Q-Meieriene AS, Postboks 7360 Sandbrekkveien 91, 5020 Bergen Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015 Vedr.: Høring forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkning på smør Q-Meieriene viser til brev fra Landbruksdirektoratet datert 25. mars 2015 vedrørende ovennevnte. Det vises også til tidligere møter mellom Landbruks- og Matdepartementet, Landbruksdirektoratet og Q-Meieriene hvor vi har påpekt konkurranseproblemene for melketette produkter, som for eksempel Skyr, som på grunn av avgiftssystemet og differensieringen i prisutjevningsordningen får et selvpålagt konkurranseulempe sammenlignet med importert yoghurt. Oppsummert mener vi at Landbruksdirektoratet bør gjøre følgende endringer i forhold til det forslaget som er sendt ut om satsendinger: - Produktgruppe «ikke smaksatte»: Sats endres ikke slik det er foreslått, men beholdes på kr 1,78 som i dag. - Melketette produkter (som f eks Skyr) flyttes til produktgruppe: «sure smaksatte» - Avgiften i produktgruppe «sure smaksatte» settes til kr 0,- pr anvendt liter melk. - Avgiften for fettholdige produkter som for eksempel sæterrømme og Creme fraiche må reguleres slik at det er mulig å oppnå lønnsomhet for slike produkttyper. - Endring i innfraktsats må benyttes til å korrigere etterslep for kommuner der satsen ikke har blitt justert eller har blitt justert mindre enn gjennomsnittet. - Distribusjonstilskudd til Q-Meieriene økes fra kr 0,50 til kr 0,75 pr liter distribuert melk. - Generelt tilskudd indeksjusteres. - Kapitalgodtgjørelse settes minimum likt med Tines og Tines sidevirksomheters utbytte pr mottatt levert liter melk. Produksjonsgrunnlaget for norsk melk er under press Q-Meieriene vil påpeke at prisutjevningssystemet må bidra til å beholde og øke produksjonsgrunnlaget for norsk råmelk. Pr i dag opplever vi at det ikke alltid er tilfelle.
For eksempel har Skyr bidratt med å øke produksjonsgrunnlaget for norsk melk med en mengde tilsvarende 60 gjennomsnitts melkebruk, eller 1.300 kyr. Sannsynligvis kunne Skyr og andre melketette yoghurtlignende produkter skapt et enda større produksjonsgrunnlag dersom produktene ikke var underlagt en innenlands «straffetoll» fordi de inneholder mye melk pr liter/kg ferdigprodukt. Q-Meieriene er bekymret for fremtidig produksjonsgrunnlag for norsk melk: - - For det første, er nedgangen i forbruk av konsummelk temmelig konstant. For det andre, bremser dagens differensiering av avgifter og tilskudd innovasjon og salg i segmenter med vekst; f.eks. melketette yoghurtprodukter. - For det tredje, gir dagens avgiftssatser for yoghurt og melketette yoghurtprodukter en konkurranseulempe for innenlands yoghurtproduksjon i konkurranse med importyoghurt. - For det fjerde, bremser avgiftsbelastningen for visse fettholdige produkter konkurranse og innovasjonen innen produktområder som sæterrømme og creme fraiche. Dette har som konsekvens at prisutjevningssystem virker mot sin hensikt: - Unødvendig høye forbrukerpriser på norskprodusert yoghurt og sunne melketette produkter - Kostnadsfordel for importert yoghurt som gir redusert vilje til å investere i norsk yoghurtproduksjon - Redusert innovasjonstakt grunnet lavt marginrom - Umulig å konkurrere innenfor markedet for fettholdige produkter Vi har påpekt denne problemstillingen i 5 år uten at tilstrekkelige endringer har skjedd, ref. tabellen nedenfor som viser utvikling fra 2010. Riktig nok ser vi at avgift for yoghurt og fersk ost er redusert, hvilket vil hjelpe noe i forhold til importsituasjonen. Imidlertid er det relative forholdet mellom yoghurt og melketette produkter nærmest opprettholdt, noe som medfører at 1 kg Skyr belastes med en avgift pr kg som er 2,7 ganger høyere enn hva som er tilfelle for 1 kg yoghurt. Vårt forslag er at melketette produkter legges inn i produktgruppe sure smaksatte og at avgiften fra 1.7 settes til kr 0,-. Fra forbrukerperspektiv er det umulig å forstå at de må betale ekstra for en boks Skyr, fremfor en boks gresk yoghurt, fordi PU systemet har «bestemt» at Skyr tåler en høyere avgift enn yoghurtprodukter. 1.7 10 (mill l) 1.7 15 (mill l) Endring (mill l) Sats (kr/l) 1.7.10 Sats (kr l) 1.7 15 Sure smaksatte,dgl vare 53 57 4 1,77 1,25 Ikke smaksatte,dgl vare 483 464-19 1,96 1,83 Søte smaksatte,dgl vare 25 31 6 0,04 0,00 Ferske oster dgl vare 22 49 27 1,52 0,94 Modnede oster dgl vare 513 565 52-0,38-0,42 Geitemelkprodukter dgl 13 13 0-0,27-0,31 vare Tørrmelk og kasein 130 115-15 -0,83-0,87 Flytende prod industri 50 32-18 -0,94-0,98 Ferske oster industri 1 0-1 -0,76-0,9 Modnede oster industri 123 114-9 -1,09-1,13
Geitemelksprodukter 6 3-3 -1,01-1,02 industri Oster,geitemelk 131 120-11 -1,41-1,35 prod.m.v Totalt 1.550 1.563 13 (*) I perioden har det vært en betydelig økning import av yoghurt, melkebaserte drikkevarer og ost. Norsk yoghurt har siste fem år økt fra 9,6 l til 10,2 l pr capita; 5,5%, mens importert yoghurt i samme periode har økt fra 0,7 l til 1,5 l pr capita (117% økning). Etter våre beregninger vil det å sette avgiften for yoghurt og melketette produkter kreve en finansiering på ca 130 mill kr pr år. Dette kan finansieres ved reduksjon i tilskudd til modna ost dagligvare og ost merkevareeksport, fordi: (1) Modna ost til dagligvare har en god vekstrate, og er beskyttet av 277% tollvern. (2) Ost merkevareeksport er en gruppe som burde avvikles og som mottar et tilskudd som vi oppfatter at også Tine mener er for høyt. Hvorfor skal forbrukerne i Norge betale en høyere yoghurtpris enn nødvendig, bare fordi vi skal markedsregulere merkevareost til Amerika? For fettholdige produkter har vi på bakgrunn av egne kalkyler og vår margininnsikt konstatert at enkelte produkter innen PU-ordningen har for høye avgifter til at det er mulig å oppnå normalavkastning for produksjon og salg. Eksempler på dette er fløte til dagligvaremarkedet, creme fraiche og seterrømme. Vi anmoder derfor Landbruksdirektoratet om å vurdere avgiftsbelastningen for nevnte produkter. Vi ser at Landbruksdirektoratet foreslår å øke avgift for produktgruppen ikke smaksatt, til tross for konstant volumnedgang. Vi er bekymret for denne gruppens utvikling og er derfor skeptiske til å øke avgiftsbelastningen for denne gruppen med 5 øre pr liter anvendt melk. Produksjonsverdien for fløte følger ikke avregningsprisen for råmelk Det har de siste årene vært en viss utvikling i verdien på produksjonsfløte, men det ligger fortsatt et vesentlig etterslep relatert til målpris på melk, og vi ser med bekymring på at fløteverdien ikke er foreslått justert fra dagens 20 kr pr liter. Basert på utvikling i melkepris skulle fløteverdien nå være 22,65 kr pr liter, og differansen forverrer marginrommet for Q-Meieriene og andre aktører som ikke benytter 100 % av fløten til egne produkter. Vi må derfor avhende fløten for en lavere verdi enn den relative verdien av prisen på råmelk. Da Landbruksdirektoratet tidligere har uttalt at fløteprisen skal reguleres trinnvis, blir det helt feil når det ikke gjøres noe for å dekke etterslepet. Vi minner om at det fortsatt er god avsetning av fett i Norge og at det er kort tid siden forrige smørkrise. Etter våre markedsbetraktninger er det ingen grunn til ikke å øke produksjonsverdien for produksjonsfløte til minimum 22,65 kr. Om det ikke er mulig å ta dette ut i markedet, bør Staten bevirke en harmonisering mellom avregningspris til bonde for fett og hva som er mulig å ta ut i markedet. Det er avgjørende å huske at produksjonsverdien for fløte ikke må settes som om prisutjevningssystemet er en del av balanseringssystemet.
140 % 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Målpris melk Produksjonsverdi?løte Aktørene må likebehandles når det gjelder justering av innfrakttillegg Fra desember 2013 til desember 2014 viser Statistisk Sentralbyrå sin kostnadsindeks en økning fra 118,0 til 118,6, tilsvarende en økning på 0,5 % (118,6/ 118,0 = 0,51 %). Vi mener generelt at det ikke skal være behov for å justere innfrakttillegget siden økte kostnader bør dekkes inn ved økt effektivitet, blant annet med bakgrunn i færre og større henteplasser. Dersom innfrakttillegget likevel skal justeres, er det helt nødvendig at dette gjøres på konkurransenøytrale vilkår, ved at virkningen blir lik over hele landet og for alle aktører, og dette er ikke tilfelle i dag. Fra satsene ble fastsatt i februar 2008 til februar 2014 har relevant SSB indeks økt med 22 % (fra indeks 96,8 til indeks 117,9), mens satsene i de enkelte kommunene er justert fra 0 % til 67 %. Q-Meieriene hentet i 2014 inn 78,9 millioner liter melk fordelt på 22 kommuner, og mottar minstesatsen for dette volumet (44,6 mill liter). Denne minstesatsen har ikke vært justert. Siden satsene i noen kommuner er justert langt utover kostnadsutviklingen, og andre ikke er justert siden de ble satt for 7 år siden, blir dagens praksis konkurransevridende. Skal innfrakttillegget justeres, må de 55 kommunene som aldri har blitt indeksregulert prioriteres, og deretter de 57 kommunene som har en dårligere utvikling enn SSB sin indeks. Praksis frem til nå, og forslaget som er sendt på høring, er ikke med på å sikre likeverdige konkurranseforhold, men forverrer en allerede skjev fordeling. Qs distribusjonstilskudd må justeres på samme måte som innfrakttilskuddet Q-Meieriene mottar i dag 50 øre pr liter distribuert melk opp til 100 millioner liter melk. Ekstra distribusjonstilskudd ble gitt som en følge av at Q-Meieriene etablerte en grunnkapasitet på 100 millioner liter melk nært til to områder hvor det var mulig å skaffe melk til konsummelk-anlegg; nært til melkekilde, men med lang distanse til hovedmarkedene (Jæren: 80 millioner liter melk og Gausdal: 20 millioner liter melk). Q- Meierienes anlegg ble lagt nær til melkekilde, fordi Staten på det tidspunktet hadde lovfestet at et konsummelk-meieri selv hadde forsyningsplikten. Dette måtte også gjøres fordi Landbrukets ferskvaredistribusjon, på det tidspunktet, var stengt for uavhengige meierier. Fra og med 1. januar 2004 ble forsyningsplikten til uavhengige konsummeierier økt, men på det tidspunkt hadde Q-Meieriene allerede etablert en grunnkapasitet på 100 mill l ved tilgjengelige melketette områder (NILF 2002-5). Uten at
Q-Meieriene mottar et distribusjonstilskudd for konsummelk, er det lite sannsynlig at det vil være konkurranse på konsummelk i Norge. Landbruks- og Matdepartementet startet pr 1.7.2013 på en nedtrapping av et, for Q- Meieriene, helt livsnødvendig mellomfrakttilskudd: «Departementet viser til at SLFs evalueringsrapport dokumenterer at selskapets kostnader relativt til Tine har gått ned. Dette gir grunnlag for å redusere tilskuddssatsen. På denne bakgrunn har departementet skjønnsmessig redusert denne satsen fra 60 øre til 50 øre, samtidig som volumgrunnlaget i tilskuddet utvides til 100 mill. liter melk.» Vi deler ikke Landbruks- og Matdepartementets resonnement for å avkorte distribusjonstilskuddet. Det kan ikke være slik at oppnådde driftsforbedringer skal bli fratatt oss. En slik praksis vil føre til at incitamentet for å gjøre forbedringer i verdikjeden bortfaller. Skal hensikten med permanent forbedring i rammevilkår (forhåndsløfte gitt av Staten i 2007) for Q-Meieriene opprettholdes, må distribusjonstilskuddet justeres opp fra dagens 50 øre pr distribuert liter melk til minimum 75 øre pr liter (etterslep i følge transportindeks) og deretter justeres årlig i henhold til transportindeksen på samme måte som innfrakttillegget justeres i PU-ordningen den 1/7 hvert år. Lik tilgangspris må gjelde for meierier som har egne melkeprodusenter Uavhengige aktører blir ikke stilt på lik linje med Tine. Prinsipielt burde disse uavhengige aktørene kun ha ett krav om avkastning fra foredlingen, nemlig fra sine egne eiere. Konkurransen i markedet for meierivarer, kombinert med måten Tine er organisert på, gir imidlertid en annen realitet. Melkeprodusentene er Tines eiere og får utbytte pr liter levert melk. En Tine-produsent får ikke med seg sitt eierskap dersom han velger å gå over til et uavhengig konsummeieri. Melkeprodusenten vil forvente å få samme pris for melken som tidligere, inklusive utbytte. Hvis ikke er et skifte til et annet selskap ikke noe reelt alternativ. Uavhengige meierier må derfor minimum betale samme pris som Tine betaler sine produsenter pluss utbytte pr liter som Tine og Tines sidevirksomheter velger å betale. For å kompensere for denne problemstillingen mottar meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine og som anvender melk direkte fra melkeprodusent en kompensasjon, finansiert av Prisutjevningsordningen; «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne ordningen har til hensikt å kompensere for at uavhengige meierier må betale like mye ekstra for melken som Tine og Tines sidevirksomheter betaler i utbytte. Dagens ordning kan imidlertid føre til at Tine og Tines sidevirksomheter har et utbytte pr liter melk som er høyere enn det uavhengige meieriselskap mottar i kompensasjon fra «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne risikoen er spesielt stor hvis den risikofrie markedsrenten er lav, slik den er i øyeblikket. Med bakgrunn i Tines resultatutvikling og utbyttepolitikk (50-65% av overskudd) forventer Tine fremover å ha høye utbytteutbetalinger pr liter mottatt melk. Forbedrer Tine resultatet i henhold til egne utsagn, vil vi fremover kunne forvente utbyttenivåer pr liter anvendt melk fra 50 øre til kr 1,- pr liter melk. Uten kapitalgodtgjørelse som sikrer uavhengige meierier med egne leverandører samme tilgangspris for råmelk som annen meieriindustri, vil det innen kort tid gjenoppstå monopol i markedet for råmelk. Det er derfor viktig at det raskt kommer på plass en bedre modell. Ordningen med spesiell kapitalgodtgjørelse må sikre at uavhengige meierier minimum mottar kompensasjon, som dekker Tine og Tines sidevirksomheters årlige utbytte pr liter melk.
Til tross for «strengere» akkord dominerer Tine fortsatt meierimarkedet Staten fastsatte et generelt tilskudd på kr 0,27, gjeldende fra 1.7.2013 for å gi Tine en fortsatt streng akkord. Ut fra både volum- og resultatforbedring i Tine ser det ut til at den pålagte «akkorden» ikke er for streng. Vi påpeker igjen at satsen minimum burde vært indeksjustert. Et annet forhold det er verdt å merke seg er at, på grunn av antall liter melk som anvendes til de forskjellige produktene, er tilskuddssatsen 10 ganger høyere for 1 kg ost enn for 1 liter melk. Dette innebærer at Tine er satt under forskjellig grad av «akkord» fra produktgruppe til produktgruppe, noe som neppe var Stortingets hensikt med å gi et generelt tilskudd for å styrke konkurranseevnen til de uavhengige meieriene. Vi er bekymret for konkurransesituasjonen i meierimarkedet og Tines fremtidige konkurransestyrke, derfor anmoder vi Landbruksdirektoratet om å vurdere størrelsen på det generelle tilskuddet. Bent Myrdahl Adm. Dir. Q-Meieriene