BYGDEPARKEN. 6. PARKSTI På sletta klippes enkle gangstier i enga. Det kan klippes rom og baner på sletta etter behov.

Like dokumenter
TREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept

KREKKE. rasteplass og nærmiljøanlegg, E6, Fåvang PUSHAK AS OG LALA TØYEN AS. Tekst: PUSHAK Foto: Ivan Brodey

BUKKEKJERKA. der storhavet går på land. 4mur+

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand

i n n h o l d s a n d v i k a - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier og stier

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere groma Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

Registreringsskjema for universell utforming i friluftsområder

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning

SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Gol kommune for

Gol kommune for

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk


Plan - 1. egt. Bruksendring - enebolig Godøy. Ole Christian Bosch Nordvik, 8215 Valnesfjord tlf: e-post: olebosch@online.no. Plan 1.

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

V Ø. Plantegning hus, 1. etasje NÅ-situasjon. WC 1,0 m 2. Trapperom 7,8 m 2 Entré. 1,6 m 2. Terrasse 27,5 m 2. Kjøkken 12,7 m 2.

ur + m betong 4

HUSØY SENJA. Konkurranse Najonale Turistveger Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen

Framtidens aktivhus Gnr/bnr 95/76/0 Stjørdal

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

DET MARITIME HUS SITUASJONSPLAN 1:1000 DET MARITIME HUS

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

FRYSELAGERET PÅ BONTELABO Foreløpig mulighetsstudie utarbeidet av 3RW Arkitekter for Rieber Eiendom AS

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

ÅLGÅRD TORG PRESENTASJON AV 3 FORSLAG TIL UTFORMING

SCHOUS PLASS HANGOUT SPOT

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

COLAB. Situasjonssnitt M 1:1000

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

SAMSPILL MELLOM NATUR OG ARKITEKTUR: VIRKEMIDLER: NÆRHET & TILBAKEFØRING

MIKLAGARD GOLFHOTELL FORENKLET PLANBESKRIVELSE/PLANINITIATIV MINDRE PLANENDRING PLAN ID 355. Revidert

Kontakt Gruppe 5 - Ark

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

Bjøråa rasteplass. Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg

Hovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte

At her sko stå åkrar og bølga i brisen.

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for

Saksbehandler: Marte Kristine Høibraaten Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET:

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

ENEBOLIG TOLVSRØD. Tønsberg KB ARKITEKTER AS. Tekst: Ingrid Sporsem Foto:

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

TANGEN GRØNN_STREK 2010

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

TOMT: +74 Entreprenør. Mur Kote + 69,0. Rosfjord Hyttepark 1:200. Kote+ 73,8. AREAL: ca 489m2. Revisjons dato: nr: Revisjonsoversikt

VILLA VATNAN. enebolig i plasstøpt betong, Trondheim. Smakfullt enkelt elegant

6.2 Reguleringsbestemmelser

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

Kvalitetssikring av gangfelt på kommunale veier i Bærum kommune. Sted ved Snarøya skole

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom!

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/

mybuddy forteller barnet når det er tid for lek!

Se ekstra nøye på Hoffsveien 17 på Skøyen

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Byggemeldingstegninger Cappesvei 30 01/07/15

PRINSIPPER FOR BYGGENE

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

Strømtilførsel til brygga Alfa-II & Beta Strømsøyle Delta Strømfordelingsskap Omega kaisentral

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Illustrasjonunderlag for detaljregulering Felt B1, Kolbotn Sentrum

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE

Byggeguide. Regler og tips for bygging av Ope-løsninger

Park og gangveibelysning dette gjør forskjellen Dekorative og dynamisk belysning for offentlig rom

Bølgebevegelse som inspirasjon

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

NOTAT. Reguleringsplasser for buss Nesttun

FLOMSIKRING MJØNDALEN REGULERINGSPLAN

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Velkommen til Re Rotary DISTRIKTKONFERANSE august - 1. september 2019 HVER GANG VI MØTES

Den nye parken i Grimstad Akvarell: Christian Groos Helmer 1804

Rolf Olsen AS vil bygge nytt kontorbygg langs sjøen i Strandens grend som en kopi av en sjøbod som de selv fikk revet for over 20 år siden.

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

Basiskart. Os kommune D-1

Vernebygg og besøkssenter for Holvikejekta. Forprosjekt Arkitekt Ola Sendstad, team: Kine Hammer Hansen og Ola Sendstad

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

ROLFSTANGVEIEN. boliganlegg på Fornebu i Bærum ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Tekst: KNB AS Foto: Nina Brodtkorb Spilling.

fase 1 : Work Shop idémyldning med 7. klasse analyse og dokumentasjon NTNU 2010 / 11 mari mathisen fasting masteroppgave i arkitektur

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus

ENEBOLIG I BETONGELEMENTER

Transkript:

KREKKESTRANDA

KREKKESTRANDA

BYGDEPARKEN Losna er stedets største aktivum. Alle tiltak på Krekke gjør rasteplassen om til en elvepark, siden bygdene også trenger fine møtesteder og parker! Med få og enkle virkemidler iscenesettes utsikten over Lågen og Losna. Parken rommer ulike funksjoner og aktiviteter, som ordnes innimellom lundene på terrassen og på sletta. Vi foreslår en meget enkel bygdepark med få, men sterke virkemidler fordelt på 10 tiltak: 1. GRESSVOLL En stram gressvoll annonserer og skaper en stille situasjon. 2. PAVILJONG En parkpaviljong (servicestasjon) er plassert i hjertet av parken. 3. LUNDER Kjøretøyene parkeres mellom nyplantede lunder av løvtrær på og langs den naturlige terrassen. Lundene omkranser og fremhever den lavereliggende sletta. Stopp og sov plassene integreres i det grønne rett syd for adkomsten. Vegetasjonen får en beroligende virkning. 4. UTSIKTSTERRASSE Den øverste terrassen ligger på kote +184,5, et par desimeter over 100-årsflommen. Dette er samtidig en møblert plass, som sørger for komfort for de reisende og som blir et utendørs møtested med utsikt. 5. TURVEI Det etableres en bred og komfortabel turvei med stigning i henhold til universell utforming. Den kan bygges med lokal, stabilisert sand for å få en runde i parken og ned til stranda. 6. PARKSTI På sletta klippes enkle gangstier i enga. Det kan klippes rom og baner på sletta etter behov. 7. STRAND Dagens avvisende strandkant bygges om til en sandstrand langs Losna, som oppfordrer til bading og svømming. Dette er det naturlige møtestedet for bygdefolket på Sankthansaften og på fine sommerdager. 8. UTSTIKKERE Bølgebrytere bygges uti vannet for å holde på sandstranda. De mures opp med lokal Fåvangstein, belegges med kraftige plater av Fåvangskifer og får en skulpturell virkning. 9. SLIPP En båtslipp i nordvest sørger for at stedet blir brukt av båtfolket. 10. BRYGGER Det bygges en brygge i midten og en lengst sør i parken, som blir målpunkter i elveparken. Det plasseres benker på bryggene for å gjøre dem til selvfølgelige oppholdssteder. Utstikkerne fungerer som solplattinger og gjør at en får mye bedre kontakt med vannet. støyvoll badeplass trapp over: nedlagt stasjon E6 t.v. Grimsbu bensinstasjon i Folldal bålplass krekkestranda LYS Nesten uansett hvor du reiser i Norge på kveldstid, så er det bensinstasjonen som skinner kraftigst. Det er forståelig når en er avhengig av å tanke opp for å ferdes gjennom vårt langstrakte land. Bensinstasjonens utseende er et varemerke, man er aldri i tvil om man er hos ESSO eller Statoil. Lysdesignen for servicestasjonen på Krekke rasteplass er inspirert av tidligere tiders design for bensinstasjoner, hvor det ikke var så mye lys, men hvor lyset fremhever arkitektur. Stasjonen skal oppfattes romlig, imøtekommende, funksjonell og enkel å forstå. Rommet under taket, og det lysende skiltet oppå, er signaler som inviterer inn og som derfor får hovedfokus. Det foreslås å benytte longlife lysrør som forenkler drift og vedlikehold. Selve rasteplassen og parkeringen i servicebyggets akse, har blendfritt lys plassert i midtrabatten, og danner et intuitivt lesbart sammenhengende rom med servicebygget. Det legges vekt på at ingen blendende kilder skal forstyrre utsikten. Belysningen er ellers holdt til et minimum for å være bærekraftig og for ikke å forurense nattens naturlige mørke. Det kan utredes mulighet for sensorstyring på belysning slik at den er dempet til et minimum når ingen er tilstede. I resten av parkområdet foreslås det tilrettelegging med noen strømuttak nede på sletta for spesielle arrangementer. Det kan også vurderes å legge frem strøm til foreslåtte ballplasser. 100 års flom KREKKESTRANDA

PÅ ET LANGSTREKK LANGSMED LOSNA E6 er Norges lengste europavei, fra Trelleborg i Sverige, via Svinesund til Kirkenes. Lengden i Norge er rundt 263 mil, av totalt ca. 312 mil. E6 er en viktig livsnerve for Gudbrandsdalen. I en populær låt kjører D.D.E. E6, den strakast vei'n gjennom Norge. 1900-tallets massebilisme har endret Gudbrandsdalens landskap betydelig. Et av de mest nærliggende eksemplene på bilismens innflytelse er bensinstasjonene. Det ble behov for bensinsalg og service på bilene, og bygningene ble oppført i en stil som skulle gjenspeile det nye og det moderne. Funksjonalismens tro på at teknologiutvikling = fremskritt passet som hånd i hanske for de nye bensinstasjonene. I overgangsperioden mellom nyklassisisme og funksjonalisme fremsto enkelte som templer for en ny tid. Utover på 1900-tallet utvidet bensinstasjonene vareutvalg og tilbud. I dag fungerer bensinstasjonene også som rasteplass for reisende og kiosk og møtested for lokalbefolkningen. Gudbrandsdalen er forholdsvis tynt befolket med begrenset kollektivdekning, og mange bruker bilen som veske til alle hverdagens gjøremål.. VI MØTES PÅ KREKKE Krekke er en slette ved Losnas bredd, omkranset av skrånende dalsider. I løpet av noen år kommer E6-traseen i Gudbrandsdalen til å endre seg fullstendig. Som en av få sletter i nærområdet kan Krekke brukes til mange ulike aktiviteter og funksjoner. Bensinstasjons typologi med det karakteristiske pumpetaket har blitt et symbol for et service- og møtepunkt langs veiene. Et sted for å stoppe, fylle tanken og kjøpe en is eller pølse. Krekke skal utvikles til en viktig rasteplass langs E6 og et nærmiljøanlegg for lokalbefolkningen. Servicestasjonen er anleggets kjerne. Den frie takkonstruksjonen skaper en fleksibel plass for ulik bruk, og gir samtidig assosiasjoner til bensinstasjonens imøtekommenhet; som et lavterskeltilbud der alle er velkommen. Krekke blir en robust servicestasjon av 2000-tallet, med vektlegging av kvalitet, rasjonell drift og en aktiv hverdag. NYE PERSPEKTIVER Stasjonstaket har størrelse ca. 30x12 meter inkludert servicefunksjonene, med fri høyde ca. 4 meter. Markedsplassen ligger under takets nordre ende, henvendt mot adkomsten og beskyttet mot regn og snø. Markedsplassen har egen milestein og servicesøyle med vann- og strømuttak. Toaletter og lagerbygg for lokalbefolkningen, lokale organisasjoner osv. er plassert som enkle volumer under taket. Toalettrommene kan driftes fra sidene. Volumene går helt opp til takflaten og får indre overlys. De er gruppert slik at mellomrommene danner smale passasjer som rammer inn utsikten mot det mektige landskapsrommet. Overflatene har ulike grader av matthet/blankhet som speiler omgivelsene. Taket er en fri skive med bæring og avstivning integrert i de underliggende bygningselementene. Taket består av en skivekonstruksjon av stål som muliggjør tilstrekkelig utkraging og er stiv nok til at den ikke vris sideveis. Det benyttes materialer som krever lite vedlikehold, som Fåvang-skifer, betong og metallplater. Taket er den femte fasaden og tekkes med gress som danner et grønt teppe sett oppe fra dalsiden. romlige skisser KREKKESTRANDA

buss bobil _1 _3 _3 _5 _2 stopp/sov _4 _3 _3 hp markedsplass _1 service _2 hc wc _3 wc _4 service _5 parklager plan 1:500 plan 1:100 snitt bb 1:100 snitt aa 1:100 mellomrom adkomst fra E6 KREKKESTRANDA

KREKKESTRANDA BYGDEPARKEN Losna er stedets største aktivum. Alle tiltak på Krekke gjør rasteplassen om til en elvepark, siden bygdene også trenger fine møtesteder og parker! Med få og enkle virkemidler iscenesettes utsikten over Lågen og Losna. Parken rommer ulike funksjoner og aktiviteter, som ordnes innimellom lundene på terrassen og på sletta. Vi foreslår en meget enkel bygdepark med få, men sterke virkemidler fordelt på 10 tiltak: 1. GRESSVOLL En stram gressvoll annonserer og skaper en stille situasjon. 2. PAVILJONG En parkpaviljong (servicestasjon) er plassert i hjertet av parken. 3. LUNDER Kjøretøyene parkeres mellom nyplantede lunder av løvtrær på og langs den naturlige terrassen. Lundene omkranser og fremhever den lavereliggende sletta. Stopp og sov plassene integreres i det grønne rett syd for adkomsten. Vegetasjonen får en beroligende virkning. 4. UTSIKTSTERRASSE Den øverste terrassen ligger på kote +184,5, et par desimeter over 100-årsflommen. Dette er samtidig en møblert plass, som sørger for komfort for de reisende og som blir et utendørs møtested med utsikt. 5. TURVEI Det etableres en bred og komfortabel turvei med stigning i henhold til universell utforming. Den kan bygges med lokal, stabilisert sand for å få en runde i parken og ned til stranda. 6. PARKSTI På sletta klippes enkle gangstier i enga. Det kan klippes rom og baner på sletta etter behov. 7. STRAND Dagens avvisende strandkant bygges om til en sandstrand langs Losna, som oppfordrer til bading og svømming. Dette er det naturlige møtestedet for bygdefolket på Sankthansaften og på fine sommerdager. 8. UTSTIKKERE Bølgebrytere bygges uti vannet for å holde på sandstranda. De mures opp med lokal Fåvangstein, belegges med kraftige plater av Fåvangskifer og får en skulpturell virkning. 9. SLIPP En båtslipp i nordvest sørger for at stedet blir brukt av båtfolket. 10. BRYGGER Det bygges en brygge i midten og en lengst sør i parken, som blir målpunkter i elveparken. Det plasseres benker på bryggene for å gjøre dem til selvfølgelige oppholdssteder. Utstikkerne fungerer som solplattinger og gjør at en får mye bedre kontakt med vannet. PÅ ET LANGSTREKK LANGSMED LOSNA E6 er Norges lengste europavei, fra Trelleborg i Sverige, via Svinesund til Kirkenes. Lengden i Norge er rundt 263 mil, av totalt ca. 312 mil. E6 er en viktig livsnerve for Gudbrandsdalen. I en populær låt kjører D.D.E. E6, den strakast vei'n gjennom Norge. 1900-tallets massebilisme har endret Gudbrandsdalens landskap betydelig. Et av de mest nærliggende eksemplene på bilismens innflytelse er bensinstasjonene. Det ble behov for bensinsalg og service på bilene, og bygningene ble oppført i en stil som skulle gjenspeile det nye og det moderne. Funksjonalismens tro på at teknologiutvikling = fremskritt passet som hånd i hanske for de nye bensinstasjonene. I overgangsperioden mellom nyklassisisme og funksjonalisme fremsto enkelte som templer for en ny tid. Utover på 1900-tallet utvidet bensinstasjonene vareutvalg og tilbud. I dag fungerer bensinstasjonene også som rasteplass for reisende og kiosk og møtested for lokalbefolkningen. Gudbrandsdalen er forholdsvis tynt befolket med begrenset kollektivdekning, og mange bruker bilen som veske til alle hverdagens gjøremål.. VI MØTES PÅ KREKKE Krekke er en slette ved Losnas bredd, omkranset av skrånende dalsider. I løpet av noen år kommer E6- traseen i Gudbrandsdalen til å endre seg fullstendig. Som en av få sletter i nærområdet kan Krekke brukes til mange ulike aktiviteter og funksjoner. Bensinstasjons typologi med det karakteristiske pumpetaket har blitt et symbol for et service- og møtepunkt langs veiene. Et sted for å stoppe, fylle tanken og kjøpe en is eller pølse. Krekke skal utvikles til en viktig rasteplass langs E6 og et nærmiljøanlegg for lokalbefolkningen. Servicestasjonen er anleggets kjerne. Den frie takkonstruksjonen skaper en fleksibel plass for ulik bruk, og gir samtidig assosiasjoner til bensinstasjonens imøtekommenhet; som et lavterskeltilbud der alle er velkommen. Krekke blir en robust servicestasjon av 2000-tallet, med vektlegging av kvalitet, rasjonell drift og en aktiv hverdag.

NYE PERSPEKTIVER Stasjonstaket har størrelse ca. 30x12 meter inkludert servicefunksjonene, med fri høyde ca. 4 meter. Markedsplassen ligger under takets nordre ende, henvendt mot adkomsten og beskyttet mot regn og snø. Markedsplassen har egen milestein og servicesøyle med vann- og strømuttak. Toaletter og lagerbygg for lokalbefolkningen, lokale organisasjoner osv. er plassert som enkle volumer under taket. Toalettrommene kan driftes fra sidene. Volumene går helt opp til takflaten og får indre overlys. De er gruppert slik at mellomrommene danner smale passasjer som rammer inn utsikten mot det mektige landskapsrommet. Overflatene har ulike grader av matthet/blankhet som speiler omgivelsene. Taket er en fri skive med bæring og avstivning integrert i de underliggende bygningselementene. Taket består av en skivekonstruksjon av stål som muliggjør tilstrekkelig utkraging og er stiv nok til at den ikke vris sideveis. Det benyttes materialer som krever lite vedlikehold, som Fåvang-skifer, betong og metallplater. Taket er den femte fasaden og tekkes med gress som danner et grønt teppe sett oppe fra dalsiden. LYS Nesten uansett hvor du reiser i Norge på kveldstid, så er det bensinstasjonen som skinner kraftigst. I bygdenorge har bensinstasjonen en sentral posisjon. Det er forståelig når en er avhengig av å tanke opp for å ferdes gjennom vårt langstrakte land. Bensinstasjonens utseende er et varemerke, man er aldri i tvil om man er hos ESSO eller Statoil. Lysdesignen for servicestasjonen på Krekke rasteplass er inspirert av tidligere tiders design for bensinstasjoner, hvor det ikke var så mye lys, men hvor lyset fremhever arkitektur. Stasjonen skal oppfattes romlig, imøtekommende, funksjonell og enkel å forstå. Rommet under taket, og det lysende skiltet oppå, er signaler som inviterer inn og som derfor får hovedfokus. Det foreslås å benytte longlife lysrør som forenkler drift og vedlikehold. Selve rasteplassen og parkeringen i servicebyggets akse, har blendfritt lys plassert i midtrabatten, og danner et intuitivt lesbart sammenhengende rom med servicebygget. Det legges vekt på at ingen blendende kilder skal forstyrre utsikten. Belysningen er ellers holdt til et minimum for å være bærekraftig og for ikke å forurense nattens naturlige mørke. Det kan utredes mulighet for sensorstyring på belysning slik at den er dempet til et minimum når ingen er tilstede. I resten av parkområdet foreslås det tilrettelegging med noen strømuttak nede på sletta for spesielle arrangementer. Det kan også vurderes å legge frem strøm til foreslåtte ballplasser hvis man tror disse vil bli benyttet når det er mørkt.