Mini-kurs: kommunalt solarietilsyn Statens strålevern 2009

Mini-kurs: kommunalt solarietilsyn Statens strålevern 2009 Statens strålevern: Lill Tove N. Nilsen Tommy Nakken Aalerud Terje Christensen Merete Hannevik

2 Tema Bakgrunn og motivasjon for tilsyn UV-stråling og helseeffekter UV-stråling fra et solarium Krav til solarievirksomheter Krav til produsenter/importører/forhandlere Krav til virksomheten Tilsyn Hjemmel for tilsyn Tilsynsbesøket: forarbeid, hva må kontrolleres Saksbehandling Utfordringer og forventninger

3 Statens strålevern: Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling. Ansvarsområder: Statens strålevern har forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, og med de to forskningsreaktorene i Norge. Statens strålevern overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Statens strålevern skal øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dette gjelder blant annet innen radioøkologi og medisinske effekter av stråling. Statens strålevern leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.

4 Seksjon Ikke-ioniserende stråling: Optisk stråling (UV, synlig, IR): Naturlig sol: UV-nettverk og UV-varsling Kunstig UV/synlig/IR: Solarier, lasere, UVC-kilder, medisinsk og kosmetisk bruk (gulsott-spedbarn, hudlidelser, synskorreksjon) og industri og forskning (lasere, UVC) Optisk lab. Elektromagnetiske felt Lavfrekvente felt: kraftforsyning, kilder i hjemmet og div. industri Høyfrekvente felt Kringkasting : Radio/TV, satellitt Kommunikasjon: Radio/radar- telefoni- mobiltelefoni Overvåking og sikringstjeneste: Trafikk -fly, båt, værobs. Forsvar: Etterretning, våpenstyring, elektronisk krigføring Medisinsk: fysioterapi, MR-diagnostikk, kirurgisk diatermi Industri: Plastsveising, matvare-, møbel-, verkstedsindustri Forskning, Atmosfære-, Kosmisk- Ressurs og miljø- div. grunnforskning. Privat: Mikrobølgeovn

5 Omfang av solariebruk Strålevernets register fra 2004 inneholder foreløpig 1200 virksomheter (solsentre, treningsstudioer, hotell, frisørsalonger, svømmehaller, kiosker, arb.plasser). Ukjent antall i private hjem og på arbeidsplasser i tillegg. Det kan antas et snitt på 5 solarier per solstudio. MMI-undersøkelse, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2004 (15 år og eldre, 1003 spurte): 18% hadde brukt solarium siste året, 24% i alderen 15-24 år i aldersgruppen 15-24 år hadde 19% brukt solarium mer enn 5 ganger siste året og 4% mer enn 40 ganger per år TNS Gallup, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2009 (15-24 år, 1251 spurte) 55% hadde brukt solarium siste året, 26% > 5 ganger, 2% > 41 ganger 1 av 5 tok solarium før fylte 15 år

6 Risiko ved solariebruk Solarier er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker, jf. pressemelding 27. juli 2009 fra IARC (det internasjonale kreftforskningsinstituttet) IARC rapport 2006 gjennomgang av litteraturen mht positive og negative konsekvenser av solariebruk: Brukt versus aldri-brukt solarium viste 15% økt risiko for føflekkreft Risikoen for føflekkreft øker med 75 % når solariebruken starter før fylte 30 år (ten- og tyveårene) Solariebruk gir økt risiko for plateepitelkarsinom dersom bruken startet i tenårene Solariebruk gir liten om ingen beskyttelse mot solskader og det gir ingen garanti mot vitamin D mangel Solariebruk ser ut til å gi ugunstige effekter på hudens immunforsvar og mulig ugunstig for utvikling av melanom i øyet

7 Risiko ved solariebruk Reaksjon på soleksponering avhenger av hudtype og evne til å bli brun Nordisk hudtype er lys, og antall tilfeller av hudkreft er høyest i verden sammen med Australia Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007). Ca. 250 dør hvert år Ikke-melanomer, plateepitelkarsinom (1418 nye tilfeller i år 2007; under 50 dør årlig) og basalcellekarsinom (6-7000 nye tilfeller per år - antas underrapportert). De nordiske Kreftregistrene har estimert at om lag 95 % av alle melanomer i huden kan forebygges hvis UV-eksponeringen reduseres radikalt MMI-undersøkelse, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2004 (15 år og eldre, 1003 spurte): 1/3 hadde blitt rød i solariet og rundt 4% så brent at de flasset TNS Gallup, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2009 (15-24 år, 1251 spurte) 58% ble røde etter solariebruk og 22% så brent at de flasset

UV-stråling fra solarier forskjeller fra sola 8 Solarier avgir UV-stråling der total erytemvektet UV tilsvarende tropisk sol Men andelen UVA er mye høyere enn fra sola i tropene (UVB lavere i tillatte solarier) Halvparten av alle målte solarier i 2008 var over grenseverdiene, pga feil ved solarierørene, 5% med ekstreme verdier UV index Spectral irradiance, W/m 2 10 1 0.1 0.01 0.001 0.0001 Spectral irradiance CIE-weighted irradiance Natural summer sun 0.00001 Fluorescent lamp in sunbed High-pressure lamp in sunbed Mercury arc sunlamp 0.000001 250 300 350 400 Wavelength, nm UV index for inspected models, as inspected and as approved 12 10 8 6 4 11.4 10.6 Short-wave 6.5 Long-wave 7.9 CIE-weighted irradiance, W/m 2 1 0.1 0.01 0.001 0.0001 Natural summer sun Fluorescent lamp in sunbed High-pressure lamp in sunbed Mercury arc sunlamp 0.00001 250 300 350 400 UV index 14 12 10 8 6 4 Wavelength, nm Maximum UV index for different locations - natural sun 3.5 Short-wave 5.4 Long-wave 8.1 9.8 10.9 12.9 2 2 0 1998-1999 2003 1998-1999 2003 Models inspected When approved 0 Tromsø Oslo Nice Crete Gran Canaria Brisbane Fare for forbrenning er høy, særlig pga kombinasjon av for sterke solarier, at solingstidsanbefalinger ikke stemmer og det ikke er betjening tilstede for å veilede

9 Tidligere tilsyn med solarier Figuren viser virksomheter som tilfredsstilte hvert av forskriftskravene i 1998/99 (130 studioer) og i 2003 (43 studioer) 100 90 80 70 100 98 II) 72 District A - First inspection (1998/99) District B - First inspection (2003) Tilsyn viser forbedringer, særlig i kommuner der det er eller har vært tilsyn Men - halvparten av alle målte solarier i 2008 var over grenseverdiene => Fortsatt mye å ta tak i! Percentage 60 50 40 30 20 10 0 1 5 All requirements fullfilled Sunbed model approved 12 35 All sunlamps correct 43 28 49 15 33 User Poster with Warning label instruction withprecaution text present on exposure schedule present present sunbed 11 26 Approval label present on sunbed

10 Hvorfor bruke ressurser på solarietilsyn? Verdens helseorganisasjon (WHO), EU s vitenskapskomite for konsumentprodukter (SCCP), den internasjonale strålevernorganisasjonen (ICNIRP) og Euroskin (Europeisk organisasjon med bl.a. hudleger) anbefaler solstudioene å ha kvalifisert personell som kan veilede kundene og fraråde bruk dersom de er i en av gruppene med høyere risiko for å utvikle hudkreft De under 18 år, de som er eller blir lett brent, har eller har hatt hudkreft, de med mange fregner eller naturlig rødt hår, de med mange eller unormale føflekker eller pigmentflekker Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler innføring av juridisk bindende regelverk i alle land, bedre informasjon til brukerne, innskrenket adgang for de under 18 år og redusere antall selvbetjente studioer

11 Hvorfor bruke ressurser på solarietilsyn? Høyt antall tilfeller av hudkreft - høye behandlingskostnader Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007). Ca. 250 dør hvert år Estimerte kostnader til behandling, 16 mill. hvert år Ikke-melanomer, plateepitelkarsinom (1418 nye tilfeller i år 2007; under 50 dør årlig) og basalcellekarsinom (6-7000 nye tilfeller per år - antas underrapportert). Estimerte kostnader til behandling, 20 mill. hvert år UV-stråling kan også føre til utvikling av grå stær (ca. 30 000 tilfeller årlig, derav anslagsvis 10 % pga UV-stråling) => rundt 30 mill. årlig De nordiske Kreftregistrene har estimert at om lag 95 % av alle melanomer i huden kan forebygges hvis UV-eksponeringen reduseres radikalt Man kan ikke skille helseeffekter som skyldes solariebruk fra naturlig sol, men det foreligger et forebyggingspotensial i å begrense eksponering fra solarier

12 Elektromagnetisk stråling Skal vi snakke litt om fysikken? Bølger/partikler Bølge: Har sin bølgelengde hastighet c og derved en frekvens f = c/ Partikkel: Foton med energi E = h f = h c/. Vi kan se at nårbølgelengden øker, minker energien

Det elektromagnetiske spektrum 13 Sollyset er elektromagnetisk stråling Langbølget stråling (mikro- og radiobølger) og infrarød stråling Synlig lys Kortbølget og mer energirik stråling: UV-stråling og videre røntgen og gammastråling 1 nm = 1 nanometer = 10-9 m = 0,000000001 m

UV-stråling fra sola 14 Solhøyden viktigst: Sterkest midt på sommeren (St. Hans) og midt på dagen (ca. 13-13 30 sommer) Skyer demper strålingen: Lette skyer kan slippe gjennom 90% og også forsterke strålingen, tykke skyer kan dempe med 90% Ozon absorberer UVC, og stopper 70-90% av UVB strålingen Refleksjon fra omgivelsene: Nysnø kan reflektere opptil 95%, lys sand opptil 25% av UVstrålingen UV-strålingen øker med høyden over havet, dempes av forurensning Intersun Global Solar UV Index, 2002

15 UV-stråling Fra sola Fra kunstige kilder: for kosmetisk bruk: (høyfjellssoler), solarier for medisinsk bruk: solarier, lasere For industrielt bruk: rensing av luft og vann, herding av plastmaterialer, i produksjon av mikroprosessorer, til sterilisering (UVC), til diskotek, i insektsfangere og til ekthetskontroll av pengesedler (Blacklight/UVA) Halogenlamper uten dekkglass eller filter Sveiseapparater

Helseeffekter av UV-stråling 16 Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde. Inntrengnings-dybden til UV-strålene er bare noen få millimeter og de direkte helseeffektene begrenses til hud og øyne.

17 Spredning i huden Absorpsjon i huden

18 Helseeffekter av UV-stråling Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde. Inntrengnings-dybden til UV-strålene er bare noen få millimeter og de direkte helseeffektene begrenses til hud og øyne. UV-strålingens effekt på huden er avhengig av hudtypen.

19 Akutte effekter på huden: UVB-stråling er omtrent 1000 ganger mer effektiv enn UVA-stråling til å forårsake solforbrenning / erytem. Førstegrads forbrenning med hevelse og svie forsvinner etter noen dager, annen- og tredjegrads forbrenning gir blemmer og sår. Bruningseffekten (pigmentering) forårsakes av både UVB og UVA-stråling. UVB stimulerer produksjon av melanin i huden, mens UVA bruner eksisterende melanin. CIE s virkningsspekter for erythem

20 Akutte effekter på huden: Fortykkelse av overhuden forårsaket av UVB-stråling. Dette er beskyttende, bedre enn bruning Soleksem (flere typer og årsaker) Effekter på immunsystemet (Immunforsvar mot mikroorganismer, kreftutvikling, redusert effekt av vaksine, aktivere herpes simplex og HIV) GUNSTIG EFFEKT: Dannelse av D-vitamin (nok med 15 min. daglig om sommeren, UVB-stråling) Men: Kan dette forsvare solariebruk?? (Tillatte solarier kan avgi mer eller like mye UVB-stråling som norsk sommersol, men 2-4 ganger så mye UVA-stråling)

21 Langtidseffekter på huden: Hudkreft: bortimot 10 000 nye tilfeller i året Aldring av huden primært fra UVB, men også UVA. Kan ikke repareres. Rynker; rosingenerasjonen. Pigmentflekker: kan oppstå veldig fort, men har tradisjonelt vært et tegn på kronologisk alder

22 Føflekkreft, malignt melanom Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007) forårsaket av solforbrenning og feilreparasjoner og mutasjoner. Både UVB og UVA. Ca. 250 dør hvert år.

23 Aktinisk keratose, forløper som kan gå tilbake av seg selv

24 Plateepitel-karsinom plateepitelkreft (1418 nye tilfeller i år 2007) oppstår dypt i overhuden. Kan spre seg. Bare noen få dødsfall årlig (42 i 2006).

25 Basaliom Basalcelle kreft (6-7000 nye tilfeller i året) oppstår i dypere cellelag av overhuden. Ikke så aggressiv og sprer seg sjelden. Antar underrapportert antall tilfeller.

26 Fotoaldring

27

28

29 Pigmentflekker

30 Akutte effekter på øyet: Det organet hvor UV-strålingen trenger lengst inn Beskyttet fra direkte sollys av øyevipper, øyelokk og øyebryn, men ved stor refleksjon fra bakken (nysnø) kan det oppstå akutte skader UVC og delvis UVB absorberes i hornhinnen og kan gi hornhinne- og bindehinnebetennelse (snøblindhet). Går over etter noen dager. Merk at linsen hos barn er mer gjennomtrengelig enn hos voksne og mer UVA-stråling når netthinnen og kan skade denne, UVA/blålys.

31 Blålysskade Synlig Blålys-skade er en fotokjemisk nedbryting av netthinnen. Kan forekomme som kortvarig, akutt effekt. Kan bli permanent som blinde flekker i skarpsynet

32 Langtidseffekter på øyet: UV-stråling 300-400 nm absorberes delvis i linsen (UVB ytterst, mens UVA lenger inn) og kan skade eller endre linsens struktur Kan føre til fordunkling av linsen og utvikling av grå stær. Innvekst av bindevev

33 Kjemikalier kan påvirke hudens reaksjon på UV-stråling To hovedtyper reaksjonsmønster: Toksisitet: Rask og doseavhengig hudreaksjon Allergi: Fremmedstoffer endres av UV/lys til allergener. Reaksjonen kommer først etter flere eksponeringer, og ved lave doser. (solkremingredienser kan reagere slik hos enkelte) Medisiner kan gjøre huden mer ømfintlig for sol, som enkelte typer blodtrykksmedisiner, antibiotika, midler mot sukkersyke, vanndrivende midler, p-piller, kortison, malariamidler og antidepressiver Medikamenter som gis til pasienter før lysbehandling: Psoralener og porfyriner

34

35 Andre kjemikalier Kosmetikk, spesielt parfyme og etterbarberingsvann og lignende, kan gi varige skjolder (moskuslukt) Plantesaften fra flere planter kan gi brannskader i solen, bl.a. tromsøpalme, hundekjeks, strandkvann, selleri, dill og persille (psoralener) Det finnes næringsmidler som inneholder stoffer som forandres ved UVstråling og synlig lys, som hyperisin (bokhvete og Johannesurt). Hyperisin er det virksomme stoffet i flere ikke reseptbelagte naturmidler mot depresjon.

36 UV-stråling fra solarier Hvilke solarier kan bli tillatt i Norge? Faktorer som påvirker strålingen Hvordan blir solarier tillatt i Norge? Hvordan finner dere ut om et solarium er tillatt i Norge?

37 Faktorer som bestemmer strålingen, 1 Strålekilden: Intensitet (I0 ), bølgelengder, utstrekning av kilden R 1 Avstand til strålekildene, R Intensitet som person opplever: Når kilden er langt unna: I0 / R 2 Når avstand til kilden ikke er lenger enn kildens utstrekning: Summere hvert av bidragene (Ix * cos ) / Rx omtrent avhengig av avstanden R 2 R 1 R x

UV-stråling fra et solarium 38 Spektre fra 2 ulike solarier og sola en fin sommerdag i Oslo. Total UV-stråling fra solariene tilsvarer tropisk sol Solarium 1 er et såkalt UVA-solarium som gir mye mer UVA-stråling og noe mindre UVB-stråling enn norsk sommersol. Solarium 2 er således et UVB-solarium siden det gir mer UVB-stråling enn sola (men også betydelig mer UVA stråling). Den lille forskjellen i UVB-stråling har stor biologisk betydning.

39 Spektre målt fra norsk sommersol og to andre tillatte solarier Spektre målt i ulike solarier og i norsk sommersol 6 Solarium A: UVA-rikt 5 Solarium B: UVB-rikt Sol Oslo (maks. verdi) Ratio mellom solarium/sol - spektralinnhold Spektral irradians, W/m2 4 3 2 1 UVB UVA Totalt UVA-rikt solarium 1,03 3,61 3,50 UVB-rikt solarium 1,03 2,12 2,08 0 280 300 320 340 360 380 400 Bølgelengde, nm 0,025 Spektre målt i ulike solarier og i norsk sommersol Solarium A: UVA-rikt Ratio mellom solarium/sol - CIE-vektede verdier (hvor effektiv til erythem-dannelse) CIE-vektet irradians, W/m2 0,02 0,015 0,01 Solarium B: UVB-rikt Sol Oslo (maks. verdi) UVB UVA Totalt UVA-rikt solarium 0,85 3,98 1,59 UVB-rikt solarium 1,24 1,98 1,42 0,005 0 280 300 320 340 360 380 400 Bølgelengde, nm

40 Kun UV type 3 solarier er tillatt brukt eller solgt i Norge Målt opp og klassifisert i henhold til Europanormen, EN 60335-2-27: HOUSEHOLD AND SIMILAR ELECTRICAL APPLIANCES SAFETY - Part 2-27: Particular requirements for appliances for skin exposure to ultraviolet and infrared radiation (oversatt versjon er tilgjengelig på nettsidene til Strålevernet) UV type 3 apparater: apparat utstyrt med en UV-kilde der de biologiske effektene er forårsaket av stråling med bølgelengder både kortere og lengre enn 320 nm og karakterisert av en begrenset irradians i hele UV-området: Effektiv irradians < 0,15 W/m 2 både i UVB- og UVA-delen av spekteret UV type 3 er den typen som er mest lik solspekteret. UV type 3 apparater kan brukes av ufaglært personell eller lekfolk. Europanormen setter også krav til merking av solariene og innhold i bruksanvisning.

41 Faktorer som bestemmer strålingen, 2 Den viktigste faktoren er type rør og lamper/ansiktsbrennere: intensitet og spektralfordeling. Særlig kombinasjoner av f.eks.100w- og 25W- (15W, 36W...) rør har vist å gi for høy utstråling i et solarium.

42 Eksempel: kombinasjoner av rør Et solarium SOL-X har 12 stk. 100W rør i benken og 12 stk. 100W rør i overdel, i tillegg til 9 stk. 25W rør i overdelen, over ansiktet. SOL-X tilfredsstiller akkurat krav til UV type 3 med: Philips Performance 100W-R: svakt i UVB, middels sterkt i UVA Philips Cleo 25W: middels sterkt i UVB, svakt i UVA Eier ønsker å bruke Cosmedico Cosmolux RCS 100W i stedet Røret er betraktelig sterkere enn Ph.Perf. 100W-R i UVB, middels sterkt i UVA (omtrent som Ph.Perf. 100W-R) Kan da bare kombineres med et svakt UVB-rør, for eksempel Wolff Beauty Sun A 070530/25W eller Cosmedico Cosmolux SP 10039/25W (svake i både UVB og UVA) 100W - rør 1 og 25W - rør 1 100W - rør 2 og 25W - rør 1 100W - rør 2 og 25W - rør 2 25W - rør 1 100W - rør 1 25W - rør 1 100W - rør 2 25W - rør 2 100W - rør 2 1 0 UVB UVA UVB UVA UVB UVA

Reflektor-rør gir sterkere stråling mot person: Ikke-reflektorrør: svake i både UVB og UVA Reflektorrør: sterkere i hhv. UVA, og UVB og UVA 43

Faktorer som bestemmer strålingen, 3 44 Solariets utforming: Liten avstand mellom rør og liggeplate, og liten avstand opp til overdel gir mer intens stråling, mens større avstand gir mindre intens og jevnere bestråling Stor avstand mellom rør kan gi lavere stråling (men stor avstand mellom rør og liten avstand til liggeplate gir ujevn bruningseffekt og kan gi sebrastripet bruning) Reflektorplater under rørene i solariene kan gi høyere stråling (men ikke nødvendigvis høyere hvis reflektorrør brukes) Krumme overdeler gir mer stråling der personen ligger

45 Faktorer som bestemmer strålingen, 4 Den viktigste faktoren er type rør og lamper/ansiktsbrennere: intensitet og spektralfordeling. Solariets utforming: Liten avstand mellom rør og liggeplate, og liten avstand opp til overdel gir mer intens stråling, mens større avstand gir mindre intens og jevnere bestråling Stor avstand mellom rør kan gi lavere stråling (men stor avstand mellom rør og liten avstand til liggeplate gir ujevn bruningseffekt og kan gi sebrastripet bruning) Reflektorplater under rørene i solariene kan gi høyere stråling (men ikke nødvendigvis høyere hvis reflektorrør brukes) Krumme overdeler gir mer stråling der personen ligger Type ansiktsfiltre (noen ganger stemplet på filteret, eks. VIT 2.0 ) Tykkelse på plexiplater Viftekapasitet: best utbytte oppnås ved rør-temperatur rundt 35 o C (kroppstemperatur) Driftspenning: solarier testes på 230V, men på solstudioene er det oftest noe lavere spenning, som fører til noe lavere utstråling Drossler (ballast) til rør og brennere bestemmer om utbyttet er optimalt.

46 - Det har vært noe usikkerhet omkring drossler for noen modeller. - Eks: Starflight-modellen - 7019/62R UPP godkjent i 1994, 100W drossler - 7019/62R UPP N godkjent i 1997, 80W drossler og dermed tillatt med sterkere 100W rør

Hvordan blir solarier tillatt i Norge? 47 Solariet: Konstruert og klassifisert etter gjeldende standard EN 60335-2-27. Kun UV type 3 tillates for salg/utleie eller bruk til kosmetisk formål. Importør/selger er ansvarlig for at kravene er oppfylt og at nødvendige målinger er utført. Målinger som bekrefter klassifiseringen, skal være utført av et laboratorium akseptert av Statens strålevern, og dokumentasjon på dette skal godkjennes av Statens strålevern før nye modeller utbys til salg eller tas i bruk. Strålekilder: Kun benyttes strålekilder, filtre og komponenter som apparatet er sertifisert med. Ved utskifting, kun identiske eller likeverdige deler. Spesifikasjoner om tillatte strålekilder skal finnes tilgjengelig for hver modell. Merking/bruksanvisning: Importør/forhandler er ansvarlig for at apparatene er utstyrt med bruksanvisning og merking på norsk etter EN 60335-2-27 og merket med advarsel som skal plasseres lett synlig og være i bestandig utførelse. Advarselsmerket skal ha følgende tekst: Advarsel Ultrafiolett stråling kan føre til skade på øyne og hud. Les bruksanvisningen. Bruk beskyttelsesbriller. Enkelte medisiner og kosmetikk kan øke følsomheten for UV. Apparatet skal videre være påført et merke som viser «UV type 3». Apparater som oppfyller kravene i tidligere forskrift av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler, er ikke lenger tillatt brukt, solgt eller leid ut.

48 Merking: Merker etter ny forskrift: Merker etter gammel forskrift: Disse bør nå skiftes ut.

49 Bruksanvisning, krav gitt av EN 60335-2-27: Bruksanvisningen skal gi tydelig informasjon om korrekt bruk av apparatet. Bruksanvisningen for apparater utstyrt med UV-kilder skal inneholde substansen av følgende: et utsagn om at UV-apparater ikke skal brukes av personer som blir brent uten å bli brun når de blir eksponert for solstråling, av personer som er solbrente, av barn eller av personer som har eller tidligere har hatt hudkreft eller er disponert for det; informasjon om hvilken strålingsavstand som er ment brukt (dersom denne ikke blir bestemt av konstruksjonen til UV-apparatet); anbefalt doseringsplan eller solingstidstabell som spesifiserer varighet og intervaller (basert på UVkildens karakteristikk, avstand og hudtype); Merknad: Den anbefalte tiden for førstegangs eksponering for ueksponert eller blek hud skal tilsvare en dose som ikke overstiger 100 J/m 2, vektet i henhold til aksjonsspekteret for UV-stråling. anbefalt antall eksponeringer som ikke skal overskrides i løpet av et år; Merknad: Anbefalt antall eksponeringer for hver del av kroppen skal være basert på en maksimal årlig dose på 15 kj/m 2, vektet i henhold til aksjonsspekteret for UV-stråling der det er tatt hensyn til anbefalt doseringsplan. et utsagn om at apparatet ikke må brukes hvis tidsuret eller filteret er ødelagt eller fjernet; identifikasjon av alternative komponenter som kan påvirke UV-strålingen, slik som filtre og reflektorer; identifikasjon av utskiftbare UV-kilder og et utsagn om at de bare må erstattes av typer spesifisert på apparatet, eller en instruksjon om at utskifting av lamper bare må utføres i samråd med autorisert servicepersonell; Advarselstekst og verneregler, i bruksanvisningen og på en egen plakat i solstudioer

Krav til importør / selger, i henhold til Strålevernforskriften: 50 Virksomheten må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer forsvarlig strålevern (krav fra og med 1. januar 2006). Virksomheten må sende melding til Statens strålevern. Virksomheten må sørge for godkjenning av dokumentasjon fra Strålevernet på at solarier som skal selges/brukes er UV type 3. Basert på målinger, utarbeide merker, bruksanvising med doseringsplan Virksomheten må sørge for at solariene ved salg/utleie/bruk er utstyrt med: klistremerker på norsk (adv.merke + UV type 3 ), bruksanvisning og doseringsplan på norsk, spesifikasjon om tillatte UV-kilder, minst 2 par beskyttelsesbriller.

Krav til solarieeier, i henhold til Strålevernsforskriften: 51 Virksomheten må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer forsvarlig strålevern (krav fra og med 1. januar 2006). Virksomheten må sende melding til Statens strålevern. Virksomheten plikter å påse at apparat og merking oppfyller gjeldende krav: Solariet skal være UV type 3 og det skal være registrert hos Statens strålevern Det skal være advarselsmerke og UV type 3 -merke på solariene (gamle advarselsmerker kan brukes) Det skal finnes spesifikasjon om tillatte UV-kilder for hver modell Det skal være bruksanvisning med doseringsplan tilgjengelig Virksomheten må sørge for at solarienes tidsur kan innstilles i henhold til doseringsplan Virksomheten må opplyse kunden om: den anbefalte doseringsplanen mulig helserisiko ved bruk av solarium at kundene bør benytte beskyttelsesbriller Virksomheten må ha oppslag: med advarselstekst og verneregler i henhold til EN 60335-2-27 lett synlig i solingslokalet med følgende setning: Statens strålevern fraråder bruk av solarium for personer under 18 år.

52 Tilsyn Viktig virkemiddel for å sjekke overensstemmelse med regler. Spesielt viktig for å oppdage og få bort senger med ekstreme UV-nivå (for sterke rør eller solarier som ikke er registrert hos Strålevernet). Viktig virkemiddel for å oppnå dialog med solarieeiere: gi informasjon om regelverk og betydning av det, hjelpe de til å oppfylle krav, og å få tilbakemelding om hva myndighetene må jobbe mer med. Viktig for å få oversikt over modeller, type rør og informasjon tilgjengelig til kundene. Kan gi mål på endringer over tid. Kan gi oss muligheter til å se hvor vi må sette ressurser inn for å oppnå best og mest mulig strålevern. Gir oss grunnlag til å estimere eksponering fra solarier i Norge.

53 Hjemmel for tilsyn I henhold til Strålevernsforskriftens 42. Tilsyn: Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i denne forskriften overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Statens strålevern skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilsyn og oppfølging av vedtak fattet i medhold av forskriften. Videre skal Statens strålevern gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling 18. Fylkesmannen avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunen i henhold til Strålevernforskriftens 46.

54 Hjemmel for tilsyn I henhold til Strålevernlovens 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Kongen kan for nærmere avgrensede områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser på de vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse. Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen. Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning av bestemte tilsynsoppgaver.

55 Stedlig tilsyn: Prosjekt med tilsyn av mange solstudioer av og til, stikkprøver av noen årlig, og i forbindelse med nyetableringer. Forarbeid : Finne solstudioer: Strålevernets register, Gule sider, Brønnøysundregisteret, spørre seg frem. (solstudioer, treningssentre, hoteller, frisør/hudpleie ) Ved evt. melding av nye solstudioer: sjekke oppgitte opplysninger fra eier, evt. opplysninger fra Strålevernet. Kontakte eier / daglig leder, avtale tilsynsbesøk. Eventuelt først gjennomføre ikke-stedlig tilsyn og be om opplysninger i henhold til forskriften. Gjennomføre stikkprøver av utvalg etterpå. Stedlig tilsyn: Informere om forskrift og veileder, hensikt med tilsynet, hva det skal føres tilsyn med (ved betjent studio). Informere om meldeplikt til Strålevernet og kommunen. Sjekke om krav er tilfredsstilt. Sluttmøte (ved betjent studio) NB: Ta med kamera, lommelykt, tilsynsskjema, nyttig informasjon (evt. veileder, meldeskjema, nødvendige merker, plakat, erstatningsrørlister, doseringsplan).

56

57 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Har virksomheten utarbeidet skriftlige instrukser og prosedyrer? Tips i Veileder til solarieeiere og virksomheter som tilbyr soltimer nr. 3. Er virksomheten meldt? Sjekke på Strålevernets sider hvem som er meldt i din kommune og evt. kommunens register i henhold til hygienekrav. Meldeskjema for solarievirksomheter finnes på Strålevernets hjemmesider. Oppfordre til å benytte Strålevernets elektroniske register (http://kilderegistrering.stralevernet.no). De fleste melder ikke før det har vært tilsyn, eller de har mottatt informasjon fra kommunen, eller de får pålegg og deretter ilagt tvangsmulkt for ikke å ha meldt. Vær spesielt nøye med å notere ned eventuelt oppgitte telefonnumre, navn, adresser etc. hvis solstudioet er ubetjent for å finne rett eier/leder. NB! Solarievirksomheten er ikke meldt før de selv har gjort det og det må være gjort etter at ny forskrift trådte i kraft, 1. januar 2004. Sanksjon dersom de ikke melder: tvangsmulkt i form av engangsmulkt, NOK 2000,-

Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? 58 Er virksomheten meldt? - Logg inn - Velg Meldinger under menypunkt Innlogget - Velg kommune eller del av solstudionavn

Strålevernets elektroniske meldesystem: http://kilderegistrering.stralevernet.no 59

60 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Er selve solariemodellene tillatte? Be eier dokumentere modell. Notèr godkjenningsnummer, hvis det er oppgitt. Notèr alle navn og betegnelser (også hvis godkjenningsmerke står på modellen). Sjekk i Strålevernets oversikt på Internett, og/eller ta kontakt med Strålevernet på e-post / telefon. Fabrikatmerke Godkjenningsmerke i hht. tidligere forskrift Godkjenningsbrevet fra Strålevernet hengt opp ved siden av solariet

Hvordan finner dere ut om et solarium med rør er tillatt i Norge? 61 Sjekk i databasen på Internett: http:///solarieliste/ Kontakt eier, Strålevernet, Norsk Solarieforening eller seriøs forhandler DET ER EIERS ANSVAR Å GI DERE DE OPPLYSNINGENE DERE TRENGER!

Hvordan håndtere gamle modeller? 62 Apparater som oppfyller kravene i tidligere forskrift av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler, var tillatt brukt i samme virksomhet fram til 1. januar 2006 (ikke tillatt solgt/leid ut etter 1. januar 2004). Alle modeller godkjent etter 1993 er UV type 3. Eier kan søke Strålevernet om brukstillatelse. Dette kan vurderes med erstatningsrør (=svake rør) og for en periode på 5 år. Eier må fremvise evt. brukstillatelse ved tilsyn. Forhandler (eller eier men da i egenskap av å være forhandler) kan sørge for ny godkjenning av en modell i forhold til nytt regelverk Samme krav som for nye solarier Kreves ny oppmåling eller vurdering basert på dokumentasjon for UV type 3. NB! Bruksanvisning med doseringsplan på norsk kreves, samt merking på norsk.

63 Gamle modeller Pr. 2008 er følgende modeller enten oppmålt på nytt, eller vurdert på grunnlag av dokumentasjon, og dermed klassifisert som UV-type 3 (men merk at godkjenning gjelder med andre rør enn opprinnelig godkjenning): Godkj.nr GT05-440 GT05-444 GT05-445 GT05-446 GT05-452 GT05-470 Navn Wolff Suveren Økonomi. Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 88/91-178. Wolff 24 IG. Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 84/86/87-063. SLWWA 80... Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 84/85-062. SSHAS 14 overdel. Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 88-176. Wolff Ideal. Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 86/91-097 som også har "Ideal" i modellnavnet. Wolff Elegance Økonomi. Ny godkjenning av gamle modeller med godkj.nr. 91-178. For å se en liste over solariemodeller som tidligere har vært godkjent men som ikke lenger er tillatt brukt fordi de ikke tilfredsstiller UV-type 3, se lenke på solariesidene.

64 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Er rør og lamper tillatt i hvert enkelt solarium? Notèr alle navn, tall og bokstaver. Små forskjeller, en bokstav eller et tall, skiller helt ulike rør. Notèr antall rør og ansiktslamper/høytrykkslamper (topp, bunn, skulder, ansikt). Dette er nyttig for å finne rett modell ved tvil. NB! Ansiktslamper kan vi ikke sjekke, men må påse at filter foran er intakt / ikke med sprekker. EIER MÅ DOKUMENTERE TYPE LAMPE Spør eier, sjekk i Strålevernets oversikt på Internett, og/eller ta kontakt med Strålevernet. NB Kombinasjoner av for eksempel 25W og 100W rør må velges fra samme alternativ. Ellers kan strålingen bli for høy i enten UVB eller UVA. Man kan velge ulike rør innenfor samme alternativ. Finnes det spesifikasjon om tillatte rør og lamper for hver modell? Oppslag i ubetjente/delvis betjente studioer, eller hos betjening der de setter solingstiden.

65 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Er solarieapparatene ellers OK? Er plexiplater og filtre (foran høytrykkslamper) på plass og ikke sprukket eller ødelagte? (plexiplatene stopper noe UVB, filtrene helt nødvendig for å stoppe UVC) Er alle solariene utstyrt med advarselsmerke og UV type 3 - merke? (Gamle advarselsmerker bør nå skiftes ut) Nye merker: Gamle merker

Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? 66 Doseringsplan/solingstidstabell Uansett hudtype skal første dose og dermed første solingstid være lik. Det samme med årsdose og dermed total solingstid i løpet av ett år. Den bør skille mellom hudtyper for soling utover første gangen. Doseringsplan skal være oppslått i ubetjente og delvis betjente solstudioer, mens den kan være tilgjengelig hos betjening i de tilfeller der betjeningen stiller solingstiden for kundene. Doseringsplanen bør være ved siden av betalingsboks. Tidsur Må kunne stille tiden tilstrekkelig kort i forhold til første gangs soling.

67

Strålevernet har laget et eksempel på doseringsplan / solingstidstabell: 68 Kan benyttes for alle tillatte solarier. Solingstidene er her beregnet for maksimalt tillatt effektiv irradians for UV type 3 solarier: 0,3 W/m 2 Dersom strålingen er lavere, kan tidene være lengre. Tid for første gangs soling [s] = 100 [J/m 2 ] / 0,3 [W/m 2 ] Tid i løpet av et år [s] = 15 000 [J/m 2 ] / 0,3 [W/m 2 ]

Plakat med advarselstekst og verneregler 69 Statens strålevern fraråder bruk av solarium for personer under 18 år Opplyses kunden om helserisiko, og bruk av briller, og finnes det plakat med advarselstekst, verneregler og anbefalt 18års aldersgrense? Finnes det lett synlig plakat med advarselstekst og verneregler, og med korrekt tekst? Her skal det i tilfelle stå at solariebruker bør benytte beskyttelsesbriller. Eksisterende plakat eller ny plakat kan inneholde/påføres setningen: Statens strålevern fraråder bruk av solarium for personer under 18 år. Hvis ikke må det settes opp eget oppslag om dette. Krav i forskrift fra 1. januar 2004

Etterarbeid og saksbehandling 70 Finne modeller, rør og lamper ved hjelp av: Solariedatabasen og/eller Strålevernet, Eier og/eller forhandlere, Norsk Solarieforening Finne eier/daglig leder med adresse for at rapporter/brev skal komme frem Tilsynsrapport: Hjemmelsgrunnlag Ta med alle feil som er observert: avvik og anmerkninger Hva som skal til for å lukke avvik Be eier/daglig leder dokumentere hvis noe er uklart (modell, rør/lamper, filtre etc.) (Evt. sende pålegg om å gi opplysninger: 3 dagers frist, trenger ikke varsles) Sette en frist for å gi tilbakemelding på rapportens innhold Varsle pålegg om retting dersom ikke avvik rettes før denne dato Informer om nettsider med veileder nr. 3 & 4, meldeskjema, plakat, doseringsplan, tekst til merking, tillatte rør/lamper for aktuelle modeller Send kopi av rapport til Statens strålevern

Etterarbeid og saksbehandling 71 Pålegg om retting (2-3 uker etter tilsynsrapport) Utforming som i varsel om pålagg 3 ukers frist for å rette avvik og gi skriftlig tilbakemelding jf. Forvaltningsloven Varsle sanksjoner - tvangsmulkt i form av engangsbot på 2000,- (ikke meldt, mangler plakat) eller dagbøter i forhold til antall senger som ikke er i forskriftsmessig stand 500,-/dag/seng (ikke registrert modell, feil rør/lamper, manglende doseringsplan eller merking) - stengning ved vesentlig helsefare (av enkelte solarier eller hele solstudioet) Opplysninger om klageadgang og rett til innsyn i saken Rapportere til Strålevernet feil og mangler i databasen eller annet Strålevernet bør se nærmere på eller informere alle om.

72 Hva kan Strålevernet bidra med Gi informasjon hvis Strålevernet har utført tilsyn tidligere ved aktuelt solstudio Finne ut av ulike modeller og rør/ lamper og om de er tillatt brukt Må da vite mest mulig om hva som står på sengene (foran/bak/oppå) og navn/nummer på rør, samt antall rør oppe (antall 100W, 25W, høytrykkslamper etc.), nede og evt. skuldersol (bruner skuldre på oversiden) Rette opp databasen eller vurdere nye godkjenninger om nødvendig Vurdere doseringsplaner Gi råd om sanksjoner størrelse på tvangsmulkt og når det bør gis Videreformidle spørsmål til solariebransjen eller spesielle forhandlere Tilby kurs og hjelpe der det måtte være behov (assistere før, underveis eller etter tilsyn) Legge mest og best mulig informasjon ut på nettsidene

73 Hva har vi oppnådd med tilsyn så langt? Ny forskrift fra 1. januar 2004 Meldeplikt om solarievirksomhet har gitt økt oversikt og mulighet til kontroll, samt å nå ut med informasjon Krav til skriftlige rutiner og prosedyrer Begrensninger på bruk av gamle modeller som ikke overholder UV type 3 krav Informasjonsplikt vedrørende 18 års anbefalt aldersgrense Kommunalt tilsyn totalt mye mer tilsyn! Bedre overensstemmelse med regelverk fra 1998/99 til 2003 jf. StrålevernRapport 2008:9 og effekt av kommunalt tilsyn jf. Strålevernets årsmelding for 2008 Men fortsatt for mange avvik og bruk av ikke-tillatte rør! Mye tilsyn og mye fokus har også gitt: Fokus i media på risiko for forbrenninger fra solarier utløser forbedringer i bransjen! Dialog med bransjeforening og andre leverandører Revidering av strålevernforskrift Strålevernet har foreslått krav om kompetent betjening og 18 års aldersgrense

74 Forventninger til kommunene: Plikt til å føre tilsyn med solarier i deres kommune - mange solstudioer av og til - stikkprøver av noen årlig (evt. stikkprøver av utvalgte krav) - i forbindelse med nyetableringer eller klager. Ved oppstart kan det vurderes: - sende ut informasjon om meldeplikt og hvor de kan finne informasjon og veileder - varsle om at uanmeldt tilsyn vil kunne forekomme og hva som da kreves av virksomheten - evt. føre tilsyn med innsendt informasjon Rapportere til Strålevernet saker vi må ta videre, eller som kan være av interesse for flere kommuner, kopi av tilsynsrapporter sendes til Strålevernet

75 Hva ønsker Strålevernet at dere får ut av kurset? Forståelse for hvorfor det er nødvendig med tilsyn av solarier Helseeffekter Kunnskap om Hjemmel for tilsyn og krav som stilles til solstudio-eierne Hva som har betydning for strålingsutbyttet fra et solarium Hvordan dere finner ut hvilke solarier som er i forskriftsmessig stand At dere er trygg på at dere kan be om råd og assistanse fra Strålevernet

76

77 Informasjon om og fra Statens strålevern Postadr: Besøksadr: Internett: Postboks 55, 1332 Østerås, Grini Næringspark 13, 1362 Østerås Tlf: 67 16 2500, Fax: 67 14 7407 E-post: nrpa@nrpa.no, Lill.Tove.Nilsen@nrpa.no, Tommy.Nakken.Aalerud@nrpa.no eller www.stralevernet.no Lov og forskrift om strålevern og bruk av stråling under menypunkt Regelverk i øvre linje. Veileder nr. 3 for solstudioinnehavere og veileder nr. 4 for forhandlere under menypunkt Publikasjoner i øvre linje, deretter menypunkt Veiledere. Meldeskjema under menypunkt Skjema i øvre linje, deretter Solarium. http://kilderegistrering.stralevernet.no (elektronisk meldesystem) Strålevernets generelle informasjon om solarier under menypunkt UV, sol og solarium i venstre meny. Egne sider for hhv. Tilsynsmyndigheter, solarieeiere og forhandlere. Strålevernets solarieoversikt med lister over tillatte solarier i Norge, med rør, rørkombinasjoner og lamper, samt oversikt over påkrevd informasjon, merker og plakat og innloggingsside for kommunene til å sjekke innmeldte solarievirksomheter: http:///solarieliste

78 Andre nyttige lenker og litteratur Andre nyttige lenker: Kreftforeningen: http://www.kreftforeningen.no/forebygg/sol Norsk Solarieforening: http://www.norsksolarieforening.no/ Eller kontakte styrets formann Ronny Rath Pedersen per telefon 55 15 07 43 / 41 42 30 20 eller e-post formann@norsksolarieforening.no

79 Annen nyttig litteratur Litteratur: StrålevernRapport 2008:9. Indoor Tanning in Norway. Regulations and inspections:, Publikasjoner Strålevernets årsmelding for 2008:, Publikasjoner, Andre publikasjoner WHO, Intersun: http://www.who.int/uv/en/, inkl. Publikasjoner om solarier. EU s Vitenskapskomite for forbrukerprodukter (SCCP): Biological effects of ultraviolet radiation relevant to health with particular reference to sunbeds for cosmetic purposes. Scientific Comittee on Consumer Products (SCCP). http://ec.europa.eu/health/ph_risk/committees/04_sccp/docs/sccp_o_031b. pdf De Nordiske strålevernmyndigheter: UV-radiation of sun beds. Common public health advice from Nordic radiation protection and health authorities. http:///archive/internett/div_dokument/iis/nordic_sunbed_positi on.pdf. IARC: www.iarc.fr, rapport om solarier og hudkreft, klassifisering av kreftfremkallende stoffer og lignende Euroskin www.euroskin.eu

80 28. Solarier Virksomheter som utbyr solarier til kosmetisk formål til salg, utleie eller bruk, skal melde dette til Statens strålevern. Solarier skal være konstruert og klassifisert etter gjeldende norsk standard EN 60335-2-27. Kun solarier tilhørende UV type 3 tillates for salg eller bruk til kosmetisk formål. Den som importerer/selger et solarium, er ansvarlig for at kravene er oppfylt og at nødvendige målinger er utført. Målinger som bekrefter klassifiseringen, skal være utført av et laboratorium akseptert av Statens strålevern, og dokumentasjon på dette skal godkjennes av Statens strålevern før nye modeller utbys til salg eller tas i bruk. Det skal kun benyttes ultrafiolette strålekilder, filtre og komponenter av betydning for strålingsutbyttet som apparatet er sertifisert med. Ultrafiolette strålekilder kan bare skiftes ut med identiske eller biologisk likeverdige kilder eller kilder som gir overensstemmelse med UV type 3. Spesifikasjon om tillatte strålekilder skal finnes tilgjengelig for hver modell. Importør/forhandler er ansvarlig for at apparatene er utstyrt med bruksanvisning og merking på norsk etter EN 60335-2-27 og merket med advarsel som skal plasseres lett synlig og være i bestandig utførelse. Advarselsmerket skal ha følgende tekst: «Advarsel - Ultrafiolett stråling kan føre til skade på øyne og hud. Les bruksanvisningen. Bruk beskyttelsesbriller. Enkelte medisiner og kosmetikk kan øke følsomheten for UV.» Apparatet skal videre være påført et merke som viser «UV type 3». Hvis apparatet har luminans som overskrider 100.000 cd/m2, skal det i tillegg være utstyrt med følgende advarselstekst: «Advarsel. Intens lysstyrke. Se ikke rett på lyskilden.» Virksomheten plikter å påse at apparat og merking oppfyller gjeldende krav og å opplyse kunden om den anbefalte doseringsplan som er oppgitt i apparatets bruksanvisning. Videre plikter den å opplyse om mulig helserisiko ved bruk av kosmetisk solarium, samt at kundene bør benytte beskyttelsesbriller ved soling. Solariets tidsur skal kunne innstilles i henhold til anbefalt doseringsplan. Virksomheten plikter å ha oppslag med advarselstekst og verneregler i henhold til EN 60335-2-27 lett synlig i lokalet. I tillegg skal oppslaget inneholde følgende: «Statens strålevern fraråder bruk av solarium for personer under 18 år.»

81 51. Overgangsbestemmelser Apparater som oppfyller kravene i tidligere forskrift av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler, tillates brukt i samme virksomhet fram til 1. januar 2006.

82 7. Kompetanse, instrukser og prosedyrer Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer. 7 trer i kraft 1. januar 2006.

83 42. Tilsyn Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i denne forskriften overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Statens strålevern skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilsyn og oppfølging av vedtak fattet i medhold av forskriften. Videre skal Statens strålevern gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling 18. 46. Klage Helsedepartementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av Statens strålevern med hjemmel i denne forskriften. Fylkesmannen avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunen med hjemmel i denne forskriften.

84 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Kongen kan for nærmere avgrensede områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser på de vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse. Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen. Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning av bestemte tilsynsoppgaver.

85 44. Tvangsmulkt Statens strålevern kan ilegge en virksomhet tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt, dersom den oversitter en frist for å etterkomme et pålegg. Tvangsmulkten skal fastsettes enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av en ny tidsfrist for oppfyllelse.