Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KONTOR OG AMINISTRASJON PENSJONS- VINNER? SIDE 14 Nr. 4-2009 < For medlemmer i Fagforbundet Gammel dansk 8 Jubler blant de mektige 18 Kreativ suksess i Bergen 30 Brennpunkt Hebron 52 >
INNHOLD > 8 TEMA: Gammel dansk 14 Dragkamp om pensjon 16 Drammen fjerner ufrivillig deltid 18 Jubler blant de mektige 20 PORTRETTET: Du milde Marit 26 Barneby trenger penger 27 38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Et holdepunkt i hverdagen 46 På gamle krigsstier 52 Brennpunkt Hebron Foto: Eva Kylland FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 50 Debatt 54 KRONIKK: Løfter om mer demokrati 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Smir jern og rim Foto: Per Flakstad Spent i Hebron Den tidligere handlegata Martyrs Street er nesten folketom, og over er det spent et garn for å beskytte seg mot søppel som jødiske bosettere kaster ned. I Hebron er spenningen mellom jøder og palestinere stor. 52 > Løser det meste Fagforbundet Vest-Agder har tatt i bruk Helsedirektoratets verktøykasse for å få en enda høyere kvalitet på arbeidet. Gule lapper er det viktigste verktøyet når de hver måned tar opp både små og store saker som kan forbedres. 36 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 4/2009
LEDER Foto: June Witzøe TEMA På nye arenaer For Marit Breivik er det likheter i sport og politikk: De menneskelige ressursene er kjernen. Sluttresultat er konsekvensen av hva vi gjør hver dag. Og begge steder fins en oppløpsside der støtet settes inn. 20 > Foto: Lars Bech Individuell rett til likestilling Frp-leder Siv Jensen forsøker å framstå som vår nye likestillingsforkjemper. På partiets landsmøte i mai talte hun varmt for likelønn, men hun mener tydeligvis at hver og en av oss alene har ansvaret for å få det til. For kollektive avtaler er en uting, ifølge Jensen. Det samme mener hun og partiet om likestillingsloven, likestillingsombudet og kjønnskvotering. Det er langt fram, sa, kjerringa hun så seg tilbake. Kvinner som har levd i noen år, vet at likestilling og likelønn ikke kommer av seg sjøl. Tallenes tale er enkel nok å forstå: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er 15 «Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollektive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bare forsterke ulikhetene.» Pulsen på Danmark Vi er for kommunesammenslåing, men mot at det skal skje i vår egen kommune. I Danmark hadde de ikke noe valg, og 271 kommuner er slått sammen til 98. Før var vi imot, nå er vi for, er gjennomgangsmelodien blant ansatte, tillitsvalgte og beboere i Slagelse på Sjælland. 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR prosent en urettferdighet som har vært stabil i 20 år. Selv om yngre kvinner ligger bedre an enn sine eldre medsøstre, er det ifølge Likestillingskommisjonen fremdeles slik at lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Den største lønnsforskjellen finner vi blant dem som har en kort høyere utdanning, og årsaken er at menn og kvinner i denne gruppa velger svært forskjellige yrker og næringer. Mens menn flest arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, arbeider kvinnene oftere i offentlig sektor som helsefagarbeidere, førskole- og grunnskolelærere. Når en helsefagarbeider med fire års fagutdanning når toppen av lønnsstigen etter 20 år, tjener hun 300.000 kroner i året. Det er 100.000 mindre enn gjennomsnittlig årslønnsnivå i Norge. Da hjelper det lite å satse på den individuelle retten til likestilling. Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollektive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bare forsterke ulikhetene. Det har også Likestillingskommisjonen forstått, med sitt forslag om et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte grupper i offentlig sektor og en ekstrapott på tre milliarder kroner over statsbudsjettet. Forhåpentligvis skjønner kvinner flest også dette, og avviser Jensens frieri. Fagbladet 3/2008 < 3
NYTT < VIL FORBY BRENNBAR PLASTISOLASJON Brennbart plastmateriale brukes i stadig flere bygg. Det kan føre til økt risiko for storbranner i blant annet skoler, andre offentlige bygg og næringsbygg. Det bør forbys i bygg der det oppholder seg mennesker, mener If Skadeforsikring. < KUTT I FREDRIKSTAD Fredrikstad ligger an til å få et underskudd på 50 60 millioner kroner i år, og det må gjøres kraftige kutt. Bystyret skal vedta en endelig sparepakke i juni. Men det ble kuttet kraftig allerede i mai. < VIL HA DEBATT OM STORKOMMUNE Leder i Fagforbundet i Moss, Hilde Torgersen, vil ha åpen debatt om kommunesammenslåing. Jeg vil at det skal spilles med åpne kort. Blir alle interkommunale samarbeidsforslag gjennomført, har vi plutselig fått en storkommune bakveien, sier hun. Torgersen mener det bør være grunnlag for en sammenslåing av kommunene Moss, Våler og Rygge. < OVERSKUDD TROSS OVERFORBRUK Nord-Aurdal kommune i Oppland brukte 15 millioner kroner mer enn planlagt i fjor. Likevel viser regnskapet et driftsoverskudd på ca. 5,8 millioner kroner. < BELØNNET KILDESORTERING Nesheim skole i Arendal er best på kildesortering i Aust-Agder. Rett før 17. mai kom Agder renovasjon på besøk og overrakte prisen på 10.000 kroner. Målet med konkurransen var å vise alle skolene at det nytter å kildesortere. Feil i fasit fra Høyre Byens slunkne kommunekasse kan spare 232 millioner på privatisering av sykehjem, mener Trondheim Høyre. Rådmannen har kontrollregnet og funnet ut at fasiten fra Høyre og NHO er feil. Høyre gikk høyt ut foran budsjettrevisjonen i Trondheim kommune i vår: De hadde fått NHO Service til å regne for seg, og i et stort oppslag i Adresseavisa kunngjorde Høyre at kommunen kunne spare 276 millioner på å privatisere sykehjem. Tallene som regnestykket bygger på, er delvis hentet ut av Kostra, og delvis basert på NHOs egne beregninger. Men tallene NHO Service legger til grunn er ikke direkte sammenlignbare med kommunens tall, påpeker Carl-Jakob Midttun, kommunaldirektør for finansforvaltning i Trondheim kommune. Har samer spesielle behov i eldreomsorgen? I regi av stiftelsen Mangfold i arbeidslivet møttes en gruppe eldre samer for å diskutere kulturspesifikke behov. Kanskje glemmer jeg norsk om jeg blir dement, sier Siri Lukkari Hoika. Hun er en av fem eldre samer som har tatt turen til Samisk hus i Oslo for å diskutere om den samiske minoritetsbefolkningen har spesielle behov når de blir eldre. Initiativet til møtet kommer fra stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (Mio) som tidligere har laget tilsvarende grupper av eldre med pakistansk og vietnamesisk bakgrunn. Målet er i første omgang å få fram ideer og ønsker om hvordan Feilslutninger I et notat til formannsskapet skriver kommunaldirektør Midttun at Kostra-tallene som NHO Service legger til grunn, er tall for institusjoner. Disse kan ikke brukes for å sammenligne kostnader med enkeltsykehjem. Kostra-tall for institusjoner inneholder mye mer enn kostnader knyttet til driften. For å få noenlunde sammenlignbare tall, må blant annet kostander til renovasjon, vann og avløp tas ut. I tillegg bør tallene justeres for ulike pensjonskostnader. Kommunen billigst Kommunaldirektøren har nå justert tallene slik at de er mer sammenlignbare. Det nye regnestykket viser at kommunen i dag leverer billigere pleiere og kjøkkenpersonell i eldreomsorgen kan gi en mer kultursensitiv omsorg. Carl-Jakob Midttun, kommunaldirektør for finansforvaltning i Trondheim kommune. tjenester enn det private aktører på området kan gjøre ifølge NHO Services tall. Trondheim kommune driver i dag den enkelte sykehjemsplass ca. 30.000 kroner billigere enn det private aktører vil kunne gjøre fortsatt ifølge NHO og Høyres tall. Men tallene gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Til det er det for mange usikre faktorer i et slikt regnestykke, fastslår Carl-Jakob Midttun. Trondheim har i dag ingen konkrete planer om utbygging av sykehjem, men den dagen dette kommer på agendaen, vil rådmannen utrede alle muligheter. Da vil vi foreslå den driftsmodell som gir best mulig kvalitet til lavest mulig pris, sier Midttun. Tekst: SIDSEL HJELME Ønsker samisk i eldreomsorgen Foto: Kolonihaven Studio FOKUSGRUPPE: Fra venstre Ester Grossmann, Gunnhild Aakervik (Mio), Sonja Steffensen, Jens Ingvald Sætereng, Siri Lukkari Hoika, Henry Ulvenes. Språk er viktig, framholder gruppedeltakerne som alle har samisk som morsmål. En samling fraser kan være et godt hjelpemiddel for de ansatte i eldreomsorgen, sier prosjektleder i Mio, Gunnhild Aakervik. Annet som det kan være nyttig å samle informasjon om, er spesielle matvaner og tradisjoner, gjenstander eller kulturelle uttrykk som musikk og bilder. Målet er å få laget en verktøykasse med hjelpemidler som kan hentes fram av de som jobber med samiske eldre. Vi håper dette kan bidra til å åpne folks øyne og gi en bedre eldreomsorg til dem som har samisk bakgrunn, framholder gruppedeltakerne. Tekst og foto: SIDSEL HJELME 4 < Fagbladet 4/2009
NYTT Vil slåss mot fattigdom Dette er våre medlemmer. De er fattige fordi de ikke får fulle stillinger, har eneomsorg for barn, eller ikke får boliglån fordi de tjener for lite. LOs vedtak om å bekjempe fattigdom gjør at vi tror på en forandring, sier lokalt tillitsvalgte. Å bekjempe fattigdom var en av Soria Moria-erklæringens kjernesaker. Likevel er det nesten like mange fattige i Norge i dag som for 40 50 år siden. Jeg trodde vi hadde stønadsordninger som sikret folk et verdig liv. Men slik er det ikke. Derfor er det viktig at vi nå har fått fattigdomsbekjempelse inn i LOs handlingsprogram, sier Berit Rustad fra Fagforbundet Troms. Viktigste sak Berit Rustad og Fagforbundskollega fra Vestfold, Lene Britt Johansen, var to av delegatene som gikk på talerstolen i Folkets hus og Ikke forsvarlige kutt i Råde Tillitsvalgte mener at ytterligere kutt i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i Råde kommune i Østfold vil kunne gå ut over liv og helse. Kommunen sliter med dårlig økonomi, og det er foreslått å kutte ett årsverk i hjemmetjenesten og tre årsverk i hjemmesykepleien. Ved Råde bo- og servicesenter blir en hel avdeling med åtte sykehjemsplasser nedlagt dersom kuttforslagene blir vedtatt. Vi har kuttet og bidratt tidligere, og nå klarer vi ikke mer. Ytterligere kutt vil kunne gå ut over liv og helse, sier Anne Otterbekk, plasstillitsvalgt for hjemmebaserte tjenester i Råde. PF krevde tung satsing mot fattigdom. Det skulle bare mangle om ikke LO tok dette inn, sier Lene Britt. Dette er det spørsmålet 80 prosent av medlemmene våre har sagt at de er mest opptatt av. Jeg visste at vi hadde mange fattige, men hadde aldri trodd det var så ille som de nye tallene fra Fordelingsutvalget viser, sier Berit Rustad. Som lokalt tillitsvalgte får de begge fattigdomsproblemer tett på livet: En ting er den synlige fattigdommen. Men hverdagsfattigdommen som ikke synes så godt, er et like stort problem. Dette er Som 103-åring hadde Haakon Lie fortsatt et brennende engasjement som kunne ta pusten fra de fleste. Mandag 25. mai døde en av arbeiderbevegelsens største kjemper. Sammen med statsminister Einar Gerhardsen, ideolog og redaktør Olav Larssen og LO-leder Konrad Nordahl, stod Haakon Lie i spissen for å bygge opp den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Med hans bortgang er den siste av «de fire store» borte. Haakon Lie ble medlem i Norsk Kommuneforbund 26. februar 1926. Da Fagbladet, som en av de siste, gjorde et stort intervju med ham i fjor høst, var PÅDRIVERE: Fagforbundsdelegater Berit Rustad og Lene Britt Johansen talte de fattiges sak på LO-kongressen. medlemmer som gråter fordi de ikke har råd til ferie sammen med barna sine, barn som aldri går i bursdag fordi de vet at da må de selv invitere neste gang. Hele familier er uten muligheter i hverdagen som er en selvfølge for de fleste av oss, sier Lene Britt. Tror på satsing Til tross for at Stoltenberg-regjeringen ikke har levert hva den lovet han opptatt av å vise fram den blå medlemsboka, og han snakket varmt om betydningen av å organisere seg. Selv var han Arbeiderpartiets viktigste organisator i en etterkrigstid preget av kald krig, rask teknologisk utvikling og viktige veivalg for nasjonen. i fattigdomsspørsmålet, tror Fagforbundets to kongressdelegater på forsterket innsasts framover: Nå tror jeg myndighetene tar tak og da er vi i fagbevegelsen gode samarbeidspartnere, sier Berit Rustad og tilføyer: Nå må vi sikre oss at regjeringen får fire nye år. Så kan vi i fagbevegelsen fortsette som pådrivere i arbeidet mot fattigdom. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Et flammende bål har sluknet KJEMPE: Håkon Lie døde 103 år gammel på Oppsal sykehjem. Foto: Anita Arntzen Haakon Lie skal ha mye av æren for mange av de riktige valgene som ble gjort den gangen. Det vil alltid være ulike meninger om mennesker av hans format. Men uansett om man er enig eller uenig i de valgene som ble gjort alle kan enes om én ting: Norge ville sett annerledes ut uten Haakon Lie! Sosial utjevning kampen mot fattigdom og arbeid til alle, var to hjørnesteiner i hans politiske tankegods. Han slo seg aldri til ro med tingenes tilstand, men tenkte alltid framover. Så lenge hjertet slo, opprettholdt han sitt brennende engasjement. Nå har bålet sluknet. PER FLAKSTAD Fagbladet 4/2009 < 5
NYTT < FOTBALLSPILLERE ORGANISERER SEG Krisen i fotballøkonomien fører til at flere spillere føler behov for å organisere seg. Vi har opplevd en markant økning i medlemstallet. Flere tar kontakt med oss direkte, i tillegg har vi vært rundt og besøkt mange av klubbene, forteller Silje Vaadal, leder i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (Niso). < RØDGRØNN PENGE- STØTTE FRA LO LO-kongressen bevilget til sammen sju millioner kroner til de rødgrønne partiene. Arbeiderpartiet får fem millioner, SV 1,5 millioner og Senterpartiet 500.000 kroner. < LIKELØNNSLØFT Statsminister Jens Stoltenberg åpner for likelønnsløft fra neste år for å øke kvinnelønn og lavlønn. Vi er klare til å bruke mer penger for å heve kvinnelønninger og de lavlønnede, sa han på LO-kongressen. < LOs KULTURPRIS TIL TOR KARSETH Tor Karseth fikk LOs kulturpris 2009. Karseth er utdannet adjunkt, men virker som visesanger og forfatter. Han har skrevet og produsert en rekke teaterforstillinger og dessuten gitt ut flere album. Forestillingene «Den levende skogen» og «Arbesdaer» er blitt vist på NRK. < LOs LIKESTILLINGSPRIS For første gang ble en organisasjon tildelt LOs likestillingspris, nemlig Krisesentersekretariatet. LO har ikke hatt problemer med å finne gode begrunnelser for tildelingen. LOsekretær Rita Lekang nevnte i fleng at krisesentrene gjennom tre tiår har endret holdninger, rokket ved gamle tabuer og endret politikk på viktige områder innen likestilling. < ÅSNES SATSER PÅ KULTUR Åsnes kommune i Hedmark er inne i en administrativ omorganisering, der de blant annet skal satse på kultur. Mange har lenge etterlyst en egen kulturetat i kommunen. Nå legges det altså opp til et eget virksomhetsfelt for kultur og frivillighet med en egen kultursjef. Internasjonal boikott må vurderes LO-kongressen vedtok en uttalelse der de ber den norske regjeringen gå i bresjen for en internasjonal kampanje mot okkupasjonen i Palestina, og ber regjeringen om å vurdere en oppfordring Lønnshopp i teater og opera Forhandlingene mellom Norsk teater- og orkesterforening og Fagforbundet har resultert i 11.500 kroner til alle teknisk ansatte. Det samme er oppnådd i Den Norske Opera & Ballett. Lønnsreguleringen inkluderer det generelle tillegget på 1950 kroner og lavlønnstillegget på 1950 kroner som ble gitt i A-delsforhandlingene mellom Spekter og LO-Stat. Økningen gis på alle trinn på A- regulativet med virkning fra 1. april 2009. 2000 ekstra til medlemmer I tillegg til lønnshoppet på 11.500, kan organiserte Fagforbundsmedlemmer på Operaen glede seg over et ekstra tillegg på 2000 kroner med virkning fra 1. januar i år. Dette tillegget er en del av oppgjøret i 2008. Ved hovedoppgjøret i fjor ble vi ikke enige om bruken av rammemidlene til justering. Vi valgte derfor å gi likt beløp til hvert enkelt medlem, opplyser Oslo sparker ut renholdsfirma Oslo kommune har besluttet å heve kontrakten med en renholdsbedrift på grunn av underbetaling av ansatte. Kommunen har foretatt kontroller hos åtte av totalt 23 bedrifter som sørger for renhold av kommunens bygg. En av bedriftene skilte seg særlig ut med lønnsutbetaling godt under gjengs lønn. Oslo har derfor hevet kontrakten. PF FORNØYDE: Teknisk ansatte ved teatrene har fått 11.500 kroner i lønnstillegg. hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. Dette er første gang dette skjer i feltet vårt. Det var arbeidsgiver som foreslo at tillegget kun skulle gis til Medlemsstøtte til Nicaragua Ved hjelp av Fagforbundets foreninger i Vest-Agder kan UNE, Fagforbundets søsterorganisasjon i Nicaragua, gi ut en egen bulleteng. Den skal distribueres i hele Nicaragua og vil komme ut minst fire ganger i Illustrasjonsfoto: Per Flakstad til internasjonal boikott av Israel. «Kjernen i konflikten er okkupasjonen av det palestinske området. Dette har ført til enorm arbeidsledighet og fattigdom for palestinerne. Israels oppdeling av Vestbredden, med over 500 militære sperringer på okkupert palestinsk jord, undergraver mulighetene for en framtidig fred i Midtøsten,» heter det i uttalelsen fra LOkongressen. PF organiserte medlemmer i Fagforbundet, og det syntes vi var greit, sier Bjørn Moe til Fagbladet. Uttelling for kompetanse Før hovedtariffoppgjøret neste år håper vi å komme fram til et nytt lønnsrammesystem som tar bedre vare på formal- og realkompetansen som de ansatte har, sier Moe og minner om at Operaen har over 30 forskjellige yrkesgrupper. Mange har ikke utdanning fra Norge i det hele tatt, men mye realkompetanse. Vi har jobbet for å få et system som gjør det mulig å fastsette egen kompetanse, og for å få et lønnsrammesystem som tar hensyn til både real- og formalkompetanse. Vi er enige med arbeidsgiver om å arbeide videre med dette fram til 2010, opplyser Bjørn Moe. Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i de teatertekniske foreningene i Oslo, Trøndelag, Vestlandet og Rogaland. Tekst: MONICA SCHANCHE året. Fagforeningene i Vest-Agder har bevilget ca. 50.000 kroner som vil dekke produksjon, trykking og distribusjon av bulletengen et godt stykke inn i 2010. Tekst: ROY GYBERG 6 < Fagbladet 4/2009
JANS HJØRNE Kristiansen til LO, Mosti tilbake Gerd Kristiansen og Geir Mosti bytter plass etter valgene under LO-kongressen. Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen ble valgt til nestleder i LO sammen med Tor Arne Solbakken. Dermed forsvant tidligere nestleder Geir Mosti (53) ut av LOledelsen. Landsstyret i Fagforbundet har konstituert ham som 1. nestleder. Han skal dermed fylle Gerd Kristiansens plass fram til landsmøtet i november. I tillegg ble tidligere leder for Fagforbundets ungdom, Kristian Tangen valgt inn i LOs ledelse. Han vant en kampvotering mot Pål Sture Nilsen fra Arbeidsmandsforbundet. Rita Lekang fra Fagforbundet forsvant dermed ut av LO-ledelsen. Hun reiser i stedet hjem til Bodø og blir LOs nye distriktssekretær i Nordland. Slik ser den nye LO-ledelsen ut: Leder: Roar Flåthen (59), Fellesforbundet. Nestledere: Gerd Kristiansen (53), Fagforbundet og Tor-Arne Solbakken (55), Norsk Tjenestemannslag. Hovedkasserer: Bente Halvorsen (55), Handel og kontor. 1. sekretær: Ellen Stensrud (55), Fellesforbundet. LO-sekretærer: Trine Lise Sundnes (39), Handel og kontor og Kristian Tangen (33), Fagforbundet. PF En bedre verden Fire år med Frp betyr rasering av det norske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge og en bedre verden. HEDERSMANN: Et helstøpt samfunnsengasjert menneske, var karakteristikken LO-leder Roar Flåthen ga av vinneren av LOs hederspris, Åge Aleksandersen. Hederspris til Åge Åge Aleksandersen fikk LOs hederspris. Dette er LOs høyeste utmerkelse på kulturområdet, og gis til et helstøpt samfunnsmenneske og en folkekjær artist som har markert seg i kampen for frihet, menneskeverd og solidaritet, sa LO-leder Roar Flåthen da han delte ut prisen. Jeg er stolt og rørt over denne prisen. Mitt forhold til fagbevegelsen startet med mora mi som jobbet på telegrafen, sa Aleksandersen. Prispengene på 50.000 kroner ga han til et nyopprettet fond for kulturprosjekter i Nicaragua, og han håpet flere av LOs forbund vil bidra til fondet. Tidligere har han samlet støtte til kulturhus i Nicaragua og en musikkskole i Palestina. I forbindelse med Palestinaprosjektet trakk han fram Fagforbundet som en god støttespiller. PF Foto: Tri D. Nguyen Den ideologiske kampen for å bevare velferdsstaten og solidariteten pågår nå. Dragkampen om den offentlige velferden, om pensjoner og hva slags arbeidsliv vi skal ha, er avgjørende for framtida. Håndtering av den globale finans-, klima- og matvarekrisa handler også om hvilke politiske veivalg vi må ta. På denne arenaen er det mange aktører. For å få gjennomslag og mange tilhengere, benytter man seg av de mulighetene som finnes for påvirkning og formidling av budskap. Partienes landsmøter er et eksempel, LO-kongressen et annet. Fagforbundet var tungt representert på LO-kongressen, og vi kan glede oss over gjennomslag og støtte for mange av våre viktige saker. Et av de viktigste forslagene våre var å få kongressen med på å vedta at sykehusene skal styres etter samfunnets og den enkeltes behov, ikke etter økonomisk lønnsomhet. Forslaget fikk solid flertall. Nå står vi sterkere rustet til å få med oss regjering og storting på de samme tankene, slik at forslaget virkelig kan bli gjennomført. Fattigdomsbekjempelse var en annen av våre prioriterte saker. Vi fikk kongressen med oss på å vedta at sosialhjelpssatsene skal bygge på satsene til Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), og at det skal være en nasjonal minstenorm. Fagforbundet mener at dette vil bidra til å øke og sikre inntekten til fattige i landet. Med LO i ryggen har vi selvsagt økt sjansene for å få gjennomslag hos politikerne. Busser på biometangass, støtte til palestinsk fagbevegelse, sosial boligpolitikk, tjenestedirektivet, oljeboring i nord, heltid og likelønn er andre saker som delegatene fra Fagforbundet tok ordet til. Kommentatorer etter kongressen har hevdet at venstresiden i LO kom styrket ut av kongressen. Det viktigste er at de kreftene som har de beste løsningene for en bedre verden, ble styrket. Neste milepæl for Fagforbundet og våre politiske alliansepartnere er Stortingsvalget. Det er da kampen om velferdsstaten står for alvor. Fire måneder med Frp er nok til å rive ned det de rødgrønne har bygd opp. Fire år med Frp betyr rasering av det norske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge og en bedre verden. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 4/2009 < 7
TEMA KOMMUNESAMMENSLÅING Gammel DANSK For to år siden ble kartet over Danmark tegnet på nytt etter en omfattende kommunesammenslåing. Nå er fasiten etter reformen klar: I Slagelse på Sjælland er det blitt færre direktører og flere timer til eldreomsorg. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS BECH Summingen fra en ergometersykkel kiler i øret på Solbakken pleiesenter i Korsør. Hver eneste formiddag tar 75-årige Carl turen innom treningsrommet for å tråkke noen kilometer på sykkelen eller for en vennskapelig dartkamp med beboerkollega Edmund. Og tavla på veggen vitner om at de aldrende danskene ikke sluntrer unna. Her logges både vekt og tilbakelagte kilometer i sirlige kolonner. < DANSK KOMMUNEREFORM Reformen ble innført i 2007. Klare føringer fra Folketinget. Kommunene skal ha minst 30.000 innbyggere. Kommunene bestemmer selv hvem de skal slå seg sammen med. 271 kommuner ble redusert til 98. Carl er en av dem som høster fordelene av at Korsør for to år siden ble slått sammen med tre nabokommuner og ble til Slagelse kommune. De eldre i kommunen har i gjennomsnitt fått en time mer hjelp hver uke. By mot land Danmarkshistoriens største kommunerefom kom som et dekret fra sentralt hold: Alle danske kommuner skal ha minst 30.000 innbyggere. Voldsomme protester, demonstrasjoner og debatter var til ingen nytte. Daværende innenriksminister og nå statsminister, Lars Løkke Rasmussen, kjørte gjennom reformen. På Vestsjælland sto by mot land og by mot by i kampen mot at Slagelse skulle «sluke» nabokommunene Korsør, Skelskør og Hashøj. «Alle» var imot, men da stemmene etter folkeavstemningen var talt opp, var det likevel flertall for sammenslåing. 8 < Fagbladet 4/2009
KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA En slik reform hadde aldri kunnet gjennomføres om den kom nedenfra, mener Sigurd Gormsen. Han er leder for Fag og Arbeid (FOA) i Slagelse, danske kommuneansattes viktigste fagforening. Det vil alltid stå et skrivebord i veien. Direktørkutt På rådhuset i Slagelse sitter kommunaldirektør Egon Bo. Han gikk seirende ut av kampen om kommunaldirektørjobben for to år siden. De andre tre kommunaldirektørene er for lengst ute av spillet, i likhet med bortimot 50 prosent av det øvrige lederkollegiet i de fire tidligere kommunene. Ledelsen skulle slankes, og servicen overfor kommunens innbyggere skulle bli TØFFE TAK: Ansatte i de fire kommunene hadde ulike avtaler, og tillitsvalgt Sigurd Gormsen har hatt mange tøffe runder for å samkjøre avtalene. Alt er ennå ikke på plass, to år etter reformen. bedre. Dette var utgangspunktet for reformen, og slik er det også blitt, framholder Bo: For eksempel har elevene i barneskolen fått flere timer i dansk og engelsk, og de eldre har i snitt fått en time mer hjelp i uka. Generelt har folk fått det litt bedre etter reformen, mener kommunaldirektøren. SEIERHERREN: 75-årige Carl er en av dem som har nytt godt av kommunesammenslåingen. De eldre i Slagelse kommune har i gjennomsnitt fått en time mer hjelp i uka etter reformen. Harmoniseringens pris Det har vært noen tøffe tak underveis i reformarbeidet, sier kommunens FOA-tillitsvalgte. De enkelte medarbeidere følte nok at de i liten grad ble tatt med på råd i reformprosessen, sier Sigurd Gormsen. Når vi skulle harmonisere avtalene for < Fagbladet 4/2009 < 9
TEMA KOMMUNESAMMENSLÅING GLIMT I ØYET: Slagordet for Solbakken pleiesenter gjenspeiles i møtet med de ansatte. Her er det «glimt i øyet», og de ansatte jobber i stor grad som før kommunereformen, mener (fra v.) Jane Andersen, Dorthe Flindt Larsen og Christina Andersen. fire kommuner, endte vi i mange tilfeller på minste fellesnevner. Sett under ett er fasiten at de nye felles lønnsavtalene har betydd en reduksjon for noen og en oppgang for andre, sier Gormsen. Snudde i seniorskvis Seniorordningene skapte aller mest bataljer. I en av kommunene hadde ansatte over 58 år en ekstra ferieuke, og med sammenslåingen steg håpet om at alle i den nye storkommunen ville få det samme. I stedet forsvant de ekstra feriedagene for alle. Men historien var ikke slutt med det. Etter iherdige protester ble det en ny runde som endte med at senioruka ble gjeninnført for alle ansatte i Slagelse kommune. Mer byråkrati Selv om det ble en lykkelig utgang på seniorordningen, er ikke resultatet like gunstig på alle felt, framholder de ansatte. 10 < Fagbladet 4/2009
KOMMUNESAMMENSLÅING TEMA Det er plukket fra flere steder, sier verneombud Jane Andersen, og nevner gratiale for «lang og tro tjeneste» og fridager i forbindelse med dødsfall som eksempler. Alt skal være likt, men det betyr også at det på noen områder er blitt mer byråkratisk og mindre fleksibelt. Jeg kan ikke lenger sette meg på sykkelen og hente hjelpemidler på kommunens lager. Nå må jeg gjennom felles prosedyrer, så det er mindre fleksibelt. < Får vi en norsk kommunereform? Samhandlingsreformen som er på trappene her i landet, forutsetter utstrakt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Men dette er ikke en kommunereform, understreker de rødgrønne. Opposisjonen er klar: Norge har for mange kommuner. 430 kommuner er ikke et hellig tall, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Fagbladet. Regjeringen bistår gjerne hvis det kommer lokale initiativ for å slå sammen kommuner, men tvangssammenslåing er ikke aktuell politikk, understreker statsråden. Hun påpeker at hun i denne saken er helt på linje med samhandlingsreformens far, Bjarne Håkon Hanssen (Ap), om at samhandlingsreformen ikke er en kommunereform. Helseminister Hanssen snakket tidligere om at samhandlingsreformen ville fordre et befolkningsgrunnlag på minst 10.000 innbyggere. Dette har han sluttet med. Regjeringskollega SV vil heller ikke være med på tvangssammenslåing: Vi sier verken ja eller nei til kommunesammenslåinger. Både små og større kommuner har sine fordeler, sier SV-leder Kristin Halvorsen. IKKE I MIN KOMMUNE Flertallet i befolkningen mener at vi bør ha færre kommuner. På spørsmål om deres egen kommune bør slås sammen med andre, er holdningen en annen: Da er flertallet motstandere av kommunesammenslåing, viser en undersøkelse fra Universitetet i Oslo. Kommunesammenslåing kommer ikke til å skje i stor skala uten at norske politikere tar pisken i bruk, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tore Hansen. Vil tvinge kommunene Om det blir regjeringsskifte ved høstens valg, kan situasjonen bli en annen. Færre og større kommuner er nødvendig for et bedre velferdstilbud, mener høyreleder Erna Solberg. Hun mener større kommuner er en bedre løsning enn interkommunale forvaltningsbedrifter eller foretak, og vil umiddelbart gå i gang med forberedelser til kommunesammenslåing hvis Høyre kommer i regjering etter høstens valg. Uansett regjeringspartner vil Høyre sannsynligvis få støtte for dette arbeidet. KrF og Dagfinn Høybråten er klar: Arbeidet med en reform bør settes i gang i kommende stortingsperiode. Partiene mener en sammenslåing fortrinnsvis bør på frivillig, men venstreleder Lars Sponheim er tydeligere i sin talte når det gjelder kommunesammenslåing: Vil de ikke, så skal de. I Fremskrittspartiet er de foreløpig litt forbeholdne: I forslag til nytt partiprogram legger vi opp til å gi flere insentiver for at kommunene skal vurdere sammenslutninger, sier Siv Jensen. Fagbladet 4/2009 < 11
TEMA KOMMUNESAMMENSLÅING FORANDRET MENING: Jeg var mot kommunereformen, men nå har jeg forandret mening. Det meste er jo som før, sier Jane Pedersen som er sammen med sin mor på servicesenteret i sitt «gamle» rådhus i Korsør. Til gjengjeld har vi fått bedre spesialisttjenester, for eksempel når det gjelder demens, sier Jane Andersen. Skattelette for mange Samtidig med reformen kom også en omlegging av de statlige overføringssystemene til kommunene som gjorde at Slagelse kom gunstig ut. Dermed ble reformen også lettere økonomisk, sier kommunaldirektør Egon Bo. Dette kan innbyggerne i sosialdemokratdominerte Slagelse nyte godt av. Da kommuneskatten skulle harmoniseres, ble også dette gjort på laveste nivå, slik at halvparten av kommunens innbyggere har hatt økonomisk fordel av kommunesammenslåingen i form av skattelette. Tillitsvalgt Sigurd Gormsen applauderer ikke skatteletten. Kommunen har fortsatt uløste oppgaver de burde prioritert: Personlig skulle jeg gjerne hatt et høyere skattenivå. Vi trenger fortsatt penger både til barnehager og til eldre, understreker han. Hverdagen lik De fleste kommuneansatte har de samme jobbene i dag som før reformen, men noen har byttet arbeidssted og fått lengre reisevei. Dette gjelder først og fremst administrativt ansatte. For de som jobber direkte med brukerne, går livet stort sett som før. Kommunereformen har i liten grad endret virksomheten her på Solbakken, sier distriktsleder Dorthe Flindt Larsen. Noen stordriftsfordeler er det foreløpig ikke blitt, men det er flere potensielle samarbeidspartnere om man er i knipe. Vi har fått mange flere kolleger, men i praksis er vi vant til å hjelpe hverandre i et knipetak også fra tidligere, sier hjelpepleier og plasstillitsvalgt for FOA, Christina Andersen, og verneombud Jane Andersen tilføyer: Det har vært mange endringer de siste to årene, men mesteparten av det har andre årsaker enn kommunereformen. Stemningen snudd Et tungtveiende argument blant motstanderne av kommunereformen var at det ville bli tungvint for folk flest med større avstand til kommunale kontorer. I Slagelse har man løst dette ved å innrette servicesentre i de gamle rådhusene. Dermed kan innbyggerne fortsatt få bistand til de fleste tjenester i «sin kommune». Flemming Yrsgaard er på servicesenteret i Korsør for å fornye førerkortet. Når jeg har behov for en kommunal tjeneste, er det akkurat som før. Jeg får stort sett den hjelpen jeg trenger her på mitt «gamle» rådhus. Jeg var motstander av kommunesammenslåingen, men nå er jeg ikke lenger det. Jeg ser at det fungerer, sier han. Også Jane Pedersen kjempet mot reformen. «PERSONLIG SKULLE JEG GJERNE HATT ET HØYERE SKATTENIVÅ. VI TRENGER FORTSATT PENGER BÅDE TIL BARNEHAGER OG TIL ELDRE.» Tillitsvalgt SIGURD GORMSEN Jeg syntes det var «træls» å skulle bli en del av Slagelse kommune. I dag sitter hun sammen med sin mor og venter på tur i servicesenteret og innrømmer at hun har forandret mening: I realiteten er det jo ingen forskjell. Vi har jo til og med beholdt vårt gamle postnummer! 12 < Fagbladet 4/2009
SPENT: Barnehageassistent Berit Irene Balto (44) ønsker en pensjonsløsning som likner mest mulig på dagens hvor hun er sikret to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år etter 30 års opptjeningstid i offentlig sektor. Venter i spenning Jeg kjenner bare én person i barnehagen som jobbet til hun var 62. Jeg er redd for at de som går av med pensjon tidlig, vil tape, sier barnehageassistent Berit Irene Balto. Vi møter henner mens partene fortsatt er i mekling om hennes framtidige pensjon. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT FORHANDLER: Klemet Rønning- Aaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet, ønsker at medlemmene skal få i pose og sekk. Balto frykter en løsning hvor folk må betale store deler av pensjonen selv. Ikke alle har råd til å spare. Det er dyrt å bo, og mange er alene med barna. Samfunnet må støtte dem som har dårlig råd, mener Balto, som jobber i Bellevue gård og samisk barnehage i Oslo. Mest ønsker hun seg dagens pensjonsløsning som sikrer to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år. Pose og sekk Nå må vi forsøke å videreføre det beste fra den gamle ordningen, samtidig som vi får del i positive sider ved den nye. Hvis noen syns dette høres ut som at vi vil ha i pose og sekk, har de helt rett. Det er ikke vi som har bedt om det nye systemet, sier Klemet Rønning-Aaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet. Han vil ikke uten videre akseptere hovedargumentet bak pensjonsreformen, at den såkalte eldrebølgen betyr høye utgifter for samfunnet. Eldreargumentet kan diskuteres. < FAGFORBUNDETS HOVEDKRAV Garantert pensjon på 66 prosent av sluttlønna når du har fylt 65 år og har 30 års opptjeningstid. Jeg skjønner at dersom folk blir 120 år, er det et pensjonsøkonomisk problem. Men vi er ikke der. Norge har aldri vært så rikt som nå. Og hvis arbeidsløsheten øker til EU-nivå, blir det ikke snakk om at arbeidstakerne må jobbe lenger, men om at de skal få jobb. De tre viktigste kampsakene De tre viktigste kampsakene våre er for det første at de som pensjonerer seg når de er 62, får et skikkelig pensjonsnivå. For det andre at løsningen er gjenkjennbar slik at folk kan se hva slags pensjon de vil få. For det tredje en samlet sett god ordning, med andre ord gode ytelser til pensjonister som trenger dem mest, sier Rønning-Aaby. Han kan ikke love at framtidas 65- åringer vil ende opp med to tredeler av sluttlønna etter tretti års opptjeningstid slik de kan etter gammel ordning. De som krever dette ser bort fra stortingsvedtaket om levealdersjustering, hevder han. Bare ett alternativ Vi vil ha en avtalefestet pensjon (AFP) og en tjenestepensjon som er like bra som eller bedre enn dagens ordninger. Hovedutfordringen har vært å sikre pensjonen til sliterne, de med lavere og midlere inntekt, da det er i dette lønnsnivået svært mange er. Flertallet av disse har ikke muligheten til å stå lenger i arbeid og kan dermed heller ikke bøte på pensjonen ved å jobbe til de er 70 år, forteller Rønning- Aaby. Fagforbundets medlemmer går generelt tidlig ut i arbeid, men avslutter også tidlig, ofte fra krevende jobber med høye uføreandeler. Akademi- 14 < Fagbladet 4/2009
kerne derimot kommer seint i gang, men jobber desto lengre. Det er derfor avgjørende at 62-åringene får en god løsning, mener han. Dagens pensjon Fagforbundet sto under forhandlingene knallhardt på kravet om at regjeringen måtte gi garantier til erstatning for bruttogarantien dersom påslagsmodellen skulle iverksettes. Det ble gitt klar beskjed om at det ellers ville bli en storstreik. Jeg har holdt på i denne bransjen siden 1989 og har aldri opplevd maken. Staten undervurderte arbeidstakerorganisasjonene og kompleksiteten, understreker Rønning-Aaby. Fordeler og ulemper Rønning-Aaby ser også positive sider ved påslagsmodellen. En av fordelene er at du kan få opptjening fra første inntjente krone. I dag må du jobbe fjorten timer i uka for å være med i tjenestepensjonsordningen. Dette kravet ønsker vi å fjerne. I bruttopensjonsmodellen teller ikke flere små tilsettingsforhold hos ulike arbeidsgivere, noe som angår 30.000 av Fagforbundets medlemmer. Dessuten mister kommunalt ansatte opptjeningstid under permisjon i MODIFISERT BRUTTOMODELL Innebærer garanti for et visst pensjonsnivå etter et visst antall år i arbeid og i en bestemt alder. Beregnes av sluttlønn. Opprinnelig bruttomodell sier 66 prosent av lønn etter 30 års opptjening ved 65 år. En modifisert modell betyr at det kreves noe lengre opptjeningstid og/eller noe høyere alder for å nå garantinivået. Det skyldes Stortingets vedtak om en levealdersjustering i pensjonsforliket fra mai 2005. Også denne modellen kan gjøre det lønnsomt å stå lenger i arbeid, men utslagene blir mindre enn i påslagsmodellen. forbindelse med videre- og etterutdanning eller ved omsorgsarbeid. I skrivende stund er vi snart ei uke på overtid, og det er foreløpig ingen avklaring. Berit Irene Balto vet ikke hvilken pensjon hun har i vente, men Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Jan Davidsen lover å slåss for at sliterne skal få best mulig økonomi i alderdommen. PÅSLAGSMODELLEN Dette ville staten tilby. Her vil størrelsen på den offentlige tjenestepensjonen utelukkende avhenge av antall år du jobber og av lønna di. De som tjener godt og jobber lenge, får best uttelling. Deltidsarbeid og år utenfor yrkeslivet, for eksempel utdanning, gir lavere pensjon. Prinsippet er at det skal lønne seg å jobbe lenge. Fagbladet 4/2009 < 15
ØKT KVALITET: Drammensrådmannen Nils Fredrik Wisløff opplever økt samarbeid og velvilje som en følge av det forbedrete samarbeidet med tillitsvalgte og folkevalgte. Drammen kommune har bestemt seg for å nulle ut den ufrivillige deltiden. Kommunen samler nå de tillitsvalgte, ansatte og ledelsen i felles dialog for å få fart på utviklingen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE Selv i en blå kommune som Drammen er tvilen nå blåst vekk. Vi har bestemt oss for at dette gjør vi. Vår oppfatning er at det ikke ligger noe partipolitisk i kvalitetskommune-programmet mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Til og med Bergen er jo med, sier Nils Fredrik Wisløff, rådmann i Drammen kommune. Kamuflasje for sparing I fjor høst var Drammen kommet dit at de måtte spare penger, 70 millioner kroner, som de etter hvert fikk dekket opp gjennom ekstra overføringer fra regje- Drammen fjerner 16 < Fagbladet 4/2009
ringen. Kommunen iverksatte da en kort ansettelsesstopp og gikk til ansatteorganisasjonene for å få en dialog. Men det var de ikke uten videre interessert i så lenge kommunen ikke ville gå inn i kvalitetskommuneprogrammet mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Mye omstillings- og utviklingsarbeid handler om å få til positive endringer. Men når man konkretiserer endringene, føler mange at det handler om kamuflasje for å spare penger, påpeker Wisløff. Fagorganisasjonene ønsket en strategisk plattform, uavhengig av oppgangsog nedgangstider. Denne ble det etter hvert ikke mulig å si nei til. Ønskelig var det heller ikke. Treenigheten Det nye er at vi trekker med oss de folkevalgte i driften av kommunen. Selvsagt er det noen som syns trepartssamarbeid mellom politikerne, de tillitsvalgte og administrasjonen er litt rart. Men vi bestemte oss får å gå for det. Det er slett ikke kunstig å se på oss som en treenighet. Det sentrale er at vi ikke ender opp som tre motparter, mener rådmannen. Det betyr ikke at Drammen ønsker seg tilbake til syttitallet, da politikerne var med og tok detaljbeslutninger i enkeltsaker, lønnsforhandlinger, ansettelser og permisjonssøknader. Og da rådmannen gjorde som politikerne dikterte. Snarere ønsker kommunen seg vekk fra den motsatte ytterligheten, perioden der politikerne trakk seg helt tilbake. De ønsker nå å involvere politikerne. Ugrei ufrivillig deltid For tiden jobber kommunen med å kartlegge omfanget av ufrivillig deltid. For å få kabalen til å gå opp, opererer mange arbeidsplasser med deltidsstillinger. Målet vårt er å fjerne ufrivillig deltid fullstendig. Det er ikke greit å tilby personer en trekvart jobb når de ønsker en heltidsstilling. Selvsagt er dette et < KVALITETSKOMMUNER 140 kommuner er innmeldt i programmet for kvalitetskommuner. Kommunene har et samlet innbyggertall tilsvarende over halvparten av landets befolkning. Kommunene er tatt opp i fire puljer, og jobber i nettverk basert på pulje og geografi. Fagforbundet har skolert om lag 500 tillitsvalgte fra disse kommunene. Innenfor de prioriterte sektorene omsorg og oppvekst jobber de fleste med å senke sykefravær og med heltid/deltidsproblematikk. Mye nyttig informasjon fins på www.kvalitetskommuner.no kvinneyrkesyndrom. I industrien hadde ikke slikt gått an, påpeker Wisløff. Drammens bidrag til kvalitetskommuneprogrammet er fire prosjekter. Tre av dem er knyttet til ufrivillig deltid, mens det siste handler om sykefravær. Ufrivillig deltid er langt ifra noen kjernestrategi for å kutte i budsjettene. Men vi går inn i dette som en del av samarbeidet i kvalitetskommuneprogrammet. Futt og energi Som en følge av trepartssamarbeidet har vi fått futt og energi også på andre områder, spesielt i forhold til problemene vi har hatt i barnevernet. Vi er blitt enige om å stå sammen om barnevernet vårt i stedet for å snakke om det forferdelige barnevernet, som om det var noen andres problem, sier Wisløff. Satsingen på kvalitetskommuneprogrammet i Drammen varer ut 2011. Det skjer uavhengig av regjeringskoalisjon. I den kommende treårsperioden anstrenger de tre partene seg for å senke sykefraværet ytterligere, fra dagens 7,9 prosent, samt fjerne ufrivillig deltid. Mest redd er vi for at utviklingsprogrammet skal bli en snakkis om keiserens nye klær uten innhold. Det ville være et tilbakeslag. Derfor ønsker vi at statistikken skal vise at vi har tatt et kvantesprang, fastholder rådmann Nils Fredrik Wisløff. ufrivillig deltid Fagbladet 4/2009 < 17
Jubler blant de mektige Vi vant! Det var veldig, veldig, veldig bra. Dette har jeg jobbet for i flere år, sier Fauzia Hussain, delegat til LO-kongressen. Jubelen sto i taket da lovfestet rett til lærlingplass fikk overveldende flertall. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE Den mektige LO-kongressen samler hvert fjerde år de høyeste tillitsvalgte i LO. Der legger de politiske føringer for framtida. De viser hvor tålegrensa til fagbevegelsen går. De mobiliserer til kamp i brennbare saker. Og de måler krefter offentlig sektor med privat sektor, venstresida med høyresida og LO-topper med lavere tillitsvalgte. En tredel av delegatene kom fra Fagforbundet. Blant disse var Fauzia Hussain (29), som har pakistansk bakgrunn. Hun leder Plan- og bygningsetatens fagforening med 150 medlemmer, og deltar på kongressen for første gang. Hun er også med i Arbeiderpartiet og AUF. Her er hennes LO-kongress. MANDAG 11. MAI 08.00: Fagforbundets delegasjon møtes til fast frokostmøte. Selve kongressen åpner høytidelig med konsert av blant andre Ungdomssymfonikerne. 15.00: Tove Smaadahl mottar LOs likestillingspris på vegne av krisesentersekretariatet. Det er vår dag i dag, herregud for en herlig dag!, utbryter Smaadahl. 18 < Fagbladet 4/2009
GODT REPRESENTERT: En tredel av delegatene til LO-kongressen kom fra Fagforbundet. Blant disse var Fauzia Hussain (29), som vant sin kamp: lovfestet rett til lærlingplass. Jeg syns det var dritbra med likestillingsprisen, sier Fauzia. 15.30: Flere taler varmt om tjenestepensjonen under punktet om beretninger. Blant disse er Arne Byrkjeflot, leder av LO i Trondheim, som er til stede høyt og lavt under kongressen. TIRSDAG 12. MAI 08.00: Delegasjonsfrokost. Frokosten var kjempebra. Vi fordelte oppgaver og tok en runde på generelle spørsmål. 09.10: SV-leder Kristin Halvorsen holder hilsningstale til kongressen. Stemningen er god. Hun snakker om likelønn, ufrivillig deltid og heving av lønnsnivået for kvinner. Jeg er veldig imponert over Halvorsen. Hun er morsom. Dessuten virker hun ærlig og rett fram. Absolutt på vår side. 09.30: LO-sekretærene Ellen Stensrud og Tor-Arne Solbakken innleder om handlingsprogrammet. LO vil aldri svikte de arbeidsledige, sier Solbakken. Jeg er imponert over engasjementet. Folk stormer fram for å få ordet og for å levere endringsforslag, kommenterer Fauzia. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil gå på talerstolen. Jeg vet jeg klarer det, men siden jeg er gravid, blir jeg lettere stressa enn ellers. 13.00: Fagforbundets delegasjonslunsj. Jeg merker røyksuget, fordi det er så mange røykere her. Men jeg røyker ikke under svangerskapet. Jeg spiser heller mer. 15.20: Debatten til handlingsprogrammet fortsetter. Blant forslagene er Fagforbundets ønske om en utredning av EØS-avtalen og Fellesforbundets forslag om å heve dagpengeutbetalingen. Selv korte arbeidsledighetsperioder kan gi langvarige arr, sier Helene Skeibrok, fra LO i Hedmark. 18.00: Nå er jeg veldig sliten. Har hørt mange interessante innlegg. For eksempel at antall henvendelser til barnevernet er fordoblet, mens ressursene ikke henger med. Jeg er glad Fagforbundet tar opp sosial boligbygging. Ungdomsrepresentasjonen på kongressen er altfor dårlig, mener Fauzia. Ca 22.30: Debatten er slutt. 229 talere har hatt ordet. Jeg er utslitt. Det er tøft å sitte stille så lenge, ikke minst når man er gravid. Sønnen på to og et halvt år er sint på mamma fordi han ikke har sett henne så mye i det siste. ONSDAG 13. MAI 09.10: LO-leder Roar Flåthen innleder om den fagligpolitiske situasjonen. Flåthen viste et sterkt engasjement. Det gjør meg glad. Jeg blir stolt av å representere en stor organisasjon som jobber for gode saker. Spesielt bra er det at han framhever problemene med midlertidige stillinger. Og arbeid til alle, sier Fauzia. 09.40: Jens Stoltenberg presenterer regjeringens fagligpolitiske regnskap. Han har gjennomført mange av LOs 58 ønsker. Stoltenbergs tale var helt grei, men han sa ingenting om ungdomssakene. Han hadde heller ingen kampsaker å komme med. Det er jeg litt skuffet over, framhever Fauzia. 10.55: Forbundsleder Jan Davidsen er først ute i debatten. Han peker på de økte forskjellene mellom folk. Lederen i PostKom, Odd Christian Øverland, er redd for EUs postdirektiv: Ved postliberalisering vil vi få et valg mellom post eller kolera. 19.00 og utover: Fauzia tar med seg mannen på kongressfesten. Martin Kolberg holder en vellykket takketale. Mannen min trives i mitt miljø og støtter meg. TORSDAG 14. MAI 09.00: Delegatene har fått LOs nye historieverk. Jeg gleder meg til å lese bøkene i permisjonstida mi. Om hva LO står for, om hvordan det hele begynte, og om de harde kampene folk har kjempet tidligere. 16.30: Valget av ny LO-ledelse er over. Fagforbundet har fått inn sine to personer: Gerd Kristiansen, som blir ny nestleder, og Kristian Tangen. Sistnevnte vinner en kampvotering. Fagforbundet blir kritisert for å skalte og valte med folk. For meg er Kristian et forbilde. Han er flink til å inkludere nye medlemmer og hjelpe dem videre, så de ikke føler seg så små i begynnelsen. Gerd kommer fra helsesektoren. Hun kommer nok til å slåss for sykehusene, mener Fauzia. FREDAG 15. MAI 09.10: Redaksjonskomiteene presenterer sine innstillinger. Deretter avstemninger. Delegatene går inn for å avvikle forretningsstyrte sykehus. Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen vil ikke skje uten sverdslag. Den framtidige uførepensjonen skal ikke innskrenkes. EØS-avtalen bør utredes. Delegatene er sterkt skeptiske til alle direktivene fra Brussel: tjenestedirektivet, postdirektivet og helsedirektivet. Palestina får sterk støtte. LO krever lovfestet rett til heltid og lærlingplasser. 13.00: Åge Aleksandersen mottar LOs hederspris. Det føles kjempestort å være med på landets viktigste møte. Vi fatter viktige vedtak og velger den nye LO-ledelsen. Det er jeg stolt over, og det er noe jeg kommer til å huske, smiler Fauzia Hussain. Fagbladet 4/2009 < 19
PORTRETTET «Det er viktig at dette med inkludering ikke bare blir en selskapslek, der alle beslutninger egentlig er tatt på forhånd.»