunnskapsparken i Hedmark (foreslås som styremedlem) Budsjett og finansiering Budsjett 1. år 2. år Lønn, inkludert indirekte kostnader 2 000 2 00 Reiser, møter, seminarer, diverse 250 250 Sum 2 250 2 250 Finansiering 1. år 2. år Høgskolen i Hedmark 500 500 SIVA 750 750 Hedmark Fylkeskommune 750 750 Stor-Elvdal kommune 250 250 SUM 2 250 2 250 Stor-Elvdal kommune har bevilget kr. 0,5 mill. til forprosjektet. Høgskolen har søkt SIVA om kr. 1,5 mill. til et toårig forprosjekt. SIVA har bevilget 1.mill. kr. til et det to-årige prosjektet. Vurderinger
Foreliggende søknad fra Høgskolen i Hedmark, Evenstad, gjelder finansiering av et forprosjekt mht. etablering av et innovasjonssenter på Evenstad. Prosjektet er basert på ressurser og kompetanse i Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag ved høgskolen. Avdelingen driver med forskning, utdanning og formidling av kunnskap som løser utfordringene beskrevet i saken. Avdelingen består av Institutt for skog- og utmarksfag på Campus Evenstad og Institutt for jordbruksfag på Campus Blæstad. Avdelingen har lenge profilert seg med en utdanning, forskning og innovasjon som vil bedre forvaltning av naturen - både når det gjelder vern av biologisk mangfold og en kommersialisering av biologiske ressurser som skog, husdyr, kulturplanter, vilt og fisk. Studieporteføljen dekker landbruksutdanningen i vid forstand med jordbruks-, skogbruks- og utmarksstudier. I 2014 hadde avdelingen en høy forskningsproduksjon med 1,8 poenggivende vitenskapelige artikler per vitenskapelig ansatt. Campus Evenstad har det siste året utviklet ideene til flere store prosjektsøknader både nasjonalt og med planer mot EU-finansiering som går i retning av denne bærekraftige forretningsvirksomheten. Bruken av biologiske ressurser og deres levemiljø gir også opphav til virksomheter knyttet til rekreasjon, helse, sport, jakt og turisme som skolen også fokuserer på. Avdelingen er en internasjonal nettverksbygger innen sine fagområder og leder en nasjonal forskerskole i anvendt økologi finansiert av Norges forskningsråd (i 8 år); Internasjonal Research School in Applied Ecology (www.irsae.no), og et nettverk mellom nordiske og baltiske landbruksskoler (www.nordnatur.net) finansiert av Nordisk ministerråd. Et innovasjonssenter slik det er beskrevet i søknaden samsvarer med avdelingens faglige profil. En etablering av et innovasjonssenter vil bidra til å øke relevansen av campusene for avdelingens studenter og forskningsvirksomhet. I Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikk og i Skog22 - nasjonal strategi for skog- og trenæringen beskrives de nasjonale strategiene hvor utgangspunktet blant annet er å videreutvikle en bærekraftig landbruksnæring som skal bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Forskningsmiljøet på avdelingen har fokus på å utvikle kompetanse som operasjonaliserer de fleste mål og delmål for norsk landbruks- og matpolitikk slik som: o Matsikkerhet (økt bærekraftig matproduksjon, Norge som konstruktiv internasjonal aktør, videreutvikle Norge som matnasjon) o Landbruk over hele landet (sikre bruk av landbruksarealer, styrke og bidra til sysselsetting og bosetting, politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer) o Økt verdiskaping (konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter, gode kompetansemiljø, konkurransedyktige inntekter) o Bærekraftig landbruk (beskytte arealressursene, produksjon av miljøgoder, sikre naturmangfold, klimautfordringene landbruket en del av løsningen, redusere forurensning fra jordbruket). Det skisserte forprosjektet for en evt. etablering av et innovasjonssenter på Evenstad har høy kvalitet. Innholdet i prosjektet er basert på kompetansen i Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag ved Høgskolen. Erfaringer både fra søknader til RFF Innlandet, Forskningsrådet og EU-programmer viser at søker holder høyt faglig nivå og gjennomføringsevne. Fagområdene det skal satses på i prosjektet er i internasjonal vekst, både forskningsmessig og i kommersiell sammenheng. I følge SIVA er det heller ingen andre sterke fagmiljøer nasjonalt som satser på dette. Dette kan gjøre at EIC får en nasjonal rolle som «kompetansesenter» på fagområdet.
Satsingen som man ønsker å få til bygger opp under strategiske satsninger i fylket. Dette gjelder spesielt tre- og skogstrategien. Det er rimelig å anta at EIC også vil styrke den totale satsingen på bioøkonomi. Ved å kople sterke FoU- og kompetansemiljø med fylkets naturressurser vil en også bidra til arbeidsplassutvikling i hele fylket. Skal en nå målene for hovedprosjektet er det av stor betydning at Avdelingen for anvendt økologi og landbruksfag samarbeider tett med andre fagmiljøer i høgskolen. I tillegg må prosjektet utvikle et tett samarbeid med Hedmark kunnskapspark og Arena programmet Heidner. Gjennom formalisert samarbeid mellom aktørene vil en utnytte komplementær kompetanse og bidra til vekst/utvikling for alle involverte. Skal en lykkes med å bygge et nasjonalt senter for bioøkonomi på Hamar, i samsvar med Innlandsutvalgets rapport, må kompetansemiljøer, organisasjoner og næringsliv samarbeide tett for å nå dette målet. I denne sammenheng bør EIC, hvis det blir realisert, være en integrert del i oppbygging av senteret på Hamar. Det vil være svært uheldig hvis disse to initiativene blir konkurrenter. Søker viser til at det mangler en regional infrastruktur for å ivareta og støtte opp under utviklingen av bærekraftig forretningsvirksomhet innenfor grønn sektor. Dette er ikke helt riktig siden noe av strukturen ivaretas av skogeierandelslag (f.eks. Glommen) og omsetningsorganisasjonene. Realisering av EIC-prosjektet vil være tjent med at disse aktørene involveres i prosessen, gjerne med deltakelse i styringsgruppa. Samtidig bør en også vurdere om ikke Hedmark Bondelag bør inviteres med som en samarbeidspart i prosjektet. I søknaden fra Høgskolen i Hedmark er det lagt opp til et prosjekt en årlig kostnadsramme på 2 250 000 mill. kr. Fra SIVA og Hedmark fylkeskommune er det omsøkt kr. 750 000 pr. år. På bakgrunn av at dette er et forprosjekt, og SIVAs erfaringstall fra andre tilsvarende prosjekter, foreslåes det at støtten fra Hedmark fylkeskommune blir kr. 500 000 per år. Det er samme støttenivå som SIVA har bevilget. Konklusjon Fylkesrådet mener at etablering av Evenstad innovasjonssenter er et spennende prosjekt. Begrunnelsen for dette er flere. Et innovasjonssenter vil styrke Høgskolen i Hedmark som utdanningsinstitusjon, det satses på område hvor fylket har komparative fortrinn både kunnskapsmessig og på råvaresiden og at et innovasjonssenter vil bygge opp under strategiske satsninger innenfor bioøkonomi både regionalt og nasjonalt. Fylkesrådet mener også at EIC vil ha potensiale for å utvikle arbeidsplasser i regionen. På bakgrunn av ovennevnte bevilger fylkesrådet kr.500 000 til Høgskolen i Hedmark til forprosjektet for etablering av et innovasjonssenter på Evenstad. Fylkesrådet forutsetter at det samarbeides tett med andre innovasjonsaktører i fylket i gjennomføringen av prosjektet og da spesielt Hedmark kunnskapspark og Arena Heidner. I tillegg anmoder Fylkesrådet om at Bondelaget inviteres med i styringsgruppa. Det samme gjelder representanter for skogeierandelslag. Søker må fremme egen søknad om støtte til 2.år av forprosjektet.