Barmarkskjøring i Finnmark

Rapport 2010:16 Barmarkskjøring i Finnmark - resultater fra en spørreundersøkelse Vigdis Nygaard Ivar Lie Ingunn Ims Vistnes

Foto forside: Ingunn Ims Vistnes

Tittel : Barmarkskjøring i Finnmark resultater fra en spørreundersøkelse Forfatter : Vigdis Nygaard, Ivar Lie, Ingunn Ims Vistnes Norut Alta - Áltá rapport : 2010:16 ISBN : 978-82-7571-205-7 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Direktoratet for naturforvaltning Vigdis Nygaard Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju blant 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Emneord : Barmarkskjøring, motorisert ferdsel, Finnmark fylke, kommune, alder, kjønn, brukergrupper Dato : 10. desember 2010. (revidert 14. desember 2010) Antall sider : 39 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata 3 9510 ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.norut.no/alta Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

Forord Denne rapporten er basert på resultater av en spørreundersøkelse som ble gjennomført i slutten av august/begynnelsen av september 2010 blant et utvalg på 1000 respondenter i Finnmark fylke. Oppdraget er utført av forskerne Vigdis Nygaard og Ivar Lie, samt seniorforsker Ingunn Ims Vistnes ved Norut Alta Áltá. Utarbeidelsen av spørreskjema er gjort i dialog med oppdragsgiver. Selve undersøkelsen ble utført over telefon av Norfakta. Tolkingen av dataene og presentasjonen i denne rapporten er gjort av forskerne. Direktoratet for Naturforvaltning har vært oppdragsgiver for undersøkelsen, og har sammen med en styringsgruppe med representanter fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark bidratt med innspill i oppstartfasen. Alta, 10. desember 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta Áltá

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen... 5 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper... 7 1.4 Ulik ferdsel i utmarka... 9 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring... 12 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy... 12 2.2 Formål med kjøringen... 13 2.3 Omfang av egen kjøring... 15 2.4 Hvor kjører brukerne av barmarkskjøretøy?... 17 2.5 Ferdsel i ulike typer løyper/traseer... 19 2.6 Oppsummering utøvere av barmarkskjøring... 22 3 Holdninger til barmarkskjøring... 23 3.1 Holdninger til omfanget av kjøring... 23 3.2 Akseptabelt formål for kjøring... 25 3.3 Påstander om barmarkskjøring... 27 3.4 Hvordan avhjelpe terrengskade?... 29 3.5 Holdninger til dispensasjonspraksis... 30 3.6 Oppsummering holdninger til barmarkskjøring... 32 Vedlegg spørreskjema... 34

1 Sammendrag Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju av 1000 respondenter i Finnmark høsten 2010, hvorav 500 respondenter skulle komme fra innlandskommuner der barmarksløypenettet er mest omfattende. Resultatene fra spørreundersøkelsen er i analysene vektet slik at de er representative for hele befolkningen i Finnmark. Resultatene fra undersøkelsen viser en forskjell i bruk og holdninger til barmarkskjøring mellom innlandskommuner og kommuner i resten av fylket. Nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene bruker barmarkskjøretøy i utmarka, i motsetning til knapt 20 % av respondentene i andre kommuner. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. Over 70 % av respondentene i senter og kyst/fjordkommuner ferdes bare til fots i utmarka, mens det kun gjelder drøyt 30 % av respondentene i innlandskommunene. Om brukerne av barmarkskjøretøy I forhold til alder er det et generelt mønster at barmarkskjøring er mest utbredt i den yngste aldersgruppen (18 39 år). En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen 40 59. En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Dette viser seg også i at det er flere eldre som bare ferdes til fots i utmarka, enn yngre. I forhold til formålet med barmarkskjøring, dominerer fritidsbruk i den yngre aldersgruppen, mens kjøring i forbindelse med fritidshøsting dominer blant eldre kjørere. I forhold til kjønn er det nesten dobbelt så mange menn som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, sammenliknet med kvinner. Det er dobbelt så mange menn som har tilgang på kjøretøy (3 1 %) sammenliknet med kvinner (17 %). Det er ikke spesielt store forskjeller på formålet med kjøringen til menn og kvinner, med unntak av jakt og vedhogst der mennene klart dominerer. Blant menn og kvinner som kjører, er det heller ikke stor forskjell på hvor langt eller hvor ofte det kjøres. Menn kjører oftere i andre kommuner enn sin bostedskommune, sammenliknet med kvinner. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Respondenter fra kyst/fjord og senterkommuner bruker i større grad kjøretøy i forbindelse med fritidstur med familien og transport til hytte. Dette understreker hovedtendensene med at kjøring blant bosatte i kyst/fjord og senter kommuner mest dreier seg om fritidskjøring. I innlandskommunene er formålet med kjøringa næringsutøvelse og høsting av naturen. Middelverdien for kjørere som utøver reindriftsnæring ligger på 200 km barmarkskjøring i året, mens den er under halvparten (90 km) for utøvere av andre utmarksnæringer. For de som kjører i forbindelse med fritidsbruk og sanking på fritiden, er middelverdien for kjørelengde bare 60 km. Norut Northern Research Institute, Alta

2 De fleste kjørerne (84 %) bruker offentlige barmarksløyper. Dernest foregår kjøring i dispensasjonstraseer med innvilget dispensasjon hos knapt halvparten (44 %) mens de som kjører utenfor eksisterende traseer med innvilget dispensasjon utgjør 28 %. 22 % av respondentene oppgir å kjøre ulovlig. Om holdninger til barmarkskjøring Bruk av motorisert kjøretøy på barmark har økt de siste årene. Denne faktaopplysningen er gitt i en kontekst hvor respondenten må ta stilling til om han/hun ønsker mer eller mindre kjøring enn i dag. Halvparten av respondentene ønsker mindre kjøring, mens få ønsker mer kjøring. En av tre ønsker kjøring på et nivå som i dag. Andelen som ønsker mer kjøring er den samme i alle tre kommunegrupper, mens andelen som ønsker mindre kjøring er størst i senterkommuner og minst i innlandskommuner. Det er flere blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldre som ønsker mer kjøring. Blant de som ikke kjører, er det et flertall som ønsker mindre barmarkskjøring. Blant de aktive brukergruppene er det en lavere andel som vil ha mindre barmarkskjøring. Men det er også forskjeller mellom aktive brukergrupper. 1/3 av reindriftsutøverne ønsker mindre kjøring, mens det er svært få andre utmarksutøvere som ønsker det. I omtalen av akseptabelt formål med kjøringen viser tallene at nærings og nytteformål som reindrift, vedhogst og utøvelse av andre utmarksnæringer og transport til hytte har høyest aksept. Lavest aksept har sanking av bær på fritiden, fritidstur med familien, fritidsfiske og småviltjakt, alle typiske fritidsformål. I innlandskommuner har alle formål høyere aksept enn i de andre kommunene. Menn har større aksept for alle formål med barmarkskjøring, sammenlignet med kvinner. Unge aldersgrupper har større aksept enn eldre for de fleste formål. Aksept for kjøring er klart lavere blant de som ikke selv kjører på barmark innenfor alle formål. Respondentene har tatt stilling til en del påstander om barmarkskjøring. Gjennomgående er det stor enighet om mange av de negative effektene av barmarkskjøring. Størst enighet er det om at barmarkskjøring medfører terrengskade, gjør folk mindre fysisk aktive, forstyrrer dyre og fugleliv, og ødelegger naturopplevelsen for de som ferdes til fots. Oppslutningen om positive påstander om barmarkskjøring er mye lavere, men 1/3 er enig i at barmarkskjøring er nødvendig for høsting av naturressurser. Gjennomgående er enigheten om de negative påstandene mindre i innlandskommunene enn i de andre kommunene, mens det er flere som er enige i de positive påstandene i innlandskommunene enn ellers. Særlig gjelder det nødvendigheten av kjøring i forbindelse med høsting av naturressurser. Andelen som er enig i påstander om at barmarkskjøring forstyrrer dyre og planteliv og ødelegger naturopplevelsene blant de som ferdes til fots, er større blant kvinner enn menn. Generelt er de som ikke kjører mye mer enig i negative påstander enn positive påstander om barmarkskjøring enn de som kjører. Respondentene har fått spørsmål om å vurdere tiltak for å avhjelpe terrengskader. Det store flertallet ønsker skjeping av kontroll med ulovlig kjøring, begrensing av kjøring til et mindre antall løyper, og begrensing av kjøring til helt nødvendige formål. Støtten til disse tiltakene er stor i alle kommunegrupper, men litt større utenfor innlandskommunene enn innenfor. De yngste aldersgruppene viser minst oppslutning om disse tiltakene. En større andel av de som ikke kjører selv, støtter disse tiltakene. Lavest er oppslutningen om disse tiltakene blant andre utmarksutøvere.

3 Respondentene har fått spørsmål om syn på dispensasjonspraksisen i kommunene. Neste halvparten ønsker en mer streng dispensasjonspraksis, mens en av åtte ønsker en mindre streng praksis. En noe lavere andel i innlandskommunene enn de andre kommunene, ønsker en strengere praksis enn i dag. Det er litt større støtte til en strengere praksis blant eldre brukere enn blant yngre. Størst oppslutning om strengere praksis, er det blant de som ikke kjører. Men også en del reindriftsutøvere støtter strengere praksis. Nesten ingen utøvere av andre utmarksnæringer støtter en strengere praksis. Norut Northern Research Institute, Alta

4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten presenterer en undersøkelse om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelsen av barmarkskjøring i Finnmark fylke. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som skal komme med forslag til tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark. Prosjektet er initiert av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Utgangspunktet for undersøkelse er behovet for konkret kunnskap om faktisk bruk av motorisert kjøretøy på barmark og Finnmarkingers holdninger til en slik bruk. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å foreslå ulike tiltak. Lovgrunnlaget for barmarkskjøring i Finnmark Motorferdsel i utmark reguleres av Lov om motorferdsel i utmark fra 1977. Som det eneste fylke i landet gjelder en egen forskrift for motorferdsel på barmark i Finnmark. Barmarkssesongen gjelder fra I. juli til snøen legger seg. Forskriften fra 1987 gjelder ferdsel langs tradisjonelle ferdselsårer og har bakgrunn i at Finnmark har et lite utbygd veinett og at disse ferdselsårene var viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen. Finnmark er således eneste fylke i landet med åpne barmarksløyper som benytters for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Barmarksløypene godkjennes av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene. 9 av Finnmarks 19 kommuner har åpne barmarksløyper, og de fleste ligger i innlandskommunene. Den totale lengden på barmarksløypene i Finnmark er 745 km. Kommunene har adgang til å gi enkeltpersoner eller grupper dispensasjon til kjøring utenfor de åpne barmarksløypene etter søknad. Kommunene i Finnmark har ulike praksis for hvordan slik dispensasjonsadgang brukes. Enkelte kommuner har egne, faste dispensasjonsløyper, mens andre ikke har det, men kan gi dispensasjon til kjøring i andre kjørespor. Kommunene har også ulik praksis i hvilke formål de gir dispensasjon for. Ulik praksis kan delvis forklares med lokale tradisjoner for bruk av naturen og ulik fortolkning av regelverket. Reindrifta har gjennom sin næringsvirksomhet tillatelse til å kjøre på barmark utenfor etablerte løyper. Denne kjøringen skal begrenses mest mulig. I tillegg til den barmarkskjøringen som er hjemlet i lovverket og er nevnt over, foregår det kjøring utenfor de åpne løypene og uten innvilget dispensasjon. Denne kjøringen er ulovlig. Motorisert ferdsel på barmark omfatter ulike typer kjøretøy som firehjuling (ATV), sekshjuling, terrengkjøretøy, moped og traktor. ATV er det mest utbredte kjøretøyet. 1.2 Gjennomføring av spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i august/september 2010 av Norfakta. Til sammen ble 3007 personer bosatt i Finnmark kontaktet, og 1000 av disse ønsket å svare på spørsmålene. Det gir en svarprosent på 33,3 %. De fleste av de som ikke svarte oppga ingen grunn til Norut Northern Research Institute, Alta

6 ikke å delta, bare at de der og da ikke ønsket å svare på spørsmålene. Blant de som oppga en grunn til ikke å delta (ca. en tredjedel av de ca. 2000 som ikke svarte), var manglende tid, motstand mot telefonundersøkelser og sykdom de vanligste årsakene. Bare knapt 10 prosent av disse oppga at de ikke ønsket å delta pga. emne eller oppdragsgiver, noe som ifølge Norfakta er relativt lavt. Respondentene ble ved oppringing forespurt om de ønsket å gjennomføre intervjuet på norsk eller nord samisk. De som ønsket nord samisk spørsmålsstilling, ville bli ringt opp senere av en samisktalende intervjuer. 40 personer benyttet seg av denne muligheten. Respondentene ble stilt spørsmål om både egen bruk og holdninger til bruk av barmarkskjøretøy. Da alle respondenter skulle svare på spørsmål om holdninger til barmarkskjøring, ble disse spørsmålene stilt først, mens eventuelle spørsmål om egen barmarkskjøring fulgte deretter. Intervjuet tok ca. 3 minutter med de som bare svarte på holdningsspørsmålene, mens intervjuene hvor det også ble spurt om egen kjøring, tok ca. 6 minutter. Stratifisert utvalg vekting av svarene. For å sikre representativitet blant de grupper som driver barmarkskjøring, og fra de kommuner hvor denne har størst omfang, valgte vi å bestemme at halvparten av svarene skulle være fra de tre kommunene Guovdageaidnu Kautokeino, Karasjohka Karasjok og Deatnu Tana som har det største barmarksløypenettet. Det innebærer at 500 av svarene altså er fra disse tre kommunene, og 500 fra de øvrige 16 kommuner i fylket. Det er blant befolkningen over 18 år at det er gjennomført intervju, og de tre kommunene har knapt 12 % av denne befolkningen, men altså 50 % av svarene. For å få representative totaltall for hele fylket, må derfor svarene fra de tre kommunene telle mindre enn svarene fra de øvrige kommunene. Svarene er derfor vektet på følgende måte: Fra de tre kommunene er svarene vektet ned ved at de er dividert på forholdet andel i utvalget/andel i befolkningen dvs. 50,0%/11,9%, mens svarene fra de øvrige kommunene er vektet opp ved at de er multiplisert med forholdet andel i befolkning/andel i utvalget dvs. 88,1%/50%. På denne måten sikres at respondenter fra alle kommuner er likt representert i spørreundersøkelsesmaterialet. Noen skjevheter i utvalget kvinner og eldre over 67 år underrepresentert Mens kvinnene utgjør nesten halvparten av befolkningen over 18 år i Finnmark, er bare 41 % av svarene fra kvinner. Det er tydelig at menn i større grad enn kvinner har ønsket å svare på denne undersøkelsen. Eldre over 67 år, altså pensjonistene, utgjør 16 prosent av befolkningen i Finnmark, men bare 11 prosent av svarene er fra denne aldersgruppen. De øvrige aldersgrupper over 30 år er litt overrepresentert, mens andelen i alderen 18 29 år er den samme i utvalget som i befolkningen. Det er vanlig at eldre, særlig de eldste, er underrepresentert i slike spørreundersøkelser. Om en ser både på alder og kjønn, er menn under 67 år noe overrepresentert blant respondentene, kvinner i alderen 30 66 år og menn over 67 år omtrent riktig representert i utvalget, mens kvinner under 30 og over 67 år er klart underrepresentert blant respondentene i spørreundersøkelsen. Da dette er skjevheter som har oppstått som følge av naturlig utvalg under gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ikke som følge av at vi har gjennomført et stratifisert utvalg, har vi valgt å ikke gjennomføre vekting etter kjønn og alder, bare etter kommuneutvalg.

7 1.3 Om grupper av respondenter; kommunetilhørighet og brukergrupper Datamaterialet er analysert mot fire hovedvariabler; kommunegruppe, alder, kjønn og brukergrupper. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de gruppeinndelinger som er brukt for kommunegruppe og brukergrupper, antall respondenter fra hver gruppe, og gruppenes vekt i det totale datamaterialet. Kommuner og kommunegrupper; kyst/fjord, innlands og senterkommuner Nedenfor er en oversikt over svarfordelingen på kommuner og kommunegrupper. Tabellen viser antall svar fra hver kommune, og hvor stor andel av totalmaterialet svarene fra denne kommunen teller etter vekting av kommuneutvalg. Kommune Kommunegruppe Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg 2002 Vardø Kyst/fjord 18 3,2 % 2003 Vadsø Senter 47 8,3 % 2004 Hammerfest Senter 76 13,4 % 2011 Guovdageaidnu Kautokeino Innland 169 4,0 % 2012 Alta Senter 139 24,5 % 2014 Loppa Kyst/fjord 9 1,6 % 2015 Hasvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2017 Kvalsund Kyst/fjord 9 1,6 % 2018 Måsøy Kyst/fjord 11 1,9 % 2019 Nordkapp Kyst/fjord 25 4,4 % 2020 Porsanger Porsángu Porsanki Kyst/fjord 32 5,6 % 2021 Kárásjohka Karasjok Innland 159 3,8 % 2022 Lebesby Kyst/fjord 11 1,9 % 2023 Gamvik Kyst/fjord 8 1,4 % 2024 Berlevåg Kyst/fjord 8 1,4 % 2025 Deatnu Tana Innland 172 4,1 % 2027 Unjárga Nesseby Kyst/fjord 7 1,2 % 2028 Båtsfjord Kyst/fjord 16 2,8 % 2030 Sør Varanger Senter 76 13,4 % 12 kommuner Kyst/fjord 162 28,5 % 3 kommuner Innland 500 11,9 % 4 kommuner Senter 338 59,6 % Finnmark Alle 1000 100,0 % De tre innlandskommunene har altså halvparten av svarene, og er den kommunegruppa med det mest robuste svarmaterialet. Det er også relativt mange svar fra de fire senterkommuner, som representerer 60 prosent av befolkningen i Finnmark. Færrest svar er det fra de tolv resterende kommunene som vi her har kalt kyst og fjordkommunene, og som representerer knappe 30 prosent av befolkningen i fylket. I denne siste gruppen finner vi også Unjarga Nesseby og Porsanger Porsangu Porsanki som ofte blir regnet med til indre Finnmark. Disse er ikke her regnet med som innlandskommuner på grunn av at de tre andre innlandskommunene skiller seg ut med betydelig større barmarksløypenett. En annen grunn til ikke å ta dem med er det begrensede antallet svar fra Norut Northern Research Institute, Alta

8 disse kommunene sammenlignet med de øvrige innlandskommunene. Vi har derfor valgt å plassere dem sammen med andre fjordkommuner som Kvalsund og Lebesby, samt kystkommunene. Brukergrupper; de som ikke kjører, og ulike grupper kjørere I undersøkelsen har vi valgt å skille mellom de som ikke kjører med barmarkskjøretøy og ulike brukergrupper etter hvilket formål de har oppgitt med kjøringen. Flertallet av respondentene kjører ikke barmarkskjøretøy, men med det stratifiserte utvalget med mange svar fra innlandskommuner, har vi fått så mange svar fra de som kjører at vi har valgt å dele disse i tre grupper. To av disse er brukergrupper som kjører både i nærings og fritidssammenheng. Det er (1) de som kjører i reindriftsnæring, og (2) de som bruker barmarkskjøretøy i andre utmarksnæringer, dvs. høsting for salg, men ikke driver reindriftsnæring. Den tredje brukergruppen er (3) de som verken kjører i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, og som vi her har kalt fritid/høsting. Det er ikke helt skarpe skiller mellom disse tre gruppene, og særlig mellom de som kjører i utmarksnæring og de som kjører fritid/høsting kan det være litt glidende overganger. Nesten alle som kjører barmarkskjøretøy driver en eller annen form for høsting av naturressurser, og om det er høsting for salg, for å bytte varer med andre, for å forsyne slekt og venner eller for eget forbruk kan i noen grad være situasjonsavhengig, og avhengig av hvor mye en høster av en ressurs. Det er også slik at de som kjører i reindriftsnæring i tillegg høster naturressurser i form av vedhogst, sanking av bær, og i noen grad utmarksnæring, mens de som driver andre utmarksnæringer (og ikke reindriftsnæring), både høster for salg og til slekt, venner og seg selv, og driver med jakt og fiske som fritidsaktivitet. Forskjellen er at de som er plassert i gruppen fritid/høsting ikke eksplisitt driver næringsvirksomhet, men disse er også aktive høstere, særlig når det gjelder fritidsfiske. Brukergruppe Avgrensning etter formål Antall svar Andel svarene utgjør etter vekting av kommuneutvalg Reindriftsnæring Kjører i reindriftsnæring 116 3,8 % Utmarksnæring Kjører i andre utmarksnæringer, ikke i reindriftsnæring 100 5,3 % Fritid/høsting Kjører, men ikke i reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer 177 16,1 % Ikke kjørere Kjører ikke med barmarkskjøretøy 607 74,8 % Finnmark Alle 1000 100,0 % Det begrensede antallet svar fra brukere, særlig i kyst/fjord og senterkommuner, gjør det ikke mulig å splitte i tre kommunegrupper når vi snakker om brukergrupper og formål med bruken. I det kapitlet der vi gjennomgår bruksmønster, omfang og formål for barmarkskjøring er det derfor bare skilt mellom innlandskommuner og øvrige kommuner. Antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy er 289 fra innlandskommunene, og 104 fra øvrige kommuner. Mens de som kjører i reindrift eller andre utmarksnæringer til sammen utgjør flertallet av respondentene i innlandskommunene, utgjør de bare en liten andel i øvrige kommuner.

9 1.4 Ulik ferdsel i utmarka Ferdsel i utmarka kan foregå på ulike vis. Som en innledning til de to hoveddelene i denne rapporten om utøverne av barmarkskjøring og holdninger til barmarkskjøring, vil vi først se på hvordan respondentene fordeler seg i forhold til ulik ferdsel i utmarka under barmarkssesongen. 68 % av alle respondentene ferdes bare til fots, 9 % bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens 14 % ferdes både til fots og med motorisert kjøretøy. Disse tallene viser at det store flertallet av Finnmarks befolkning ferdes i utmarka kun til fots. Av de som benytter motorisert kjøretøy, ferdes også en vesentlig andel til fots. Utøvere av motorferdsel på barmark er altså ikke utelukkende en motorisert gruppe, men en gruppe som også kan ta bena fatt. 9 % av respondentene oppgir å ikke ferdes i utmarka i barmarkssesongen i det hele tatt. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi ser på ulik type ferdsel blant innbyggere innenfor de tre hovedgruppene av kommuner, ser vi vesentlige forskjeller i fordelingen. Mens andelen som bare ferdes til fots ligger på vel 70 % i senterkommunene og kyst/fjordkommunene, er andelen bare halvparten av dette i innlandskommunene. Motsatt er det nesten 60 % av respondentene i innlandskommunene som oppgir at de kjører barmarkskjøretøy, mot knapt 20 % i senter og kyst /fjordkommunene. En av fire i innlandskommunene bruker bare ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka, mens tallene for senterkommunene er en av tyve og i kyst/fjordkommunene en av ti. 80 % 70 % 60 % Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Vi ser altså blant innbyggerne i innlandskommunene (Karasjok, Kautokeino og Tana) et mønster på ferdsel i utmarka som skiller seg vesentlig fra befolkningen i de andre finnmarkskommunene. Enkelte Norut Northern Research Institute, Alta

10 andre fjordkommuner kan også ha et lignende ferdselsmønster, men det er for få respondenter fra disse kommunene til at vi kan dokumentere det i denne undersøkelsen. Alders betydning Her ser vi på om det er noen vesentlig forskjell i type ferdsel i utmarka i tre ulike aldersgrupper. Andelen som bare ferdes til fots i utmarka, er noe større for de to eldst aldersgruppene (rundt 75 %) enn for den yngste aldersgruppa hvor andelen er rundt 60 %. Størst forskjell mellom aldergruppene finner vi i forhold til respondentene som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy. I den yngste aldersgruppen utgjør brukerne tre ganger så mange som i den eldste aldersgruppen. Blant de som ikke ferdes i utmarka i det hele tatt, er det også en litt større andel i den yngste aldersgruppen. Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 18 39 år 40 59 år 60 år og over Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots Det er altså størst forskjell mellom aldersgruppene i andelen som bare bruker ATV eller annet motorisert kjøretøy i utmarka. Jo yngre kjørerne er, jo større er sjansen for at de bruker motorisert kjøretøy på barmark. Kjønns betydning En større andel kvinner enn menn ferdes bare til fots, mens andelen som kjører barmarkskjøretøy er høyere blant menn. Selv om andelen som ikke ferdes i utmarka generelt er lav, er den litt høgere blant menn enn kvinner.

11 Hvordan ferdes du i utmarka i barmarkssesongen? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ferdes ikke i utmarka Kjører barmarkskjøretøy Kjører barmarkskjøretøy og ferdes til fots Ferdes til fots 10 % 0 % Menn Kvinner Norut Northern Research Institute, Alta

12 2 Beskrivelse av utøverne av barmarkskjøring I dette kapittelet presenteres resultatene fra svarene til de respondentene som selv er aktive utøvere av barmarkskjøring. Det vil si eiere av ATV eller annet motorisert kjøretøy til bruk på barmark, eller personer som har tilgang på slike kjøretøy. Det er totalt 393 respondenter som har svart på spørsmål om egen kjøring, og etter vekting i forhold til kommuneutvalget utgjør disse 25 % av respondentene. 2.1 Andel som kjører/disponerer kjøretøy I Finnmark er det altså om lag 25 % som kan sies å være aktive barmarkskjørere. Disse fordeler seg innenfor tre ulike grupper. 16 % eier selv et slikt motorisert kjøretøy, 5 % disponerer et kjøretøy regelmessig, mens 4 % låner, leier, eller sitter på med andre. 75 % av respondentene hverken eier eller disponerer altså et motorisert kjøretøy. Kommunegrupper geografiske forskjeller Hvis vi går ned på kommunenivå, ser vi klare geografiske forskjeller mellom kommunegrupper. Bare 42 % av respondentene fra innlandskommuner har IKKE tilgang på ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens denne andelen er rundt 80 % i resten av kommunene. 42 % av respondentene i innlandskommunene eier selv ATV eller annet motorisert kjøretøy, mens andelen bare er 11 % i kyst/fjordkommunene og 14 % i senterkommunen. Det er også en større andel som disponerer motorisert kjøretøy regelmessig i innlandskommunene (9 %) enn i de andre kommunene (5 %). 7 % av respondentene fra innlandskommunene låner, leier eller sitter på med andre, mens denne andelen er litt lavere med 4 % i kyst/fjordkommunene og 3 % i senterkommunene. Eier eller disponerer du barmarkskjøretøy? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eier barmarkskjøretøy Disponerer barmarkskjøretøy regelmessig Låner/leier/sitter på med barmarkskjøretøy

13 Disse tallene reflekterer en høyere tetthet av brukere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene, og hvor forskjellene er størst i forhold til eiere av kjøretøy. Vi finner vel tre ganger så mange eiere av motoriserte kjøretøy i innlandskommunene sammenlignet med respondenter fra de andre kommunene. Alders betydning Andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy kan slås sammen til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Denne gruppen er klart størst blant den yngste aldersgruppen. En av tre respondenter mellom 18 og 39 år har tilgang på ATV, mens en av fire har det i aldersgruppen 40 59. En av seks respondenter over 60 år har tilgang på kjøretøy. Kjønns betydning Også her velger vi å slå sammen andelen som eier, disponerer eller låner kjøretøy til en gruppe av personer som har tilgang på kjøretøy. Vi ser da klare forskjeller mellom kjønnene ved at nesten dobbelt så mange menn har tilgang på kjøretøy (31 %), sammenlignet med kvinner (17 %). Brukergruppers betydning Alle som her er regnet som brukergrupper disponerer kjøretøy. Andelen som eier ATV/kjøretøy selv, er litt høyere blant de som kjører i næringsøyemed; det vil si reindriftsnæring eller andre utmarksnæringer, enn blant de som primært er fritidskjørere. 2.2 Formål med kjøringen Respondentene som er aktive barmarkskjørere er spurt om formålet med sin kjøring. Her er det gitt 10 ulike svaralternativer der respondenten kan svare bekreftende på flere ved multisvar. Flest respondenter kjører i forbindelse med transport til hytte og ved utøvelse av fritidsfiske. Halvparten av de som kjører nevner disse. De neste formålene som nevnes av rundt 45 % er vedhogst og fritidstur med familien. Sanking av bær, sopp og liknende på fritiden nevnes av 36 %, mens elgjakt og utøvelse av andre utmarksnæringer (høsting for salg) nevnes av i underkant av 30 %. Andre formål, småviltjakt og utøvelse av reindriftsnæring nevnes av under 20 % av de som har svart. Formål krysset mot kommunegruppe Tallene viser store forskjeller i formål med kjøring avhengig av hvilken kommunegruppe respondenten tilhører; innlandskommuner eller øvrige kommuner. Siden antallet respondenter som kjører barmarkskjøretøy fra senterkommuner og kyst /fjordkommuner er lite, er disse to kommunegruppene slått sammen til øvrige kommuner. I denne gruppen utgjør respondenter fra senterkommunene vel 2/3 av svarene. Norut Northern Research Institute, Alta