Søgne kommune Arkiv: G27 Saksmappe: 2014/1303-18804/2015 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Ferdigstilt Fysioterapiplan for Søgne kommune 2015-2018 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.06.2015 Eldrerådet 07.06.2015 31/15 Tjenesteutvalget 03.06.2015 17/15 Eldrerådet 01.06.2015 39/15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 01.06.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Fysioterapiplan for Søgne kommune 2015-2018 vedtas. Bakgrunn for saken: I november 2013 vedtok Tjenesteutvalget at det skulle utarbeides en fysioterapiplan for Søgne kommune. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av: Enhetsleder helse/kommuneoverlege Frank Andersen Avdelingsleder Andrea Brøvig Kommunefysioterapeut Britt Nomedal Fysioterapeut Erik Andresen, Friskliv AS Fysioterapeut Ivar Stedjan, Søgne Fysikalske Institutt Siden oppstarten av arbeidet i mars 2014, har Vegard Nilsen overtatt som enhetsleder etter Frank Andersen, og etter instituttenes ønske har Erik Andresen og Ivar Stedjan blitt erstattet av fysioterapeut Hans Olav Velle fra 18.2.15, som representant for begge instituttene. Det har vært avholdt 10 møter. Knutepunkt Sørlandet har parallelt jobbet med sin egen plan. Vegard Nilsen har deltatt i en arbeidsgruppe der. Vår arbeidsgruppe har derfor valgt å drøye arbeidet sitt noe slik at en eventuelt kunne vurdere om det var aktuelt å legge seg på samme linje på noen punkter. Torsdag 21. mai 2015 fikk vi like før arbeidstids slutt, en e-post hvor begge instituttene og alle de privatpraktiserende fysioterapeutene der informerer om at de ikke kan godkjenne planen slik den foreligger nå. De argumenterer blant annet med at de har hatt for liten tid til å gå gjennom materialet. Dette på tross av at de har deltatt i hele prosessen og har blitt oppfordret til å
komme med skriftlig innspill til planen. De har også i lang tid vært klar over at planen måtte ferdigstilles i slutten av mai. Representantene for administrasjonen i arbeidsgruppa velger derfor å fremlegge planen til behandling. Saksutredning: Fysioterapitjenesten er en viktig del av det forebyggende, behandlende og rehabiliterende tilbudet til kommunens befolkning i alle aldersgrupper. Tilbudet ytes på ulike arenaer, i hjem, barnehager, skoler, fritid, på institusjon, på institutter, og er en viktig aktør sett opp i mot Samhandlingsreformen. Det kreves samarbeid på tvers av faggrupper og nivåer, og mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter. En har konkludert med at en overordnet fysioterapiplan vil kunne være et nyttig verktøy i kommunen for å: Planlegge og utvikle tjenestetilbudet på kort og lang sikt. Gi en oversikt over ressurser og hvordan disse benyttes. Gi en oversikt over behov og kompetanse. Sikre et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne ved rekruttering. Utnytte samarbeidet mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter. Fordele arbeidsoppgaver mellom de fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeutene, og vurdere en naturlig arbeidsfordeling mellom dem. Utarbeide en felles prioriteringsliste. Samarbeide om å få ned ventelister. Videreutvikle gruppetreningstilbudet, både i forhold til kronikere som er en stor og ressurskrevende brukergruppe, men også i et folkehelseperspektiv og for å motvirke en negativ utvikling hos marginale grupper. Fysioterapiplanen er ferdigstilt per 26. mai 2015. Enhetsleders merknader: Jeg støtter planen slik den fremstår nå. Det er viktig å få avklart felles prioriteringsregler og legge føringer for økt samhandling mellom private og kommunale fysioterapeuter. Dessverre har det ikke vært klima for å diskutere retningslinjer for «behov» av fysioterapitjenester, men de foreslåtte prioriteringskriteriene vil være til god hjelp. «Bruddet» på slutten er vanskelig å forstå, vi har holdt på i over et år og det har knapt kommet innspill fra de private tross at vi har etterspurt det gjentatte ganger. De har hatt meget god tid til å delta på utforming av planen. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen merknader og anbefaler at planen vedtas. Vedlegg: Fysioterapiplan 2015 2018
Fysioterapiplan 2015-2018 Innholdsfortegnelse: Fysioterapiplan 2015-2018... 1 1: Innledning historikk... 2 2: Mandat... 3 3: Lovgrunnlag... 3 3.1 Helselover... 3 4: Hva er fysioterapi?... 4 5: Fysioterapi i Søgne kommune... 5 5.1: Organisering... 5 5.2: Ressurser... 5 5.3: Kompetanse... 6 6: Behov... 6 7: Tiltak for å forebygge ventelister... 6 8: Prioriteringsnøkkel... 7 9: Samarbeid og arbeidsfordeling mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter.. 10 9.1: Arbeidsfordeling mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter... 10 9.2: Samarbeid mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter... 11 10: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak... 13 11: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak... 16 Målsetning: Fysioterapitilbudet til innbyggerne skal være faglig godt med grunnlag i kunnskapsbasert praksis, og tjenesten skal være tilgjengelig for den enkelte bruker når behovet er der. 1
1: Innledning historikk Fysioterapitjenesten er en viktig del av det forebyggende, behandlende og rehabiliterende tilbudet til kommunens befolkning i alle aldersgrupper. Tilbudet ytes på ulike arenaer, i hjem, barnehager, skoler, fritid, på institusjon, på institutter, og er en viktig tjeneste sett opp mot Samhandlingsreformen. Det kreves samarbeid på tvers av faggrupper og nivåer, mellom kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter. Tjenesteutvalget i Søgne kommune har derfor i møte konkludert med at en overordnet fysioterapiplan vil være et nyttig verktøy i kommunen for å: - Planlegge og utvikle tjenestetilbudet på kort og lang sikt. - Gi en oversikt over ressurser og hvordan disse benyttes. - Gi en oversikt over behov og kompetanse. - Sikre et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne ved rekruttering. - Utnytte samarbeidet mellom kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter. - Fordele arbeidsoppgaver mellom de kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter, og vurdere en naturlig arbeidsfordeling mellom dem. - Utarbeide en felles prioriteringsliste. - Samarbeide om å få ned ventelister. - Videreutvikle gruppetreningstilbudet, både i forhold til kronikere som er en stor og ressurskrevende brukergruppe, men også i et folkehelseperspektiv og for å motvirke negativ utvikling hos marginale grupper. Det foreslås at tjenesteutvalget er referansegruppe hvis det er behov for det under arbeidets gang. 2
2: Mandat - Fysioterapitjenesten skal vurderes opp mot nye lover og forskrifter - Søgne kommunes verdigrunnlag skal være retningsgivende. - Kommuneplanen skal være overordnet. - Oversikt over dagens situasjon: ressurser og organisering, hvordan dagens tjenester fungerer. - Forslag til mål og strategier for fysioterapitjenesten, herunder anbefaling om prioritering av innsats. - Vurdering av behov sett opp mot anbefalte strategier og tilgjengelige ressurser. - Befolkningssammensetningen de nærmeste årene skal ses på sammen med antatte utfordringer for folkehelsa. 3: Lovgrunnlag Leder av fysioterapiavdeling/- tjeneste har det overordnede faglige ansvaret for virksomheten. Det betyr i henhold til helsepersonelloven at lederen har overordnet ansvar for at virksomheten utøves på en forsvarlig måte. I forsvarlighetskravet (Helsepersonelloven 4) ligger en rettslig og faglig forsvarlig norm for hvordan fysioterapeuten bør innrette sin yrkesutøvelse. Med dette menes at det som tolkes som forsvarlig ikke vil være et konstant begrep, men forandre seg over tid i forhold til fagets utvikling, verdioppfatninger og lignende. Med på å forme hva som kan regnes som faglig forsvarlig er bl.a. forskning, faglitteratur, Norske fysioterapeutforbund(nff) sine yrkesetiske retningslinjer, erfaringsbasert kunnskap, kollegialt samarbeid, kollegaveiledning og veiledning fra tilsynsmyndighetene. Den som er faglig ansvarlig har ansvar for at den kompetanse tjenesten besitter blir benyttet på mest hensiktsmessig måte i forhold til brukernes behov. 3.1 Helselover Lovgivningen innenfor helsesektoren er samlet i fire lover med en rekke tilhørende forskrifter. Helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern er tre lover som danner et nettverk av bestemmelser som gjelder tilbud til pasientene, samt klargjør helsepersonellets rettigheter og plikter. Pasientrettighetsloven representerer et speilbilde av de tre andre helselovene. Her er pasientenes rettigheter systematisk samlet og tydeliggjort. Aktuelle kilder: - Lov om helsepersonell m.v (LOV 1999-07-02 nr. 64) 3
- Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV 1999-07-02 nr. 61) - Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (LOV 1999-07-02 nr.62) - Lov om pasientrettigheter (LOV 1999-07-02 nr. 63) - Forskrift om individuell plan (FOR 2004-12-23 nr. 1837) - Forskrift om habilitering og rehabilitering (FOR 2000-06-28 nr. 765) - Forskrift om pasientjournal (FOR 2000-12-21 nr. 1385) - Forskrift om internkontroll i sosial-/ og helsetjenesteloven (FOR 2002-12-20 nr. 1731) 4: Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner. - Fysioterapeuters kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon - Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. - Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap. - Fysioterapeuter kan legge til rette for og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper utvikler, opprettholder og gjenvinner optimal bevegelses- og funksjonsevne gjennom livsløpet. - Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensial innenfor helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende/habiliterende virksomhet. - Valg av fysioterapeutiske tiltak er basert på en grundig fysioterapeutisk funksjonsvurdering, en kritisk gjennomgang av forskningskunnskap og systematisert erfaringskunnskap om tiltakets virkninger, samt brukerens egne preferanser. - Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan bidra til best mulig funksjon. 4
5: Fysioterapi i Søgne kommune 5.1: Organisering Fysioterapeutene er organisert i enhet for Helsetjenester, avdeling for fysioterapi og ergoterapi. I samme avdeling er ergoterapeuter, Frisklivssentral, hverdagsrehabiliteringsteam og teknisk personell for hjelpemidler organisert. Det er samme avdeling som har ansvar for samarbeidet mellom de kommunale og de privatpraktiserende fysioterapeutene (PPF) i kommunen. For å sikre dette, har det blitt etablert et Samarbeidsutvalg mellom PPF, ved en representant fra hvert institutt, og kommunen, ved enhetsleder og avdelingsleder i Helseenheten, samt juridisk rådgiver i kommunen. Det er viktig at fysioterapitjenesten organiserer seg slik at ventelister forsøkes unngått, fordi de da kan ta inn pasienter med (akutte) lidelser der det er viktig for å oppnå et positivt utfall at behandlingen startes tidlig. 5.2: Ressurser I Søgne kommune har vi per d.d. 4,4 fastlønnsstillinger fordelt på 5 personer: 1 stilling på 100 % (avdelingsleder) 1 stilling på 100 % (fysioterapeut for barn og unge) 1 stilling på 80 % (40 % frisklivskoordinator og 40 % fysioterapeut voksne ) 1 stilling på 60 % (hverdagsrehabilitering, fysioterapeut for voksne) 1 turnuskandidat 100 % (ny hvert halvår) Det er 4,75 hjemler for privatpraktiserende fysioterapeuter, fordelt på 2 institutter og 6 personer: - Friskliv Fysioterapi og trening: 2 personer med 100 % driftstilskudd, 1 person med 25 % driftstilskudd, 1 person uten driftstilskudd fra kommunen - Søgne fysikalske: 2 personer med 100 % driftstilskudd, 1 person med 50 % driftstilskudd, 1 person uten driftstilskudd fra kommunen I tillegg driver 4 fysioterapeuter uten driftstilskudd. 5
5.3: Kompetanse I Søgne kommune innehar fysioterapeutene, både PPF og kommunale fysioterapeuter, generell fysioterapi som kompetanse. Noen av dem har fordypning innen ulike retninger uten at det kreves utdanning på mastergradsnivå. En privatpraktiserende fysioterapeut har mastergrad i idrettsfysioterapi og en fysioterapeut (uten tilskudd) har manuell terapi. Det bør utarbeides en oversikt på Søgne kommunes hjemmeside over hvilken kompetanse som innehas pr i dag. Neste gang det skal tilføres nye ressurser til fysioterapi, må det vurderes hva som vil være hensiktsmessig kompetanse å tilføre; generell fysioterapi eller spesialisert fysioterapi. Mastergrad i fysioterapi finnes i følgende retninger: psykomotorikk, manuell terapi, ortopedi/reumatologi, nevrologi, idrett. 6: Behov Det har vært gjort forsøk på å si noe om behov for fysioterapitjenester, men det har ikke vært mulig i arbeidsgruppen å komme frem til noen enighet om dette. Spørsmål som har vært stilt hvor det er uenighet om svaret er bl.a.: Er en henvisning til fysioterapeut alltid uttrykk for et reelt behov for fysioterapi? Er ventelister uttrykk for behov? Kan behov for en tjeneste være like vanskelig å definere som det er å angi hvor lang en strikk er? 7: Tiltak for å forebygge ventelister Det kan være flere tiltak som kan tenkes for å forebygge ventelister: Avklare behandlingslengde ved behandlingsstart, tydeliggjøre hva som er forventet egeninnsats. Felles venteliste for privatpraktiserende fysioterapeuter. Vurdere muligheten for å behandle flere pasienter i grupper, både med tanke på ressursbruk og «gruppeeffekt». Samarbeide med henviser for å øke kvaliteten på henvisningene Økte ressurser, enten i form av kommunale fysioterapeuter eller økning av driftstilskudd. Konsultasjonstime med råd- og veiledning. Hvis generell aktivisering er behovet, skal pasienter avvises for vanlig fysioterapi og kan henvises videre til Frisklivssentralen 6
Avslutte behandlingen der pasienten viser manglende vilje til å gjennomføre den egeninnsatsen som er instruert. Pasienter som skal behandles på et privat, fysikalsk institutt, må henvises av lege eller manuell terapeut for at fysioterapeuten kan sende regning til HELFO. Manuell terapeuter får refusjon fra HELFO uten leges henvisning. Et viktig bidrag for å forebygge ventelister er dermed henvisers innsats. Henviser skal nøye vurdere kostnad opp mot nytteverdien av henvisning til fysioterapi slik henviser skal ved igangsetting av alle behandlingstiltak. 8: Prioriteringsnøkkel Noen av de privatpraktiserende fysioterapeutene opererer i dag med ventelister. Stor etterspørsel etter fysioterapitjenestene gjør det nødvendig med et arbeidsverktøy som styrer prioriteringene. Dette bidrar til å sikre at pasientene får et tilbud som er i tråd med gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer. Felles rutiner i forhold til prioritering vil også bidra til et mest mulig likeverdig fysioterapitilbud til kommunens innbyggere, uavhengig av hvor de henvender seg. Med felles prioriteringsnøkkel kan det utvikles et rapporteringssystem som gir styringsdata for utvikling av tjenestene. Da de offentlige og de privatpraktiserende fysioterapeutene både har ulike arbeidsoppgaver og ulik organisering, praktiseres 2 forskjellige prioriteringsnøkler. Det er tatt utgangspunkt i prioriteringsnøkkelen som er utarbeidet i ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommune 7
Fig. 1, ASSS PRIORITERINGSNØKKEL KOMMUNALE TERAPEUTER BARN / VOKSNE Prioritet Problemstillinger Max ventetid 1 Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet 2 Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap 3 Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet 4 Intervensjon anses som hensiktsmessig for bruker, men kan vente Personer med kort forventet levetid/ i terminalfasen Personer med brått funksjonstap og / eller akutte behov Personer med akutt sykdom/ skade/ lidelse der funksjon eller smertetilstand vil bli vesentlig forverret dersom iverksetting av tiltak utsettes Ved alvorlig sykdom når tiltak er rettet mot lindring i betydelig grad, egenaktivitet eller sosial deltakelse Personer med brått funksjonstap Personer som er i overføringsfaser mellom Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten der tiltak må påbegynnes raskt Personer med begynnende funksjonstap Personer med kronisk sykdom/ funksjonsproblemer i faser med forverring Personer i overføringsfaser der tiltak kan vente Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom i stabil fase Personer i planlagte overføringsfaser. Oppfølging er nødvendig, men kan planlegges i god tid. 7 dager 14 dager 1 måned 3 måneder 5 Intervensjonen anses ikke som hensiktsmessig for bruker. Andre tilbud kan foreslås. Barn: overføring fra barnehage til skole og fra barne-til ungdomsskole Personer med funksjonsproblemer i stabil fase som bør ansvarliggjøres for egen håndtering av problemet. Personer med behov for generell aktivisering. Personer som ikke kan ta instruksjon. Avvises 8
Fig. 2, ASSS PRIORITERINGSNØKKEL PRIVATPRAKTISERENDE TERAPEUTER BARN / VOKSNE Prioritet Problemstillinger Max 1 Personer der rask intervensjon er nødvendig og ventetid vil gi store negative konsekvenser Personer med akutt sykdom/ skade/ lidelse, der funksjon eller smertetilstand vil bli forverret dersom behandling utsettes. Personer med brått funksjonstap, der det er stor mulighet for å gjenvinne funksjon/ aktivitet ventetid 7 dager 2 Personer der tidlig intervensjon forventes å ha stor betydning for effekt av tiltak 3 Personer der intervensjon forventes å ha stor betydning for effekt av tiltak 4 Intervensjonen forventes ikke som hensiktsmessig for bruker. Andre tilbud foreslås. Nyopererte Personer med begynnende funksjonstap, der det er gode muligheter til å gjenvinne funksjon/ aktivitet eller forebygge ytterligere funksjonstap Personer med kroniske sykdommer i faser med forverring Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom, med fare for redusert muligheter til å gjennomføring av daglige aktiviteter Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom uten akutt problemstilling Personer med funksjonsproblemer i stabil fase som bør ansvarliggjøres for egen håndtering av problemet. Personer med behov for generell aktivisering. Personer som ikke kan ta instruksjon. 3 uker 3 måneder Avvises 9
9: Samarbeid og arbeidsfordeling mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter. Kommunen har et overordnet ansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder fysioterapitjenesten, i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, jf 3-2. Kommunen skal i sin planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten tilstrebe en tilfredsstillende fysioterapidekning. Kommunen bestemmer omfanget av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet (ASA 4313). Rett tjeneste til rett tid er en forutsetning for gode pasientforløp. En treffsikker fysioterapitjeneste hvor man bruker riktige ressurser på riktige tiltak er viktig. Resultat og konsekvenser av et godt samarbeid og en god arbeidsfordeling vil gi gode pasientforløp og effektivisere tjenesten. I etterkant av Samhandlingsreformen har mange av oppgavene som tidligere lå i spesialisthelsetjenesten blitt overført til kommunen. Effektivisering, samhandling og overføring av arbeidsoppgaver mellom offentlige og private fysioterapeuter vil gi muligheter til å ta tak i nye fysioterapioppgaver. 9.1: Arbeidsfordeling mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter Kommunale fysioterapeuter må dekke behandling på institusjon da HELFO ikke gir refusjon for dette. De gir også behandling til hjemmeboende pasienter. Andre oppgaver som de kommunale fysioterapeutene må dekke: o Veiledning av personell o Planarbeid i kommunal regi o Være koordinator for individuell plan og/ eller kontaktperson overfor brukere o Kartlegge, utprøve og bestille tekniske hjelpemidler. Dette gjelder også for pasienter som blir behandlet hos privatpraktiserende fysioterapeut o Delta i ulike Knutepunktsamarbeid o Være aktør i spesialiserte team, for eksempel hverdagsrehabiliteringsteam. o Primærforebyggende tiltak som fallforebyggende trening, da dette ikke utløser takster for privatpraktiserende fysioterapeuter. o Frisklivssentral, forebyggende tiltak/ tidlig intervensjon/ lærings- / og mestringstilbud o Oppfølging av barn o Samarbeid med spesialisthelsetjenesten o Gruppetrening 10
Privatpraktiserende fysioterapeuter skal hovedsakelig drive med kurativ virksomhet. Pasienter som kan profitere på det, skal behandles i grupper og PPF skal være delaktig i å drive gruppene. PPF som får tilskudd skal kun drive med fysioterapi i henhold til det som er anført i takstheftet. Alternativ behandling, dvs. alt som ikke er omtalt i takstheftet, skal ikke utføres så lenge fysioterapeuten mottar tilskudd fra kommunen. Fokus skal også være på venstreforskyvning og egenmestring og bevisstgjøring av pasientens ansvar for egen helse. PPF har i tillegg et medansvar for å følge opp behandling av barn. 9.2: Samarbeid mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter o Fysioterapiplanen: Planen er et verktøy der prioriteringer, arbeidsfordeling og samarbeid mellom kommunale og PPT er forankret. Planen revideres årlig, første gang mai 2016. Dette gjøres i et samarbeid mellom kommunen og de privatpraktiserende fysioterapeutene. o Lokalt samarbeidsutvalg (LSU): Søgne kommune har etablert LSU. Utvalget består av representanter fra kommunen, instituttene og kommunens administrasjon (jurist). LSU treffes 2 ganger årlig og jobber med utvikling av fysioterapitjenesten i Søgne kommune. o Tverrfaglige møter mellom alle fysioterapeutene: Det er etablert faste møter 2 ganger årlig mellom de kommunale fysioterapeutene og PPF med tilskudd og PPF uten tilskudd. Hensikten med møtene er å skape god relasjon mellom terapeutene og gi god kjennskap til hverandres arbeidsområder. Aktuelle samarbeidsområder kan planlegges og diskuteres. Målet er å oppnå en samhandlende fysioterapitjeneste der effektivitet og tjenestetilbudet til pasienten står i fokus. o Årsmelding: Rapporteringsskjema vil være et av styringsverktøyene i forhold til fysioterapitjenesten. Det er viktig at PPF bruker like parametere ved rapportering. Man får gjennom årlig rapportering et innblikk i om man har nok ressurser i forhold til pasientgrunnlaget og hvor mye mer enn tilskuddet den enkelte fysioterapeut jobber. Dette vil kunne brukes av kommunen til å etterspørre tiltak for å redusere ventelister. Helfo har også god oversikt over den enkelte fysioterapeut, gjennom oppgjørslistene. Rapporteringen vil også gi en oversikt over hvor evt. kompetansen må økes. 11
o Samhandling rundt gruppebehandling: Ha større fokus på gruppebehandling som alternativ / supplement til individuell behandling. Gruppebehandling bør vurderes først, da dette vil være svært ressursbesparende for kommunen. Gruppebehandling kan gjerne være i kombinasjon med lærings- og mestringstilbud om sykdommen i tidlig fase. Tilbud gjennom Frisklivssentralen kan være et supplement eller et forlengende tilbud etter gruppebehandling. Frisklivssentralen er en viktig aktør med tanke på å rekruttere pasienter til gruppene og må til enhver tid ha oversikt over eksisterende gruppetilbud. Fysioterapeutene samarbeider om å legge til rette for og videreutvikle grupper. Gruppene skal være et lavterskeltilbud, være tverrfaglig, tidsavgrenset og utvikles i tråd med brukernes behov. Da det kun er gruppetrening som utløser takst for PPF, så må annen bruk av PPF i gruppesammenheng, eks undervisning, kompenseres av kommunen. o Elektronisk samhandling via Norsk Helsenett (NHN): Det er kun mulig å sende pasientinformasjon digitalt gjennom NHN. Pr. i dag sendes epikriser, henvisninger osv. med pasienten, pr post eller pr telefon. Dette er en situasjon som er sårbar for individuelle personlige avvik. Løsningen på sikt ligger i NHN hvor alle dokumenter og meldinger mellom profesjonelle brukere av systemet vil gå sikkert og effektivt. Dette vil være en viktig kvalitetssikring i pasientforløpene og vil gi kommunen svært mange muligheter for samhandling, styring og integrering av PPF i helsetjenesten. Det er store kostnader forbundet med tilkobling av systemet og drift av NHN for den enkelte terapeut. Det bør derfor kartlegges hvilke løsninger som finnes og hvilke kostnader det vil utgjøre for kommunen og den enkelte fysioterapeut. o Felles nettportal for fysioterapitjenesten: Det skal til enhver tid være en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt, på Søgne kommunes hjemmeside, over fysioterapitilbudet i Søgne kommune. Det må komme klart fram hvem innbyggerne skal kontakte, framgangsmåte og hva det kan forventes å få hjelp til. Det må også spesifiseres hvem som har spesialkompetanse innenfor forskjellige behandlingsretninger. Det bør tilstrebes og fremstå som en samlet fysioterapitjeneste. o Samarbeid rundt hjemmebehandling: For å ha krav på å få hjemmebehandling av fysioterapeut må brukeren ikke være i stand til å komme seg til fysioterapeut, eller det må være klare indikasjoner på at transporten i seg selv vil forverre pasientens tilstand. Å gi behandling i hjemmet må anses som en felles oppgave for både PPF og kommunale 12
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. fysioterapeuter. Ved behov for hjemmerehabilitering med mye tverrfaglig samarbeid, er det naturlig at kommunal fysioterapeut har ansvaret. o Epikrisehåndtering: Helsepersonelloven 45a slår fast at helsepersonell skal sende epikrise. Gode rutiner for epikrisehåndtering mellom fysioterapeut/ fysioterapeut, fysioterapeut/ fastlege er med på å sikre gode, helhetlige behandlingsforløp i tråd med intensjonen til Samhandlingsreformen. Pr i dag har fysioterapeutene mangelfulle rutiner når det gjelder epikriser. Det finnes ingen faste rutiner for epikriseflyt mellom fysioterapeutene/ fastlegene. Det anbefales å etablere et enkelt og standardisert system, både for å kvalitetssikring behandlingsforløpet og for å forebygge re-henvisninger (og ventelister). o Regelmessig besøk fra kommunen: Kommunen skal årlig gjennomføre regelmessig besøk på instituttene. Besøkene skal legge til rette for god relasjon, godt samarbeid og samtidig gi kommunen en forståelse av hvordan instituttene drives. Dette vil sikre gode pasientforløp og vil bidra til at kommunen vil kunne planlegge fremtidig ressursbruk på en hensiktsmessig måte. Tillitsvalgt bør delta på dette for å sikre aksept blant PPF for de faglige standarder som settes for driften av instituttene. 10: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak 10.1: Antatte utfordringer Når man ser på en framskrevet befolkningsøkning fra 2015-2040 så viser prognosene at det vil bli en stor utfordring for Søgne å håndtere 80 + befolkningen. Det vil bli en økning i denne aldersgruppen på 181 % i 2040. Befolkningen i Søgne vil med vokse med 44 %, men befolkningen over 80 vil vokse med 181 %. Endring i befolkningssammensetning vil følgelig føre til et økt behov for 13
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. fysioterapeuter. For eldre er regelmessig mosjon, lett styrke-/ og balansetrening og annen fysisk aktivitet viktig for å forebygge funksjonsfall og redusere kroniske sykdomsperioder. Et viktig perspektiv for fysioterapeutene vil være etablering av forebyggende tiltak slik at helsetilstanden til befolkningen 80+ vil være best mulig. Gevinsten av dette vil gi bedre livskvalitet og de vil kunne bo hjemme lengst mulig. Videre vil dette resultere i mindre økonomiske kostnader til pleie. Eksempler på tiltak her kan være hverdagsrehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, fallforebyggende grupper mm Livsstilssykdommer øker i omfang. Nøkkeltall for helsesektoren 2014, presentert av helsedirektør Bjørn Guldvog, i mars 2015 viser at nesten 9 av 10 dødsfall skyldes hjerte -og karsykdom, kreft, KOLS og diabetes. Sykdommene gir tap av mange år med god livskvalitet, tap av år i yrkeslivet og store samfunnsøkonomiske kostnader. Dette løses ikke ved å reparere, men ved å forebygge. Det kreves kraftig satsing på tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt forebygging og tidlig innsats i kommunen. Ved etablert sykdom er lærings-/og mestringskurs i en tidsbegrenset periode viktig, slik at pasienten blir ansvarliggjort og har kunnskap om hva som skal til, med tanke på bevegelse-/og funksjonsevne, for å leve best mulig med en kronisk sykdom. Målsettingen og hovedfokus til frisklivssentralen er forebygging av livsstilssykdommer, tidlig intervensjon og utvikling av lærings- og mestringskurs. Effekten av fysisk aktivitet og trening er godt dokumentert og fysioterapeutene kan, sammen med Frisklivssentralen, være en viktig aktør i arbeidet med å utarbeide, drive og videreutvikle ulike tilbud. 10.2 Anbefalte tiltak 1. Tiltak i form av økt bemanning. Hvis vi ser på tall hentet fra KOSTRA så ser vi at Søgne er har færre årsverk (grønn søyle) sammenlignet med alle andre kommuner i Vest Agder unntatt tre, med 7.7 årsverk per 10 000 innbyggere. = antall årsverk pr 10 000 innbygger (rosa linje= landsgjennomsnittet, blå linje= snitt Vest-Agder, begge 8.8/10 000). 14
Etter Samhandlingsreformen har tiltak blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Ressursknapphet gjør det vanskelig å etablere nye tiltak. Mer forebygging er vanskelig å få til, da det ikke er lett å finne hvilke behandlingstilbud som kan legges ned. Økonomisk sett vil en bemanningsøkning av fysioterapeuter være relativt billig for kommunen. For de kommunale fysioterapeutene mottar kommunen fastlønnstilskudd, på ca.183 000.- for en 100 % stilling(2014-tall), dvs. at en 100 % stilling vil koste ca. kr. 417 000. De offentlige fysioterapeutene vil kunne ta tak i mange av de nye oppgavene og utfordringene, da de ikke opererer etter takstsystemet slik som PPF. For PPF betaler kommunen kr. 397 000 for et 100 % driftstilskudd. (2014 tall), men dette vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv koste mer da PPF i hovedsak skal drive med kurativ virksomhet og må forholde seg til takstsystemet. De kan derfor ikke ta på seg mange av oppgavene de offentlige gjør, slik som f.eks. undervisning, veiledning av personell/ pårørende, IPkoordinator, delta i spesialiserte team osv. 2. Tiltak som går på struktur og planlegging av tjenesten. - Kan tjenesten organiseres på en annen måte? - Hva må vike for at nye tiltak skal kunne etableres, hvilke konsekvenser vil dette ha? - Hvordan arbeide mer tverrsektorielt og vil man kunne forvente ytterligere effekt av tjenesten gjennom dette? Dette er spørsmål som hele tiden må stilles. 15
11: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak 1. Privatpraktiserende fysioterapeuter inkluderes i kommunenes lærings- og mestringstilbud (LMT). Kommunene må arbeide videre med spørsmålet om økonomisk kompensasjon for deres deltakelse i LMT ut over treningsaktivitetene, som utløser takst. 2. Felles prioriteringsnøkler, en for PPF og en for kommunale fysioterapeuter, innføres i alle KnpS-kommunene. 3. Rapporteringsskjema for PPF utvikles og felles rapporteringsrutiner tas i bruk innen KnpS 4. Rutiner for henvisninger og epikriser mellom PPF og legene etableres i alle KnpS-kommunene 5. Årlig stormøte med alle kommunens PPF og kommunen videreføres. Kan evt. utvides til å omfatte hele KnpS. 6. Regelmessige besøk fra kommunen til hvert enkelt institutt bør etableres. Tillitsvalgtrepresentant deltar. 7. Nettbasert informasjonsutveksling mellom kommune og PPF bør etableres. 8. Felles fysioterapiplan for alle KnpS-kommunene bør utarbeides. *Det vises til mer detaljert beskrivelse av anbefalte tiltak under punkt 9.2. 16