Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Olga Hilmo (NTNU) Håkon Holien (HINT) Håkan Hytteborn (NTNU) Hilde Ely Aastrup (NTNU) Christoph Scheidegger (WSL, Sveits)
Gubbeskjegg Skrukkelav Lungenever Skrubbenever Trådragg Gullprikklav Trønderlav Lav i kystgranskog i Nord-Trøndelag
Bevaring av artsmangfoldet St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand; Iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. I dag utgjør verna skog 1,4 % av produktiv skog. For å nå målet om tap av biologisk mangfold må det legges til rette for at artsmangfoldet kan bevares i skog som drives. En tilrettelagt skogsdrift i kystgranskog krever kunnskap om de spesielle artene som finnes der.
Viktige spørsmål i prosjektet? Er sjeldne arter spredningbegrenset? Kan gammelskogsarta etablere seg like godt i plantefelt som i gammelskog? Finnes gammelskogsarta i plantefelt og hvor vanlig er de? Hvilke miljøfaktorer er viktige for at gammelskogsarta skal kolonisere plantefelt? Produsere gammelskogsarta spredningsenheter (diasporer) i plantefelt?
1. Er sjeldne arter spredningsbegrenset? diasporer Spredningsdistanse 1 m? 200 m? Hvis arten har dårlig spredningsevne er det viktig å minimalisere avstanden mellom spredningskilde og egnet substrat (store hogstflater vil være ugunstig)
Spredningsdistanse hos lungenever Innsamling av 105 snøprøver i ulik avstand (1-30 m) fra kildetrær, 7 dager etter snøfall DNA-analyse av organisk materiale Isolering av DNA
Lungenever har begrenset spredningsevne Percentage positive snowsamples 100 80 60 40 20 0 1,0 2,5 5,0 7,5 10,0 30,0 Distance (m) from source tree
2. Kan gammelskogsarter etablere seg like godt i plantefelt som i gammelskog? Hvis miljøet i gammelskog (fuktighet, lys, substrat) er essensielt, forventes en mislykka etablering i plantefelt Hvis derimot artene etablerer seg like godt i plantefelt som i gammelskog kan dårlig spredningsevne forklare hvorfor artene er mye mer vanlig i gammelskog
Utsåing av diasporer fra lungenever og skrubbenever innenfor et areal på 4 x 10 mm
Foto: Olga Hilmo
Ingen signifikant forskjell i etablering mellom i gammelskog og ungskog Etableringssuksess hos lungenever 60 50 40 30 20 10 0 plantefelt gammelskog Overhalla Grong Namsos FlatangerSteinkjer
Bark-pH kan forklare noe av variasjonen i etablering innenfor bestandet 20 Etablering av Lobaria pulmonaria 15 10 5 0 4.02 4.12 4.22 4.32 ph i bark
3. Kolonisering av plantefelt 91 plantefelt i alder 10 85 år ble kartlagt i Overhalla Finnes gammelskogsarta i plantefelt? Øke forekomsten av gammelskogsarta med bestandsalderen? Hvilke miljøfaktorer er viktige for at gammelskogsarta skal kolonisere plantefelt? Er gammelskogsarta i plantefelt i stand til å produsere diasporer som kan gi opphav til nye thalli?
Enkelte gammelskogsarta er vanlige i plantefelt, andre er sjeldne! 100 80 60 40 Percentage occurence Skrukkelav Skrubbenever Gubbeskjegg Vrengelav Lungenever Trådragg Randkvistlav Gullprikklav 20 0
Forekomsten av gammelskogsarta øker med alderen på plantefeltene Gubbeskjegg Trådragg 80 80 Frequency 60 40 Frequency 60 40 20 20 0 0 0 20 40 60 80 Plantation age 0 20 40 60 80 Plantation age
Gamle løvtre er viktig for kolonisering av lungenever og skrubbenever (Lobaria) i plantefelt 50 Frequency of Lobaria pulmonaria 40 30 20 10 0 0 20 40 60 80 Plantation age
Ulike greintyper favoriserer ulike arter Trådragg og skrukkelav er mest vanlig på korte døde greiner (oppkvista tre) Lungenever og skrubbenever er mest vanlig på lange levende greiner mot lysåpninger
Mange små lav i de eldste feltene tyder på høy diaspore-produksjon i eldre plantefelt 140 Thallus diameter (mm) 120 100 80 60 40 20 0 16 21 25 38 40 43 55 56 61 70 78 Plantation age
Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Gullprikklav krever spesielle hensyn som er vanskelig å forene med rasjonell skogsdrift Reservater nødvendig for å sikre gode kildepopulasjoner (gjelder alle gammelskogsarter ) Reservatene, små og sårbare for kanteffekter. Behov for å øke arealet ved å inkudere omkringliggende skog.
Hva med de andre artene, rødlisteartene inkludert, kan de bevares i skog som drives? Viktig å minimalisere avstand mellom eldre naturskog (spredningskilde) og plantefelt. Småflatehogst sikrer kort avstand mellom spredningskilde og potensielle bestand for etablering Blanding av ungskog og eldre bestand (sjakkbrettmønster) Landskapsplanlegging som går på tvers av eiendomsgrensene Innslag av gamle løvtre i plantefelt er viktig for lungenever og skrubbenever (utfordring i forhold til hard beiting av elg i området) Variere tretettheten i plantefeltene (lysåpne partier er viktige) Øke rotasjonstiden (>90 år) slik at laven rekker å reprodusere før bestandet hugges