Mini-kurs: kommunalt solarietilsyn Statens strålevern 2009 Statens strålevern: Lill Tove N. Nilsen Tommy Nakken Aalerud Terje Christensen Merete Hannevik
2 Tema Bakgrunn og motivasjon for tilsyn UV-stråling og helseeffekter UV-stråling fra et solarium Krav til solarievirksomheter Krav til produsenter/importører/forhandlere Krav til virksomheten Tilsyn Hjemmel for tilsyn Tilsynsbesøket: forarbeid, hva må kontrolleres Saksbehandling Utfordringer og forventninger
3 Statens strålevern: Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling. Ansvarsområder: Statens strålevern har forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, og med de to forskningsreaktorene i Norge. Statens strålevern overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Statens strålevern skal øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dette gjelder blant annet innen radioøkologi og medisinske effekter av stråling. Statens strålevern leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.
4 Seksjon Ikke-ioniserende stråling: Optisk stråling (UV, synlig, IR): Naturlig sol: UV-nettverk og UV-varsling Kunstig UV/synlig/IR: Solarier, lasere, UVC-kilder, medisinsk og kosmetisk bruk (gulsott-spedbarn, hudlidelser, synskorreksjon) og industri og forskning (lasere, UVC) Optisk lab. Elektromagnetiske felt Lavfrekvente felt: kraftforsyning, kilder i hjemmet og div. industri Høyfrekvente felt Kringkasting : Radio/TV, satellitt Kommunikasjon: Radio/radar- telefoni- mobiltelefoni Overvåking og sikringstjeneste: Trafikk -fly, båt, værobs. Forsvar: Etterretning, våpenstyring, elektronisk krigføring Medisinsk: fysioterapi, MR-diagnostikk, kirurgisk diatermi Industri: Plastsveising, matvare-, møbel-, verkstedsindustri Forskning, Atmosfære-, Kosmisk- Ressurs og miljø- div. grunnforskning. Privat: Mikrobølgeovn
5 Omfang av solariebruk Strålevernets register fra 2004 inneholder foreløpig 1200 virksomheter (solsentre, treningsstudioer, hotell, frisørsalonger, svømmehaller, kiosker, arb.plasser). Ukjent antall i private hjem og på arbeidsplasser i tillegg. Det kan antas et snitt på 5 solarier per solstudio. MMI-undersøkelse, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2004 (15 år og eldre, 1003 spurte): 18% hadde brukt solarium siste året, 24% i alderen 15-24 år i aldersgruppen 15-24 år hadde 19% brukt solarium mer enn 5 ganger siste året og 4% mer enn 40 ganger per år TNS Gallup, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2009 (15-24 år, 1251 spurte) 55% hadde brukt solarium siste året, 26% > 5 ganger, 2% > 41 ganger 1 av 5 tok solarium før fylte 15 år
6 Risiko ved solariebruk Solarier er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker, jf. pressemelding 27. juli 2009 fra IARC (det internasjonale kreftforskningsinstituttet) IARC rapport 2006 gjennomgang av litteraturen mht positive og negative konsekvenser av solariebruk: Brukt versus aldri-brukt solarium viste 15% økt risiko for føflekkreft Risikoen for føflekkreft øker med 75 % når solariebruken starter før fylte 30 år (ten- og tyveårene) Solariebruk gir økt risiko for plateepitelkarsinom dersom bruken startet i tenårene Solariebruk gir liten om ingen beskyttelse mot solskader og det gir ingen garanti mot vitamin D mangel Solariebruk ser ut til å gi ugunstige effekter på hudens immunforsvar og mulig ugunstig for utvikling av melanom i øyet
7 Risiko ved solariebruk Reaksjon på soleksponering avhenger av hudtype og evne til å bli brun Nordisk hudtype er lys, og antall tilfeller av hudkreft er høyest i verden sammen med Australia Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007). Ca. 250 dør hvert år Ikke-melanomer, plateepitelkarsinom (1418 nye tilfeller i år 2007; under 50 dør årlig) og basalcellekarsinom (6-7000 nye tilfeller per år - antas underrapportert). De nordiske Kreftregistrene har estimert at om lag 95 % av alle melanomer i huden kan forebygges hvis UV-eksponeringen reduseres radikalt MMI-undersøkelse, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2004 (15 år og eldre, 1003 spurte): 1/3 hadde blitt rød i solariet og rundt 4% så brent at de flasset TNS Gallup, oppdrag fra Kreftforeningen og Strålevernet i 2009 (15-24 år, 1251 spurte) 58% ble røde etter solariebruk og 22% så brent at de flasset
UV-stråling fra solarier forskjeller fra sola 8 Solarier avgir UV-stråling der total erytemvektet UV tilsvarende tropisk sol Men andelen UVA er mye høyere enn fra sola i tropene (UVB lavere i tillatte solarier) Halvparten av alle målte solarier i 2008 var over grenseverdiene, pga feil ved solarierørene, 5% med ekstreme verdier UV index Spectral irradiance, W/m 2 10 1 0.1 0.01 0.001 0.0001 Spectral irradiance CIE-weighted irradiance Natural summer sun 0.00001 Fluorescent lamp in sunbed High-pressure lamp in sunbed Mercury arc sunlamp 0.000001 250 300 350 400 Wavelength, nm UV index for inspected models, as inspected and as approved 12 10 8 6 4 11.4 10.6 Short-wave 6.5 Long-wave 7.9 CIE-weighted irradiance, W/m 2 1 0.1 0.01 0.001 0.0001 Natural summer sun Fluorescent lamp in sunbed High-pressure lamp in sunbed Mercury arc sunlamp 0.00001 250 300 350 400 UV index 14 12 10 8 6 4 Wavelength, nm Maximum UV index for different locations - natural sun 3.5 Short-wave 5.4 Long-wave 8.1 9.8 10.9 12.9 2 2 0 1998-1999 2003 1998-1999 2003 Models inspected When approved 0 Tromsø Oslo Nice Crete Gran Canaria Brisbane Fare for forbrenning er høy, særlig pga kombinasjon av for sterke solarier, at solingstidsanbefalinger ikke stemmer og det ikke er betjening tilstede for å veilede
9 Tidligere tilsyn med solarier Figuren viser virksomheter som tilfredsstilte hvert av forskriftskravene i 1998/99 (130 studioer) og i 2003 (43 studioer) 100 90 80 70 100 98 II) 72 District A - First inspection (1998/99) District B - First inspection (2003) Tilsyn viser forbedringer, særlig i kommuner der det er eller har vært tilsyn Men - halvparten av alle målte solarier i 2008 var over grenseverdiene => Fortsatt mye å ta tak i! Percentage 60 50 40 30 20 10 0 1 5 All requirements fullfilled Sunbed model approved 12 35 All sunlamps correct 43 28 49 15 33 User Poster with Warning label instruction withprecaution text present on exposure schedule present present sunbed 11 26 Approval label present on sunbed
10 Hvorfor bruke ressurser på solarietilsyn? Verdens helseorganisasjon (WHO), EU s vitenskapskomite for konsumentprodukter (SCCP), den internasjonale strålevernorganisasjonen (ICNIRP) og Euroskin (Europeisk organisasjon med bl.a. hudleger) anbefaler solstudioene å ha kvalifisert personell som kan veilede kundene og fraråde bruk dersom de er i en av gruppene med høyere risiko for å utvikle hudkreft De under 18 år, de som er eller blir lett brent, har eller har hatt hudkreft, de med mange fregner eller naturlig rødt hår, de med mange eller unormale føflekker eller pigmentflekker Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler innføring av juridisk bindende regelverk i alle land, bedre informasjon til brukerne, innskrenket adgang for de under 18 år og redusere antall selvbetjente studioer
11 Hvorfor bruke ressurser på solarietilsyn? Høyt antall tilfeller av hudkreft - høye behandlingskostnader Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007). Ca. 250 dør hvert år Estimerte kostnader til behandling, 16 mill. hvert år Ikke-melanomer, plateepitelkarsinom (1418 nye tilfeller i år 2007; under 50 dør årlig) og basalcellekarsinom (6-7000 nye tilfeller per år - antas underrapportert). Estimerte kostnader til behandling, 20 mill. hvert år UV-stråling kan også føre til utvikling av grå stær (ca. 30 000 tilfeller årlig, derav anslagsvis 10 % pga UV-stråling) => rundt 30 mill. årlig De nordiske Kreftregistrene har estimert at om lag 95 % av alle melanomer i huden kan forebygges hvis UV-eksponeringen reduseres radikalt Man kan ikke skille helseeffekter som skyldes solariebruk fra naturlig sol, men det foreligger et forebyggingspotensial i å begrense eksponering fra solarier
12 Elektromagnetisk stråling Skal vi snakke litt om fysikken? Bølger/partikler Bølge: Har sin bølgelengde hastighet c og derved en frekvens f = c/ Partikkel: Foton med energi E = h f = h c/. Vi kan se at nårbølgelengden øker, minker energien
Det elektromagnetiske spektrum 13 Sollyset er elektromagnetisk stråling Langbølget stråling (mikro- og radiobølger) og infrarød stråling Synlig lys Kortbølget og mer energirik stråling: UV-stråling og videre røntgen og gammastråling 1 nm = 1 nanometer = 10-9 m = 0,000000001 m
UV-stråling fra sola 14 Solhøyden viktigst: Sterkest midt på sommeren (St. Hans) og midt på dagen (ca. 13-13 30 sommer) Skyer demper strålingen: Lette skyer kan slippe gjennom 90% og også forsterke strålingen, tykke skyer kan dempe med 90% Ozon absorberer UVC, og stopper 70-90% av UVB strålingen Refleksjon fra omgivelsene: Nysnø kan reflektere opptil 95%, lys sand opptil 25% av UVstrålingen UV-strålingen øker med høyden over havet, dempes av forurensning Intersun Global Solar UV Index, 2002
15 UV-stråling Fra sola Fra kunstige kilder: for kosmetisk bruk: (høyfjellssoler), solarier for medisinsk bruk: solarier, lasere For industrielt bruk: rensing av luft og vann, herding av plastmaterialer, i produksjon av mikroprosessorer, til sterilisering (UVC), til diskotek, i insektsfangere og til ekthetskontroll av pengesedler (Blacklight/UVA) Halogenlamper uten dekkglass eller filter Sveiseapparater
Helseeffekter av UV-stråling 16 Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde. Inntrengnings-dybden til UV-strålene er bare noen få millimeter og de direkte helseeffektene begrenses til hud og øyne.
17 Spredning i huden Absorpsjon i huden
18 Helseeffekter av UV-stråling Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde. Inntrengnings-dybden til UV-strålene er bare noen få millimeter og de direkte helseeffektene begrenses til hud og øyne. UV-strålingens effekt på huden er avhengig av hudtypen.
19 Akutte effekter på huden: UVB-stråling er omtrent 1000 ganger mer effektiv enn UVA-stråling til å forårsake solforbrenning / erytem. Førstegrads forbrenning med hevelse og svie forsvinner etter noen dager, annen- og tredjegrads forbrenning gir blemmer og sår. Bruningseffekten (pigmentering) forårsakes av både UVB og UVA-stråling. UVB stimulerer produksjon av melanin i huden, mens UVA bruner eksisterende melanin. CIE s virkningsspekter for erythem
20 Akutte effekter på huden: Fortykkelse av overhuden forårsaket av UVB-stråling. Dette er beskyttende, bedre enn bruning Soleksem (flere typer og årsaker) Effekter på immunsystemet (Immunforsvar mot mikroorganismer, kreftutvikling, redusert effekt av vaksine, aktivere herpes simplex og HIV) GUNSTIG EFFEKT: Dannelse av D-vitamin (nok med 15 min. daglig om sommeren, UVB-stråling) Men: Kan dette forsvare solariebruk?? (Tillatte solarier kan avgi mer eller like mye UVB-stråling som norsk sommersol, men 2-4 ganger så mye UVA-stråling)
21 Langtidseffekter på huden: Hudkreft: bortimot 10 000 nye tilfeller i året Aldring av huden primært fra UVB, men også UVA. Kan ikke repareres. Rynker; rosingenerasjonen. Pigmentflekker: kan oppstå veldig fort, men har tradisjonelt vært et tegn på kronologisk alder
22 Føflekkreft, malignt melanom Melanomer / føflekkreft (1192 nye tilfeller i år 2007) forårsaket av solforbrenning og feilreparasjoner og mutasjoner. Både UVB og UVA. Ca. 250 dør hvert år.
23 Aktinisk keratose, forløper som kan gå tilbake av seg selv
24 Plateepitel-karsinom plateepitelkreft (1418 nye tilfeller i år 2007) oppstår dypt i overhuden. Kan spre seg. Bare noen få dødsfall årlig (42 i 2006).
25 Basaliom Basalcelle kreft (6-7000 nye tilfeller i året) oppstår i dypere cellelag av overhuden. Ikke så aggressiv og sprer seg sjelden. Antar underrapportert antall tilfeller.
26 Fotoaldring
27
28
29 Pigmentflekker
30 Akutte effekter på øyet: Det organet hvor UV-strålingen trenger lengst inn Beskyttet fra direkte sollys av øyevipper, øyelokk og øyebryn, men ved stor refleksjon fra bakken (nysnø) kan det oppstå akutte skader UVC og delvis UVB absorberes i hornhinnen og kan gi hornhinne- og bindehinnebetennelse (snøblindhet). Går over etter noen dager. Merk at linsen hos barn er mer gjennomtrengelig enn hos voksne og mer UVA-stråling når netthinnen og kan skade denne, UVA/blålys.
31 Blålysskade Synlig Blålys-skade er en fotokjemisk nedbryting av netthinnen. Kan forekomme som kortvarig, akutt effekt. Kan bli permanent som blinde flekker i skarpsynet
32 Langtidseffekter på øyet: UV-stråling 300-400 nm absorberes delvis i linsen (UVB ytterst, mens UVA lenger inn) og kan skade eller endre linsens struktur Kan føre til fordunkling av linsen og utvikling av grå stær. Innvekst av bindevev
33 Kjemikalier kan påvirke hudens reaksjon på UV-stråling To hovedtyper reaksjonsmønster: Toksisitet: Rask og doseavhengig hudreaksjon Allergi: Fremmedstoffer endres av UV/lys til allergener. Reaksjonen kommer først etter flere eksponeringer, og ved lave doser. (solkremingredienser kan reagere slik hos enkelte) Medisiner kan gjøre huden mer ømfintlig for sol, som enkelte typer blodtrykksmedisiner, antibiotika, midler mot sukkersyke, vanndrivende midler, p-piller, kortison, malariamidler og antidepressiver Medikamenter som gis til pasienter før lysbehandling: Psoralener og porfyriner
34
35 Andre kjemikalier Kosmetikk, spesielt parfyme og etterbarberingsvann og lignende, kan gi varige skjolder (moskuslukt) Plantesaften fra flere planter kan gi brannskader i solen, bl.a. tromsøpalme, hundekjeks, strandkvann, selleri, dill og persille (psoralener) Det finnes næringsmidler som inneholder stoffer som forandres ved UVstråling og synlig lys, som hyperisin (bokhvete og Johannesurt). Hyperisin er det virksomme stoffet i flere ikke reseptbelagte naturmidler mot depresjon.
36 UV-stråling fra solarier Hvilke solarier kan bli tillatt i Norge? Faktorer som påvirker strålingen Hvordan blir solarier tillatt i Norge? Hvordan finner dere ut om et solarium er tillatt i Norge?
37 Faktorer som bestemmer strålingen, 1 Strålekilden: Intensitet (I0 ), bølgelengder, utstrekning av kilden R 1 Avstand til strålekildene, R Intensitet som person opplever: Når kilden er langt unna: I0 / R 2 Når avstand til kilden ikke er lenger enn kildens utstrekning: Summere hvert av bidragene (Ix * cos ) / Rx omtrent avhengig av avstanden R 2 R 1 R x
UV-stråling fra et solarium 38 Spektre fra 2 ulike solarier og sola en fin sommerdag i Oslo. Total UV-stråling fra solariene tilsvarer tropisk sol Solarium 1 er et såkalt UVA-solarium som gir mye mer UVA-stråling og noe mindre UVB-stråling enn norsk sommersol. Solarium 2 er således et UVB-solarium siden det gir mer UVB-stråling enn sola (men også betydelig mer UVA stråling). Den lille forskjellen i UVB-stråling har stor biologisk betydning.
39 Spektre målt fra norsk sommersol og to andre tillatte solarier Spektre målt i ulike solarier og i norsk sommersol 6 Solarium A: UVA-rikt 5 Solarium B: UVB-rikt Sol Oslo (maks. verdi) Ratio mellom solarium/sol - spektralinnhold Spektral irradians, W/m2 4 3 2 1 UVB UVA Totalt UVA-rikt solarium 1,03 3,61 3,50 UVB-rikt solarium 1,03 2,12 2,08 0 280 300 320 340 360 380 400 Bølgelengde, nm 0,025 Spektre målt i ulike solarier og i norsk sommersol Solarium A: UVA-rikt Ratio mellom solarium/sol - CIE-vektede verdier (hvor effektiv til erythem-dannelse) CIE-vektet irradians, W/m2 0,02 0,015 0,01 Solarium B: UVB-rikt Sol Oslo (maks. verdi) UVB UVA Totalt UVA-rikt solarium 0,85 3,98 1,59 UVB-rikt solarium 1,24 1,98 1,42 0,005 0 280 300 320 340 360 380 400 Bølgelengde, nm
40 Kun UV type 3 solarier er tillatt brukt eller solgt i Norge Målt opp og klassifisert i henhold til Europanormen, EN 60335-2-27: HOUSEHOLD AND SIMILAR ELECTRICAL APPLIANCES SAFETY - Part 2-27: Particular requirements for appliances for skin exposure to ultraviolet and infrared radiation (oversatt versjon er tilgjengelig på nettsidene til Strålevernet) UV type 3 apparater: apparat utstyrt med en UV-kilde der de biologiske effektene er forårsaket av stråling med bølgelengder både kortere og lengre enn 320 nm og karakterisert av en begrenset irradians i hele UV-området: Effektiv irradians < 0,15 W/m 2 både i UVB- og UVA-delen av spekteret UV type 3 er den typen som er mest lik solspekteret. UV type 3 apparater kan brukes av ufaglært personell eller lekfolk. Europanormen setter også krav til merking av solariene og innhold i bruksanvisning.
41 Faktorer som bestemmer strålingen, 2 Den viktigste faktoren er type rør og lamper/ansiktsbrennere: intensitet og spektralfordeling. Særlig kombinasjoner av f.eks.100w- og 25W- (15W, 36W...) rør har vist å gi for høy utstråling i et solarium.
42 Eksempel: kombinasjoner av rør Et solarium SOL-X har 12 stk. 100W rør i benken og 12 stk. 100W rør i overdel, i tillegg til 9 stk. 25W rør i overdelen, over ansiktet. SOL-X tilfredsstiller akkurat krav til UV type 3 med: Philips Performance 100W-R: svakt i UVB, middels sterkt i UVA Philips Cleo 25W: middels sterkt i UVB, svakt i UVA Eier ønsker å bruke Cosmedico Cosmolux RCS 100W i stedet Røret er betraktelig sterkere enn Ph.Perf. 100W-R i UVB, middels sterkt i UVA (omtrent som Ph.Perf. 100W-R) Kan da bare kombineres med et svakt UVB-rør, for eksempel Wolff Beauty Sun A 070530/25W eller Cosmedico Cosmolux SP 10039/25W (svake i både UVB og UVA) 100W - rør 1 og 25W - rør 1 100W - rør 2 og 25W - rør 1 100W - rør 2 og 25W - rør 2 25W - rør 1 100W - rør 1 25W - rør 1 100W - rør 2 25W - rør 2 100W - rør 2 1 0 UVB UVA UVB UVA UVB UVA
Reflektor-rør gir sterkere stråling mot person: Ikke-reflektorrør: svake i både UVB og UVA Reflektorrør: sterkere i hhv. UVA, og UVB og UVA 43
Faktorer som bestemmer strålingen, 3 44 Solariets utforming: Liten avstand mellom rør og liggeplate, og liten avstand opp til overdel gir mer intens stråling, mens større avstand gir mindre intens og jevnere bestråling Stor avstand mellom rør kan gi lavere stråling (men stor avstand mellom rør og liten avstand til liggeplate gir ujevn bruningseffekt og kan gi sebrastripet bruning) Reflektorplater under rørene i solariene kan gi høyere stråling (men ikke nødvendigvis høyere hvis reflektorrør brukes) Krumme overdeler gir mer stråling der personen ligger
45 Faktorer som bestemmer strålingen, 4 Den viktigste faktoren er type rør og lamper/ansiktsbrennere: intensitet og spektralfordeling. Solariets utforming: Liten avstand mellom rør og liggeplate, og liten avstand opp til overdel gir mer intens stråling, mens større avstand gir mindre intens og jevnere bestråling Stor avstand mellom rør kan gi lavere stråling (men stor avstand mellom rør og liten avstand til liggeplate gir ujevn bruningseffekt og kan gi sebrastripet bruning) Reflektorplater under rørene i solariene kan gi høyere stråling (men ikke nødvendigvis høyere hvis reflektorrør brukes) Krumme overdeler gir mer stråling der personen ligger Type ansiktsfiltre (noen ganger stemplet på filteret, eks. VIT 2.0 ) Tykkelse på plexiplater Viftekapasitet: best utbytte oppnås ved rør-temperatur rundt 35 o C (kroppstemperatur) Driftspenning: solarier testes på 230V, men på solstudioene er det oftest noe lavere spenning, som fører til noe lavere utstråling Drossler (ballast) til rør og brennere bestemmer om utbyttet er optimalt.
46 - Det har vært noe usikkerhet omkring drossler for noen modeller. - Eks: Starflight-modellen - 7019/62R UPP godkjent i 1994, 100W drossler - 7019/62R UPP N godkjent i 1997, 80W drossler og dermed tillatt med sterkere 100W rør
Hvordan blir solarier tillatt i Norge? 47 Solariet: Konstruert og klassifisert etter gjeldende standard EN 60335-2-27. Kun UV type 3 tillates for salg/utleie eller bruk til kosmetisk formål. Importør/selger er ansvarlig for at kravene er oppfylt og at nødvendige målinger er utført. Målinger som bekrefter klassifiseringen, skal være utført av et laboratorium akseptert av Statens strålevern, og dokumentasjon på dette skal godkjennes av Statens strålevern før nye modeller utbys til salg eller tas i bruk. Strålekilder: Kun benyttes strålekilder, filtre og komponenter som apparatet er sertifisert med. Ved utskifting, kun identiske eller likeverdige deler. Spesifikasjoner om tillatte strålekilder skal finnes tilgjengelig for hver modell. Merking/bruksanvisning: Importør/forhandler er ansvarlig for at apparatene er utstyrt med bruksanvisning og merking på norsk etter EN 60335-2-27 og merket med advarsel som skal plasseres lett synlig og være i bestandig utførelse. Advarselsmerket skal ha følgende tekst: Advarsel Ultrafiolett stråling kan føre til skade på øyne og hud. Les bruksanvisningen. Bruk beskyttelsesbriller. Enkelte medisiner og kosmetikk kan øke følsomheten for UV. Apparatet skal videre være påført et merke som viser «UV type 3». Apparater som oppfyller kravene i tidligere forskrift av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler, er ikke lenger tillatt brukt, solgt eller leid ut.
48 Merking: Merker etter ny forskrift: Merker etter gammel forskrift: Disse bør nå skiftes ut.
49 Bruksanvisning, krav gitt av EN 60335-2-27: Bruksanvisningen skal gi tydelig informasjon om korrekt bruk av apparatet. Bruksanvisningen for apparater utstyrt med UV-kilder skal inneholde substansen av følgende: et utsagn om at UV-apparater ikke skal brukes av personer som blir brent uten å bli brun når de blir eksponert for solstråling, av personer som er solbrente, av barn eller av personer som har eller tidligere har hatt hudkreft eller er disponert for det; informasjon om hvilken strålingsavstand som er ment brukt (dersom denne ikke blir bestemt av konstruksjonen til UV-apparatet); anbefalt doseringsplan eller solingstidstabell som spesifiserer varighet og intervaller (basert på UVkildens karakteristikk, avstand og hudtype); Merknad: Den anbefalte tiden for førstegangs eksponering for ueksponert eller blek hud skal tilsvare en dose som ikke overstiger 100 J/m 2, vektet i henhold til aksjonsspekteret for UV-stråling. anbefalt antall eksponeringer som ikke skal overskrides i løpet av et år; Merknad: Anbefalt antall eksponeringer for hver del av kroppen skal være basert på en maksimal årlig dose på 15 kj/m 2, vektet i henhold til aksjonsspekteret for UV-stråling der det er tatt hensyn til anbefalt doseringsplan. et utsagn om at apparatet ikke må brukes hvis tidsuret eller filteret er ødelagt eller fjernet; identifikasjon av alternative komponenter som kan påvirke UV-strålingen, slik som filtre og reflektorer; identifikasjon av utskiftbare UV-kilder og et utsagn om at de bare må erstattes av typer spesifisert på apparatet, eller en instruksjon om at utskifting av lamper bare må utføres i samråd med autorisert servicepersonell; Advarselstekst og verneregler, i bruksanvisningen og på en egen plakat i solstudioer
Krav til importør / selger, i henhold til Strålevernforskriften: 50 Virksomheten må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer forsvarlig strålevern (krav fra og med 1. januar 2006). Virksomheten må sende melding til Statens strålevern. Virksomheten må sørge for godkjenning av dokumentasjon fra Strålevernet på at solarier som skal selges/brukes er UV type 3. Basert på målinger, utarbeide merker, bruksanvising med doseringsplan Virksomheten må sørge for at solariene ved salg/utleie/bruk er utstyrt med: klistremerker på norsk (adv.merke + UV type 3 ), bruksanvisning og doseringsplan på norsk, spesifikasjon om tillatte UV-kilder, minst 2 par beskyttelsesbriller.
Krav til solarieeier, i henhold til Strålevernsforskriften: 51 Virksomheten må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer forsvarlig strålevern (krav fra og med 1. januar 2006). Virksomheten må sende melding til Statens strålevern. Virksomheten plikter å påse at apparat og merking oppfyller gjeldende krav: Solariet skal være UV type 3 og det skal være registrert hos Statens strålevern Det skal være advarselsmerke og UV type 3 -merke på solariene (gamle advarselsmerker kan brukes) Det skal finnes spesifikasjon om tillatte UV-kilder for hver modell Det skal være bruksanvisning med doseringsplan tilgjengelig Virksomheten må sørge for at solarienes tidsur kan innstilles i henhold til doseringsplan Virksomheten må opplyse kunden om: den anbefalte doseringsplanen mulig helserisiko ved bruk av solarium at kundene bør benytte beskyttelsesbriller Virksomheten må ha oppslag: med advarselstekst og verneregler i henhold til EN 60335-2-27 lett synlig i solingslokalet med følgende setning: Statens strålevern fraråder bruk av solarium for personer under 18 år.
52 Tilsyn Viktig virkemiddel for å sjekke overensstemmelse med regler. Spesielt viktig for å oppdage og få bort senger med ekstreme UV-nivå (for sterke rør eller solarier som ikke er registrert hos Strålevernet). Viktig virkemiddel for å oppnå dialog med solarieeiere: gi informasjon om regelverk og betydning av det, hjelpe de til å oppfylle krav, og å få tilbakemelding om hva myndighetene må jobbe mer med. Viktig for å få oversikt over modeller, type rør og informasjon tilgjengelig til kundene. Kan gi mål på endringer over tid. Kan gi oss muligheter til å se hvor vi må sette ressurser inn for å oppnå best og mest mulig strålevern. Gir oss grunnlag til å estimere eksponering fra solarier i Norge.
53 Hjemmel for tilsyn I henhold til Strålevernsforskriftens 42. Tilsyn: Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i denne forskriften overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Statens strålevern skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilsyn og oppfølging av vedtak fattet i medhold av forskriften. Videre skal Statens strålevern gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling 18. Fylkesmannen avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunen i henhold til Strålevernforskriftens 46.
54 Hjemmel for tilsyn I henhold til Strålevernlovens 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Kongen kan for nærmere avgrensede områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser på de vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse. Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen. Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning av bestemte tilsynsoppgaver.
55 Stedlig tilsyn: Prosjekt med tilsyn av mange solstudioer av og til, stikkprøver av noen årlig, og i forbindelse med nyetableringer. Forarbeid : Finne solstudioer: Strålevernets register, Gule sider, Brønnøysundregisteret, spørre seg frem. (solstudioer, treningssentre, hoteller, frisør/hudpleie ) Ved evt. melding av nye solstudioer: sjekke oppgitte opplysninger fra eier, evt. opplysninger fra Strålevernet. Kontakte eier / daglig leder, avtale tilsynsbesøk. Eventuelt først gjennomføre ikke-stedlig tilsyn og be om opplysninger i henhold til forskriften. Gjennomføre stikkprøver av utvalg etterpå. Stedlig tilsyn: Informere om forskrift og veileder, hensikt med tilsynet, hva det skal føres tilsyn med (ved betjent studio). Informere om meldeplikt til Strålevernet og kommunen. Sjekke om krav er tilfredsstilt. Sluttmøte (ved betjent studio) NB: Ta med kamera, lommelykt, tilsynsskjema, nyttig informasjon (evt. veileder, meldeskjema, nødvendige merker, plakat, erstatningsrørlister, doseringsplan).
56
57 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Har virksomheten utarbeidet skriftlige instrukser og prosedyrer? Tips i Veileder til solarieeiere og virksomheter som tilbyr soltimer nr. 3. Er virksomheten meldt? Sjekke på Strålevernets sider hvem som er meldt i din kommune og evt. kommunens register i henhold til hygienekrav. Meldeskjema for solarievirksomheter finnes på Strålevernets hjemmesider. Oppfordre til å benytte Strålevernets elektroniske register (http://kilderegistrering.stralevernet.no). De fleste melder ikke før det har vært tilsyn, eller de har mottatt informasjon fra kommunen, eller de får pålegg og deretter ilagt tvangsmulkt for ikke å ha meldt. Vær spesielt nøye med å notere ned eventuelt oppgitte telefonnumre, navn, adresser etc. hvis solstudioet er ubetjent for å finne rett eier/leder. NB! Solarievirksomheten er ikke meldt før de selv har gjort det og det må være gjort etter at ny forskrift trådte i kraft, 1. januar 2004. Sanksjon dersom de ikke melder: tvangsmulkt i form av engangsmulkt, NOK 2000,-
Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? 58 Er virksomheten meldt? - Logg inn - Velg Meldinger under menypunkt Innlogget - Velg kommune eller del av solstudionavn
Strålevernets elektroniske meldesystem: http://kilderegistrering.stralevernet.no 59
60 Hva og hvordan sjekke at krav er oppfylt? Er selve solariemodellene tillatte? Be eier dokumentere modell. Notèr godkjenningsnummer, hvis det er oppgitt. Notèr alle navn og betegnelser (også hvis godkjenningsmerke står på modellen). Sjekk i Strålevernets oversikt på Internett, og/eller ta kontakt med Strålevernet på e-post / telefon. Fabrikatmerke Godkjenningsmerke i hht. tidligere forskrift Godkjenningsbrevet fra Strålevernet hengt opp ved siden av solariet