Spørreundersøkelse for primærleger

Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4 Versjon 1.0 10.11.2000 KITH Rapport 24/00 ISBN 82-7846-107-4

KITH-rapport Tittel Midt-Norsk Helsenett Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4 Forfatter(e) Marte Daae-Qvale Holmemo Oppdragsgiver(e) Midt-Norsk Helsenett Rapportnummer R 24/00 ISBN 82-7846-107-4 Godkjent av Sammendrag URL http://www.kith.no/rapportarkiv/mnhtjenester.pdf Dato Antall sider Kvalitetssikret av 10. nov. 2000 17. Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15, inng G Telefon 73 59 86 00 Telefaks 73 59 86 11 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 959 925 496 Prosjektkode MNH Gradering Jacob Hygen Adm. direktør Undersøkelsen ble gjennomført i juli/august 2000 i regi av Midt-Norsk Helsenett. Formålet var å avdekke hvilke tjenester primærleger i helseregion 4 ønsker av helsenettet, hva disse har av utstyr og teknologiske løsninger pr i dag, samt hvilken grad av interesse det er for et slikt helsenett blant primærlegene i regionen. Spørreskjemaer ble sendt ut til alle legekontorer i helseregion 4. Svarandelen var på 27%, jevnt fordelt mellom de tre fylkeskommunene. Man kan derfor ikke trekke noen klare statistiske konklusjoner, men se på resultatene som veiledende. Blant respondentene var 71% organisert ved driftstilskudd, 22% var kommunalt ansatt og 7% drev privat praksis. De aller fleste ansatte ved legekontorene benytter datamaskinløsninger, men det er stor variasjon med hensyn på hva kontorene har av maskin- og programvare. 62% av respondentene bruker fortsatt DOS-baserte grensesnitt. De fleste har hatt oppgraderinger de to siste år. 63% av legekontorene bruker Profdoc som elektronisk journalsystem, 30% Legedata og 7% Infodoc. 65% svarer at de ikke har planer om å skifte journalsystem. 21% av legekontorene er tilknyttet internett og 56% har planer om dette. 33% svarer at de bruker elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder i hovedsak utveksling av elektronisk laboratoriesvar. Når det gjelder kunnskap om informasjonssikkerhet svarer 38% at legekontoret vet hva som kreves av organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak rundt deres IT-løsning. Blant respondentene svarer 74% at de ser på Midt-Norsk Helsenett som en aktuell løsning for legekontoret, 52% har konkrete planer om tilknytning. Tjenester som var prioritert høyest er tjenester som innebærer elektronisk kommunikasjon med sykehusene, som røntgensvar, laboratoriesvar og epikriser. Det var også stor interesse for å kommunisere elektronisk med apoteker og ha sikker internettilkobling. Mange av respondentene uttykker usikkerhet og manglende kunnskaper om informasjonsteknologi, og er skeptiske til elektroniske nettverk med tanke på sikkerhet.

Forord Midt-Norsk Helsenett har som sine målsetninger å etablere en infrastruktur, tilby et sikkert elektronisk nettverk og bygge en datakultur for elektronisk samhandling og nettverksanvendelse i helseregionen. Noe av det viktigste med ethvert teknologisk utviklingsarbeid er at brukerne finner nytte i resultatene i sitt daglige arbeid. På bakgrunn av dette bestemte Midt-Norsk Helsenett å gjennomføre en undersøkelse blant primærlegene i helseregionen for å avdekke behov og ønsker i forhold til tjenester og tekniske løsninger.

Innhold INNLEDNING... 1 DELTAGELSE... 2 ORGANISERING... 3 MASKINPARK... 4 JOURNALSYSTEM... 5 INTERNETT... 6 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON... 7 KUNNSKAP OM INFORMASJONS-SIKKERHET... 8 IT-BUDSJETT... 9 TJENESTER FRA MIDT-NORSK HELSENETT... 10 UNDERSØKELSENS PÅLITELIGHET... 12 KONKLUSJON... 13

MIDT-NORSK HELSENETT Innledning Denne spørreundersøkelsen ble gjennomført i juli/august 2000 i regi av Midt-Norsk Helsenett. Formålet var å avdekke hvilke tjenester primærleger i helseregion 4 ønsker av helsenettet, hva disse har av utstyr og teknologiske løsninger pr i dag, samt hvilken grad av interesse det er for et slikt helsenett blant primærlegene i regionen. 1

DELTAGELSE Deltagelse I juli 2000 ble det sendt ut skjemaer til alle kommunene i de tre fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Til hvert legekontor ble det sendt ut samme antall skjemaer som antall leger, oppgitt av kommunenes administrasjon. I alt ble det sendt 552 skjemaer til 197 kontorer. Det ble sendt inn 58 skjemaer, fordelt på 54 forskjellige legekontor. Dette vil si en svarandel på 27% av kontorene. Fylkesvis var det 24% av legekontorene i Nord-Trøndelag som svarte, 35% i Sør-Trøndelag og 24% i Møre og Romsdal. Av svarene man fikk fra Sør-Trøndelag var 17 skjemaer fra Trondheim kommune (det vil si 74% av alle svar fra Sør- Trøndelag), mens for bykommunene Kristiansund, Molde og Ålesund var svarandelen adskillig lavere. Som eksempel er Ålesund kommunes kommunelegetjeneste organisert med oppdelte bydeler med kommuneoverlegeteam og leger tilhørende flere forskjellige kontorer. Det ble sendt ut skjemaer til alle oppgitte adresser, noe som kunne innebære enkelte leger fikk spørreskjemaet flere ganger. Ser man på svarandelen fra småkommunene var denne på 27 % i Sør-Trøndelag, og 44% i Møre og Romsdal (uten Kristiansund, Molde og Ålesund). Man kan av dette slutte at deltagelsen i undersøkelsen har vært lav, og at deltakelsen mellom de ulike fylkeskommunene er noenlunde jevn. 2

ORGANISERING Organisering Av de innsendte skjemaene var det 2 som svarte at de var privat organisert, 10 svarte kommunalt og 36 svarte driftstilskudd. Flere krysset av for flere muligheter. Regner man lik fordeling mellom disse blir resultatet: 71% driftstilskudd, 22% kommunalt og 7% privat praksis. 3

MASKINPARK Maskinpark De aller fleste ansatte ved legekontorene bruker og behersker bruk av datamaskinløsninger. Med ett eneste unntak svarer alle at samtlige ansatte ved legekontoret, både leger og sekretærer/assistenter betjener egen PC i arbeidet. På spørsmålet om hva slags datamaskiner som benyttes var det svært forskjellige svar. Dette skyldes spørsmålets åpenhet, men det ble også gitt uttrykk for at legenes kunnskap på området var for liten og at spørsmålet var for vanskelig. Av det som oppgis er det stort sprang, fra 486 til Pentium III. Kontorer har også varierende maskiner med tanke på alder, størrelse og kapasitet. På spørsmål om operativssystem svarer 31% WindowsNT, 25% Windows 95, 21% Windows 98. 6% svarer at de bruker DOS og 8% svarer Novell. 8% oppgir andre svar. Det er flere kontorer som bruker forskjellige operativsystemer på ulike maskiner. Særlig gjelder dette når de har internettilknytning på annen maskin enn på den de har pasientjournalene. Også her virker det som det er noe usikkerhet blant besvarelsene. På spørsmålet om det er planer om å skifte ut kontorets datamaskiner eller operativsystem i nær framtid, svarer 26% ja, mens 55% svarer at det ikke er planer om dette (flere av disse med utropstegn). Ved legevakttjeneste, sykebesøk og utekontor er det lite innslag av eksterne PC-løsninger. 4 stykker oppgir at de bruker bærbar PC ved legevakttjeneste, 4 stykker bruker bærbar PC i ekstern tjeneste, og 2 oppgir dette ved hjemmebesøk. 67% bruker stasjonær PC ved vakttjeneste. Dette er kun i ett tilfelle samme PC som på dagtid. 34% bruker stasjonær PC ved ekstern tjeneste, og 27% bruker stasjonær PC ved hjemmebesøk. Et par stykker nevner her at de bruker diktafon og/eller notater. Man må anta at spørsmålet er tolket på flere måter. 14% oppgir at de benytter hjemmekontorløsninger. 4

JOURNALSYSTEM Journalsystem Alle med unntak av to svarte på spørsmålet om journalsystem. 63% bruker Profdoc, 30% Legedata og 7% Infodoc. Av dem som bruker Profdoc var det to som hadde siste versjon (vision), og to som oppgav 2.31. Dette vil si 4 som bruker Profdocs Windowsbaserte løsninger. De øvrige Profdocbrukerne har DOS-versjoner, én 5.0, én 5.2 og én 5.6, resten 5.7. Alle som benytter Legedata oppgir versjon 1.5, Windows. Av de 4 som bruker Infodoc, er det én som oppgir 3.61, og de tre andre skriver siste ; alle sammen er Windowsversjoner. Totalt vil dette si at 38% av legene jobber med Windowsbaserte grensesnitt, mens 62% forsatt bruker DOS. Det er stor spredning på når elektronisk journalsystem ble kjøpt inn. Det tidligste som er oppgitt er 1985 og det seneste er 2000 (det forteller ikke om dette gjelder nåværende journalsystem eller elektronisk journalsystem i det hele tatt). Gjennomsnittlig oppgitt år for anskaffelse av journalsystem er 1993. Legekontorene oppgir likevel at programvareparken er rimelig oppdatert. 62% har fått maskiner oppgradert i år 2000 og 34% i 1999. Kun én svarer 1998 og én svarer 1997. Begge disse sistnevnte har Windowsbaserte journalsystemer. 65% svarer at de ikke har planer om å skifte programvare for elektronisk journalsystem, mens 31% svarer ja. Av de som svarer at de har planer om utskiftning de to neste årene, oppgir flere at dette gjelder å bytte ut DOSversjonen med Windows-versjoner. 5

INTERNETT Internett I 21% av besvarelsene oppgis det at legekontoret er tilknyttet internett. Av de som per i dag ikke er tilknyttet internett er det 56% som har planer internettilkobling. 31% av alle respondenter har ikke per i dag eller har ikke planer om internettilknytning ved legekontoret. 15 stykker oppgir hva slags nettleser som brukes. 14 av disse bruker MS Explorer og én bruker Netscape. Få oppgir hva de bruker internett til. Av svarene her sier flere at de bruker internett lite, mens de som benytter det, bruker det til informasjon- og litteratursøk. Av dem som har internettilknytning i dag, oppgir én at kontoret er tilkoblet via kabel-tv, to via kommunens nettverk, resten oppgir at de har en egen uavhengig PC på kontoret som har internettilkobling. To oppgir at de ikke benytter forskjellige maskiner til internettbruk og pasientjournaler. I flere av svarskjemaene uttrykkes skepsis mot internett, særlig mot å ha internett på arbeidsmaskin der de oppbevarer pasientopplysninger. Dette på grunn av manglende sikkerhet og dagens lovgrunnlag. Flere steder oppgis det at legene vet for lite om dette, og at de ønsker mer kunnskap. Det er noe usikkerhet knyttet til disse svarene, da flere av legene som svarer har internettilkobling på private maskiner, og hvorvidt de skal svare på spørsmålene er noe uklart. Dette gjelder også på spørsmål om e- postbruk. 19% av alle respondentene svarer at det benyttes e-post av én eller flere ved legekontoret. 6 besvarelser oppgir både internettilknytning til kontoret og at de ansatte benytter e-post. Dette er kun 10% av alle respondenter. 6

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Elektronisk kommunikasjon Vedrørende spørsmålet om elektronisk kommunkasjon er det også knyttet noe usikkerhet rundt tolkningen av uttrykket elektronisk kommunikasjon. 19 (33%) svarer at de kommuniserer elektronisk, 19 svarer at de ikke gjør det, 1 svarer delvis og 19 har ikke svart. 11 av de som svarer nei på spørsmålet oppgir imidlertid senere at de sender laboratoriesvar elektronisk. Man bør derfor se bort fra dette resultatet, siden det virker som spørsmålsformuleringen er for lite presis. Av de som svarer nei er det også 83% som oppgir at de ønsker å kommunisere elektronisk. Kun to av alle repondentene totalt svarer nei på om de ønsker dette. På spørsmålene om hvem primærlegene kommuniserer elektronisk med per i dag, er det 33-36 stykker som svarer. 89% av disse utveklser laboratoriesvar for klinisk kjemi, 74% for mikrobiologi. Dette avhenger av geografisk plassering. Nesten samtlige kontorer i Trondheim og to andre kommuner i Sør-Trøndelag oppgir at de samarbeider med Regionssykehuset. På Sunnmøre utveksler 2/3 av legekontorene laboratorieresultater med Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal (Ålesund). To stykker utveksler laboratoriesvar med Fylkessykehuset i Molde og Kristiansund. I Nord-Trøndelag er det to som oppgir at de kommuniserer med Innherred Sykehus på denne måten. Totalt sett oppgir 5 respondenter at de per i dag kommuniserer elektronisk med kolleger i primærhelsetjenesten, én med legespesialister, tre med andre grupper i helsevesenet og to med grupper utenfor helsevesenet. 7

KUNNSKAP OM INFORMASJONS-SIKKERHET Kunnskap om informasjonssikkerhet På spørsmålene vedrørende informasjonssikkerhet svarer 53-55 av respondentene. 38% svarer ja på om legekontoret har kunnskap om hva som kreves av organisatoriske og tekniske sikkerhetstilak for å få en tilfredstillende sikkerhet rundt deres IT-løsning i dag. 60% svarer at de mangler dette. 80% har likevel vurdert sikkerhetsrisikoen ved dagens ITløsning, 57% har etablert egne rutiner for ansvar og registrering av avvik ved bruk av IT-løsningene. Flere oppgir her at dette tas hand om av en egen ansvarlig i kommunen. Hele 96% svarer ja på spørsmålet om det er etablert rutiner for sikkerhetskopiering av journaldata. 8

IT-BUDSJETT IT-budsjett Rundt legekontorenes budsjett for IT-/datateknologiske løsninger er det knyttet stor uklarhet og spennvidde. Flere respondenter uttykker at de ikke har noe klart budsjett, at dette disponeres av kommunen som helhet eller at beløp settes av etter behov. Hos de som oppgir en fast sum beveger denne seg fra 7.000 til 200.000 NOK (år 2000), og mange av dem som oppgir eksakte beløp oppgir også bestemte formål disse pengene skal gå til. Dette dreier seg stort sett om oppgraderinger av journalsystemer osv. 9

TJENESTER FRA MIDT-NORSK HELSENETT Tjenester fra Midt- Norsk Helsenett Av svarene som ble sendt inn i forbindelse med Spørreundersøkelsen, er det jevnt over stor interesse for Midt-Norsk Helsenett. 52% av alle respondenter svarte at det er konkrete planer om å knytte seg til Helsenettet, 40% svarer at de ikke har planer om dette. 74% av respondentene ser på Midt-Norsk Helsenett som aktuelt for legekontoret, mens 9% svarer negativt. På aktuelle tjenester der respondentene bes om å oppgi ønsket prioritet mellom 1 og 4 (der 1 er mest prioritert, 2 er ønskelig, 3 ønskelig på sikt og 4 uinteressant). Resultatene er oppgitt i tabellen som følger. Vi ser av denne at primærlegene sterkest ønsker kommunikasjon med tjenester tilbudt ved sykehusene; som røntgensvar, laboratoriesvar og epikriser, samt elektronisk kommunikasjon med apotekene. Sikker internettilkobling er også noe primærlegene viser interesse for, mens kommuniksjon med kolleger i primærhelsetjensten og andre grupper i- og utenfor helsevesenet er mindre prioritert. Tjeneste Prosent prioritet 1 Gjennomsnittlig prioritet Røntgensvar (tekstlig beskrivelse) 89 % 1,15 Laboratoriesvar, klinisk kjemi 88 % 1,24 Epikriser (fra sykehus og spesialister) 87 % 1,20 Laboratoriesvar, mikrobiologi 86 % 1,26 Elektronisk kommunikasjon med apotek 76 % 1,30 Sikker internettilkobling 75 % 1,35 Elektronisk legehandbok 49 % 1,66 Legevaktnotater 45 % 1,81 Elektronisk kommunikasjon med folkeregister 44 % 1,85 Elektronisk kommunikasjon med legespesialister 37 % 1,96 Elektronisk kommunikasjon med folketrygden 36 % 1,91 Journaloverføring (hele/deler) mellom kolleger 36 % 2,00 Elektroniske prosedyrepermer 35 % 1,93 Elektronisk kommunikasjon med sykehjem 31 % 2,12 Timebestilling fra legesenter til sykehus og spesialister 29 % 2,06 10

TJENESTER FRA MIDT-NORSK HELSENETT Tjeneste Prosent prioritet 1 Gjennomsnittlig prioritet Elektronisk kommunikasjon med helsestasjon 24 % 2,41 Elektronisk kommunikasjon med fysioterapitjeneste 21 % 2,29 Timebestilling fra pasient til legesenter 19 % 2,44 Elektronisk kommunikasjon med kolleger i primærhelsetjenesten 19 % 2,23 Røntgenbilder 12 % 2,96 Videokonferanse (møtevirksomhet, undervisning, samkonsultasjoner, telemedisin mm) 10 % 2,88 Elektronisk kommunikasjon med sosialkontor 8 % 2,79 Elektronisk kommunikasjon med bedriftshelsetjenesten 6 % 2,64 Tolketjeneste 6 % 2,62 Hjepemiddelsentral 4 % 2,81 11

UNDERSØKELSENS PÅLITELIGHET Undersøkelsens pålitelighet Av undersøkelsen kan man ikke trekke noen klare konklusjoner, på grunn av den lave deltakelsen. En fjerdedel av alle legekontor har sendt et eller flere svar, men vi kan ikke anta at dette nødvendigvis er et samlet svar for alle primærlegene ved kontoret. I de fire tilfellene der det var sendt flere skjemaer fra samme kontor, var det divergerende svar om ønsker og prioriteringer. Det er grunn til å spørre seg om de kontorene der Midt- Norsk Helsenett er et kjent begrep, er mer representert i undersøken enn fra de kontorene hvor dette er ukjent eller uaktuelt. Det er også knyttet endel uklarhet rundt spørsmålenes formuleringer, som vi som har laget spørreskjemaet bør ta selvkritikk på. Man bør derfor kun vurdere denne undersøkelsen som veiledende, og ikke som statistisk signifikant og representativt materiale for alle primærleger i Helseregion 4. 12

KONKLUSJON Konklusjon Denne spørreundersøkelsen for primærlegene hadde som mål å få avdekket hvilke tjenester primærlegene i helseregionene ønsker av Midt-Norsk Helsenett, måle interessen for Helsenettet, samt å finne ut hva slags journalsystemer legekontorene har i dag og hvorvidt legekontorene trenger å oppgradere utstyr knyttet opp mot nettet. Oppslutningen rundt undersøkelsen har vært noe lav 27% av alle legekontorer i regionen, og en bør derfor ikke trekke klare statistiske konklusjoner. Særlig gjelder dette interessen for Midt-Norsk Helsenett generelt for hele helseregionen. Det er i dag stor spennvidde rundt det de ulike kontorene har av maskinvare og hvilke journalsystem og versjoner de har. Majoriteten av legekontorer bruker journalsystemet Profdoc, versjon 5.7/DOS. Viljen og den økonomiske evnen til å investere i ny IT-teknologi virker noe begrenset, med unntak av overgangen fra DOS til Windowsbaserte løsninger. Likevel er interessen for elektroniske løsninger og Midt-Norsk Helsenett stor hos respondentene. Hele 74% ser på Midt-Norsk Helsenett som en aktuell løsning for legekontoret de svarer for. Ut fra dette blir det en stor utfordring for Midt-Norsk Helsenett å finne løsninger som er tilpasset en bredde av maskiner og operativ- og journalsystemer. Vedrørende tilbud som følger av Midt-Norsk Helsnett er primærlegene i stor grad interessert i de tilbud som innebærer elektronisk kommunikasjon med sykehusene. Dette gjelder særlig røntgensvar, laboratoriesvar og epikriser. Det er også stor intersse for å kommunisere med apotek, samt å ha sikker internettilkobling. Til tross for en åpenbar interesse for Midt-Norsk Helsenett, uttrykker mange usikkerhet og skepsis til elektroniske nettverk, med tanke på sikkerhet og kompleksitet. Flere sier også at de mangler kunnskap om ITteknologi og stiller gjennom kommentarer spørsmål om hva Midt-Norsk Helsenett egentlig vil gi dem. En stor utfordring for prosjektet vil derfor være å gi klar informasjon og opplæring i forhold til de løsninger og tilbud som Midt-Norsk Helsenett vil gi. 13