BUHAMMEREN PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Oppdragsgiver Lemminkainen Industri AS Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato 2014-02-25 Rev etter off ettersyn 2014-08-28 BUHAMMEREN PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (46) Oppdragsnr.: 4110174 Oppdragsnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Planbeskrivelse 25.02 med KU - Rev etter off ettersyn.docx Revisjon 00 01 Dato 2014-02-25 2014-08-28 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Planbeskrivelse med Planbeskrivelse med konsekvensutredning konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no

4-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD 1. INNLEDNING... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Tiltaket... 8 1.3 Beskrivelse av ressursen... 8 1.4 Tiltakshaver... 9 1.5 Lokalisering... 9 1.6 Grunneier... 10 1.7 Dagens situasjon... 10 2. PLANPROGRAMMET... 11 3. OVERORDNA FØRINGER... 11 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 11 3.2 Eksisterende planer og tillatelser... 12 3.2.1 Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt 26.05.2011.... 12 3.2.2 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak... 13 3.3 Plankrav... 13 3.3.1 Reguleringsplan med konsekvensutredning... 13 3.3.2 Driftskonsesjon med driftsplan... 13 3.4 Forholdet til lovverket... 14 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 15 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket... 15 4.2 Alternativer... 15 4.2.1 0-alternativet... 15 4.2.2 Hovedalternativet... 15 4.3 Planens avgrensning... 16 4.4 Areal og volum... 17 4.5 Tidsplan for gjennomføring... 17 4.6 Arealbruk... 17 4.7 Arbeidskraft... 17 4.8 Prinsipp for uttak av masser... 17 4.9 Utslipp... 18 5. KONSEKVENSUTREDNING... 18 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling... 18 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning... 18 5.3 Metode... 18 5.5 Miljø... 21 5.5.1 Landskap... 21 5.5.1.1 Eksisterende situasjon 21 5.5.1.2 Effekt av hovedalternativet 22

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5 (46) 5.5.1.3 Effekt av 0-alternativet 23 5.5.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 23 5.5.1.5 Avbøtende tiltak 24 5.5.2 Kulturminner kulturmiljø... 24 5.5.2.1 Eksisterende situasjon 24 5.5.2.2 Effekt av hovedalternativet 24 5.5.2.3 Effekt av 0-alternativet 24 5.5.2.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 24 5.5.2.5 Avbøtende tiltak 24 5.5.3 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold... 24 5.5.3.1 Eksisterende situasjon 24 5.5.3.2 Effekt av hovedalternativet 25 5.5.3.3 Effekt av 0-alternativet 25 5.5.3.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 25 5.5.3.5 Avbøtende tiltak 25 5.5.4 Støv... 25 5.5.4.1 Eksisterende situasjon 25 5.5.4.2 Effekt av hovedalternativet 25 5.5.4.3 Effekt av 0-alternativet 26 5.5.4.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 26 5.5.4.5 Avbøtende tiltak 26 5.5.5 Støy... 26 5.5.5.1 Eksisterende situasjon 26 5.5.5.2 Effekt av hovedalternativet 26 5.5.5.3 Effekt av 0-alternativet 26 5.5.5.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 26 5.5.5.5 Avbøtende tiltak 27 5.5.6 Klima... 27 5.5.6.1 Eksisterende situasjon 27 5.5.6.2 Effekt av hovedalternativet 27 5.5.6.3 Effekt av 0-alternativet 27 5.5.6.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet 27 5.5.6.5 Avbøtende tiltak 27 5.5.7 Rystelser... 27 5.5.7.1 Eksisterende situasjon 27 5.5.7.2 Effekt av hovedalternativet 27 5.5.7.3 Effekt av 0-alternativet 27 5.5.7.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 28 5.5.7.5 Avbøtende tiltak 28 5.5.8 Avrenning, vann og grunnvann... 28 5.5.8.1 Eksisterende situasjon 28 5.5.8.2 Effekt av hovedalternativet 28 5.5.8.3 Effekt av 0-alternativet 28 5.5.8.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 28 5.5.8.5 Avbøtende tiltak 28 5.5.9 Landbruk... 29 5.5.9.1 Eksisterende situasjon 29 5.5.9.2 Effekt av hovedalternativet 29 5.5.9.3 Effekt av 0-alternativet 29 5.5.9.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet 29 5.5.9.5 Avbøtende tiltak 29 5.6 Naturressurser... 31

6-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.6.1.1 Eksisterende situasjon 31 5.6.1.2 Effekt av hovedalternativet 32 5.6.1.3 Effekt av 0-alternativet 32 5.6.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 32 5.6.1.5 Avbøtende tiltak 33 5.7 Samfunn... 33 5.7.1 Friluftsliv og rekreasjon... 33 5.7.1.1 Eksisterende situasjon 33 5.7.1.2 Effekt av hovedalternativet 33 5.7.1.3 Effekt av 0-alternativet 33 5.7.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 33 5.7.1.5 Avbøtende tiltak 34 5.7.2 Transport og trafikk... 34 5.7.2.1 Eksisterende situasjon 34 5.7.2.2 Effekt av hovedalternativet 34 5.7.2.3 Effekt av 0-alternativet 35 5.7.2.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet 35 5.7.2.5 Avbøtende tiltak 35 5.7.3 Barn og unges interesser... 35 5.7.3.1 Eksisterende situasjon 35 5.7.3.2 Effekt av hovedalternativet 35 5.7.3.3 Effekt av 0-alternativet 35 5.7.3.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 35 5.7.3.5 Avbøtende tiltak 35 5.7.4 Befolkningens helse... 36 5.7.4.1 Eksisterende situasjon 36 5.7.4.2 Effekt av hovedalternativet 36 5.7.4.3 Effekt av 0-alternativet 36 5.7.4.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet 36 5.7.5 Beredskap og samfunnssikkerhet... 36 5.7.5.1 Eksisterende situasjon 36 5.7.5.2 Effekt av hovedalternativet 36 5.7.5.3 Effekt av 0-alternativet 36 5.7.5.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet 36 5.7.5.5 Avbøtende tiltak 36 5.7.6 Sysselsetting... 37 5.7.6.1 Eksisterende situasjon 37 5.7.6.2 Effekt av hovedalternativet 37 5.7.6.3 Effekt av 0-alternativet 37 5.7.6.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 37 5.7.7 Behovet for masse... 37 5.7.7.1 Eksisterende situasjon 37 5.7.7.2 Effekt av hovedalternativet 37 5.7.7.3 Effekt av 0-alternativet 37 5.7.7.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 37 5.7.7.5 Avbøtende tiltak 37 5.7.8 Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene... 38 5.7.8.1 Eksisterende situasjon 38 5.7.8.2 Effekt av hovedalternativet 38 5.7.8.3 Effekt av 0 alternativet 38

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7 (46) 5.7.8.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 38 6. RISIKO OG SÅRBARHET... 38 7. TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET... 38 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING... 39 9. KONKLUSJON... 39 10. VEDLEGG... 39

8-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lemminkainen Industri AS ønsker å regulere utvidelse av Buhammeren Pukkverk. Dette for å sikre fortsatt utnyttelse av en viktig ressurs. Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter 13.05.2013. Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra 13.05.2013 til 01.07.2013. Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av planutvalget i Gran kommune. Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Buhammeren Pukkverk i Gran kommune. Planområdet dekker et areal på 381,5 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 110 daa og rommer et uttaksvolum på ca. 1.780.000 faste m 3. 1.3 Beskrivelse av ressursen Ressursen har en størrelse og en mektighet som er betegnet som en viktig forekomst i NGU sin pukk og grus database. Buhammeren sin geologi gir en meget god stein som er meget godt egnet som tilslag til både asfalt, betong og entreprenørvarer. Mølleverdien, som er en test for motstand mot piggdekkslitasje, viser verdier under 7. Dette klassifiserer steinen fra Buhammeren til høykvalitetsdekker for asfalt (motorvei og flyplasser). Bergarten har meget gode mekaniske egenskaper og tilfredsstiller alle krav for bruk til veg- og betongformål. Figur 1 Bergrunnskart

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 9 (46) 1.4 Tiltakshaver Tiltakshaver er Lemminkainen Industri AS. Lemminkäinen Industri AS er en landsdekkende entreprenør innen asfalt, tunnel og veivedlikehold, og en betydelig aktør innen leveranser av pukk- og grus til de fleste formål. 1.5 Lokalisering Planområdet ligger i Gran kommune, sørvest for Gran sentrum og ca 6 km vest for Rv 4. Planen omfatter deler av eiendommene; Gnr 167 bnr 1, Gnr 229 bnr 9, Gnr 185 bnr 4 og Gnr 183 bnr 2. Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering

10-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1.6 Grunneier Grunneiere innenfor planområdet er: Gnr 167 bnr 1 Opplysningsvesenets Fond Bruddområde Gnr 229 bnr 9 og 70 - Peder Wien Lagerområde Gnr 185 bnr 4 Leif Tore Mjør Driftsveg Gnr 183 bnr 2 Hans Jørgen Gamkinn - Vegetasjonsskjerm 1.7 Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området og det øvrige området er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Det går en tursti gjennom planområdet og langs dagens bruddkant. Figur 3 Ortofoto som viser dagens arealbruk

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 11 (46) 2. PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket FAU Grymyr skole, trafikksikkerhetsgruppa Peder Wien Ovf NVE Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Buhammeren Pukkverk, og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012)

12-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3.2 Eksisterende planer og tillatelser 3.2.1 Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt 26.05.2011. Kommuneplanens arealdel for Gran ble vedtatt 26.mai 2011. Eksisterende uttak ligger inne i kommuneplanens arealdel som masseuttak. Utvidelsen ligger i LNFR-området. Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Gran kommune

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13 (46) 3.2.2 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Reguleringsplan for Buhammeren materialtak ble vedtatt 24.08.1989. Figur 5 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak 3.3 Plankrav 3.3.1 Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. 3.3.2 Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon.

14-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Mineralloven Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket og føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Forurensningsforskriften kap 30 regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Lemminkainens eksisterende uttak har tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser. I denne tillatelsen er det satt enkelte krav som er strengere enn i kap 30. Utvidet uttaksområde blir hjemlet i ny reguleringsplan, og her vil forskriftskravene gjelde med mindre fylkesmannen fatter annet vedtak. Det er krav til skjerming og støvdempende tiltak. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap 30. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 15 (46) 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Buhammeren Pukkverk er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Uttaket er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer 4.2.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at masser vil bli tatt ut og uttaket avslutta i henhold til gjeldende reguleringsplan. 0-alternativet omfatter uttak av gjenstående volum innenfor gjeldende reguleringsplan. Gjenstående volum innenfor eksisterende uttak er på ca 150.000 faste m 3. Med et gjennomsnittlig uttak på ca 30.000 faste m 3, vil driften i uttaket ved 0-alternativet være avsluttet innen ca 5 år. 4.2.2 Hovedalternativet Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca. +385. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inne en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en mask helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. Men i den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm.

16-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4.3 Planens avgrensning Planområdet er omgitt av skog på alle kanter. Figur 6 Planens avgrensning

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 17 (46) 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på 1.783. 000 faste m 3. 4.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca 30.000 faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 326 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 Arealbruk Arealbruksformål Areal/daa Omdisponert fra LNF/daa Steinbrudd og masseuttak SM 112,3 99 Industri/lager 20 Kjøreveg 1,5 Annen veggrunn grøntareal 19,0 Veg 5,0 Grønnstruktur - 167,2 165 Vegetasjonsskjerm Grønnstruktur - Turveg 1,0 4.7 Arbeidskraft Med full aktivitet på alle nivåer vil behovet for arbeidskraft i utvidet uttak være ca 2,5 årsverk. 4.8 Prinsipp for uttak av masser Reguleringsplanen skal gi de overordna føringene for driften av uttaket, mens driftsplanen skal gi detaljene. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Uttaket drives fra sør mot nord. Uttak som vil få så høye bruddvegger som her, bør, iht Direktoratet for mineralforvaltning, tas ut fra toppen og nedover. Uttaket skal tas ut med palltrinn med høyde ca 15 meter og dybde ca 7,5 meter. Uttaket deles inn i faser. Fase 1 Eksisterende uttak ned til kote 463. Volum 82 000 pfm 3. Fase 2 - I fase 2 utvides eksisterende uttak mot nord med bunnkote 463 i sør og 460 i nord. Volum 55 000 pfm 3. Fase 3 I fase 3 tas uttaket ned til kote +445 og inneholder et volum på 101 000 pfm 3. Fase 4 I fase 4 tas uttaket ned til kote +430 og inneholder et volum på 198 000 pfm 3. Fase 5 I fase 5 tas uttaket ned til kote +415 og inneholder et volum på 293 000 pfm 3. Fase 6 I fase 6 tas uttaket ned til kote +400 og inneholder et volum på 431 000 pfm 3. Fase 7 I fase 7 tas uttaket ned til kote +385 og inneholder et volum på 623 000 pfm 3. Totalt uttaksvolum blir på 1.783.000 pfm 3.

18-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Permanente bruddvegger settes i stand fortløpende ved at det legges ut vekstjord på trinnene for revegetering med stedegen vegetasjon. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting ligger inn i reguleringsplanen. Vedlegg 2 Vedlegg 3 Illustrasjonsplan uttak Profiler, illustrasjonsplan uttak 4.9 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26.juni 2009. Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Buhammeren Pukkverk hører inn under de planer som i henhold til forskriftens kap II 2 pkt f) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket hører inn under forskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Ref vedlegg I Pkt 3; «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19 (46) utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). 5.3.1 Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdsetting Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig / ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Området har ikke målbar verdi 5.3.2 Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Stor negativt Middels negativt Lite / ingen Middels positiv Stor positiv Kriterier Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet 5.3.3 Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet.

20-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. 5.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 7 Konsekvensvifte Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140).

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 21 (46) 5.5 Miljø 5.5.1 Landskap 5.5.1.1 Eksisterende situasjon Planområdet omfatter eksisterende fjelltak samt området for utvidelse som ligger i skogkledd nordvendt helning. Vegetasjonen består i hovedsak av barskog av høy bonitet. Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området består i hovedsak av ensartet barskog Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng X X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet bortsett fra marmorbruddet nordvest for planområdet. Området utgjør en del av sammenhengende skogområde. Brudd og kontrast X Det er lite brudd og kontrast. Tilstand og hevd X Eksisterende fjelltak utgjør et inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke og utsagnskkraft X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet X Landskapet er en del av et større relativt Tilhørighet og identitet Delområdets verdi: Middels verdi X ensartet landskap og er ikke veldig tydelig å lese. Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Likevel er det mye brukt av til tur og trening, og brukerne føler tilhørighet og identitet knyttet til området. Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng og som benyttet friluftsområde.

22-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tabell 6 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjons-dekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi. 5.5.1.2 Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 7 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre istandsetting av permanent bruddvegg i eksisterende uttak. Palltrinnene vil bli tilført vekstjord og tilplantet slik at bakveggen blir grønn. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn. Buhammeren Pukkverk vil bli lite synlig i nærvirkning og i fjernvirkning. Stor avstand til de punktene hvor en kunne forvente å få innsyn til uttaket, og skjermende skogsvegetasjon gjør at uttaket ikke får konsekvenser i fjernvirkning.

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 23 (46) Bildet under er tatt på lokalitet anbefalt av Gran kommune hvor en kunne forvente innsyn i uttaket. Bilde er tatt ca. 8 meter høyere enn veibanen på toppen av Lygnabakkene. I dette bildet befinner Buhammeren seg bak åsen (markert med pil). Innsyn mot Buhammeren fra RV 4 Lygna er skjermet av skog hele veien fra toppen og helt ned bakkene. Foto tatt fra Rv 4 mot Buhammeren Pukkverk Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning. 5.5.1.3 Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre istandsetting av bakveggen i eksisterende uttak. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn. Eksisterende uttak istandsettes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens. 5.5.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt -2

24-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.1.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne. 5.5.2 Kulturminner kulturmiljø 5.5.2.1 Eksisterende situasjon Oppland Fylkeskommune har gjennomført befaring av området jfr. Kulturminneloven 9. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensen. 5.5.2.2 Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 5.5.2.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 5.5.2.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 5.5.2.5 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 4: Rapport fra arkeologisk befaring, Oppland fylkeskommune-kulturarvenheten 5.5.3 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold 5.5.3.1 Eksisterende situasjon I det gamle kalkbruddet på nedsiden av eksisterende uttak er det registrert utpregede og typiske kalkarter som ulike moser og karplanter. Utover dette er ikke tiltakshaver kjent med at det er registrert sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Det er imidlertid i 2004 registrert en hekkelokalitet for hubro i nærheten av planområdet. Det foreligger ingen nyere observasjoner av Hubro i dette området. I følge Fylkesmannen i Oppland kan tilstedeværelse likevel ikke utelukkes da enkelte individer/par kan ha svært anonym framferd. En hovedtrussel mot arten er forstyrrelser. Arten er så var at dersom noen rusler forbi reiret vil bruken av dette reiret opphøre. Aktiviteten i eksisterende uttak og aktiviteten innenfor og i nærheten av planområdet, har gjennom flere år nå vært høy med sprengning, uttak og produksjon av masser, friluftsliv og hogst. Vi vurderer det derfor som svært lite sannsynlig at det fortsatt finnes hekkelokalitet i nærheten eller innenfor planområdet. Planområdet blir i noen grad brukt som beiteområde for elg og annet hjortevilt, samt hekkeplass for noen fuglearter.

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 25 (46) 5.5.3.2 Effekt av hovedalternativet Det blir ofte skilt mellom anleggsfase og driftsfase i slike tilfeller, men dette anses ikke spesielt aktuelt for dette steinbruddet, der det er snakk om en utvidelse av eksisterende brudd. Det er med andre ord primært driftsfasen som her er av interesse. En del naturmark med tilhørende naturtyper vil bli ødelagt eller sterkt forringet hvis uttaket utvides. Det er likevel ikke snakk om miljøer eller arter som det er kjent at har spesiell forvaltningsverdi. Det gamle kalkbruddet vil ikke bli berørt av tiltaket. I og med at det ikke er drift i det gamle uttaket vil miljøet antakelig gjennomgå suksesjon mot gjengroing og skog der andre arter tar over (Naturbase dokumentasjon ID BN00003250). Samlet sett vurderes området å ha liten verdi, samtidig som det blir et lite negativt omfang av utbyggingsplanene. Dette gir totalt sett liten negativ konsekvens av foreliggende planer for Buhammeren Pukkverk på tema naturmangfold. Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. 5.5.3.3 Effekt av 0-alternativet Alternativ 0 innebærer at bl.a. dagens påvirkning på naturmangfoldet opprettholdes, noe som vil si at mye av området fremdeles primært benyttes som LNF-område. Konsekvensgraden blir pr definisjon lik 0 for alternativet. 5.5.3.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Lite / ingen 0 5.5.3.5 Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Det er ikke artsregistreringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Det er observert Hubro i nærheten av planområdet. Hubroen er ikke observert etter 2004. Gamle reirplasser kan brukes om igjen. Men det er ikke sannsynlig at tiltaket vil ha negativ betydning for en eventuell hubro i området. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. 5.5.4 Støv 5.5.4.1 Eksisterende situasjon Dagens virksomhet medfører noe støv. Støv dempes ved vanning 5.5.4.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer.

26-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.4.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv. 5.5.4.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativ -2 5.5.4.5 Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap30 30-4, 30-5 og 30-9. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. 5.5.5 Støy 5.5.5.1 Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støy til omgivelsene. 5.5.5.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støyproblemer. 5.5.5.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy. 5.5.5.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positivt Middels negativ konsekvens -2

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 27 (46) 5.5.5.5 Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, og aktiviteten ved Buhammeren Pukkverk oppfyller grenseverdiene for støy. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Vedlegg 5: Støyberegninger 5.5.6 Klima 5.5.6.1 Eksisterende situasjon Utslipp av CO2 fra virksomheten er knyttet til fyring, produksjon, transport i bruddet, tjenestereiser og transport av produkt ut til kunde. Det er ikke foretatt beregninger som viser hvor stort årlig utslipp av CO2 det har vært fra uttaket. 5.5.6.2 Effekt av hovedalternativet Produksjonen i uttaket vil ikke bli større som en konsekvens av vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak. Årlig utslipp av CO2 vil dermed bli omtrent som ved eksisterende situasjon. Vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak vi imidlertid føre til at uttaket, og dermed utslipp av CO2, vil vare i mange år fremover. 5.5.6.3 Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil gi utslipp som ved dagens situasjon inntil regulert uttak er avsluttet. 5.5.6.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt -2 5.5.6.5 Avbøtende tiltak CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak er å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark. 5.5.7 Rystelser 5.5.7.1 Eksisterende situasjon Dagens drift i uttaket medfører sprengning. 5.5.7.2 Effekt av hovedalternativet Det vil være behov for sprengning under drift av planlagt utvidet uttak. 5.5.7.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være sprengning i uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke bli sprengt i uttaket.

28-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.7.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Liten negativt -1 5.5.7.5 Avbøtende tiltak Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens 30-8. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Sprengningsinduserte rystelser omhandles i NS8141, og avstand til nærmeste bebyggelse på dette stedet tilsier at normal pukkverkssprengning ikke kan medføre rystelser som overskrider de grenseverdiene som er angitt i standarden. 5.5.8 Avrenning, vann og grunnvann 5.5.8.1 Eksisterende situasjon Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. Ved sprengning vil nitrogen bli frigjort, og dette vil medføre at det kan måles forhøyede verdier i avrenningen fra et pukkverk, da særlig rett etter sprengning. Det er ikke noe stort problem med overflatevann i eksisterende uttak, da massene i området har god drenerende effekt, samt at området er slakt skrånende. 5.5.8.2 Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er ingen ting som tyder på at eksisterende drift i uttaket har påvirket grunnvannet. Avrenning fra uttaket har ikke vært et problem under eksisterende drift, fordi massene i området har god drenerende effekt og planområdet ligger i skrånende terreng. 5.5.8.3 Effekt av 0-alternativet Etter at eksisterende uttak er avsluttet og bunnflata revegetert vil det ikke bli avrenning fra uttaket. 5.5.8.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Middels positiv Middels positiv 0 5.5.8.5 Avbøtende tiltak Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet.

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 29 (46) 5.5.9 Landbruk 5.5.9.1 Eksisterende situasjon Det er i dag områder for skogbruk innenfor plangrensa. Vegetasjonen består i hovedsak av granskog med middels bonitet. Det ligger en Mis-registrering i skjermingsbeltet innenfor plangrensen. 5.5.9.2 Effekt av hovedalternativet Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket. Det vil bli lagt til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. I henhold til arealregnskapet vil 99 daa skogsområde gjennom reguleringsplanen bli omdisponert fra LNF-område til masseuttak. Ca 165 daa omdisponeres gjennom reguleringsplanen fra LNF-område til skjermingsbelte. Innenfor skjermingsbeltet skal skogen fremdeles driftes, men det legges noen begrensninger på driftsmåte for å sikre konstant skjermende effekt av vegetasjonen. Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. 5.5.9.3 Effekt av 0-alternativet Tiltaket har små konsekvenser for landbruksinteressene. 5.5.9.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Middels negativ -1 5.5.9.5 Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak.

30-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 8 Skog og landskap, gårdskart

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 31 (46) 5.6 Naturressurser 5.6.1.1 Eksisterende situasjon Ressursen er verdifull for lokalsamfunnet, og bidrar både til sysselsetting og god tilgang på råstoffet som er godt egnet til flere formål. Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og andre geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig. Sand, grus og pukk er mineralske byggeråstoffer som etter bearbeiding nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, boliger og annen virksomhet i tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten. Av det totale forbruket går ca. 54 % til vegformål og 16 % til betong. De resterende 30 % går til kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer, hvor kravene til kvalitet er lettere å tilfredsstille (NGU, Grus-og pukkdatabasen). Figur 9 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk 2011 Pukk produseres av ulike bergarter og har derfor forskjellige mekaniske egenskaper. Pukk produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere. Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De siste årene har forbruket av pukk økt i forhold til naturgrus, og overtatt for slike masser for bruk i bærelag og vegdekker. Kvalitetsmessig er dette å foretrekke da knust fjell gir

32-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING et mer ensartet materiale og forutsigbar kvalitet enn naturgrus, samtidig som knuste flater gir bedre stabilitet. Også til kommunale formål som vann- og avløpsgrøfter og som fyllmasse, som ofte representerer store volum, kan pukk med fordel benyttes. Økt bruk av pukk er også ønskelig ut fra den kjensgjerning at grus er mangelvare mange steder, og at presset på grusforekomstene er stort for annen arealutnyttelse. Samfunnsutviklingen går stadig raskere og fører til økt press på arealer og ressurser, spesielt nær byer og tettsteder. For å opprettholde en målsetning om en bærekraftig utvikling må det legges til rette for en forsvarlig og fremtidsrettet utnyttelse av grus- og pukkressursene. Grus og pukk er relativt billige byggeråstoffer, men høy egenvekt. Lange transporter gir økte byggekostnader, større trafikkbelastning på vegene og økt forurensing. Derfor har det stor betydning at massebehovet dekkes fra forekomster nærmest mulig forbruksstedene. Av den grunn må de viktigste og best anvendbare forekomstene sikres som framtidige uttaksområder snarest mulig, og begrensninger legges på bruken av områdene nær opp til disse for å hindre framtidige konfliktsituasjoner. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. I Gran kommune er det registrert 21 sand- og grusforekomster og fem pukkforekomster. I grusforekomstene er det 22 massetak, men det er liten aktivitet i grusforekomstene. 5.6.1.2 Effekt av hovedalternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man tar ansvar for forvaltningen av grus - og pukkressursene ved å sørge for fortsatt drift i et uttak som NGU har definert som regionalt viktig. 5.6.1.3 Effekt av 0-alternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man legger ned et uttak som NGU har definert som meget viktig. Dette gir store negative konsekvenser for ressurstilgangen i kommunen, for byggekostnadene, for trafikkbelastningen og for miljøregnskapet. 5.6.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor negativ Stor positiv +4

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 33 (46) 5.6.1.5 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 5.7 Samfunn 5.7.1 Friluftsliv og rekreasjon 5.7.1.1 Eksisterende situasjon Området er påvirket av eksisterende uttak. Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon, men det går en relativt mye brukt turveg gjennom uttakets lagerområde, langs bruddkanten av eksisterende uttak og videre mot nord og øst. Turruta, Buhammeren Rundt, ligger inne i Gran kommunes oversikt over anbefalte turer. Figur 10 Fra turkart Gran kommune, Buhammeren rundt 5.7.1.2 Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. 5.7.1.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. 5.7.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0

34-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.7.1.5 Avbøtende tiltak Turvegen blir lagt om et lite stykke for å komme lenger unna bruddkanten. Det har vært avholdt møte befaring med tiltakshaver, Granlund Vel og Gran kommune, og det har vært eget møte med Granlund Vel med befaring etter møtet hvor Gran kommune deltok. Det er enighet om at sikkerheten for de som benytter turløypene skal ivaretas, og i første omgang skjer dette ved: Rydde kratt langs veien opp til uttaket slik at det blir bedre oversikt for kjørende og slik at turfolk ikke kommer helt uforvarende. Anlegge en 4 m bred løype rundt området, evt. i skogen, og sette opp stengsel mellom denne løypa og det området uttaket benytter. Anlegge en 4 m bred turløype på siden av veien der kjøreveien fra bruddet og turløypa går sammen. 5.7.2 Transport og trafikk 5.7.2.1 Eksisterende situasjon Uttaksområdet ligger med utkjøring på Fv.14 i sør via en skogsbilveg. Fra fylkesvegen og inn til uttaket er det ca. 900 meter. Trafikken ut på Fv 14 fordeles i begge retninger. Gjennomsnittlig årlig uttak fra Buhammeren Pukkverk er 30.000 faste m3. Dersom det tas utgangspunkt i 30.000 m3 masse hvert år, vil transporten av disse genererer ca 4225 tunge kjøretøy pr år, samlet antall turer fram og tilbake 8450 pr år. Fordelt på 365 dager gir dette en årsdøgntrafikk på ca 23 biler pr dag, fordelt på 200 virkedøgn vil gjennomsnitttrafikken være ca 42 bilturer pr dag. 5.7.2.2 Effekt av hovedalternativet Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag vil det ikke bli endring i trafikken til og fra uttaket sammenliknet med dagens situasjon. En utvidelse av Buhammeren Pukkverk vil ikke medføre økt transportomfang. Utvidelsen vil bare sikre tilgang til ressursen i lenger tid fremover. Buhammeren Pukkverk er likevel en virksomhet som er tuftet på forretningsmessige prinsipper, og det er derfor i første rekke etterspørselen i markedet som bestemmer størrelsen på salget. Forbruket av pukk og grus i samfunnet er imidlertid relativt stabilt, og har vært det gjennom mange år. Beliggenhet og kundepotensialet til Buhammeren pukkverk tilsier ikke økt salg. Det som er viktig for tiltakshaver, er å ha tilgang på den gode kvaliteten på steinen som finnes i Buhammeren. Å øke salget av disse gode steinmaterialene til det som kalles «entreprenørvarer» er ikke god ressursforvaltning. Det som imidlertid kan skje er at salget kan øke i kortere perioder dersom Lemminkainen vinner anbud av en viss størrelse der denne kvaliteten på steinmaterialene er ett krav fra oppdragsgiver. Dette er kortvarige prosjektrelaterte økninger, og er ikke en konsekvens av regulert utvidet uttak.