Utgiver: Firma: Kontraktsnr.: Kontraktsnavn: Bygningsavsnitt/geografisk plassering: ID-nr./artikkel: Innkjøpsordrenr.: Status: Fase: Distribusjon: COWI AS Sikkerhet: Forprosjekt Behandlingsprosedyre: Oversendt for behandling Forventet dato for behandling Instans Dato for behandling Dokumentstatus: 01 00 Rev. status 15.04.16 12.11.15 Revidert til anbudsprosjekt FORPROSJEKT Rev. dato Revisjonstekst ASFI ASFI KJBI KJBI Utarb. av Kontrollert Sign. Sign. UTGIVER Tittel: Godkjent Sign. Sykehusbygg SYKEHUSET LEVANGER - PSYKIATRILØFTET LYDTEKNISK KONSEPT Revisjon Dokumentnummer: Prosjekt Y Hovedfunksjon 00 Disiplin C Prosess 04 Dokumenttype SP Løpenr. 001 01 Side 1 av 26
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER... 3 3 LUFTLYDISOLASJON... 3 3.1 VEGGKONSTRUKSJONER...4 3.1.1 Senge- og beboerrom...4 3.1.2 Rom for konfidensielle samtaler...5 3.1.3 Kontor uten krav til konfidensielle samtaler...5 3.1.4 Aktivitetsrom...5 3.1.5 Gårdsrom...5 3.1.6 Garderober og toaletter....6 3.1.7 Sjaktvegg...6 3.1.8 Tekniske rom...6 3.2 DEKKEKONSTRUKSJONER...6 4 TRINNLYDNIVÅ... 7 4.1 4.2 4.3 DEKKEKONSTRUKSJONER...7 TAKTERRASSE...7 TRAPPER...7 5 ROMAKUSTIKK... 8 6 STØY...10 6.1 TEKNISKE INSTALLASJONER...10 6.1.1 Utendørs støy fra tekniske installasjoner...11 6.1.2 Heis...11 6.1.3 Ventilasjonsanlegg...11 6.1.4 Nødstrømsaggregat...11 6.2 UTENDØRS LYDKILDER...11 6.2.1 Veitrafikk/Jernbane...12 6.2.2 Helikopter...12 6.3 BYGG- OG ANLEGGSSTØY...12 VEDLEGG 1 STØRRELSER OG FORKORTELSER...14 VEDLEGG 2 STØY IFBM TEKNISKE INSTALLASJONER...16 VEDLEGG 3 VEGGKONSTRUKSJONER, EKSEMPLER...18 VEDLEGG 4 LYDTETTING I GJENNOMFØRINGER...22 Side 2 av 26
1 INNLEDNING Notatet beskriver krav og premisser for rom- og bygningsakustiske forhold i nytt psykiatribygg ved Sykehuset Levanger, inkludert ombygging av plan 1 av eksisterende bygg "Arken". Notatet er utarbeidet i forprosjektet og skal være et utgangspunkt for prosjekteringsgruppens videre arbeid i prosjektet. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010" (TEK 10) er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK 10) viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for aksepterte grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. 3 LUFTLYDISOLASJON TEK 10 gir følgende funksjonskrav for luftlyd: Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. Aktuelle krav til luftlydisolasjon i henhold til NS 8175 klasse C er gjengitt i Tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall, R'w NS 8175 klasse C Type brukerområde R W I sykehus Mellom senge- eller beboerrom Mellom senge- eller beboerrom og fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. uten dørforbindelse 48 db Mellom behandlingsrom og et annet rom (beboerrom, felles oppholdsrom, kontor, korridor o.l.) uten dørforbindelse I pleieinstitusjoner Mellom senge- eller beboerrom 52 db Mellom senge- eller beboerrom og fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. uten dørforbindelse Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, o.l. med dørforbindelse 60 db med terskel 39 db uten terskel* 34 db Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Side 3 av 26 37 db
Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse 24 db Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse 44 db Mellom møterom og et annet rom/korridor med dørforbindelse 34 db Mellom samtalerom, legekontor, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse 48 db Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse 34 db *: for å tilfredsstille R'w 34 db uten terskel må det være tetning under døren. Det kan utføres for eksempel med slepelist eller heveterskel. 3.1 Veggkonstruksjoner Vi gjør oppmerksom på at angitte krav for skilleflater i tabell 1 gjelder total veggkonstruksjon med dør/vindu. Det samme gjelder kravene angitt i lydplaner. Eksempler på veggkonstruksjoner som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon er gitt i vedlegg 3. Dører og glassfelt i vegg må i utgangspunktet tilfredsstille samme lydkrav som veggkonstruksjonen. For krav til dører forventes det i utgangspunktet bruk av dør uten terskel der kravet er Rw = 33 db. For å oppnå tilfredsstillende lydisolasjon må det da benyttes dører med slepelist og vulst eller heve-/senketerskel. Det anbefales bruk av løsning med doble slepelister og vulst som erfaringsmessig gir bedre tetting. Krav til dør på Rw 38 db innebærer normalt bruk av terskel som må vurderes mot krav til Universell Utforming og renhold. Tette- og slepelistene er kritiske for oppnådd lydisolasjon i dører, og det må dokumenteres at tettelistene har god holdbarhet og tilfredsstiller lydkravet over tid. I tilknytning til vegger med lydkrav på R'w > 40 db må indre plate i flankerende konstruksjon (fasade, korridorvegg, himling, osv.) brytes. Alternativt må det benyttes 2 platelag på indre side i flankerende konstruksjon. 2 lag på indre side vil være tilfredsstillende i tilknytning til vegger med lydkrav opp til R'w = 45 db. For vegger med lydkrav over dette må indre plater utføres med splitt. For å opprettholde god lydisolasjon mellom rom med lydkrav er det viktig at evt. gjennomføringer for ventilasjonskanaler o.l. utføres slik at man ikke svekker lydisolasjonen. Ventilasjonskanaler må utføres med tilfredsstillende lyddempere både med tanke på luftlydisolasjon og støy. Evt. bruk av overstrømningsventiler må vurderes i forhold til krav til veggkonstruksjon disse evt. skal settes i. Overstrømningsventiler bør unngås i vegger med lydkrav R'w 34 db. 3.1.1 Senge- og beboerrom Krav til luftlydisolasjon rundt beboerrom i helsebygninger differensierer mellom sykehus og pleieinstitusjoner, der kravet i pleieinstitusjoner ligger 4 db over kravet i sykehus. Det vurderes her som riktig å følge kravene til beboerrom i pleieinstitusjoner, R'w 52 db, for vegger uten dørforbindelse. Dette medfører at gjennomføringer av kanaler må komme inn fra korridor eller sjakt, eventuelt over en lydisolerende himling. Vegg med dørgjennomføring mellom sengerom og korridor får krav om R'w 39 db, med dør som holder Rw 38 db, da dørene planlegges utført med terskel. I rom hvor det kan forventes spesielt utagerende pasienter, og det kan være behov for å redusere strukturlyd fra evt. slag og spark i vegger, vil det være gunstig å benytte veggkonstruksjoner med forskutt eller dobbelt Side 4 av 26
stenderverk som holder R'w 55 db. Videre i prosjektet bør det vurderes om det vil være nødvendig med enda høyere lydkrav rundt enkelte rom der det forventes mye støy fra pasienter. Veggkonstruksjonen mellom dagligstue og tilliggende sengerom anbefales utført med forskutt eller dobbelt stenderverk som holder R'w 55 db. Der kjøkkenbenk o.l. skal innfestes i disse skilleveggene må det benyttes vibrasjonsisolatorer. Det anbefales å ha et vibrasjonssjikt (for eksempel Sylomer eller tilsvarende) mellom skrog og kjøkkenbenk, samt festing av kjøkkenbenk med skruer med gummiring. Stiv kontakt mellom kjøkkenbenk og skillevegg må unngås. Elastisk fugemasse bør brukes for å tette åpning mellom kjøkkenbenk og skillevegg. Vegger mellom bad i sengerom der det planlegges montert sisterne og servant på begge sider, må detaljeres med tanke på lydgjennomføring. Det må benyttes veggkonstruksjon med separat stenderverk og innfelte elementer må minimum ha avstand på 50 mm med mineralull fra veggplate. Det kan være nødvendig å kasse inn sisternene med gipsplater. Løsningen der sengerom har dør direkte ut mot dagligstue eller aktivitetsrom er i utgangspunktet en dårlig løsning mtp å oppnå en tilfredsstillende grad av intimitet i beboerrommene. Her anbefales veggene utført med en konstruksjon som holder R'w 52 db, og dør som holder Rw 43 db. 3.1.2 Rom for konfidensielle samtaler Rundt kontorer, møterom, stillerom, samtalerom, o.l. som skal benyttes til konfidensielle samtaler, samt rom som skal kunne benyttes til undersøkelse/behandling, skal vegger uten dørforbindelse utføres med R'w 48 db. Vegger med dørforbindelse mot korridor utføres med R'w 34 db og dør med Rw 33 db. For rom med krav til konfidensialitet som har vegg med dørgjennomføring mot areal hvor personer kan oppholde seg rett utenfor døren, anbefales bruk av vegg med R'w 40 db og dør med Rw 38 db. 3.1.3 Kontor uten krav til konfidensielle samtaler Normale kontorer som ikke har krav til konfidensialitet kan utføres med R'w 37 db for vegger uten dørforbindelse, mens vegger med dørforbindelse mot korridor får krav om R'w 24 db, med dør som holder Rw 25 db. Slagdører uten terskel gir en samlet lydisolasjon i størrelsesorden R w = 20 db mellom kontorer og korridor. Erfaringsmessig oppleves en slik løsning mellom kontor og korridor normalt som tilfredsstillende av brukerne selv om den preaksepterte verdien ikke er tilfredsstilt. Dette er i så fall et avvik fra preakseptert verdi. 3.1.4 Aktivitetsrom Dette er et rom hvor man forventer at det kan oppstå høye lydnivå. Vegger uten dørforbindelse anbefales utført med R'w 48 db, mens vegger med dørforbindelse mot korridor utføres med R'w 34 db og dør med Rw 33 db. 3.1.5 Gårdsrom Gårdsrommet planlegges benyttet som uteoppholdsområde for pasientene. Dette arealet bør ikke planlegges slik at man får naturlige oppholdssoner direkte utenfor vindu til rom for konfidensielle samtaler. Der dette allikevel blir tilfellet, anbefales vinduer minimum utført med krav til luftlydisolasjon på Rw 40 db. Side 5 av 26
3.1.6 Garderober og toaletter. Det er ikke gitt preaksepterte grenseverdier i NS8175 til veggenes lydisolasjon rundt garderober dersom de ikke ligger mot støykritiske områder, men en bør likevel benytte et visst skjønn når en velger veggkonstruksjonen for slike arealer for å ha en viss grad av komfort. Veggene bør fylles med mineralull. Toaletter anbefales utført med vegger med R'w 34 db og dører med Rw 25 db. 3.1.7 Sjaktvegg Der det er planlagt sjakter må sjaktveggene dimensjoneres slik at luftlydisolasjonen vertikalt mellom rom oppfyller krav til luftlydisolasjon, samt hindrer utbredelse av støy generelt fra f.eks. avløpsrør. Aktuell konstruksjon kan f.eks. være to lag gipsplater med 50 mm mineralullmatte inn mot sjakt. 3.1.8 Tekniske rom Krav til veggkonstruksjoner i tekniske rom må beregnes når støydata for utstyr i teknisk rom er kjent. Det må sikres at omkringliggende rom oppnår tilfredsstillende støynivå fra installasjoner i teknisk rom. Foreløpig kan det håndteres et lydkrav R'w 48 db for teknisk rom. For nødstrømsaggregat kan et høyere krav være aktuelt. Dette kan justeres i videre prosjektering. Det er også viktig å fokusere på at man må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjoner via innfesting av rør m.m. i vegger og dekker. 3.2 Dekkekonstruksjoner Både etasjeskillene og takkonstruksjonen planlegges utført som hulldekker. Krav til luftlydisolasjon vertikalt forventes dermed tilfredsstilt i hele bygget uten behov for ekstra tiltak. Et mulig unntak kan være tekniske rom i U1 hvor det kan bli nødvendig med en lydisolerende himling for å oppnå tilstrekkelig lavt støynivå i overliggende beboerrom. Dette må vurderes når dekkekonstruksjon er valgt og støydata fra tekniske installasjoner er kjent. Bruk av tynne hulldekker må vurderes med tanke på flanketransmisjon av lyd og utføres slik at kravene til luftlydisolasjon horisontalt kan tilfredsstilles. Dette er spesielt viktig der man har høye lydkrav, f.eks. mellom beboerrommene. Aktuelle tiltak kan eventuelt være flytende golv eller lydisolerende himlinger. Side 6 av 26
4 TRINNLYDNIVÅ TEK 10 gir følgende funksjonskrav for trinnlyd: Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. Aktuelle krav til trinnlydnivå i henhold til NS 8175 klasse C er gjengitt i Tabell 2 nedenfor. Tabell 2 Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L'n,W. NS 8175 klasse C Type brukerområde L n,w Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. 58 db I senge- og beboerrom fra nærings- og servicevirksomhet, takterrasse, kommunikasjonsvei, som felles svalgang og utvendig trapp, samt garasjeanlegg o.l. 53 db I senge- eller beboerrom fra bad, toalett, balkong o.l. 63 db Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom 63 db I kontor fra kommunikasjonsvei, som felles-areal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor 4.1 58 db Dekkekonstruksjoner Etasjeskillene planlegges utført som hulldekker. Konkrete krav til trinnlyddemping i overgolv/belegg i forskjellige soner må fastsettes når endelig dekketykkelse er valgt. I nederste plan støpes betonggolv på grunn. Golv på grunn anbefales utført med splitt rundt tekniske rom/installasjoner for å redusere overføring av strukturlyd. Dette er spesielt viktig rundt rom med større tekniske installasjoner. 4.2 Takterrasse Overgolvet på takterrassene må utføres flytende uten stiv kontakt til etasjeskillet for å oppnå tilfredsstillende trinnlydnivå i underliggende sengerom. 4.3 Trapper For å unngå at trinnlyd fra trappene forplanter seg inn i vegger, bære- eller dekkekonstruksjonene må de behandles spesielt. Vanlig trinnlyddempende belegg på trappetrinn er vanligvis ikke godt nok siden det ikke demper lavfrekvent støy særlig godt. Trappene må ikke ha stiv kontakt med veggene i trapperommet, og må kobles elastisk mot de bærende konstruksjonene. Anbefalt løsning er å lagre opp trappereposene elastisk på sideveggene eller kortveggene, mens trappeløpet er stivt festet i reposer. Side 7 av 26
5 ROMAKUSTIKK TEK 10 gir følgende funksjonskrav for etterklangstid: Rom skal ha slike lydabsorpsjonsegenskaper at etterklang ikke vanskeliggjør oppfattelse av tale. Det må legges særlig vekt på dette i rom som nyttes i undervisning. Aktuelle krav og anbefalte grenseverdier til etterklangstid og andre romakustiske parametere i henhold til NS 8175 er gjengitt i Tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Høyeste grenseverdier for etterklangstid og laveste grenseverdi for midlere absorpsjonsfaktor. Type brukerområde Målestørrelse NS 8175 klasse C T (s) 0,6 ᾱ 0,20 Th (s) 0,20 x h Th (s) 0,20 x h ᾱ (-) 0,15 Th (s) 0,27 x h ᾱ (-) 0,20 I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. Th (s) 0,20 x h I trapperom T (s) 1,0 I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue og sengerom I fellesareal, TV-stue I kontor, møtelokale I oppholdsrom med støyende aktiviteter Transportareal, korridor, fellesgang o.l. I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. De spesifiserte grenseverdiene gjelder rommidlet etterklangstid i hvert enkelt av oktavbåndene. Ved 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellen med inntil 40 %. For trapperom gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 500 Hz. Tiltak vil i all hovedsak omfatte lydabsorbenter i himling, men i en del arealer vil det også være behov for absorbenter på vegger. Nødvendig areal lydabsorberende materialer avhenger av romvolum (takhøyde) og av ønsket etterklangstid. Møbleringsløsninger kan også være av betydning for det akustiske miljøet. Det er generelt en stor fordel med skap, hyller og annet inventar montert på vegger da disse lydmessig bryter opp store harde flater. I de fleste romtyper er det nødvendig med en heldekkende absorberende himling for å oppnå tilfredsstillende romakustiske forhold. Dette gjelder bl.a. beboerrom, fellesstuer, kontor, møterom, ventesoner, pause/personalrom og kjøkken. Vanligvis benyttes systemhimlinger med nedhengte mineralullplater eller perforerte gipsplater, ofte med bakenforliggende mineralull. Der himlingen kan bli utsatt for slag o.l. som krever en ekstra robust konstruksjon kan f.eks. perforerte metallplater med bakenforliggende mineralull benyttes. Ved bruk av direktemonterte absorbenter som himling vil det normalt være nødvendig med 80 100 mm mineralullplater for å tilfredsstille krav til etterklangstid for 1/1-oktavbånd 125 Hz og 250 Hz. Mer standard tykkelse (40 50 mm) vil ofte ha utilstrekkelig absorpsjonsevne i nevnte frekvensområde for å kunne tilfredsstille kravene i alle frekvensbånd. Likevel vurderes det som akseptabelt å bruke 40-50 mm plater i beboerrom, fellesstuer, standard kontorer og mindre møterom. I større møterom, rom for videokonferanse, kantine o.l. kan det ikke brukes kun 40 50 mm direktemonterte absorbenter. I disse rommene bør det brukes absorbent med absorpsjonskoeffisient > 0,5 for 125 Hz. Dette kan oppnås med ulike type systemhimlinger, utført med cirka 200 mm konstruksjonshøyde, eller 80 100 mm direktemonterte mineralullplater. Side 8 av 26
I enkelte romtyper oppnår man ikke tilfredsstillende lydforhold kun med lydabsorbenter i himling. På grunn av risikoen for uheldige ekkoeffekter der man har parallelle veggflater er det generelt gunstig med noen spredte felter med absorbenter på vegg for å hindre flutterekko. Veggabsorbenter er spesielt viktig i rom som spiserom, møterom for videokonferanse og møterom. Som veggabsorbenter kan det f.eks. benyttes mineralull montert bak spile- eller spaltepanel, perforerte plater av gips, tre eller metall. Det finnes også mineralullabsorbenter spesielt for veggmontasjer. Kjøkkenmiljø kan være støyende på grunn av type aktivitet og maskiner man har her. Det er derfor gunstig med en heldekkende godt lydabsorberende himling slik at lydmiljøet i kjøkkenet ikke blir ubehagelig. Systemhimling og mineralullplater spesielt beregnet på kjøkkenmiljø (mineralullplater forseglet i plast med hensyn til renhold) vil være en god løsning. Det er ikke gitt krav til etterklangstiden i garderober, men det anbefales allikevel å dekke minimum 50 % av det totale himlingsarealet med absorbenter. I garderober må valg av absorpsjonsmateriale vurderes opp mot eventuelle fuktproblemer. Ekspedisjonen er det stedet hvor publikum henvender seg. Det er her svært viktig at man får tilfredsstillende lydforhold for talekommunikasjon, blant annet på grunn av universell utforming. Det kan ofte være mye trafikk og stor støybelastning på de som arbeider i denne type arealer. Rommet må dermed dempes godt for å redusere støynivået, med en heldekkende lydabsorberende himling og eventuelt noe absorbent på vegg. Alle korridorer må ha en form for lydabsorpsjon. Normalt vil det være nødvendig med heldekkende himling med absorbent i denne type areal. I tillegg kan det bli nødvendig med noe veggabsorbent i lange, rette korridorer. Trapperom er også et volum som ofte er dominert av harde overflater, og på grunn av utstrekningen kan etterklangen bli relativt lang dersom det ikke gjøres tiltak. Som et minimum må det være lydabsorberende himling under alle reposene og i tak. I tillegg vil det være en fordel med absorbenter festet til undersiden av trappeløpene. Areal i himling og under repos som er utilgjengelig for montasje av absorbent kan om nødvendig flyttes til vegg i trapperom. Side 9 av 26
6 STØY 6.1 Tekniske installasjoner TEK 10 gir følgende funksjonskrav for støy fra tekniske installasjoner: Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Gjeldende grenseverdier for innendørs støynivå fra tekniske installasjoner i henhold til NS8175 er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Høyeste grenseverdier for A-veid tidsmidlet og maksimalt lydtrykknivå, LpA,T og LpA,max. Type brukerområde NS8175 Klasse C LpA,T 28 db I beboerrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning LpA,max 30 db LpA,T 33 db I fellesareal, TV-stue, undersøkelsesrom, behandlingsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning LpA,max 35 db LpA,T 33 db Lydnivå i kontor og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning LpA,max 35 db Lydnivå fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpA,T 38 db - i kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. LpA,max 40 db - i trapperom LpA,T 35 db Lydnivå i restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpA,max 37 db LpA,T 30 db Lydnivå i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpA,max 42 db Gjeldende grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i henhold til NS8175 er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 Høyeste grenseverdier for utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner. NS8175 Klasse C Type brukerområde Lp,AF,max Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Side 10 av 26 40 db
6.1.1 Utendørs støy fra tekniske installasjoner For å sikre tilfredsstillende støynivåer fra tekniske installasjoner mot eget bygg/nabobygg kan det være behov for demping av avkast/inntakskanaler m.m. for aggregater, skjerming av kjølemaskiner e.l. Dette er spesielt kritisk inne i gårdsrommet. Ansvar for at støy fra tekniske installasjoner tilfredsstiller kravene påhviler leverandøren. 6.1.2 Heis Dersom heis plasseres i tilknytning til beboerrom eller andre støyfølsomme områder, må veggen mot heisen tilleggsisoleres med en påforing på minimum 50 mm. 6.1.3 Ventilasjonsanlegg Det må kontrolleres at det settes inn tilstrekkelig med lydfeller i ventilasjonskanaler. Gjennomføringer må tettes/fuges tilstrekkelig. Ansvaret for at støy fra ventilasjonsanlegg tilfredsstiller kravene påhviler RIV/VVSentreprenør. 6.1.4 Nødstrømsaggregat Dersom det plasseres nødstrømsaggregat i bygget krever dette en vurdering med tanke på støy. 6.2 Utendørs lydkilder TEK 10 gir følgende funksjonskrav for støy fra utendørs kilder: Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. Gjeldende grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i henhold til NS8175 er gjengitt i Tabell 6. Tabell 6 Høyeste grenseverdier for A-veid innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder. NS8175 Klasse C Type brukerområde Lp,A,T 30 db I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder LpA,max 45 db (natt, kl 23-07) I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue fra utendørs lydkilder Lp,A,T 30 db I fellesareal, TV-stue fra utendørs lydkilder Lp,A,T 35 db I kontor og møterom fra utendørs lydkilder: Lp,A,T 35 db Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, ikke enkelthendelser Gjeldende grenseverdier for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder (her anses veitrafikk som mest relevante lydkilde) i henhold til NS8175 er gjengitt i Tabell 7. Side 11 av 26
Tabell 7 Høyeste grenseverdier for lydnivå fra utendørs lydkilder på uteoppholdsareal. NS8175 Klasse C Type brukerområde Lden Lydnivå på uteoppholdsreal fra utendørs lydkilder 50 db (veitrafikk) 6.2.1 Veitrafikk/Jernbane Basert på en overordnet vurdering, anses ikke støynivå fra nærliggende veier og jernbane å være problematisk for støynivå innendørs eller på utendørs oppholdsareal. Det foreligger planer om en ny avlastningsvei parallelt med jernbanen sørøst for planområdet. En slik løsning kan medføre behov for krav til lydisolasjon i mest utsatte vinduer for å tilfredsstille grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs støy. Dette må kontrolleres senere i prosjektet. 6.2.2 Helikopter SINTEF har, i sin rapport A26117, utarbeidet støysonekart for planlagt helikopterlandingsplass ved Sykehuset i Levanger. Selv om hver enkelt inn- og utflyvning medfører høye lydnivå, vil det på grunn av et lavt antall forventede flyvninger beregnes et relativt lavt ekvivalent støynivå, LAeq,24h. Grenseverdien for ekvivalent lydtrykknivå i senge- eller beboerrom tilfredsstilles ved bruk av standard vinduer med to-lags isolerglass eller bedre. Med færre enn 10 hendelser på natt gjelder ikke grenseverdien for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå. Det bør allikevel sikres at maksimalnivået i sengerom på natt ikke medfører stor sannsynlighet for søvnforstyrrelser og/eller sjenanse. Ved bruk av standard to-lags isolerglass beregnes maksimalt lydtrykknivå, LpAF,max, fra helikopter i mest utsatte senge- eller beboerrom til under 60 db. I henhold til SINTEFs rapport medfører dette under 10 % sannsynlighet for oppvåkningsreaksjoner for beboerne. 6.3 Bygg- og anleggsstøy For støy fra bygg- og anleggsaktiviteter gjelder grenseverdier i henhold til T-1442. støy. Grenseverdiene er gitt i Tabell 8 inkludert skjerping av kravene (se Tabell 9). Tabell 8 Anbefalte støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. kveld dagtid LpAeq12h kl. 0719 Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner natt LpAeq4h: kl. 19-23 søn-/helligdag LpAeq8h kl. 2307 LpAeq16h: kl. 07-23 65 db Skoler, barnehager 60 db 60 db i brukstid Side 12 av 26 45 db
Tabell 9 Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 8 skjerpes med Fra 0 uker til og med 6 uker 0 db Fra 7 uker til og med 6 måneder 3 db Mer enn 6 måneder 5 db Grenseverdiene for innendørs støynivå er gitt i Tabell 10. Disse korrigeres ikke for langvarige arbeider. Tabell 10 Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, i rom for støyfølsom bruksformål. kveld dagtid LpAeq12h kl. 0719 Bygningstype Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner LpAeq4h: kl. 19-23 søn-/helligdag natt LpAeq8h kl. 23-07 LpAeq16h: kl. 07-23 40 db Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 35 db 45 db i brukstid Side 13 av 26 30 db
VEDLEGG 1 STØRRELSER OG FORKORTELSER Under er noen akustiske størrelser og forkortelser forklart. Rw Laboratoriemålt veid reduksjonstall er en størrelse som beskriver lydisoleringsevnen til en skillekonstruksjon (vegg eller etasjeskiller), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonene er kontrollerte. Høyere tall gir bedre lydisolerende evne. Størrelsen knyttes til elementer, som en veggkonstruksjon, vindu eller dør. R'w Feltmålt veid reduksjonstall er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. Størrelsen knyttes til en skilleflate, inkludert alle de konstruksjonene knyttet til skilleflaten. Ln,w Laboratoriemålt veid normalisert trinnlydnivå er en størrelse som beskriver en skillekonstruksjons evne til å isolere for trinnlyd, målt i et laboratorium. Lavere tall gir bedre trinnlydsisolering. L'n,w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå er tilsvarende som over, men målt i vanlige bygg. LA,eq A-veid ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over tid veid med et A-filter som omtrentlig tilsvarer følsomheten til menneskets øre. Vanligvis knyttes størrelsen opp mot et tidsrom, for eksempel LA,eq,8h for A-veid ekvivalent lydnivå over åtte timer. LA,max A-veid maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registreres for eksempel i forbindelse med en maskin eller et anlegg. Størrelsen er en øyeblikksverdi. For anlegg som avgir jevn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikke uvanlig at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet likt. Lydklasse for dører I forbindelse med dører er det ikke vanlig å oppgi et veid lydreduksjonstall, men døren klassifiseres med en lydklasse i henhold til Norsk Standard NS 3150. Veldig grovt kan en si at en dør med lydklasse vanligvis har et laboratoriemålt veid reduksjonstall som er minst 3 db høyere. Feltmålte kontra laboratoriemålte størrelser Laboratoriemålte størrelser er målt under kontrollerte forhold, og vil derfor kunne knyttes til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til en veggkonstruksjon vil forringes av alle omkringliggende konstruksjoner og tilslutningsdetaljer slik at en ikke kan forvente å oppnå samme tall når konstruksjonen måles etter at den er ferdig bygget, såkalt feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi være en "sum" for en flate der forskjellige elementer inngår. Kravene settes til feltmålt verdi, slik at de laboratoriemålte verdiene må brukes med forsiktighet i prosjekteringen. Reflektorer og absorbenter Vanligvis er ikke dette spesielle konstruksjoner, men mer en omtale av flater med lydreflekterende eller absorberende egenskaper. En reflektor kan være en systemhimling som bare består av tette gipsplater, mens en absorbent kan være en systemhimling med mineralullplater. Lydisolerende og lydabsorberende himling Det er viktig å skille mellom lydisolerende og lydabsorberende himlinger; En lydisolerende himling vil si en tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å øke luftlydisolasjonen i skilledekket, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengt elastisk i lydbøyler, nedforet minimum 100 mm fra dekket, elastisk fuget mot omkringliggende vegger og hulrom fylt med mineralull. En lydabsorberende himling vil si en himling bestående av absorbenter (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Hensikten med en lydabsorberende himling er i hovedsak å redusere etterklangstiden i rommet. Subjektiv opplevelse av lydisolasjon Side 14 av 26
I oversikten under er det vist eksempel på hvordan man normalt subjektivt opplever lydisolasjon mellom to rom. Lydisolasjon R'w > 24 db R'w > 34 db R'w > 37 db R'w > 45 db R'w > 48 db R'w > 52 db Forventet overhøring Samtaler mellom to personer kan overhøres, men en viss grad av intimitet oppnås Samtaler mellom to personer kan overhøres hvis man lytter Sikrer at normal tale mellom to personer ikke kan overhøres Sikrer at samtaler mellom flere personer ikke kan overhøres Tale og høy tale kan ikke overhøres Bass kan overhøres fra musikk i naborommet Side 15 av 26
VEDLEGG 2 STØY IFBM TEKNISKE INSTALLASJONER Elektro Elektroinstallasjoner er vanligvis ikke problematisk for de akustiske forholdene i bygget. Noen momenter er likevel viktige å poengtere. Skjult installasjon i vegger med høye krav til lydisolasjon (R'w > 45 db) må gjøres med omhu. Koblings- og kontaktbokser må ikke plasseres direkte ovenfor hverandre på hver side av veggen, men plasseres forskjøvet og trekkrør må tettes med fugemasse etter at ledningene er lagt. Viser også til kapittel 4 i Byggforsks byggdetaljblad 421.431 Lydisolering av gjennomføringer. Der himlingen er en del av den lydisolerende konstruksjonen mot overliggende rom, må det ikke taes hull for innfelt montering av lysarmaturer. Alternativt må det bygges en ny kasse på oversiden rundt armaturet. VVS VVS, da spesielt ventilasjonsinstallasjoner, er vanligvis de mest problematiske i bygg. Aggregatene må utstyres med tilstrekkelig dimensjonert lyddempere slik at støyen ikke forplantes fra disse ut til bruksrommene. I tillegg må det påsees at lufthastigheten i ventiler er lav nok til at ventilenes egenstøy ikke blir for høy. I teknisk rom anbefales det en minimumsavstand fra aggregater til vegger for å unngå lavfrekvent akustisk kobling. For lette platevegger bør minimumsavstanden være så høy som 500 mm, for tunge konstruksjoner er 200 mm tilstrekkelig. I tillegg må alt vibrerende utstyr monteres elastisk mot bærende konstruksjoner, for å hindre utbredelse av vibrasjoner mot omliggende rom. Vibrerende/roterende utstyr må monteres med vibrasjonsisolatorer, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. Tekniske rom med støyende utstyr bør ha minst en flate (tak eller vegg) med en god mineralullabsorbent, evt. treullsementplate med mineralull bak. Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og dermed også bidra til å senke støyen som forplantes til tilliggende rom. Leverandør av støyende og vibrerende utstyr må dokumentere lyd-/vibrasjonsegenskapene til utstyret. Ventilasjonsrør må ikke perforere vegger med krav til lydisolasjon uten at det monteres tilstrekkelig med lyddempere. Gjennom vegger med høye krav til lydisolasjon (R'w > 50 db) bør det ikke plasseres rør, for å sikre at veggens lydisolasjonsevne opprettholdes. Kanaler/rør som føres gjennom lydvegger må vibrasjonsisoleres med fleksible mansjetter/gummikompensatorer. For å unngå støy fra aggregatene til uteområder/utenfor byggets egne vinduer eller nabobyggs vinduer, må luftinntak og -avkast utstyres med lyddempere som demper aggregatstøyen. Kjølemaskiner eller andre støyende enheter som evt. plasseres frittstående på tak må enten skjermes inn eller en må spesifisere lave nok støykrav til maskinen i anbudsbeskrivelsen. Det kan være en fordel å sette et prosjektkrav, eller en målsetning, om maksimalt ekvivalent A-veid lydtrykknivå i teknisk rom for ventilasjonsinstallasjoner på LpA,eq 70 dba. Dette for å redusere behovet for lydisolasjon rundt tekniske rom og dermed unngå eventuelle nedforede himlinger og påstøp på dekker. Viser også til Byggforsks byggdetaljblad 552.306 Støy i rom fra ventilasjonsanlegg, 553.181 Støy fra vanntilførselsnett og 553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner, samt 421.431 Lydisolering av gjennomføringer. Side 16 av 26
Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået. Side 17 av 26
VEDLEGG 3 VEGGKONSTRUKSJONER, EKSEMPLER I tabellen under er det vist noen eksempler på veggkonstruksjoner. Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R'w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene. Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende. Beskrivelse Forventet R'w 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 37-39 db 70mm mineralull 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 40-43 db 70mm mineralull 13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 44-46 db 70mm mineralull 2x13mm gipsplate Side 18 av 26
2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 48-50 db 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Stålstender (100 mm) 46-48 db 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Lydstender (100 mm) 52-54 db 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 49-52 db 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 55-60 db 2x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 150mm Lettklinker: 175 mm lydblokk, 10 mm puss på begge sider 52 db Lettklinker: 250 mm lydblokk, 10 mm puss på begge sider 55 db Side 19 av 26
Puss 10 mm Lettbetong 150 mm Lydstender Mineralull 75 mm Gipsplate 13 mm 57 db Massiv betong: 120 mm 47 db Massiv betong: 150 mm 50 db Massiv betong: 180 mm 54 db Massiv betong: 200 mm 55 db Massiv betong: 250 mm 57 db 60 db Side 20 av 26
Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes Rw = 26 db Enkeltglass med tykkelse 4 mm Rw = 28 db Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass. Rw = 31 db Enkeltglass med tykkelse 10 mm Rw = 33 db Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass Rw = 35 db Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass. Rw = 48 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1Lp-20-13,1Lp fra Pilkington. Rw = 52 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Rw = 55 db Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass. Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass. Blant annet Nor-Dan og Pilkington leverer også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot Rw = 40 db. Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot Rw = 50 db. Side 21 av 26
VEDLEGG 4 LYDTETTING I GJENNOMFØRINGER Figuren til venstre er hentet fra Byggforsks byggdetaljblad 421.431 "Lydisolering av gjennomføringer", og gir en oversikt over ulike lydoverføringsveier ved gjennomføringer i en dekkekonstruksjon. Man har som vist i hovedsak fire ulike lydoverføringsveier: 1 Gjennom utettheter (lekkasjetap). Gjennom kanalvegger o.l. (flanketransmisjon). Gjennom hulrom i kanaler og rør til ev. åpninger mot rom. Gjennomføringen fører til "kortslutning" av flytende gulv eller dobbeltvegg. Generelt kan det sies at for å oppnå gode lydisolerende egenskaper må konstruksjonene være lufttette. Det er viktig å unngå at man får sprekker, som kan oppstå i utette overganger mellom bygningsdeler, og hull i forbindelse med gjennomføringer av ulike tekniske installasjoner. Hull til gjennomføringer bør ikke være større enn nødvendig. Kanalvegger har ofte lav flatemasse og settes dermed lett i svingninger. Dersom kanalveggen i ett rom settes i svingninger kan det dermed avstråles lyd til neste rom via kanalvegg. Kanalvegger i vann- og avløpsrør har ofte små flater og vil vanligvis ikke påvirke lydoverføringen mellom ulike rom i særlig grad for lydisolasjon R`w 50 db. Overføring gjennom hulrom i kanaler og rør kan skje for eksempel via felles el-rør eller ventilasjonskanaler mellom to rom. For ventilasjonskanaler må det benyttes tilpassede lydfeller. Gjennomføringer i doble konstruksjoner kan kortslutte sidene og dermed gi en mekanisk kobling mellom to uavhengige bygningskomponenter. Det er derfor meget viktig at man unngår stiv kontakt mellom to slike uavhengige bygningskomponenter via gjennomføringer. Dette innebærer blant annet bruk av vibrasjonsisolerte klammer, fleksible hylser, mansjetter o.l. I tilfeller hvor man har lydisolerende himling er det viktig at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer o.l. da dette reduserer himlingens lydisolerende egenskaper. Det anbefales at man unngår bruk av innfelte lysarmaturer, alternativt må lysarmaturen kasses inn. Side 22 av 26
RADIATORRØR 10-22 MM Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av radiatorrør med dimensjon 10-22 mm i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Radiatorrør 10 22 mm Lydkrav Utførelse R'w = 35 db Radiatorrør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. R'w = 40 db Gjennomføring utføres som for 35 db. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stramme med foring. R'w = 48 db Gjennomføring i vegg utføres med elastisk neoprenkappe e.l. som monteres rundt rør i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. Dersom radiatorrøret føres over himling eller i tett brystningskasse kan rørføringen utføres som for 35 db. R'w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 48 db. Eventuelt kan spesialforinger benyttes. R'w = 60 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Ellers legges gjennomføringen over tett lydisolerende himling. SPRINKLERRØR 30-50 MM OG ELRØR Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av sprinklerrør med dimensjon 30-50 mm og elrør i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Sprinklerrør 30-50 mm og elrør Lydkrav Utførelse R'w = 35 db Rør føres gjennom skillevegg. Det fugetettes rundt rørene. R'w = 40 db Gjennomføring utføres som for 35 db. I tillegg monteres klammer på rørene nært skilleveggen for å dempe rørvibrasjonene. Klammer skal være stramme med foring. R'w = 48 db Gjennomføring over himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. R'w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg unngås om mulig. Gjennomføringer over tett lydisolerende himling eller inn fra korridor. Utføres som for 35 db. Alternativt kan gjennomføring i vegg utføres elastisk i veggen og fugetettes på utsiden. Rørene festes med klammer som for 40 db. R'w = 60 db Gjennomføringer i skillevegg bør unngås om mulig. Ellers utføres gjennomføringen som for 52 db. Side 23 av 26
BRYSTNINGSKANALER Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av brystningskanal i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Brystningskanal Lydkrav Utførelse R'w = 35 db Kanal føres gjennom skillevegg. Det fuges rundt kanal. Lydstaver med lengde 250 mm monteres i kanal på en side av skilleveggen. R'w = 40 db Kanalen deles inne i skilleveggen. Det monteres 250 mm lydstaver på begge sider. Ellers som for lydklasse 35 db. R'w = 48 db Kanal avsluttes mot skilleveggen. Gjennomføringer i rør som monteres i veggen fugetettes etter at kabel er montert (fuges rundt kabel i rør). R'w = 52 db Gjennomføringer i skillevegg bør unngås. Dersom gjennomføringer er uunngåelig utføres denne som for 48 db. I tillegg monteres lydstaver med lengde 200 mm mot vegg på begge sider. EL-BOKSER OG SKAP FOR SKJULTANLEGG Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av bokser og skap for skjultanlegg i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Bokser og skap for skjultanlegg Lydkrav Utførelse R'w = 35 db Dersom bokser eller skap monteres rett overfor hverandre i skilleveggen må det fugetettes mellom boks/skap og veggplate. Innfelte skap skal ha avstand på min 30 mm fra motsatt veggplate. Hulrommet mellom skap og veggplate fylles med mineralull. Gjennomføringer av el-rør utføres som for sprinklerrør. R'w = 40 db Som for 35 db, men med omhyggelig fuging. R'w = 48 db Som for 35 db. Innfelte bokser og skap på motsatt side i samme skillevegg skal fortrinnsvis være forskjøvet minst 600 mm horisontalt i forhold til hverandre med separat rørføring ut til korridor (men dette kan fravikes i spesielle tilfeller). Dersom elbokser må monteres rett overfor hverandre i samme skillevegg skal det monteres en ekstra gipsplate med dimensjon 800 x 800 mm inne i veggen mellom boksene. R'w = 52 db Innfelling i skillevegg bør unngås. Eventuell montasje utføres som for 48 db. Veggplater montert på separate stendere må ikke kortsluttes med rør, kabler eller skap. R'w = 60 db Innfelt montasje i skillevegg unngås. Side 24 av 26
El-bokser kan monteres i lydskillevegger dersom de forskyves sideveis ett felt, dvs. minimum 600 mm. Det er da forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Tabellen under er hentet fra Byggforsks byggdetaljblad 421.431 "Lydisolering av gjennomføringer" (tabell 41), og viser svekkelse i lydisolasjonen pga. el-bokser og rørføringer i lette lydisolerende skillevegger (dobbeltvegger). Tap i forhold til vegg uten el-bokser El-bokser med stikkontakt eller bryter montert i begge veggskall Rm (db) Med god tetting rundt elboks og deksel Med dårlig tetting rundt el-boks og deksel Uten direkte el-rørforbindelse (elektriske installasjoner i hver bruksenhet) Bokser montert rett ovenfor hverandre ca. 1 db ca. 2 db Bokser montert 600 mm forskjøvet ca. 1 db ca. 1 db Bokser montert 1200 mm forskjøvet ca. 1 db ca. 1 db Bokser montert rett ovenfor hverandre ca. 3 db ca. 7 db Bokser montert 600 mm forskjøvet ca. 2 db ca. 6 db Bokser montert 1200 mm forskjøvet ca. 1 db ca. 5 db Med direkte el-rørforbindelse mellom bruksenheter (for eksempel radio/tv) I følge Gyproc håndboken kan man ved full utfylling av mineralull i hulrommet redusere minimumsavstanden mellom boksene til 100 mm, men at lydisoleringen i lydklasse 52 db eller høyere kan bli redusert pga. avstandsfestene. Side 25 av 26
KANALER FOR VVS-ANLEGG Tabellen under viser utførelse av tetting for gjennomføring av kanaler for VVS-anlegg i ulike typer skillevegger med lydkrav. For skillevegger med lydkrav høyere enn 44 db må man være spesielt oppmerksom på at man må unngå stiv kobling mellom de to veggsidene. Kanaler for VVS-anlegg Lydkrav Utførelse R'w = 35 db Kanal kan føres gjennom skillevegg. Det skal fugetettes rundt kanal. Ventiler skal ha akustisk demping. R'w = 40 db Som for 35 db. R'w = 48 db Gjennomføringer skal fortrinnsvis føres inn fra korridor, eventuelt over himling. Lyddemper med lengde 500-1000 mm monteres i kanal inntil vegg ved gjennomføringen. Gjennomføringen skal fugetettes. Kanalen brytes i skilleveggen med fleksibel mansjett, alternativt må det sørges for at man unngår stiv kontakt mellom veggsidene ved bruk av elastisk fugemasse e.l. Ventiler skal ha tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kontrollberegnes mot ønsket dempingsverdi. R'w = 52 db Gjennomføringer skal føres enten fra korridor eller i skillevegg over lydisolerende himling. Ventiler skal være dempet og i tillegg utført med tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kontrollberegnes mot ønsket dempingsverdi. R'w = 60 db Som for 52 db. Ventiler skal være dempet og i tillegg utført med tilpasset lyddemper. Lengden av lyddemper avhenger av rørdimensjon og bør kontrollberegnes mot ønsket dempingsverdi. Tabellen over laget med utgangspunkt i bruk av runde kanaler, lydisoleringen i kanalvegger til firkantede kanaler er vesentlig dårligere og lydtetting mellom rom ved bruk av firkantede kanaler må derfor vurderes spesielt. Side 26 av 26