Saksframlegg SLUTTBEHANDLING AV PROSJEKTET FRAMTIDENS KOMMUNER Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet viser til tidligere vedtak i sak om behovet for faste regioner for tjenestesamarbeid (saksnr. 03/02167), og fastholder de konklusjoner som der ble gjort. Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 1
Bakgrunn KS fylkesmøte på Røros vedtok i november 2003 formell oppstart av prosjektet Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag. Bakgrunnen var at kommunene på KS` kommunekonferanse 06.02.03 nedsatte en arbeidsgruppe som skulle lage et grunnlag for et fylkesomfattende prosjekt om utvikling av interkommunalt samarbeid. Dette bygde på en felles erkjennelse blant kommunene av at alt for mange interkommunale prosjekt strandet når man skulle over i iverksettingsfasen, bl.a. fordi kommunene ikke ville dette nok og at det ikke ble oppnådd enighet i lokaliseringsspørsmål. Kommunene ønsket å finne ut om man gjennom faste regioner/samarbeidsmønstre mellom kommunene i fylket kunne bidra til et mer helhetlig og forpliktende interkommunalt samarbeid. Alle komunene besluttet politisk i løpet av sommeren 2003 at de ville delta i prosjektet. Prosjekterioden skulle gå ut 2004. Høsten 2003 inngikk Regjeringa og KS samtidig en samarbeidsavtale der kommunene gjennom prosjektet Framtidens kommunestruktur komuner med ansvar for egen utvikling ble utfordret til å gi innspill til og debattere egne kommunegrenser i løpet av 2004/2005. KS tok på seg ansvaret for å lede prosessen i kommunene, der utviklingen av konkrete g sannsynlige alternativ for kommuneinndeling skulle vurderes som et virkemiddel for å møte dagens og framtidens utfordringer. Resultatene legges fram for Stortinget i løpet av 2005/2006. På det tidspunktet KS/KRD ble enige om sitt samarbeidsprosjekt, hadde kommunene i Sør-Trøndelag arbeidet fram forslag både til organisering, finansiering og et opplegg for aktiviteter i prosjekt interkommunalt samarbeid. Sett på bakgrunn av at disse prosjektene hadde noenlunde like målsettinger og la opp til samme arbeidsform, ønsket både kommunene og KS fylkesstyre at det burde være et felles prosjekt i Sør-Trøndelag. På oppfordring fra kommunene, vedtok KS fylkesstyre 09.02.04 å slå prosjektene sammen til ett prosjekt, med felles prosjektutvalg og sekretariat. Navnet på det sammenslåtte prosjektet ble Framtidens kommuner: samarbeid-sammenslåing?. Denne saken utgjør sluttbehandlingen av hovedspørsmålene både i prosjekt interkommunalt samarbeid og i KS/KRD prosjektet om framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling. Hovedproblemstillinger i prosjektet knyttet til interkommunalt samarbeid Følgende tema knyttet til interkommunalt samarbeid har vært hovedproblemstillinger i prosjektet: 1. Om det er grunnlag for (og ønskelig) å etablere faste regioner/samarbeidsmønstre mellom kommunene i fylket 2. Om eventuelle faste regioner for samarbeid kun bør omfatte kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon eller om det også bør omfatte interessepolitiske områder For å støtte opp under hovedproblemstilingene skal følgende forhold også vurderes: 3. Hvordan etablering av offentlige servicekontorer kan bidra til utvikling av interkommunalt samarbeid 4. Hvilken betydning Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommunes rolle som regionale utviklingsaktører har for utvikling av interkommunalt samarbeid i fylket 5. Konsekvenser for interkommunalt samarbeid over fylkesgrensene Prosessen med kommunene Hovedtemaene i prosjektet har vært diskutert i samlinger med alle kommunene og prosjektstyret der dette Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 2
har vært ønskelig. For Trondheim kommunes vedkommende har prosjektet vært tema for en samling i Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen en framtidsbildedag -, hvor prosjektstyret også deltok. Foruten dette har vi deltatt i en spørreundersøkelse om kartlegging av eksisterende og planlagt interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup og rapporten ble lagt fram i januar 2004. Den 02.09.04 fremmet rådmannen også en sak for formannskapet som et grunnlag for drøfting om behovet for faste regioner for tjenestesamarbeid. Følgende vetak ble gjort: Formannskapet i Trondheim ser stort behov for økt samarbeide kommunene i mellom, og slutter seg til ntensjonene i prosjektet. Trondheim som landsdelshovedstad har mange problemstillinger å forholde seg til som ikke er like relevante for mindre kommuner. Trondheim ønsker et godt samarbeide med hele regionen, og er derfor med i Trøndelagsrådet, har tatt initiativ til et tettere bysamarbeide og er aktiv deltaker i et stort prosjekt om tettere regionalt samarbeide med våre nærkommuner. Formannskapet kan derfor ikke slutte seg til en strategi som vil avslutte eller utelukke et videre samarbeide med kommuner vi allerede samarbeider med. Konklusjoner prosjekt interkommunalt samarbeid På bakgrunn av diskusjonene og prosessene i prosjektet bes kommunene ta stilling til følgende konklusjoner for prosjekt interkommunalt samarbeid: 1. Interkommunalt samarbeid basert på faste geografiske samarbeidsregioner oppfattes som et hensiktsmessig virkemiddel for kommunene til å bli mer robuste i møte med framtidens utfordringer knyttet tjenesteproduksjon og samfunnsutviklingsarbeid. Med faste samarbeidsregioner mener et tett og forpliktende samarbeid mellom to eller flere kommuner. Skal samarbeidet funger og gi ønskede effekter, kreves åpenhet, tillit og samarbeidsformer som gjør at alle parter drar nytte av et sterkt samarbeid. Kommunene avgjør selv hvilke samarbeidsområder og former et tett og forpliktende samarbeid skal bygge på. Faste regoner uteluker ikke at kommunene hver for seg eller i fellesskap samarbeider med andre kommuner (eller regioner) på tjenestesiden, om samfunnsplanlegging eller interessepolitiske spørsmål. Regioner for samarbeid om samfunnsutviklingsspørsmål kan være andre enn tjenesteproduserende samarbeidsregioner. 2. Kommunene har satt i gang utviklingsprosesser for å avklare hva et tettere samarbeid skal bestå i. Gjennom dette avklares også hvilke kommuner som naturlig hører hjemme i de ulike faste regionene. Per i dag peker følgende faste samarbeidsregioner seg ut: Fosen (som igjen er inndelt i Bjugn/Ørland, Osen/Roan/Åfjord og Rissa/Leksvik/Mosvik) Malvik/Stjørdal/Meråker/Selbu/Tydal/Frostad Røros/Holtålen/Os Oppdal/Rennebu/Midtre Gauldal Orkdal/Meldal/Agdenes/Skaun/Snillfjord Frøya/Hitra Hemne/Aure (Tustna) Trondheim/Klæbu/Melhus 3. Trondheim kommune har en spesiell rolle som motor i regionen, og kommunene ønsker velkommen deres ønske om samarbeid med enkeltkommuner og regioner for å styrke Trøndelags samlede posisjon. Både for Trondheim kommune og de enkeltkommuner som deltar i bilateralt samarbeid med Trondheim, er det viktig å innrette samarbeidet slik at det ikke bidrar til å redusere styrken i regionale samarbeid innenfor faste geografiske samarbeidsregioner. Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 3
Rådmannens anbefalinger Trondheims spesielle rolle som landsdelshovedstad er påpekt i konklusjonene fra prosjektet, og er i tråd med det vedtaket formannskapet har gjort i saken tidligere (gjengitt over). Rådmannen vurderer det ikke til å være behov for ytterligere kommentarer fra Trondheim kommune til konklusjonene overfor, og anbefaler at det vedtaket formannskapet tidligere har fattet legges til grunn for sluttbehandlingen av prosjektet. Framtidens kommunestruktur KSs mål med dette prosjektet er kommuner som i framtiden evner å utføre de kommunale oppgavene godt og effektivt til de beste for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene som velferdsytere, samfunnsutviklere og som lokalpolitisk arena. Det er et mål å utvikle handlekraftige og robuste enheter, som har styrket kommunesektorens handlingsrom overfor staten og som er troverdig, akseptert og demokratisk forankret gjennom bred folkelig oppslutning. Alle kommuner i Sør-Trøndelag har kjørt diskusjonsprosesser for å få bedre tak på hvilke utfordringer og drivkrefter de vil møte fram i tid (tidligere omtalte framtidsbildedag i Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen). Kommunene har også drøftet fordeler og ulemper med ulike inndelings- og organiserngsalternativer for å møte framtidens utfordringer. Hensikten har vært å vurdere sammenhengen mellom organisering og indikatorer som tjenester, regional slagkraft, rammebetingelser, demokrati, kultur og identitet. Ingen kommuner har valgt å gå videre med å få utredet fordeler og ulemper med ulike alternativer. Synspunkter fra kommunen i prosessen Prosjektutvalget opplever at følgende tydelige konklusjoner kom utav kommunenes drøftinger og tilbakemeldinger: 1. Ja, det er behov for å drøfte mulige endringer i dagens organisering av kommunene i forhold til å møte framtidens utfordringer og skaffe seg økt handlingsrom. Rammebetlingelsene for kommunal virksomhet har forandret seg slik at det er viktig med en debatt om ev. nye og mer rasjonelle måter å løse oppgavene på. 2. Komunene ønsker primært å videreføre og videreutvikle interkommunalt samarbeid framfor kommunesammenslutninger. 3. Det er behov for klare spilleregler i samarbeid, bl.a. slik at alle parter føler at de får noe igjen for samarebeidet og at store komuner må viser raushet overfor mindre kommuner. 4. Målet med samarbeid må være å få til en bedre ressursutnyttelse, økt kompetanse og høyere kvalitet på kommunalt tjenestetilbud. På spørsmål om hvilken kommunestruktur som er mest hensiktsmessig har samtliger kommuner konkludert med at de primært vil bestå som egne kommuner. Samtidig sier kommunene at et mer forpliktende og utvidet interkommunalt samarbeid må utvikles, og at dagens form for samarbeid ikke vil være godt nok i møte med framtida. Kommunesammenslutninger oppfattes for noen å være aktuelt, men da et stykke fram i tid etter at et tettere samarbeid har virket en stund og koblet sammen med at oppgaver som i dag ligger til stat/fylkeskommune blir overført til kommunene. Skisser til ny kommunestruktur i (Sør)-Trøndelag Prosjektutvalget har laget noen skisser til alternativer til ny kommunestruktur i (Sør)-Trøndelag. Mange kommuner har signalisert at de ser for seg et alternativ D og E med interkommunalt samarbeid er best. Prosjektutvalget har ikke tatt stilling til hvilke modeller som imøtekommer behovene for robuste kommuner Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 4
best, og det er heller ikke tatt standpunkt til deling av kommuner og endringer i fylkesgrensene. SKISSE A 8 REGIONKOMMUNER - Fosen-kommunene (inkl. Leksvik, Mosvik) - Trondheimsregionen (Trondheim, Melhus, Klæbu) - Godfoten (Stjørdal, Malvik, Meråker, Frostad, Tydal og Selbu) - Orkdalsregionen (Orkdal, Meldal, Skaun, Agdenes, Snillfjord) - Oppdalsregionen (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal) - Øyene (Hitra, Frøya) - Hemne, Aure (Tustna) Her er det tatt utgangspunkt i at de etter hvert faste regionene for samarbeid om tjenesteproduksjon som vokser fram, glir over i å bli naturlige enheter for sammenslåing. SKISSE B ARBEIDS- BO OG SERVICEKOMMUNER - Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Selbu, Leksvik, Stjørdal, Rissa - Ørland, Bjugn - Åfjord, Roan - Osen - Oppdal, Rennebu - Orkdal, Agdenes, Meldal - Røros, Holtålen, Os - Tydal - Frøya, Hitra - Hemne, Snillfjord, Aure Utgangspunktet her er SSB sin inndeling i arbeids-, bosteds- og serviceområder, der pendling/reisetid inn til sentra er sentrale kriterier. SKISSE C 10 SAMMENSLÅTTE KOMMUNER - Ørland, Bjugn - Nord-fosen (Åfjord, Roan og Osen) - Rissa, Leksvik, Mosvik - Trondheimsområdet (Trondheim, Skaun, Melhus, Malvik, Klæbu og Midtre Gauldal) - Stjørdal (Stjørdal, Tydal, Frostad, Meråker og Selbu) - Orkdal (Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord) - Oppdalsregionen (Oppdal, Rennebu) - Cirkumferensen (Røros, Holtålen og Os) - Øyene (Hitra og Frøya) - Hemne, Aure (Tustna) Her er det tatt utgangspunkt i at de områder som er tett integrert gjennom ABS, og som i dag har eller er i ferd med å utvikle et tett sammarbeid, blir sammenslåtte kommuner. SKISSE D REGIONALT SAMARBEID INNEN 8 REGIONER - Fosen-kommunene (Inkl. Leksvik, Mosvik) - Trondheimsregionen (Trondheim, Melhus, Klæbu) - Godfoten (Stjørdal, Malvik, Meråker, Frostad, Tydal og Selbu) Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 5
- Cirkumferensen (Røros, Holtålen og Os) - Orkdalsregionen (Orkdal, Meldal, Skaun, Agdenes, Snillfjord) - Oppdalsregionen (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal) - Øyene (Hitra og Frøya) - Hemne, Aure (Tustna) Her er det tatt utgangspunkt i et tett, forpliktende og helhetlig interkommunalt samarbeid innenfor de 8 faste regionene som er i ferd med å utvikle seg på tjenesteområdet. SKISSE E 25 KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG SOM I DAG Punkter kommunene bes om å ta stilling til Med bakgrunn i de diskusjonene kommunene har gjennomført, ber prosjektstyret om at kommunstyrene uttaler seg om følgende: 1. Hvilke inndelingsalternativer/alternative organisasjonsformer er aktuelle? 2. Satt opp i prioritert rekkefølge hvilke alternativer vil være best for kommunen i forhold til å kunne oppnå større handlingsrom? 3. Hva er begrunnelsen for denne prioritering? De fleste kommunene i fylket har egen kommune med utvidet og mer forpliktende samarbeid som det fremste alternativet. Prosjektgruppa ber om at kommunene sier noe om hvor kommunestyret mener grensene for interkommunalt samarbeid går, dvs. ift. hvilke områder/oppgaver som er aktuelle og hvilken myndighet som kan tilligge samarbeid 4. Hvilke endringer er nødvendig i nasjonale og lokale rammebetingelser for å gjøre det valgte hovedalternativet realistisk? Hva er til hinder for det i dag og hvilke krav må være oppfylt for at så kan skje? 5. Beskriv det videre arbeidet i kommunen Rådmannens anbefalinger Rådmannen anbefaler at formannskapet opprettholder det vedtaket som er gjort tidligere i saken. Dette vedtaket slår fast prinsippene i Trondheim kommunes holdning til faste samarbeidsregioner, og framholder storbyens spesielle rolle som landsdelshovedstad. Når det gjelder diskusjonen om kommunestruktur bør Trondheim på grunn av sin størrelse og posisjon i regionen ikke ha noen førende rolle i denne diskusjonen. I det tidligere vedtaket slår vi fast at Trondheim ser et stort behov for økt samarbeide kommunene imellom, og at vi slutter oss til intensjonene i prosjektet. I diskusjonen om kommunstruktur er det viktigere at de øvrige kommunene i regionen uttaler seg om hva de ønsker og mener er riktig, så får Trondheim tilpasse seg de beslutningene som kommunestyrene i regionen fatter i dette spørsmålet. Rådmannen i Trondheim, 28 februar 2005 Inge Nordeide Rådmann Monica Seem Rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 04/39925 6