RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2015 BARNESKOLENE Versjon 1.4 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 2 1) HOVEDMÅLSETTING, SATSINGSOMRÅDER OG MÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) BARNESKOLENES ARBEID MED TILTAK I 2015... 6 4.1 KUNNSKAP... 6 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet... 6 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett... 7 4.2 REGIONAL UTVIKLING... 7 4.3 ATTRAKTIVITET... 7 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 7 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 4.6 KLIMA OG MILJØ... 7 5) BARNESKOLENES ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 8 6) TJENESTEPRODUKSJON... 9 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 9 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 9 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 9 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse... 9 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 9 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen... 9 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... 13 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 13 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 13 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 13 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 13 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: BARNESKOLENES UTVIKLINGSARBEID... 14 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 14 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 14 7.2.1 Internt i Risør kommune... 14 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 14 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor... 14 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 15 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser... 15 7.3.2 Rektorenes kommentar... 15 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 15 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 15 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 15 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 15 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 15 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser... 15 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 16 8.1 UTVALGTE NØKKELTALL... 16 9) SAMLET VURDERING AV BARNESKOLENES UTFORDRINGER... 18
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Barneskolene skal sørge for at elever fra 1. 7 trinn, 6 13 år, får den opplæring som Opplæringsloven krever. Enheten gir et skolefritidstilbud for elever på 1. 4 trinn og for funksjonshemma elever til og med 7.trinn. SFO tilbudet er lovpålagt, og alle skolene har dette. Alle skolene gir leksehjelp for 1. 4. trinn. Omtrent 50 % av elevene benytter seg av tilbudet helt eller delvis. Fra 01.08.2014 kan ordningen omfatte alle trinn. Kommunen velger selv organiseringen. Leksehjelpordningen vil derfor bli vurdert på nytt fra 01.01.2015. Enheten leverer den lovpålagte tjenesten som Opplæringsloven krever av kommunen slik den kommer til uttrykk i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er skolens viktigste styringsdokument. 3.2 ORGANISERING Risør kommune har tre barneskoler. Hope skole er et oppvekstsenter der barnehage og skole er under samme administrasjon. Søndeled skole og Risør barneskole. I 2013 var det 528 elever i Risørskolen. Antall elever ved skolestart 2014 var 2, inkludert 20 elever som bor i mottak. Til sammen har barneskolene per 31.12. 2014 72,65 årsverk fordelt på årsverk pedagoger inkludert ledelse og 21,8 årsverk andre ansatte (assistenter, fagarbeidere og kontorpersonale). Enhet skole er organisert med kommunalsjef og skolefagligrådgiver, til sammen 2 årsverk. Enheten har ingen lærlinger skoleåret 2014/15. Antall ansatte ved Risørskolen reduseres ytterligere i løpet av 2015 pga. synkende elevtall. Barneskolene 2 årsverk kommunalsjef skolefaglig rådgiver Risør barneskole og SFO 48,45 årsverk Søndeled skole og SFO 18,5årsverk Hope barneskole og SFO 5,7årsverk
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 6 4) Barneskolenes arbeid med tiltak i 2015 4.1 KUNNSKAP 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Oppvekstplan (U) punkt 6.1.1 i HP/ØP 2015-2018 Plan for oppvekst vil være svært sentral for kommuneplanens mål om bedre skoleresultater. Planen påbegynnes i 2015. Lærertetthet i grunnskolen (U) punkt 6.1.2 i HP/ØP 2015-2018 Vedtak i bystyret i sak 83/14 Handlingsprogram og økonomiplan 2015-18: Formålstjenlig sammensetning av personell og kompetanse ved grunnskolene i Risør kommune skal utredes. Utredningen gjøres i forbindelse med arbeidet med Oppvekstplanen. Innarbeiding av LP- modellen i daglig drift ved barneskolene i Risør (T) punkt 6.1.3 i HP/ØP 2015-2018 LP- modellen er et overordnet systemarbeid for å utvikle skolene til lærende organisasjoner. Erfaringene så langt er gode, men forskning viser at endringsarbeid tar tid og at fasen mellom implementering og daglig drift er sårbar. Det vil derfor være behov for opprettholdelse av koordinator på hver skole og støtte fra UiS utover prosjektperioden. Skolene vil i 2015 videreføre LP- organiseringen slik den har vært til nå. Videreutdanning av lærere/kompetanse for kvalitet (T) punkt 6.1.4 i HP/ØP 2015-2018 Lærerkompetansen er avgjørende for elevens læringsutbytte. Videreutdanning av lærere etter skolens behov er et godt tiltak ved siden av skolebasert kompetanseheving. Når kostandene skal dekkes av egen ramme, vil skolene tilby stipendordning ved videreutdanning. Det er begrenset antall plasser ved stipendordning. Veiledning av nyutdannede lærere (T) punkt 6.1.5 i HP/ØP 2015-2018 Skolene skal tilby veiledning av nyutdannede lærere. Skolene organiserer dette innenfor egen virksomhet. En mentorordning har positiv effekt både for den som gir og den som mottar veiledning. IKT i barnehagene og skolene (T) punkt 6.1.6 i HP/ØP 2015-2018 Oppgradert utstyr/nett er nødvendig for opplæringen innenfor grunnleggende ferdigheter i å kunne bruke digitale verktøy, og gjennomføre nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen. Bruk av lærernett forutsetter oppdatert utstyr også for ansatte. Oppgradering av utstyr gjøres etter en plan i samarbeid med DDØ. Søndeled skole har et ustabilt elevnett der både tynnklienter og bærbare PCer faller ut av nettet. Opplæringen ved skolen kan ikke bli tilfredsstillende før nettet er like stabilt som resten av kommunen. Problemer med nett har økt i omfang det siste året.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 7 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Lokal del av den kulturelle skolesekken (T) punkt 6.2.1 i HP/ØP 2015-2018 Gode lokale kulturarenaer er avgjørende for å utvikle små og store talenter. Skolen trenger flere arenaer hvor elevene selv kan få være med å skape, og da helst ved workshop på sine skoler. Kommunens egen Kulturelle Skolesekk må samordnes og fordeles med skolene langt bedre enn i dag skal innhold og nivå utvikles videre. Skolene har ikke egne midler til å utvide ordningen, tilbudet må derfor utvikles innenfor eksisterende rammer. 4.2 REGIONAL UTVIKLING Risørskolen skal ikke ha regionalt samarbeid i 2014/15 utover det som er initiert fra fylkesmannen (lærende regioner). 4.3 ATTRAKTIVITET Ingen egne tiltak for ungdomsskolen. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Ingen egne tiltak. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Skolene har et tett samarbeid med skolehelsetjenesten. Helsesøster har faste møter med spes-ped teamene på skolene og dette samarbeidet fortsetter. Skolene er med i TL, der elever er trivselsledere og organiserer aktiviteter i friminutt. Ordningen fortsetter. Skolene har et samarbeid med Friluftsrådet Sør om helsefremmende aktiviteter For å heve utdanningsnivået i kommunen må oppvekstplanen omhandle foreldrenes rolle for barns læringsutbytte. Kultur for læring må starte allerede i barnehagen. Læringsgevinst ved å styrke foreldrerollen. Bruk av samhandlingshåndboka. 4.6 KLIMA OG MILJØ Skolene vil bli sertifisert som miljøfyrtårn i løpet av året. Skolene ønsker at det blir lagt til rette for at vi kan kildesortere i størst mulig grad. Vi ønsker å redusere total antall søppelmengde. Smidige og gode løsninger må skolene og enhet for eiendom samarbeide om. Vi skal bruke digitale løsninger der det er mulig.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 8 5) Barneskolenes ansvar i budsjettvedtaket Forslag fra barneskolene å justere foreldrebetaling i SFO slik at skolens ferie og fridager ikke er gratis. Vanlig praksis i andre kommuner er at tid i SFO utover fast oppholdstid må betales ekstra. Drift av SFO bør være selvfinansierende.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Risør barneskole 395/21 371/19 392/19 342/16 350/16 354/16 Søndeled skole 101/7 97/7 106/8 116/8 138/9 148/8 Hope oppvekstsenter 34/3 35/3 33/3 26/3 24/3 28/3 Totalt 530/31 3/29 531/30 484/27 2/28 530/27 Antall elever/klasser totalt på den enkelte skole de siste 5 år og fremskrevet antall neste år Kilde: Skoleporten.no Antall elever / antall lærere med kontaktlærerfunksjon = antall klasser RBS har etablert en mottaksklasse i forbindelse med asylmottaket i Risør kommune. Derfor økes antall klasser og elever. Antall elever vil variere med hvor mange barn det til enhver tid bor i mottak. Søndeled skole har hatt en markant vekst de siste årene. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Ingen undersøkelse 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Grunnskoleresultater Mål for perioden 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 Nasjonale prøver 5. trinn - Lesing - Regning - Engelsk Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn i Risør Nasjonale prøver 5. trinn ble gjennomført høsten 2013. Resultatet i Risør kommune ble noe lavere enn målsetningen for engelsk og regning, med henholdsvis 2,0 og 2,1, mens målsetningen om 2,1 i lesing ble nådd. For høsten 2014 ligger kommunen over landsgjennomsnitt på 50. Merk det er innført ny måleskala.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 10 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Kilde: www.skoleporten.no Nasjonale prøver 5. trinn. Skala fra 1 til 3 der høyest er best. Landet ligger på 2,0 Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) i Risør, Aust-Agder og landet 2,2 2,1 2 1,9 Engelsk Lesing Regning 1,8 Engelsk Lesing Regning Risør Aust-Agder Nasjonalt Kilde: www.skoleporten.no Nasjonale prøver 5. trinn i Risør, Aust-Agder og landet skoleåret 2013-14. Rektorenes kommentar: Nasjonale prøver måler ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til ett annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt for én skole i år sammenlignet med i fjor, at årets elever sammenliknet med sitt årskull har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde sammenliknet med sitt årskull. Endringer fra ett år til ett annet må derfor tolkes med forsiktighet. Antall elever (5. trinn) som deltar i Ungt Entreprenørskaps programmer Antall elever 2012-13 2013-14 2014-15 Barneskole 70 Vårt lokalsamfunn Hope 9 12 7 Vårt lokalsamfunn Risør 61 50 Vårt lokalsamfunn Søndeled 12 Kilde: Ungt Entreprenørskap. Barneskolene har gjennomført entreprenørskapstrening i henhold til LK06 med de kompetansemål som der er definert. Undervisningsmateriell fra www.ue.no blir vurdert benyttet i undervisningen.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 11 Andel elever med spesialundervisning fordelt på klassetrinn Andelen elever med spesialundervisning var på ca. 8 prosent i 2013, og viser en samlet nedgang fra 2012 på 0,5 prosent. Gjennomsnittet ligger nå lavt i forhold til landsgjennomsnitt og andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (se figuren nedenfor), og det er ikke en målsetning å redusere ytterligere. Reduksjonen har vært i de høyere årstrinn, mens det har vært en økning på de laveste årstrinnene. Økningen på de mellomste årstrinnene kompenserer noe for den kraftige reduksjonen i 2012. Utviklingen i 2013 er dermed i tråd med målsetningene, å øke på 1.-4. trinn og redusere på 8.-10. trinn. Status siste periode 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt i Risør (Aust-Agder / landet) 8,9 (9,9 / 7,8) 10,6 (10,2 / 8,2) 10,2 (10,8 / 8,6) 8,5 (10,5 / 8,6 ) 7,9 (9,0 / 8,4) 1. - 4. trinn 6,1 7,1 6,3 4,9 6,2 5. - 7. trinn 10,2 10,5 10,5 7,8 8,9 8. - 10. trinn 10,9 14,1 13,3 12,9 9,0 Kilde: KOSTRA tabell 04684. Andel elever med spesialundervisning Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 2018 Gjennomsnitt i Risør 8 8 8 8 8 1. - 4. trinn Øke Øke Øke Øke Øke 5. - 7. trinn Holde stabil Holde stabil Holde stabil Holde stabil Holde stabil 8. - 10. trinn Redusere Redusere Redusere Redusere Redusere Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen Risør kommune har de to siste årene hatt lavest andel elever med spesialundervisning i grunnskolen sammenlignet med Tvedestrand, andre kommuner i KOSTRA gruppe 11, fylket og landet uten Oslo. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Risør 7,8 % 8,9 % 10,6 % 10,2 % 8,5 % 7,9 % Tvedestrand 10,0 % 11,3 % 12,2 % 13,0 % 11,4 % 8,7 % Aust-Agder 9,1 % 9,6 % 10,2 % 10,8 % 10,5 % 9,0 % KG 11 9,1 % 9,7 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 9,5 % Landet u/oslo 7,2 % 7,8 % 8,2 % 8,6 % 8,6 % 8,4 % Kilde: KOSTRA tabell: 09397. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 12 Andel timer med spesialundervisning i grunnskolen 25 20 15 10 5 0 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 2008 2009 2010 2011 2012 2013 16,4 15,1 16,4 19,1 16 15,4 Andel spesialundervisning som utføres av lærere med spesialkompetanse Ansvaret for spesialundervisning ligger alltid til pedagog/spesialpedagog. Der det er hensiktsmessig kan deler av arbeidet med elev/elevene som får spesialundervisning utføres av assistent. Assistenten veiledes i slike tilfelle fortløpende av ansvarlig pedagog. Timefordelingen mellom pedagog og assistent er nedfelt i den enkelte elevs vedtak om spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning fattes ut fra sakkyndig vurdering fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det anses ikke hensiktsmessig å fremstille tall som viser endringer i dette over tid. Læringsmiljø 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 7. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,5 (1,5 / 1,4) - - 1,3 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) - 1,4 (1,5 / 1,4) 3,9 (3,9 / 3,9) - 1,5 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) 4,1 (4,0 / 4,0) 1,3 (1,3 / 1,3) 4,1 (4,0 / 4,0) 4,0 (3,9 / 3,9) 10. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring - (1,5 /1,4) - - 1,4 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,4 (4,1 / 4,1) 1,3 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,1 (4,1 / 4,1) 1,6 (1,5 / 1,4) 3,5 (3,7 / 3,8) 4,3 (4,0 / 4,1) 1,1 (1,3 / 1,3) 4,1 (3,9 / 3,9) 4,3 (4,1 / 4,1) Videregående 1.trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,2 (1,3 / 1,3) - - 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 3,9 (4,1 / 4,2) 1,4 (1,3 / 1,3) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) 1,1 (1,2/ 1,2) 3,9 (3,8 / 3,9) 4,2 (4,2 / 4,2) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no). Tallene i parentes er Aust-Agder / landet. Skala 1-5, hvor høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt. I elevundersøkelsen 2013 (2013-14) var det andre spørsmål i underkategoriene og nye områder som er tatt med. Dette må en være oppmerksom på når en ser på hele elevundersøkelsen og ved sammenligning med resultater for tidligere år. Mål for perioden 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 7. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,4 3,8 4,1 1,3 3,9 4,1 1,3 3,9 4,2 1,3 4,0 4,2
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 13 Mål for perioden 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 10. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,5 3,6 4,3 1,4 3,7 4,3 1,3 3,8 4,4 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Registrerte avvik i Qm+ i perioden 01.01. 2014 01.11.2014 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Tjenestekvalitet 7 0 9 Skademelding ansatt 2 0 2 Avvik HMS 9 0 15 Observasjonskort eiendom 1,3 3,8 4,4 73 0 115 Tall pr. 31.10.2014 Det er en økende bruk av portalen blant de ansatte. Rapportportalen har ikke vært optimal i forhold til skolens behov, og det har vært vanskelig å rapportere på elevnivå. Det skal nå bli rettet opp. Hovedmengden av avvik er knyttet til observasjonskort eiendom. Skolene ser i liten grad at meldingene blir fanget opp. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik 1,2 4,0 4,4
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 14 7) Organisasjonsutvikling: barneskolenes utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2015. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Skoleledere 0 0 Pedagogisk personell Kompetanse for kvalitet 150.000, Egen ramme 2 4 Fagarbeider 0 0 Assistenter 20.000 Egen ramme Andre 0 0 1 Rekruttering Det er nedgang i søkermassen for faste stillinger. Det også vanskelig å få kvalifiserte vikarer. Søkeprosessen ved nytilsettinger tar for lang tid, og skolene mister kvalifiserte kandidater. Videreutdanning Videre- og etterutdanning følger de satsingsområdene som staten gir støtte til. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune PPT deltar fast i LP-prosjektet (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og veileder på alle barneskolene i Risør kommune Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier Barneskolene har utarbeidet faste rutiner for overgangene mellom barnehagene og ungdomsskolen 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor Lyttevenner i samarbeid med Frivillighetssentralen.
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 15 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Ingen undersøkelser året 2014. 7.3.2 Rektorenes kommentar 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering Viser til oversikt Qm+, punkt 6.4.2 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 16 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Enhet Budsjett 2015 Regnskap hittil i år -14 Rev. budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 111 Barnehage & Barneskole - Risør 27 865 000 28 030 065 28 633 000 28 990 000 31 806 279 112 Barnehage & Barneskole - Hope 6 811 000 6 215 423 6 173 000 6 209 000 5 964 438 113 Barnehage & barneskole - Søndeled 10 807 000 11 107 847 11 209 000 11 174 000 10 029 303 119 Barnehage & barneskole - Leder 33 813 000 35 124 600 32 949 000 33 042 000 35 808 872 11 Barneskoler & barnehager 79 296 000 80 477 935 78 964 000 79 415 000 83 608 892 SFO pris ble opprinnelig regulert til nivå opp mot nabokommuner og inntekter basert på stabilt antall barn. Antall barn ble redusert etter økning av satser i januar. Satsene ble justert ned fra 01.04.14 noe som medførte inntektstap, samtidig medførte dette ikke økning i antall barn og ytterligere tap av inntekter. Enheten har redusert bemanning med virkning fra 01.08. 2014 og vil ytterligere gjøre nødvendig nedbemanning fra 01.08. 2015. Ved Søndeled skole er det markant økning i elevtallet i en fireårs periode, som krever øket antall pedagoger. Elevtallet på Hope og Risør barneskole er stabilt. 8.1 UTVALGTE NØKKELTALL Figurene er hentet fra KS Nøkkeltallsrapport om kommunal grunnskole 2013
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 17
Virksomhetsplan - Barneskolene 2015 side 18 9) Samlet vurdering av barneskolenes utfordringer Det er samlet sett et stabilt antall elever i grunnskolen i kommunen. Overføringer i rammen blir likevel redusert. Å drifte skoler budsjettmessig etter kalenderåret er en utfordring. Skolene registrerer økning i antall barn med sammensatte hjelpebehov. Utfordringen er adferd, språk, psykososiale vansker, empati og samspillsvansker. Hovedutfordringen er å holde fokus på faglig kvalitet. Å ivareta de barna som trenger ekstra tilpasset opplæring, både de svakeste og de sterkeste. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner. Derfor er det en fremtidig utfordring å holde resultatet på nasjonale prøver over landsgjennomsnittet. Dette sett i sammenheng med utdanningsnivået i Risør kommune. Dersom skolene får for mange prosjekter og kompetanseutviklingsprogrammer kan det være en utfordring å gå fra prosjektfase og over i ordinær drift. Skolene må være konsistente i sine satsinger og holde fokus når beslutninger er fattet. Tid til evalueringer må prioriteres.