Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Like dokumenter
Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Mal for årsplan ved HiST

Høgskolenes rolle som regional utviklingsaktør Hvilke hovedutfordringer har høgskolene? h. Erik Øverland

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar

FoUoI-strategi Agder koblet mot Forskningsrådets nye regionale satsing. Sissel Strickert, prosjektleder VRI Agder september 2015, Sogndal

Samspill om regional forskning noen utfordringer

1 Kunnskapsdepartementet

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Dialogmøte med private vitenskapelige høyskoler og private høyskoler 3. juni 2009

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Nye horisonter for forskning i VRI

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer K. Atakan

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.

Forskningsmeldingen 2013

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsstrategi

Hvorfor søke eksterne midler?

Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Programrapport 2018 PROFESJON

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

Strategisk plan UTKAST

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

S a k s p r o t o k o l l

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

En utvikling på høgskolenes premisser?

Handlingsplan for NFE samisk

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

NMBUs målstruktur

Seminar om kravene til studietilbud

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strategisk plan

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Finansieringsmodeller

Muligheter i Horisont 2020

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Endringer i finansieringssystemet

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

INNOVASJON OG NYSKAPING

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Fondenes status og videre utfordringer

Fondsarbeidet i RFF Agder

Handlingsplan FoUi-strategi

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Transkript:

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011

Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner (2010) 8 universiteter 9 vitenskapelige høyskoler, hvorav 3 er private 2 kunsthøgskoler 21 statlige høyskoler 20 private høyskoler som mottar statlig finansiering 1 Politihøyskole og 5 militærhøyskoler (underlagt andre departementer) 2 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Samfunnsoppdraget Høyskolen: innovasjon og dens vekselvirkning med omgivelsene Bidrags- og oppdragsforskning/ undervisning Samarbeid utdanning/ arbeidsliv Kandidater Bidra til læring: Nettverk, konferanser, hospitering / utvekslingsordninger Høyskole FoU/ Vit. publisering Kommersialisering (TTO) Formidling til samfunnet 3 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Kompetanse flyt i innovasjonssystemet Internasjonal betingelser Myndighetsinstitusjoner Industriell struktur Kunder og brukere Leverandører Bedrifter eller Offentlige virksomheter Læring Nettverk Innovasjon FoU Institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Finansinstitusjoner Kulturelle omgivelser 4 Kunnskapsdepartementet

Høyskolene og innovasjon Generelt: - lite igjen for investeringer i innovasjon EU Innovation Scoreboard Selv om slike diagnoser er blitt kritisert, så er det rimelig grunn til å anta at UH sektoren gjennom utdanning, forskning og utvikling kan bidra atskillig mer til nyskaping og fornyelse i nærings- og samfunnsliv. OECD Country note on tertiary education 5 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

UH og innovasjon Hypoteser De norske høyskolene har et stort potensial i forhold til å bidra mer til det totale norske innovasjonssystemet. For universitetene er det spesielt kanskje forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon som er utfordringen. For høgskolene er det spesielt viktig å være i stand til å bidra til regional forskning og utvikling. 6 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Samfunnsoppdraget Høyskolenes samarbeid med arbeidslivet er en viktig del av akademias virksomhet I 1-3 i universitets- og høyskoleloven heter det bl.a.: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a. forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser b. bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid c. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid d. samarbeide med andre universitet og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regional samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner 7 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Langsiktig strategisk bevilgning Rekrutteringsstil linger Studieplasser Bygg og utstyr Utdanningsinsentivene Antall avlagte studiepoeng Utvekslingsstudenter Forskningsinsentivene (RBO) Vitenskaplig publisering Doktorgradskandidater EUs rammeprogram Midler fra NFR Regionale forskningsfond Eksternfinansiert virksomhet Bidragsprosjekter (NFR/EU) Oppdragsinntekter 8 Kunnskapsdepartementet

Samspill mellom næringsliv og akademia 1. Samfunnsoppdraget universitets- og høyskoleloven 2. Høyskoler og innovasjon 3. Europisk forsknings- og innovasjonspolitikk 4. Immaterielle rettigheter (IR) i Norge 5. Nærings-phd 6. Regionale Forskningsfond 7. FORNY2020, VRI mv 8. SAK. Samarbeid, konsentrasjon, arbeidsdeling 9 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Noen resultater og utviklingstrekk i høyskolesektoren Kompetansenivået har økt siste tiåret Økt publiseringsaktivitet mer å gå på Doktorgradsproduksjonen ved høyskolene er for svak Konkurrerer fortsatt svakt om NFR- og EU-midler Større fokus på kommersialisering og entreprenørskap. Noen gode, andre elendige IPR bevissthet utvikles langsomt Stort engasjement i programmer som VRI, ARENA, NCEer mv. Generell styrking av den regionale rollen 10 Kunnskapsdepartementet

700 600 500 400 300 200 100 0 Mottatte forretningsideer 2007 Mottatte forretningsideer 2008 Mottatte forretningsideer 2009 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Registrerte patenter 2007 Registrerte patenter 2008 Registrerte patenter 2009 11 Kunnskapsdepartementet

30 25 20 15 10 5 0 Inngåtte lisenskontrakter 2007 Inngåtte lisenskontrakter 2008 Inngåtte lisenskontrakter 2009 30 25 20 15 10 5 0 Nyetablerte foretak 2007 Nyetablerte foretak 2008 Nyetablerte foretak 2009 12 Kunnskapsdepartementet

Forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesfeltet Praksisfeltet Forskningsbasert profesjonsutøvelse FoU Relevant forskning for profesjonene Utdanning Rammeplan Lese og forså forskning 13 Kunnskapsdepartementet

Summen av flere virkemidler nasjonalt nivå NFRs forskningsprogram PRAKSISFOU/PRAKUT og UTDANNING 2020 NAFOL, nasjonal forskerskole i lærerutdanningen, samt andre forskerskoler (SHP, regionale fond) Kunnskapssenter for utdanning SAK Senter for fremragende undervisning Etablering av flere mastertilbud i lærerutdanningen Rammeplanarbeidet NOKUT 14 Kunnskapsdepartementet

Hva ser vi. Vi ser at norsk forskning går så det suser...og høyskolene er med Høyskolene har mye ressurser til forskning og høyskolene er og skal være en viktig aktør i norsk forskning og høyskolene leverer bedre Høyskolene er blitt tydeligere og hevder seg bedre Noe tydeligere politiske føringer og mål for høyskolenes FoU virksomhet Vi ser at ledelsen ved institusjonen tar tydeligere lederskap Vi oppfatter samstemthet om mål og forventninger 15 Kunnskapsdepartementet

Og der er utfordringer. Resultattallene indikerer utfordringer og behov for strategi og prioritering forventer mer SAK ;samarbeid-arbeidsdeling-konsentrasjon. KD forventer sterkt engasjement her hva/ hvor er deres dvs. den enkelte institusjon sin rolle i den nasjonale arbeidsdelingen og i det nasjonale samarbeidet Hvilken rolle skal høyskolen innta som regional innovasjonsaktør? 16 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementets forventninger til høyskolene i 2011: Økt orientering mot finansiering fra EU Styrking av kommersialisering og entreprenørskap Sterkere posisjonering i forhold til NFRs og Innovasjon Norges ulike programmer Økt deltakelse i FORNY2020 VRI og BIA ARENA og NCE RFF finansierte prosjekter mv Økt oppmerksomhet på IPR Forskningsinnsatsen innen helse- og sosialfagene må øke, og forskningskvaliteten og relevans i arbeidet må sikres. å styrke kunnskapsgrunnlaget for yrkesutøvelsen (Bedre tjenester) bidra til å sikre at utdanningene er basert på det fremste av kunnskap innenfor det aktuelle fagområdet. (Bedre utdanning) 17 Kunnskapsdepartementet Forventninger Erik F. Øverland

Forventninger Kunnskapsdepartementets forventninger til høyskolene i 2011: Høyskolene kan bidra mer til innovasjon ved å se på: - Fleksible arbeids- og tilknytningsformerformer - Individuell merittering - To veis karrieresystem - Økt fokus på kommersialisering og entreprenørskap KD forventer at høyskolesektoren er aktive, og bidrar til å utvikle samfunnet. Høyskolen må ha et utenfra og innperspektiv, og bidra til å løse de problemene samfunnet har, (Behovsorientert) fremfor å se hva slags problemer de har kompetanse til å løse (Mulighetsorientert). HS kan bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. HS kan styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. 18 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

Forventninger Kunnskapsdepartementets forventninger til høyskolene i 2011: Behov for FoU strategi og prioriteringer Koble utdanning og forskning; hånd i hanske Kvalifisering, rekruttering og 1. stillingskompetanse Miljøbygging og FoU-samarbeid Intern ressursfordeling og incentiver Faglig og strategisk ledelse Resultattallene indikerer utfordringer og behov for strategi og prioritering forventer mer SAK ;samarbeid-arbeidsdeling-konsentrasjon. KD forventer sterkt engasjement her Hvilken rolle har den enkelte institusjon i den nasjonale arbeidsdelingen og i det nasjonale samarbeidet? Avklare dette! Hvilken rolle skal høyskolen innta som regional innovasjonsaktør? Finne denne. 19 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 20 Kunnskapsdepartementet Erik F. Øverland