Presentasjon for styret i Helse Midt-Norge RHF

Like dokumenter
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

Statusrapport Helse Midt-Norge pr mai

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Effektivitets- og produktivitetsanalyser i offentlig sektor

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Oppsummering av utredning av finansieringsmodellen

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

Gevinstrealisering i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge.

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar

Offentlig journal. Beredskap - Unntaksrutiner. Beredskap / / ØBAK HNR

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 41/09 Implementering av finansieringsmodellen for psykisk helsevern

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010

SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF

Notat nr analysegruppen HMN

Helse Nord-Trøndelag - status og retning

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Offentlig journal. Internrevisjonsrapport - kompetanseprofilen i helseforetakene. Internrevisjon Kompetanseprofilen i HF`ene

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Institusjonsstuktur 2020

Finansieringsmodellen i HMN

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Offentlig journal. Varselsak - St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF - ***** ***** *****

Strategi for forskning og innovasjon

Strategi 2020: Utfordringsbildet 2020

Implementering av Magnussen- modellen i HMN

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Kostnader i spesialisthelsetjenesten

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2015/ /2015 Sigrid Aas,

Høring - Nasjonal tiltaksplan for behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Offentlig journal. Journalkopi ***** ***** ***** ***** ***** ***** Journalkopi - ***** ***** ***** ***** ***** 2014/ /

Status KPP arbeid. Gardermoen 9. mars 2011

Langtidsplan og budsjett Helse Midt-Norge - prinsipper og forutsetninger

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Tall og fakta fra varselordningen

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Transkript:

Analyser av effektivitet og mulige kostnadsbesparelser Presentasjon for styret i Helse Midt-Norge RHF 06.05.2010

Oppsummering: Både SAMDATA og Frisch-rapporten (StatRes) viser at kostnadsnivået ved helseforetak i Midt-Norge kan reduseres Rapportene viser lik innbyrdes rangering av helseforetakene i Midt-Norge Rapportene gir svært ulike estimat på potensial for innsparing, spesielt for St Olav HF Frisch-estimatene gir ikke et realistisk bilde: Data er ikke kvalitetssikret, det er stor usikkerhet og ufrivillige kostnadsulemper som kan forklare forskjeller er ikke vurdert Vår vurdering er at SAMDATA gir best grunnlag for å anslå potensial for effektivitetsforbedringer

Om Frisch-rapporten: Hva er StatRes? Statlig ressursbruk og resultater http://www.ssb.no/statres/ Spesialisthelsetjenesten en av flere sektorer som er analysert (universitet og høgskoler, statlig barnevern, politidistrikter i tillegg) Data spesialisthelsetjenesten: Årene 2007 og 2008, kun somatikk Output-data i analysen: DRG-poeng basert på pasientdata fra NPR Polikliniske konsultasjoner Input-data data: Kostnader hentet fra SSB-data

StatRes-data mangler god nok kvalitetssikring Fra rapporten: Vi har tolket oppdraget slik at bare data fra StatRes skulle brukes og ikke data fra de primære databasene. Dette innebærer blant annet at vi ikke har hatt kontroll på datakvaliteten eller selv har kunnet velge de variablene som hadde vært meste relevante for analysene. Effektivitets- og produktivitetsutviklingen i spesialisthelsetjenesten analyseres årlig i SAMDATA - rapportene som til nå har blitt utarbeidet ved SINTEF Helse (se for eksempel Midtun 2008). Ved bruk av inngående sektorstudier av denne typen er det større muligheter for analyser av hvilke variable som skal inkluderes, og av kvaliteten til dataene, enn det er ved bruk av StatRes data. DRG-poeng avviker systematisk fra ISF-kuben, kun heldøgnsopphold med? I SAMDATA korrigeres kostnadene for eksterne tjenester (eks habilitering) og forskning/undervisning, det gjøres ikke i StatRes.

Hva viser Frisch-rapporten? Relativt kostnadseffektivitet for helseforetak er estimert for 2008. I tillegg: Lavt og høyt estimat er estimert for å ta hensyn til statistisk usikkerhet. Estimatet brukes til å anslå potensial for innsparing i 2008 Noen resultater fra rapporten:

En figur fra Frisch-rapporten: Illustrasjon av usikkerhet St Olav HF Rikshospitalet Helse Bergen HF Ullevål HF

Sammenlikning Frisch-rapport og SAMDATA SAMDATA baserer seg på sammenlikning av driftskostnader per DRG-poeng. Frisch-rapporten og SAMDATA gir samme rangering mellom helseforetakene i Midt-Norge. Rangering: StatRes SAMDATA 1 - Lavest kostnadsnivå DEA Kostnad per 4 - Høyest kostnadsnivå DRG-poeng Helse Sunnmøre 2 2 Helse Nordm og Romsdal 1 1 St Olav 4 4 Helse Nord-Trøndelag 3 3

StatRes sammenliknet med SAMDATA Frisch-rapporten og SAMDATA gir svært ulike estimat på potensial for kostnadsbesparelse, spesielt for St Olav HF Potensiale for StatRes SAMDATA kostnadsreduksjon basert på basert på DEA kostnad per DRG-poeng Helse Sunnmøre 74 mill 90 mill Helse Nordm og Romsdal 54 mill 54 mill St Olav 1300 mill 420 mill Helse Nord-Trøndelag 217 mill 116 mill

Korrigerte estimat fra SAMDATA nå vi tar hensyn til kostnadsulemper Frisch-rapporten tar ikke mål av seg til å drøfte ulike årsaker til estimert ineffektivitet Magnussen-utvalget analyserer faktorer som kan forklare forskjeller i kostnadsnivå, herunder ufrivillige faktorer som f eks bosettingsmønster/reisetid og kostnader ved forskning og undervisning Nedenfor er SAMDATA-estimatene korrigert med ulempe-indekser fra Magnussenutvalget Potensiale for SAMDATA SAMDATA - korrigert kostnadsreduksjon basert på basert på kostnad per DRG-poeng kostnad per DRG-poeng Helse Sunnmøre 90 mill 52 mill Helse Nordm og Romsdal 54 mill 26 mill St Olav 420 mill 286 mill Helse Nord-Trøndelag 116 mill 83 mill

Oppsummering Lik innbyrdes rangering av helseforetakene i Midt-Norge, men svært ulike estimat på potensial for innsparing, spesielt for St Olav HF: Frisch-estimatene gir ikke et realistisk bilde og kan ikke brukes i budsjettsammenheng Vår vurdering er at SAMDATA gir best grunnlag for å anslå potensial for effektivitetsforbedringer Hvordan dette skal innarbeides i årlige budsjett krever særskilte vurderinger jfr budsjettmodellen

Om estimering av innsparingspotensial og budsjettarbeid Målsetting Det må stilles realistiske krav til kostnadsnivå Det må stilles krav om et effektivt kostnadsnivå

Sammenheng mellom budsjettindeks og analyseindeks for 2008 Analyseindeksen viser det faktiske kostnadsnivået, mens budsjettindeksen viser det kostnadsnivået som budsjettildelingen var basert på (forventet nivå). 2008 er det første året det er mulig å sammenligne analyseindeks og budsjettindeks. Figuren viser at kostnadsnivåene ved HSM og St Olav var betydelig høyere enn budsjettindeksene, mens det motsatte var tilfelle for HNR og HNT. 1,04 1,02 1 0,98 0,96 Analyseindeks 2008 Budsjettindeks 2008 0,94 0,92 0,9 0,88 HSM HNR StOlav HNT HMN