Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7

Bakgrunn, hensikt og målsettinger Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7 Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koordinere oppfølgingen etter 22. juli 2011, med utgangspunkt i innstilling fra Den særskilte komité av 10. november 2012, NOU-rapporten fra 22. juli-kommisjonen, og Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2012. Læring for bedre beredskap», Oppfølgingen skal skje i samarbeid med de regionale helseforetak, fylkesmannsembeter, kommuner, frivillige organisasjoner og andre berørte fagmiljøer. Hensikt Læringspunkter utgjør hovedprioriteringer for oppfølgingsarbeidet Helsedirektoratet skal sørge for at anbefalinger i evalueringsrapportene blir analysert og at oppfølgingstiltak blir iverksatt. En rekke tiltak har pågått siden 2011, og det tas sikte på å holde en fortløpende og oppdatert status over pågående og planlagte prosjekter hvor vi skal samarbeide med RHF, Fylkesmenn og KS om oppfølgingen av tiltakene. Dette dokumentet inneholder en status i arbeidet for hvert tiltak. Tiltakene er gruppert under hovedoverskrifter i henhold til Helse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for oppdraget: A. Systemer og rutiner for psykososial oppfølging av pårørende og overlevende B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. E. Nasjonale standarder for pasient-triagering. F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap. G. Kompetanseutvikling og øvelser. Status er angitt for enkelttiltak og temaer (flere beslektede tiltak omfattet av en formulering i matrisen) fra 22. juli-rapportene med fargekoder i toner fra grønt til rødt for å angi grad av ferdigstillelse og risiko. Overordnede mål Oppfølgingsarbeidet skal bidra til en best mulig helseberedskap og helseinnsats ved framtidige kriser, i tråd med anbefalingene som fremkommer av evalueringsrapportene Bedre oppfølging av pasienter og pårørende Bedre systemer og rutiner for varsling, kommunikasjon og informasjon Bedre samhandling mellom aktørene i sektor og med samarbeidspartnere Tydeligere forankring og erkjennelse av beredskapsansvar hos ledere i sektor Sikre ressurser til gjennomføring av øvelser 1

A. Systemer og rutiner for psykososial oppfølging av pårørende og overlevende. Gjennomføring av tiltak i Oppfølgingsplan 2012-2014: Psykososial oppfølging etter 22. juli Implementere traumefokusert kognitiv atferdsterapi i helseforetak/bup Utvikle system og rutiner for å sikre nødvendig kapasitet, bemanning og koordinering av pårørendetelefon Revidere veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). Tiltakene er samlet i egen 2-årig plan for psykososial oppfølging etter 22. juli. Arbeidet skjer i stor grad gjennom nasjonale og regionale kompetansemiljøer. Hovedmålet er å øke kompetansen i psykotraumatologi i møte med pasienter og pårørende i ulike sektorer (primær- og spesialisthelsetjeneste; familievern; skole). Helsedirektoratet har finansiert innføringen av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) hos barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ut 2014. En omfattende implementeringsstudie utført av senteret, sammen med studier og erfaringer fra utlandet, viser at metoden gir gode resultater for barn og unge som har erfart ulike traumer. Så langt har 31 av landets 89 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og et Barnehus startet innføringen. Til høsten er det planlagt å starte implementeringen i Finnmark, Troms og Nordland, avhengig av finansiering. Implementeringsperioden vil etter planen løpe ut 2017. System og rutiner for å sikre nødvendig kapasitet, bemanning og koordinering av pårørendetelefon er implementert. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) revideres. Oppdrag om koordinering av revideringsarbeidet er gitt Senter for Krisepsykologi. Det vil bli utarbeidet en web-basert opplæringsmodul. Den reviderte veilederen blir komplettert med en rekke nye områder som omtale av innsatspersonell og beredskapsplaner, og oppdateres i forhold til lovendringer. Veilederen sendes på høring høsten 2014. Arbeidet koordineres av prosjektet «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» med bidrag fra de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Implementering av e-læringsprogram: "Når krisen rammer"., god kontroll Det er utviklet et nettbasert e-læringsprogram for kommunale psykososiale kriseteam av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord. Innføringen av programmet pågår på landsbasis nå. Et nytt web-basert verktøy for fagnettverk av kommunale psykososiale kriseteam i Nord-Norge, Krisenett Nord er utviklet i samarbeid mellom regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord og fylkesmannen i Finnmark. Verktøyet ble lansert i mars 2014, og blir vurdert med tanke på eventuelt å tas i bruk også i andre fylker/regioner. 2

Gjennomgang av kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap Kompetanseheving i psykologisk førstehjelp i tjenesteapparatet Ny avtale om støttegruppeberedskap mellom Norges Røde Kors og Helsedirektoratet Prosjekt «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» Ekstern evaluering av den proaktive kommunale oppfølgingsmodellen og bedriftsmodellen Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2013 i oppdrag å gå gjennom kunnskaps- og kompetansesentre og foreslå en eller flere modeller for fremtidig organisering som skal bidra til å utvikle og gi bedre utnyttelse av kunnskapsmiljøene og styrke deres rolle. Direktoratenes forslag er overlevert til HOD og BLD. For å styrke arbeidet i tilknytning til psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer samt psykososial beredskap i den offentlige helsetjenesten gjennom opplæring i psykologisk førstehjelp, vil sentrale kompetanse- og ressursmiljøene få i oppgave i å lage et undervisningsopplegg i psykologisk førstehjelp for ulike deler av tjenesteapparatet. Helsedirektoratet og Røde Kors har siden 2005 hatt en avtale om utlån av materiell og om støttegruppeberedskap. For å imøtekomme gjeldende regler for anskaffelser og tilskudd ble avtalen revidert i 2013, slik at kun støttegruppeberedskap omfattes. Prosjektet «Bedre håndtering av kriser og komplisert sorg» skal videreføre og fullføre arbeid med å bidra til utvikling av kompetanse innen psykososial beredskap, kriser og komplisert sorg i det offentlige helsevesen. Prosjektet er forankret hos Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Vest (RVTS Vest), og utnytter sentral kompetanse på sorg- og traumefeltet. Helsedirektoratet arbeider med å lage en utlysning med sikte på å få utført en ekstern evaluering av den proaktive modellen for psykososial oppfølging av de rammede i kommunene, og av bedriftshelsemodellen for psykososial oppfølging. Helsedirektoratets rolle i oppfølgingen vil også bli evaluert. Inkludere psykososialt beredskap i øvelser Helsedirektoratet er involvert i/ansvarlig for. Løpende Fokus på psykososial beredskap inkluderes i øvelser Helsedir er involvert i. I 2013 ble dette gjennomført i forbindelse med øvelse Barents Rescue og Øvelse Tyr. Forskningsprogram Utøya og Regjeringskvartalet ved NKVTS, god kontroll I 2013 ble det gjennomført annengangsintervju med rammede etter Utøya. Det gjennomføres et tredjegangsintervju i løpet av våren 2014. Forskningsprogrammets del som adresserer de rammede i regjeringskvartalet gjennomføres i tråd med 3

milepælsplanen. Arbeidet utføres av Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress 1. Vurdere revisjon av Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane IS-1700 Revidering kan være relevant for flere av anbefalingene på det psykososiale området. Arbeidet vil gjennomføres sommeren og eventuelt høsten 2014. Vurdering av behovet for forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam Helsedirektoratets oppfølging av pårørende og overlevende etter 22. juli Arbeidet med en faglig og juridisk vurdering av eventuell forskriftsfesting av kommunale psykososiale kriseteam ble igangsatt i 2013. Det er sendt ut en spørreundersøkelse til landets kommunale psykososiale kriseteam. Firmaet Rambøll gjennomgår i løpet av sommeren svarene på undersøkelsen. Dette materialet vil gi en statusoppdatering på arbeidet som utføres gjennom teamene og inngår i grunnlaget for at Helsedirektoratet i høst foretar en vurdering av behovet for forskriftsfesting. Fjerde og siste fellessamling for etterlatte etter Utøya er avviklet. Totalt er 25 samlinger gjennomført og evaluert med gode resultater. Alle faglige innlegg fra de fire etterlattesamlingene etter Utøya er samlet i et kompendium. B. Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten. Samvirke mellom nødetatene i nødnett Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet et overordnet felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1). Felles sambandsreglement gir bl.a. føringer for felles talegrupper, prosedyrer ved samvirke og sammenkobling mellom nytt og gammelt nett. IKT-systemer ved AMK-sentralene Helsedirektoratet har utarbeidet utkast Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten (Nivå 2). Prosedyrene har vært på ekstern høring våren 2014 og planlegges implementert i samarbeid med tjenesten i løpet av høsten 2014. Helsedirektoratet har i brev av 18.12.2013 til departementet gitt uttrykk for bekymring for AMK-sentralenes robusthet for å håndtere større hendelser samt mangelfulle reserveløsninger ved for eksempel brann og terror. Departementet har i sitt svarbrev vist til at de regionale helseforetakene hver for seg skal foreta en gjennomgang av eksisterende AMK-struktur, og deretter i fellesskap ta dette arbeidet videre med sikte på å etablere et felles nasjonalt IKT-prosjekt. Det er iverksatt arbeider i regi av de regionale helseforetakene for å bedre AMK- 1 Forskningsprosjekt som adresserer de etterlatte gjennomføres av Senter for Krisepsykologi. 2. gangs intervju ble gjennomført høsten 2013. 4

sentralenes robusthet. Basert på de redegjørelser som ble gitt i møte mellom Helsedirektoratet og de fire RHFene den 5. juni 2014, anser vi likevel at det gjenstår et betydelig arbeid for å sikre nødvendig robusthet i løsningene. Den 6. juni 2014 behandlet Nasjonalt IKT (sak 54 /14 D) en sak om tilnærming til teknologivalg for AMK-sentraler, basert på rapport fra Helse Vest RHF, «Virtuell AMK». Formålet var å vurdere etablering av et felles nasjonalt prosjekt. Helsedirektoratets vurdering er at det snarest bør etableres et samarbeid mellom de regionale helseforetakene med henblikk på å utarbeide felles kravspesifikasjoner til nye IKT-løsninger ved landets AMK-sentraler, og at dette bør samordnes i regi av Nasjonal IKT. HOD, de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT er ansvarlige for å følge opp dette videre. Hendelsen på valdresekspressen i november 2013 er evaluert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i rapport «Valdresekspressen Evaluering av myndighetenes håndtering av hendelsen november 2013». Rapporten peker på at AMK-sentralen eller AMK Helse Førde ikke ble utført trippelvarsling og kontinuerlig informasjonsdeling på en tilfredsstillende måte. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en enkel spørreundersøkelse som omhandler varsling fra AMK til andre nødetater. Spørreundersøkelsen viser at alle AMK-sentraler har prosedyrer for trippelvarsling. Det er fra flere kommentert at utfordringer ligger i at det ikke er etablert IKT-verktøy som muliggjør elektronisk overføring av hendelser/digital kommunikasjon mellom etatene. Etatene har også en utfordring med å få til felles begrepsbruk. Det oppleves som forsinkende under trippelvarsling at brann og politi ofte har lang og ulik svartid. Det er etablert møtearenaer mellom etatene, men med noe varierende møtehyppighet. Tre sentraler rapporterte om at de har tekniske systemer som kan føre til forsinket trippelvarsling, mens to sentraler opplyste at de mangler gode rutiner for slik varsling. Helsedirektoratet vil følge opp dette overfor landets AMK-sentraler i løpet av høsten 2014. Styring og koordinering av luftambulanseressurser, god kontroll I samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS og de regionale helseforetakene ferdigstilte Helsedirektoratet 1. april 2014 en rapport om «Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner». 5

Rapporten vedlegges til orientering. Luftambulansetjenesten ANS vil rapportere på oppfølging av prosjektrapport om Flight Following også i årlig melding for 2014. Anbefalingene omhandler blant annet en reduksjon i antall AMK-sentraler med oppgaver i forhold til luftambulansetjenesten, styrking av kompetansen ved sentralene med sertifiseringsordning for personellet, og ulike forbedringer av tekniske systemer og rutiner. Rapporten anbefaler også å benytte både nødnett, mobilnett og satelittelefoni for å sikre at det alltid er en fungerende kommunikasjonsløsning mellom luftambulanse og AMK-sentral. C. Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. Sikre AMK-sentralenes varsling av akuttmedisinske ressurser og andre kompetansemiljøer ved større hendelser. Oppdatere beredskapsplaner og nødvendige systemer for innkalling av personell. Delta i tverretatlig arbeidsgruppe som ser på og vedtar hvordan kommunikasjon skal løses i grenseområdet mellom nødnett og analogt nett Brev sendt til de fire RHFene (16/4-13) hvor Helsedirektoratet anmoder om at AMKsentralenes rutiner for varsling av akuttmedisinske ressurser gjennomgås. Inngår i brevet av 16/4-13. Forsvarlig kommunikasjon i utbyggingsfasen ivaretas av felles sambandsreglement for nødetatene og den nasjonale veilederen for bruk av nødnett i helsetjenesten, jamfør pkt. B). Alt personell får opplæring i dette før nytt nødnett tas i bruk. D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. når skyting pågår. Utvikling av felles planverk for redningstjenesten Påbegynt, men noe usikre rammebetingelser Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ved Oslo universitetssykehus i oppdrag å utarbeide skisse til oppdatert planverk for helsetjenestens organisering av skadested, herunder ansvars- og funksjonsområder for helsetjenestens ledelsesfunksjoner ved større ulykker og masseskader. NAKOS vil levere et utkast til planverk i løpet av juli 2014. I tillegg til helsetjenestens eget arbeid med planverk for redningstjenesten, har Justisog beredskapsdepartementet bedt Nasjonalt redningsfaglig råd besørge oppnevning av en arbeidsgruppe som skal revidere Håndbok for redningstjenesten. Helsedirektoratet har orientert HOD om dette i eget brev og anmodet om bistand til å forankre arbeidet. Samarbeid og samhandling mellom nødetatene i usikrede områder, god kontroll Politidirektoratet, Direktoratet samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet har levert utkast til nasjonale retningslinjer for håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO) (tidligere kalt «skyting pågår»). Prosedyrene beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv 6

og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer. Dette søkes ivaretatt gjennom å beskrive et felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte prinsipper: Rask identifisering av hendelser hvor det pågår livstruende vold Gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og helse Etablering av sikker kommunikasjon Felles risikoforståelse Rask nøytralisering av gjerningsperson(er) Rask evakuering, og stabilisering av skadde Etablering av beredskap for branntilløp Innstillingen sendes på en bred høring 1. juli med svarfrist 30. september 2014. Endelig utkast til retningslinjer vil bli fremlagt for godkjenning av POD, DSB og Helsedirektoratet i løpet av høsten 2014. Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus må iverksettes raskt deretter og vil kreve betydelige ressurser i 2015. DSB leder samarbeid mellom de samme direktorater med sikte på å utvikle retningslinjer for håndtering av situasjoner med CBRN-hendelser som gjør selve skadestedet farlig. Denne delen av arbeidet følger framdriftsplan for arbeidet med den nasjonale CBRN-strategien. E. Nasjonale standarder for pasient-triagering. Utarbeide forslag til nasjonal system for masseskade-triagering. Implementere triageringsveileder Ferdig Påbegynt, men mangelfullt Helsedirektoratet vil i tråd med tidligere oppdrag vurdere hvordan man bør følge opp håndtering av utagerende personer med rus- og psykiatriproblemer i akuttsituasjoner. Arbeidet må ta hensyn til de nye retningslinjene om håndtering av pågående livstruende vold, og ferdigstilles senere. Veilederen ble ferdigstilt i fjor sommer. Erfaringene fra øvelsene Barents Rescue og Tyr høsten 2013 viste at veilederen ikke er godt nok implementert i helsetjenesten. Implementering og øving av retningslinjene blant helsepersonell i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er nødvendig og vil kreve betydelige ressurser i 2015. 7

F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer. Organisering av behandling av alvorlig skade i sykehus Påbegynt Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ved Oslo universitetssykehus har i samarbeid med fagmiljøer ved de øvrige regionale helseforetak igangsatt arbeid med revisjon av nasjonal traumeplan. Gjennom dette arbeidet defineres krav til sykehus med akuttfunksjoner på ulike nivåer, som vil være førende for hvilke pasientgrupper de ulike sykehus kan motta. Arbeidet er ment å resultere i en nasjonal veileder for behandling av multitraumatiserte pasienter. Det arbeides også med etablering av nasjonalt traumeregister. Helsedirektoratet deltar som observatør i dette arbeidet. Helseberedskapsloven, nasjonal helseberedskapsplan og veiledere i beredskapsplanlegging Helseberedskapsloven vil bli gjennomgått i løpet av sommeren og høsten 2014. Nå som den reviderte nasjonale helseberedskapsplanen foreligger, vil Helsedirektoratet raskt revidere veiledningsdokumentene for beredskapsplanlegging i kommuner og helseforetak. CBRN-feltet Påbegynt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle en nasjonal CBRNstrategi. Helsedirektoratet, Statens strålevern og Nasjonalt folkehelseinstitutt deltar i arbeidet. Arbeidet følger en egen framdriftsplan. Utveksling av taushetsbelagt informasjon I hovedsak utført Helsedirektoratet har hatt et tett samarbeid med politiet for å gjennomgå taushetspliktsbestemmelsene og unntak fra disse, herunder når helsepersonell har rett og plikt til å gi opplysninger til politiet. I relasjon til krise- og katastrofesituasjoner er det enighet om at helsepersonell har adgang til å utlevere opplysninger til politiet for at politiet skal kunne varsle pårørende og plikt til å utlevere opplysninger for at politiet skal kunne avverge alvorlig skade på person og eiendom. Dette inkluderer opplysninger som er nødvendig for at politiet ikke skal feildisponere ressurser på å lete etter personer som allerede er reddet/ikke lenger savnet, men kunne anvende disse på å avverge (ytterligere) alvorlig skade på andre personer involvert og på eiendom. Helsedirektoratet finner regelverket tilstrekkelig, men det er mangelfull kunnskap om regelverket som hindrer nødvendig utveksling av dokumenter. NOVA-rapporten «Rapport nr. 3/13. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis» underbygger at gjeldene regelverk ikke er til hinder for kommunikasjon mellom helsepersonell og nødetater, men at det er liten kunnskap om adgang og plikt til å utlevere opplysninger til andre etater, og at det er mangelfull opplæring om regelverk i 8

helsefagutdanningene. Politidirektoratet har ønsket en egen hjemmel som pålegger helsepersonell plikt å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner uten andre vilkår enn at politiet vurderer det som nødvendig, det vil si en utvidelse av gjeldende regler. Helsedirektoratet ser ikke behov for en slik lovendring, fordi vi mener gjeldende lovgiving er tilstrekkelig for å sikre at politiet kan få utlevert nødvendige opplysninger. Vi arbeider for å øke bevisstheten om eksisterende regler ved å informere om disse. For å bedre kunnskapen om unntakshjemlene både hos politi og helsepersonell er det sendt ut en presisering av taushetsplikten til alle helseforetak og fylkesmenn. Vi har også utarbeidet en taushetspliktplakat som skal sikre bedre kunnskap om lovverket, som er publisert på en egen temaside om taushetsplikt. Der er også presiseringer, tolkninger og eksempler er publisert. Her ligger det også presentasjonsmateriell som kan brukes til undervisning. http://www.helsedirektoratet.no/lover-regler/taushetsplikt/sider/default.aspx På grunnlag av drøfting med de regionale helseforetakene 5. juni vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2014 ta initiativ til å utarbeide et felles rundskriv sammen med Politidirektoratet for å bedre samarbeidet mellom politi og helsepersonell når det gjelder utlevering av taushetsbelagt informasjon. Risikovurderinger i helsetjenesten Påbegynt Helsedirektoratet har drøftet risikovurdering med de regionale helseforetakene og ansvarlige for legevakttjenesten i de store byene. Formålet er å fremme sikring av kritisk infrastruktur i helsetjenesten, herunder objektsikring og terrorberedskap. Helse Sørøst RHF har etablert et prosjekt for å utarbeide en veileder i sikkerhetsarbeid i sykehus. I møte med de regionale helseforetakene 5. juni anmodet Helsedirektoratet om at RHFene tar initiativ til å koordinere dette arbeidet med henblikk på å utarbeide en felles strategi. Hjemmel for evaluering av helseinnsats ved katastrofer og ulykkeshendelser Helsedirektoratet skal i løpet av 2014 avklare om det er tilstrekkelig hjemmel for å kreve data utlevert fra helsetjenesten for evalueringsformål etter katastrofer og ulykker. Vi vil også vurdere behovet for å avklare grenseflaten mellom denne typen evalueringer og tilsyn. 9

Vurdere behov og eventuelt utvikle konsept for utrykningsteam ved sykehusene. Forvaltningsorganenes verktøy og rutiner for dokumentasjon og rapportering etter større ulykker og ekstraordinære situasjoner bør forbedres og standardiseres. Avklare i beredskapsplanene til de regionale helseforetakene hva som ligger i å ivareta et regionalt koordineringsansvar innenfor kommunikasjonsfaget. Ved planlegging av virksomheten innen fagområdet rettsmedisin/rettspatologi må det tas høyde for katastrofesituasjoner. Det betyr at alle relevante funksjoner må skaffes plass, og at det må være plass for improviserte utvidede tekniske delløsninger. Det må være adekvat teknisk utstyr, herunder billeddiagnostisk utstyr som 3D CT og annet i obduksjonsrommene. Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres; hva de skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre. Det må klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret for ledelsen av de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Samarbeidsrutiner mellom helsepersonell og frivillige må tydeliggjøres, og kommunene bør inngå intensjonsavtaler med de frivillige organisasjonene Påbegynt, god kontroll Helsedirektoratet har ikke prioritert å gjennomføre utredning av nytten av medisinske utrykningsteam ved sykehusene, og hvilke krav som bør stilles til disse. Vi vil drøfte dette nærmere med NAKOS i løpet av høsten 2014. Rapporteringsverktøyet CIM er tatt i bruk i den sentrale helseforvaltning, i helseforetakene og hos fylkesmenn og kommuner. Produktet utvikles løpende med sikte på optimal funksjonalitet for rapportering og oversikt. Departementet, Helsedirektoratet og de fire RHF-ene ble i mai 2013 enige om at koordineringsansvar også innebærer ansvar for kommunikasjon. Dette er nå nedfelt i RHF-enes beredskapsplaner eller i ferd med å bli det. Innen rettsmedisin, rettspatologi og informasjon til etterlatte pårørende er noen oppfølgingstiltak rene budsjettspørsmål mellom Folkehelseinstituttet og HOD. Vi forutsetter at FHI selv fremmer sine krav på utstyrssiden. Helsedirektoratet vil be FHI om å vurdere om deres rettspatologiske kapasitet ved hendelser med et stort antall døde er tilstrekkelig, og om det foreligger problemer knyttet til informasjon til etterlatte. Dette temaet vil bli adressert i revidert versjon av veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). I arbeidsutkast heter det blant annet: «Det bør være nedfelt i Plan for psykososial oppfølging og diskutert på forhånd hvilken rolle de frivillige aktører skal spille, hvilke oppgaver som kan delegeres, samt hvem som har det overordnede ansvaret for de frivilliges innsats i krisehåndteringen. Det bør videre fremgå hvem som har ansvar for å varsle aktuelle frivillige organisasjoner og på hvilket tidspunkt dette skal skje». 10

G. Kompetanseutvikling og øvelser. Gjennomføring av øvelser Følges opp løpende Vi gjennomfører i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Helse Vest Nasjonal helseberedskapskonferanse i Loen i september. Videre bistår vi Fylkesmannen i Østfold med beredskapsseminar med table-top-øvelse i september, og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane med lignende seminar i november. Det kan også bli aktuelt med seminarer i regi av flere andre embeter i år. Helsetjenestene deltar i tverrsektorielle øvelser, blant annet under øvelse Østland 2013 hvor konsekvenser av strømbrudd ble øvet. Under Barents Rescue 2013 og øvelse Tyr i Sogn og Fjordane i 2013 var akuttmedisin sentralt. I øvelse Tyr ble også umiddelbar psykososial ivaretakelse av pårørende øvet. Utveksling av pasient-id ble øvet mellom UNN og politiet i Troms under øvelse Barents Rescue og under øvelse TYR. Under øvelse Svalbard 2014 vil et sentralt øvingsmål være å få testet ut helsetjenestens evne til å prioritere transport- og traumebehandlingsressurser under en masseskadesituasjon der det er knapp tilgang på slike ressurser. Ledere på alle nivåer i forvaltningen må systematisk arbeide med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur til: risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKTutnyttelse og resultatorientert lederskap. Følges opp løpende Holdningsskapende arbeid for forankring av lederansvar for beredskapsarbeid skjer bl.a. på fylkesmennenes og Helsedirektoratets beredskapsfagdager for kommuner, og inngår i oppfølgingsprosjektet til de regionale helseforetakene/er tema i dialogen mellom direktoratet og RHF-ene. Dette er et tema som vil måtte følges opp løpende også etter prosjektperioden. Arbeidet med forskning og fagutvikling innen akuttmedisin bør styrkes. Utvikling av undervisningsopplegg, prosedyrer og samarbeidsrutiner kan være deler av dette. Det er naturlig at Nasjonalt kompetansesenter for akuttmedisin (NAKOS) står sentralt i slikt arbeid Styrking av forskning og fagutvikling innen prehospital akuttmedisin vil kreve prioriteringer innenfor rammene til blant annet de regionale helseforetak som forankrer NAKOS og KOKOM, eller egen bevilgning over statsbudsjettet. Helsedirektoratet vil vurdere å ta initiativ til dette. 11