KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KR-104 1 Etikk Emnekode KR-104 Vurderingsform KR-104 Starttidspunkt: 30.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 30.05.2016 13:00 Sensurfrist 201606200000 PDF opprettet 02.09.2016 08:45 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE KR-104 30/05-16 - generell informasjon Emnekode: KR-104-1 Emnenavn: Etikk Dato: 30-05 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg ett alternativ Nei Ja KR-104 1 Etikk Page 2 av 8
2 OPPGAVE KR-104 30/05-16 - Oppgave Besvar en av de følgende to oppgavene: enten a) Gjør først rede for innholdet i Kants kategoriske imperativ. Gi så en etisk analyse av denne påstanden: "Alvorlig syke pasienter bør få rett til aktiv dødshjelp i Norge." eller b) Gjør først rede for innholdet i Kants kategoriske imperativ. Drøft så K.E. Løgstrups påstand om at det ikke finnes en spesifikk kristen etikk. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave A Kants kategoriske imperativ Kants kategoriske imperativ er tredelt. Vi har en universaliserende del, som sier at det en gjør skal kunne bli en universell regel, altså at andre i samme situasjon skal kunne ta samme avgjørelse som deg. Et eksempel på dette er at dersom du sniker på bussen, så gir du også andre lov til å snike på bussen. Den andre delen er den autonomiserende delen, som gjerne regnes som hoveddelen av det kategoriske imperativ. Den sier at en ikke skal bruke seg selv eller andre bare som et middel, men også som et mål i seg selv. Å være et mål i seg selv innebærer at en har rett til å bestemme over seg selv, noe som gir grunnlag for tanken om autonomi. Et eksempel her er at en lege ikke bare skal bruke pasienten som en intekstkilde, men også respektere pasienten og dens autonomi. Den siste delen av det kategoriske imperativet omhandler det som er bedre kjent som den gylne regel. Den går ut på at en skal gjøre mot andre slik som en selv vil at andre skal gjøre mot seg selv. Dersom du ikke ønsker at andre skal baksnakke deg, burde du ikke baksnakke andre. Case "Alvorlig syke pasienter bør få rett til aktiv dødshjelp i Norge." Problembeskrivelse I denne casen er det snakk om å gi alvorlig syke pasienter muligheten til å få aktiv dødshjelp. Jeg tolker alvorlig syk slik at pasienten lider, døden er et meget sannsynlig resultat av sykdommen, og at det ikke er noe som kan gjøres for å bli frisk. Om en dør om 2 uker eller om en lider i 4 år før døden intreffer er urelevant KR-104 1 Etikk Page 3 av 8
for om en er alvorlig syk. Aktiv dødshjelp kalles også barmhjertighetsdrap, ettersom motivet for drapet er å lindre pasientens smerter og lidelse. Passienten må også uttrykke et ønske om å dø. Det er ikke aktiv dødshjelp å avlive en som ligger i koma, som ikke har gjort eller vil få muligheten til å uttrykke et ønske om å dø. Å ta livet av en slik pasient vil være drap. Å avslutte behandlingen til en komapasient etter samtale med pårørende derimot, kalles passiv dødshjelp. Det er heller ikke aktiv dødshjelp å gi en pasient midler til å ta sitt eget liv. Dette kalles assistert selvmord. Ved aktiv dødshjelp er det legen eller sykepleieren som tar livet av pasienten, ikke pasienten selv. Det moralske subjektet vil i denne casen være den norske stat, ettersom det er de som avgjør om det skal innføres. Den moralske parten er dem som ønsker å benytte seg av det eventuelle tilbudet. Dersom utfallet av saken er at leger og sykepleiere ikke kan reservere seg mot å bistå i aktiv dødshjelp, vil de også bli en moralsk part, ettersom det påvirker arbeidsoppgavene deres. Dersom staten åpner for at bare visse sykdommer skal få tilbudet, vil de som lever med sykdommen også bli part, ettersom enkelte av dem kan føle et press fra samfunnet om at deres liv ikke er verdt og leve. Dette presset er naturlignok individuelt, men det er viktig å annerkjenne at noen kanskje vil føle det slik. Verdilære Legeeden sier at en ikke skal drepe pasienter, men redde liv. Aktiv dødshjelp er å ta livet av pasienten, noe som strider med legeeden. Ikke alle leger er komfortabel med å ta livet av noen, som vi kan se i abort saken. Noen leger som mener at fosteret er et liv velger å reservere seg mot den delen av yrket. Jeg antar at det er en del leger som hadde ønsket å gjøre dette dersom aktiv dødshjelp ble innført. Autnonomi er retten til å bestemme over sitt eget liv, noe som respekteres i Norge. Dersom jeg sterkt ønsker å dø, strider det mot min autonomi at jeg skal fortsette å leve. Men, mitt ønske om å dø gir meg ikke rett til å kreve at noen andre skal ta livet mitt. Autonomien sier at dersom jeg selv ønsker å dø burde jeg få muligheten til å ta livet mitt, ettersom jeg selv skal være "herre over eget liv". Det er ikke alle som har muligheten til å ta livet av seg selv, hva med dem? Kan de kreve at noen andre skal gjøre det for dem? Dette er en viktig problemstilling i aktiv dødshjelp debatten, ettersom det ikke bare er folk som klarer å ta livet av seg selv som ønsker å dø. Jeg velger å ikke svare på dette spørsmålet her, men vil pressisere at dersom konklusjonen av oppgaven blir å åpne for aktiv dødshjelp, så er det legen eller sykepleieren som utfører drapet. Pasientens egen evne til å kunne ta selvmord blir da urelevant. Menneskeverdet er også en verdi som er viktig å trekke inn i denne saken. Dette argumentet kan gå begge veier. Enten kan en si at mennesket er så mye verdt at det er galt å drepe det, eller en kan si at mennesket er så mye verdt at det er viktig å respektere dets autonomi. Hva er det som gir mennesket denne verdien? er det egenskaper eller biologi? Har alle mennesker et menneskeverd fordi vi er homo sapiens, eller har vi verdien vår på grunn av vår autonomi, selvbevissthet eller rasjonelle tankegang? Uansett hvordan en velger å tenke, er det tydelig at menneskeverdet spiller en sentral rolle i debatten om aktiv dødshjelp. KR-104 1 Etikk Page 4 av 8
Smerte og lidelse er også relevant å trekke inn i denne saken, ettersom motivet for aktiv dødshjelp er å stoppe pasientens lidelse og smerter. Smerter er noe som er fysisk, mens lidelse går med på psyken. Smerter kan bedøves ved hjelp av smertestillende, men pasienten kan fremdeles lide. Hvor skal vi sette grensen for hvor mye en må lide for å eventuelt kunne få aktiv dødshjelp? En sier gjerne at smertene må være uutholdelige, og dette er det i bunn og grunn bare pasienten selv som kan vite. Jus Per dags dato er passiv dødshjelp lovlig i Norge og det er et forbud mot aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp er lovlig i blant annet Nederland og Belgia, mens Sveits praktiserer assistert selvmord. Etiske modeller I konsekvensetikken vektlegges konsekvensene av handlingene våre. Det er her viktig å definere alle mulige konsekvenser og veie dem opp mot hverandre. Dersom de gode konsekvensene veier tyngre enn de dårlig konsekvensene, vil handlingene være god. I de aller fleste situasjoner vil en kunne velge mellom ulike handlinger, og da er det viktig å finne den handlingen med de beste konsekvensene. Noen ganger finnes det kanskje ikke en handling som gir overvekt av gode konsekvenser. En må da velge den handlingen som gir minst dårlige konsekvenser. Hva er en god konsekvens? Dette sier ikke konsekvensetikken noe om, og en må derfor legge til en verdilære. Dersom jeg skal kunne si om aktiv dødshjelp gir gode eller dårlige konsekvenser trenger jeg en verdilære. Jeg vil derfor bruke utilitarismen som utgangspunkt i denne drøftingen. Utilitarismen er en form for konsekvensetikk, der gode konsekvenser måles i mest lykke for flest mulig. Dersom pasienten har et sterkt ønske og dø og familie og venner ønsker å lindre sin kjære for smerter, vil det uten tvil være overvekt av gode konsekvenser, uansett hvordan legen måtte føle om saken. Det aller beste i dette tilfellet ville være at legen var åpen for aktiv dødshjelp, for det ville gitt mest mulig lykke til flest mulig. Hva om pasienten har et sterkt ønske om å dø, men familien er sterkt imot det? Dersom familien består i 3 personer, og også legen er sterkt imot aktiv dødshjelp, vil det bli 4 mot 1. Det vil da skape 3 ganger så mye ulykke som lykke ved å gi aktiv dødshjelp. Utilitarismen vil her mene at aktiv dødshjelp ikke er den rette løsningen, ut i fra prinsippet om at mest lykke til flest er best. Hva med tilfeller der familien er delt på to? 4 i familien er for aktiv dødshjelp, og 4 er ikke for aktiv dødshjelp. Pasienten vil selv dø. Alle har sterke ønsker. Vil da Legen avgjøre, eller vil det være sånn at dersom det er 5 på den ene siden og 5 på den andre siden, så er det til syvende og sist autonomien til pasienten som seirer? Selv om utilitarismen vil ha mest lykke til flest mulig, tror jeg ikke baktanken til Mill og Bentham var å behandle menneskelige forhold som mattestykker. Utilitarismen, i hvertfall Peter Singer, vil og trekke fram argumentet om at det ikke er rettferdig at pasienter og pårørende skal lide, i tilfellene der alle er enige om at aktiv dødshjelpt er det rette, fordi familien i andre tilfeller er i mot aktiv dødshjelp. Totalt sett vil det jo allid være folk for aktiv dødshjelp i alle situasjonene, mens det ikke vil være noen mot det i enkelte situasjoner (gitt at legen alltid er villig). I det totale vil da kanskje være overvekt av lykke når det gjeldet aktiv dødshjelp, så lenge legene kan reservere seg. Da vil alltid legen og pasienten veie for aktiv dødshjelp, og ettersom det er de som utfører handlingen og KR-104 1 Etikk Page 5 av 8
blir drept, burde de tillegges ekstra vekt. Peter Singer tillegger også menneskets autonomi stor vekt, så jeg vil konkludere med at utilitarismen i det store bildet støtter aktiv dødshjelp. I pliktetikken ser en ikke på konsekvenser, men på om handlingen er god i seg selv. Dersom handlingen er god i seg selv handler du etisk riktig. For å vite om en handling er god eller dårlig må vi legge til en verdilære som sier hvilke etiske kjennetegn vi skal se etter. I denne casen vil jeg trekke fram en pliktetikk med bibelen som ekstern instans, en pliktetikk med en intern instans, også kalt sinnelagsetikk, og jeg vil trekke inn Kants kategoriske imperativ som jeg definerte i første del av oppgaven. I sinnelagsetikken er en handling god dersom motivet, hensikten eller intensjonen med handlingen er god. Dersom du vil utføre aktiv dødshjelp for å lindre smerten til pasienten, er dette en god handling, fordi intensjonene dine er gode. Dersom intensjonen din er å arve penger, vil det ikke lenger kunne kalles barmhjertighetsdrap eller aktiv dødshjelp. Det er da snakk om drap, selv om personen vil mene at intensjonene er gode. En tenker her kun på den som utfører handlingen, altså legen eller sykepleieren. Så lenge den personen alltid har en god intensjon vil det kunne kalles aktiv dødshjelp, og det vil være en god handling fordi intensjonen er god. En pliktetikk som henter de etiske kjennetegnene sine fra bibelen kan en gjerne kalle en "kristen pliktetikk". En vil ut fra denne modellen kunne begrunne handlingens etiske kvalitet basert på hva som står i bibelen. Et eksempel er at de ti bud sier at en ikke skal slå ihjel, altså at en ikke skal drepe. Det vil da være galt å utføre aktiv dødshjelp. Bibelen legger på den andre siden sterk vekt på nestekjærligheten. En skal elske sin neste og ville den godt. Dersom din neste lider uutholdelige smerter og ønsker å dø, vil ikke det rette da være å oppfylle din nestes ønske? Du vil ikke personen godt dersom du vil at personen skal lide og ha det fælt. Her er det avgjørende elementet om en vektlegger de ti bud høyest, eller om nestekjærligheten veier tyngst. Dette vil derfor være individuellt fra person til person om en vil kunne åpne for innføring av aktiv dødshjelp. Det kategoriske imperativet kan støtte oppom aktiv dødshjelp, på grunn av at du kan universalisere det og det kan støtte oppom den gylne regel, fordi du ønsker at det skal bli gjort mot deg. Autonomidelen vil dog tale imot aktiv dødshjelp, ettersom du bruker legen eller sykepleieren kun som et middel, ikke som et mål i seg selv. Målet er din egen død, ikke deres lykke. Ettersom din død også stider mot legeeden, respekterer du dem i grunn heller ikke, selv om de skulle være for aktiv dødshjelp. Nærhetsetikk bygger på relasjoner og tilknytning til de en har rundt seg. Det må ikke nødvendigvis være folk en har en nær relasjon til, det kan også være fremmede. Løgstrup nevner den etiske fordringen som en "årsak" for nærhetsetikken. Når vi møter et annet menneske legger vi litt av vårt liv i dens hender og motar litt av liten til den andre i våre hender. Det oppstår en fordring om at vi skal ta vare på den andre, vi får et ansvar. Dette er ikke en bindene kontrakt eller avtale, det er noe som blir gitt til oss. Nærhetsetikken bygger på at vi føler et ansvar ovenfor de vi har nært oss. Levinas har bygget en etikk innenfor nærhetsetikken, som han kaller ansiktets etikk. Den går ut på at når vi møter den andres ansikt og ser hvor sårbart det er, føler vi på denne fordringen om ansvar. Dersom ansiktet vi møter er fult av lidelse og vi kan se at personen er i KR-104 1 Etikk Page 6 av 8
smerter, kan det være lettere for oss å ta en avgjørelse om barmhjertighetsdrap. Det blir rett og slett for vanskelig å se på lidelsen og vite at vi kan gjøre noe for å få det til å stoppe. På den andre siden kan det å se pasienten dø være for sterkt for oss, og gjøre at vi ikke ønsker å ta livet av pasienten. Under aktiv dødshjelp må den som gjennomfører det være til stede og passe på at alt går rett for seg. Jeg vil anta at det er en sterk påkjenning å se noen dø, som resultat av din egen handling. Nærhetsetikken kan altså argumentere for og mot aktiv dødshjelp, men en reservasjon for leger og sykepleiere som ikke klarer å se pasienten ansikt til ansikt kan løse problemet. Løsningsforslag Slik jeg ser det har vi 4 sannsynlige alternativer i denne saken: fortsette å ha det slik det er nå, forby aktiv og passiv dødshjelp, tillate både aktiv og passiv dødshjelp, eller å tillate aktiv dødshjelp for visse sykdommer og passiv dødshjelp for resten. Casen spør ikke om en skal innføre assistert selvmord, så jeg tar derfor ikke den muligheten med i løsningsforslagene. Jeg antar også i løsningsforslagene mine at det har blitt innført reservasjonsrett for leger, ettersom de har det når det gjelder abort. Det kommer også fram i drøftingn over at en rerservasjonsrett kan løse ulike problemer. Dersom staten ikke hadde innført dette ville det naturlig nok være 8 mulige alternativer, og ikke 4. Ved å fortsette å ha det slik som nå, altså at passiv dødshjelp er tillatt og aktiv dødshjelp forbudt, vil pasientene fortsette å lide. Det er da kun de som holdes i livet ved hjelp av medisinsk hjelp som kan få utført passiv dødshjelp, noe de selv ikke er med på å bestemme, ettersom avgjørelsen blir tatt av leger og pårørende. Å avslutte den livsforlengende hjelpen kan også føre til sterkere smerter og mer lidelse før dødsfallet intreffer, og det kan ta tid før en dør. Ut i fra et utilitaristisk synspunkt vil dette være en dårlig løsning, ettersom autnomien ikke respekteres og lidelsen muligens økes hos pasienten. Dette kan også slå negativt ut for en nærhetsetikker, dersom de må se sin kjære lide enda mer før den dør eller en ikke får hjelpe dem ved å tilby aktiv dødshjelp. Ved å forby aktiv og passiv dødshjelp vil vi forlenge lidelsen for alle pasienter som ønsker og dø og eventuelt familien og pårørende som vil at personen skal slippe smerten. Det er også økonomisk ugunstig for staten. De kunne brukt pengene på folk som har en sjans for å overleve, i stede for å bruke de på utsette livet til en person som ikke kommer til å bli frisk. Dette er et typisk utilitaristisk argument. Pasienten som ligger å venter på døden vil også oppta plass en annen syk person kunne fått. Selv om legeeden og en person som bygger etikken på bibelen kan mene at vil være galt å avlive personen, vil autonomien til pasienten og konsekvensene for andre syke veie tyngre. Dette vil ikke være et godt alternativ. Ved å tillate aktiv og passiv dødshjelp for alle sykdommer vil de som ønsker å dø det få muligheten til å dø, og de som ikke ønsker å dø kan få leve. Dette er sånn sett en "vinn-vinn" situasjon. Det negative her er at menneskeverdet reduseres. Det åpnes for at noen liv ikke er verdt å leve. På den andre siden kan en si at autonomien styrkes, ettersom en selv kan bestemme mer over sitt eget liv. Alt i alt vil dette alternativet gi mer makt til den syke, den som faktisk lider, så jeg personlig mener det er en god løsning. KR-104 1 Etikk Page 7 av 8
Ved å bare tillatate aktiv dødshjelp til visse sykdommer og å tilby passiv dødshjelp til resten, vil andre i samfunnet med de aktuelle sykdommene kunne føle seg støtt, som jeg nevnte inledningsvis. Disse vil da bli moralsk part i saken og vi må også ta hensyn til dem. Dersom staten f.eks åpner for aktiv dødshjelp for de som har parkinsons kan enkelte føle at de burde ta imot tilbudet, fordi de kan føle seg som en belastning. Dette kan de føle at kommer fra både samfunn og familie. Dette er på ingen som helst måte en god følelse. En mister helt sitt eget menneskeverd, og en kan da ønske å dø av feile grunner. Det blir ikke da smerten av sykdommen som er uutholdelig, men smerten av å ikke føle seg verdsatt som blir utslagsgivende. Selv om dette åpner for at folk som ønsker å dø kan få oppfylt dette ønske, vil det også få negative bivirkninger. Vi vil her også kunne legge til de negative og positive konsekvensene ved å ikke ha aktiv og passiv dødshjelp. Konklusjon Ut i fra poengene som har kommet frem i drøftelsene kan jeg trekke en konklusjon som sier at Norge burde åpne for aktiv dødshjelp, så lenge legene har mulighet til å reservere seg. Videre vil det beste løsningsforslaget være å tillate både aktiv og passiv dødshjelp for alle alvorlige sykdommer, ettersom ingen da vil føle seg ekstra krenket. KR-104 1 Etikk Page 8 av 8