Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Like dokumenter
Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Innvandrerbarn og bolig

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Helt bakerst i køen. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk. Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold

Bolig og barnefattigdom

Bakgrunn. Barnefattigdomsprosjektet/barnefamiliearbeidet. Behov for å frigjøre kommunale boliger til andre personer/grupper

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

Boligens betydning for barn og unges oppvekst. Hans Christian Sandlie

Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016

NOU 2011:15 Rom for alle

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Barnefattigdom i et boligsosialt perspektiv

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst

Fordypning i temaene:

Dette har vi nå fått vite om innvandrernes levekår

Husbankens prioriteringer i 2018

Forskning på vanskeligstilte barn og unge. Jardar Sørvoll, forsker 2, NOVA/HiOA Husbank-konferansen 2017, Radison Blue Bodø,

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

12. Aleneboende innvandrere

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006

BOLIG FOR VELFERD EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Vedlegg IV Analyse av startlån

Helhetlig boligplanlegging - hvordan skape gode boliger for alle? Plannettverk Vestfold 9. februar 2017

Gift: Skilt/Separert: Ugift: Enke/enkemann: Antall personer over 18 år: Antall barn under 18 år: Venter barn:

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv

Veien til egen bolig

Husbankkonferansen Bolig for velferd

EIE FØRST I PRAKSIS. Boligkonferansen i Tønsberg Line Fornebo Amela Mustajbegovic Maria Rebekka Nilsen

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

Arne Stottrup Andersen

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

Boligutgiftene tynger mest for yngre aleneboende

SØKNAD OM KOMMUNAL DISPONERT BOLIG

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Bosetting og integrering. Foreløpige funn og oppspill til diskusjon

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Vedtatt i kommunestyret sak 2013/4549

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Fattigdom, ikke psykologi eller kultur

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

Kommunale utleieboliger, søknad om leie

Alle barn skal bo i en god og stabil bolig i et godt bomiljø

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november Innlegg på programkonferanse i Larvik

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

TILTAKSPLAN BOLIG FOR VELFERD Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE BOLIGER I OSLO. Rapport fra en intervjuundersøkelse av barnefamilier i fire kommunale gårder

Alle skal bo godt og trygt

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG

NAV og barnevern til Barns beste?

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

TILTAKSPLAN BOLIG FOR VELFERD Revidert januar Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Byggje bu leve Meld. St. 17 ( )

Bosetting av flyktninger

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Slik søker du om økonomisk sosialhjelp

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2013

Er mangel på boliger den største utfordringen for bosetting av flyktninger? Husbankens tilbud

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Beathe With, Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/ BOSTEDSLØSHET KRAGERØ KOMMUNE. Rådmannens forslag til vedtak:

Bostedsløse i Norge 2016

Hvordan fungerer den for mottakere med innvandringsbakgrunn?

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig"

Mulighetsrommet for startlån Hvordan sikre forsvarlig eieretablering for utsatte barnefamilier? Edle Holt Seniorrådgiver i Husbanken

Velkommen til konferanse!

Søknad om boligfinansiering

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Gift: Skilt/Separert: Ugift: Enke/enkemann: Antall personer over 18 år: Antall barn under 18 år: Venter barn:

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Ny innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken

Alle skal bo godt og trygt

Transkript:

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Fafo-rapport 2013:45 2

Problemstillinger og informasjonskilder Hva slags livssituasjon har barnefamiliene som flytter ofte? Landbakgrunn, økonomi, boforhold, eie/leie-form til boligen, flytteerfaringer, boligpreferanser, opplevelser av diskriminering, kontakt med hjelpeapparatet og offentlige instanser Hvordan opplever familier som flytter mye at flyttingene påvirker barnas situasjon? Foreldrenes opplevelse av barnas reaksjon på flyttingen, hvordan andre sider ved bosituasjonen påvirker barna Datakilder: Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (LKI) Kvalitative intervjuer med foreldre i ti barnefamilier som har flyttet minst en gang sammen med barna 3

Eie/leieform til boligen, etter landbakgrunn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Leier, kommunal Leier, ikke kommunal Eier 20 % 10 % 0 % 4

Faktorer som gjør det mulig for innvandrere å kjøpe bolig De kvantitative analysene la til grunn at familier som flytter ofte, er familier som ikke eier sin egen bolig. Analysene tok derfor sikte på å identifisere hvilke faktorer som er viktige for innvandreres boligkjøp. Hovedfunnet er at inntekt er den klart viktigste faktoren som bestemmer boligkjøp Landbakgrunn, opplevelse av tilknytning til Norge og religiøs overbevisning har alle langt mindre betydning for om man kjøper bolig eller ikke enn husholdningens inntekt. 5

Informantenes livssituasjon En med majoritetsbakgrunn, to fra Irak, sju fra Somalia Sju av ti er enslige forsørgere Av de tre gifte hadde én en yrkesaktiv ektefelle (deltidsjobb, tidsbegrenset) Av aleneforsørgerne var en i fulltidsjobb (vikariat), en kombinasjon studier/deltid, resten offentlige ytelser Alle opplever å ha dårlig økonomi Ett til fem barn, 0-16 år Sju leide privat, tre av kommunen. Rundt 10 000 kroner/måned i husleie Noen ønsket kommunal bolig, andre så det som helt uaktuelt 6

Trekk ved familier med ustabile boforhold fra de kvalitative dataene Noen av familiene møtte først og fremst barrierer på boligmarkedet, andre var marginalisert på flere områder De aller fleste som ble intervjuet hadde en utilfredsstillende bosituasjon på intervjutidspunktet. De som bodde greit på intervjutidspunktet hadde midlertidige kontrakter, og visste at de ville måtte flytte igjen. Både de som leide privat og de som leide av kommunen opplevde samme type boligproblemer. De som leide privat bekymret seg i tillegg for høye husleier, korte kontrakter, og risikoen for oppsigelse på kort varsel. Mange opplevde at de hadde fått utilstrekkelig hjelp når de henvendte seg til det offentlige, og flere hadde historier om det de opplevde som dårlig behandling. 7

Barrierer på boligmarkedet De informantene som ønsket å kjøpe bolig, opplevde at de ikke fikk lån fordi de hadde for lav, eller for ustabil inntekt. Kommunale boliger er et knapt gode Informantene opplever at de står «bakerst i køen» på det private leiemarkedet. De knytter dette til manglende arbeidsinntekt, at de har barn (evt. mange barn/ små barn), etnisk diskriminering (somaliere) 8

Barnas opplevelser Foreldrene uttrykte bekymring for hvordan flyttingene påvirket barna. De var særlig bekymret for flytting med barn i skolealder. Barna mistet de gamle vennene sine, det tok tid å komme inn i skolefagene på nytt, og barna måtte orientere seg i ukjente omgivelser. Foreldrene snakket også mye om hvordan de dårlige boforholdene, og alt stresset familien ble påført i bosituasjonen, påvirket barna. 9

Oppsummering Vanskelig å skille mellom betydning av dårlige boliger og ustabile boforhold Informantene sto «bakerst i køen», og fikk kun tilgang til de minst attraktive boligene Begrensede muligheter på boligmarkedet innebar at de måtte ta de boligene de kunne få, Boligene de kunne få var ofte av dårlig standard, og de ønsket ikke å bli boende der, Så de leter videre men fortsatt begrensede muligheter Dessuten: korte kontrakter, og mange historier om avbrutte kontrakter Lite hjelp å få fra offentlige etater Tiltak: sosiale utleieboliger, leie-til-eie-programmer, bedre kommunale boliger 10