Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres?

Like dokumenter
Gammelskog - myldrende liv!

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Skogforvaltning i Norge

GJENGROING AV KULTURLANDSKAPET KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD? Av Hans H. Blom, Skog og landskap

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Biofokus-rapport

Den lille håndboka om HULE EIKER

Lokalisering av forbrenningsanlegg i Skjørdalen, Verdal kommune. Konsekvensutredning

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

Bærekraftig skogplanteforedling

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Bevaringstanken har tidligere medført

Alder og utviklingstrinn

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Lavflora i boreal regnskog i Nord-Trøndelag og Hedmark

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Hva gjør vi med fremmede arter

Hva sier den nye rødlista?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

JYRIHELLEREN FRIVILLIG VERN VURDERING AV TILLEGGSAREAL. WKN rapport 2013:10 4. DESEMBER 2013

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN DH og-4 **

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Tilleggskartlegging av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV I OSLOMARKA

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater:

Veiframføring gjennom Skjellådalen naturreservat vurdering i forhold til verneformålet og tiltak som kan redusere forringelsen

Naturfaglig undersøkelse av raviner på Tømmerås, Grong

Naturindeks - kunnskap og politikk

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

H.o.h.: m.o.h.moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 60% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet


Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Typisk bekkedal i området. (Foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus) Svært stor gran i Skavdalen, målt ca. 35 meter høg.

Grøntområder i Åsedalen

Miljøtilstanden i norske skoger

Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunkt for kartlegging var tilfredsstillende med hensyn til ettersøkte organismegrupper.

Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Rapport fra skogforskningen

BioFokus-notat

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Biofokus-rapport Dato. Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra. Tittel. Forfatter(e) Torbjørn Høitomt

Raakku! Interreg IV A Nord. Panu Oulasvirta Paul Eric Aspholm

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

Granvin småbåthavn, Granvin

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Kort beskrivelse av områdene.

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

STORE REKKE/HØLVANNET *

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder

Hakaskallen ligger 20 km sørøst for Elverum sentrum, og omfatter deler av et åsparti i sør- og mellomboreal vegetasjons-

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Feltarbeid ble foretatt 24. sept med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig.

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper

Transkript:

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Olga Hilmo (NTNU) Håkon Holien (HINT) Håkan Hytteborn (NTNU) Hilde Ely Aastrup (NTNU) Christoph Scheidegger (WSL, Sveits)

Gubbeskjegg Skrukkelav Lungenever Skrubbenever Trådragg Gullprikklav Trønderlav Lav i kystgranskog i Nord-Trøndelag

Bevaring av artsmangfoldet St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand; Iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. I dag utgjør verna skog 1,4 % av produktiv skog. For å nå målet om tap av biologisk mangfold må det legges til rette for at artsmangfoldet kan bevares i skog som drives. En tilrettelagt skogsdrift i kystgranskog krever kunnskap om de spesielle artene som finnes der.

Viktige spørsmål i prosjektet? Er sjeldne arter spredningbegrenset? Kan gammelskogsarta etablere seg like godt i plantefelt som i gammelskog? Finnes gammelskogsarta i plantefelt og hvor vanlig er de? Hvilke miljøfaktorer er viktige for at gammelskogsarta skal kolonisere plantefelt? Produsere gammelskogsarta spredningsenheter (diasporer) i plantefelt?

1. Er sjeldne arter spredningsbegrenset? diasporer Spredningsdistanse 1 m? 200 m? Hvis arten har dårlig spredningsevne er det viktig å minimalisere avstanden mellom spredningskilde og egnet substrat (store hogstflater vil være ugunstig)

Spredningsdistanse hos lungenever Innsamling av 105 snøprøver i ulik avstand (1-30 m) fra kildetrær, 7 dager etter snøfall DNA-analyse av organisk materiale Isolering av DNA

Lungenever har begrenset spredningsevne Percentage positive snowsamples 100 80 60 40 20 0 1,0 2,5 5,0 7,5 10,0 30,0 Distance (m) from source tree

2. Kan gammelskogsarter etablere seg like godt i plantefelt som i gammelskog? Hvis miljøet i gammelskog (fuktighet, lys, substrat) er essensielt, forventes en mislykka etablering i plantefelt Hvis derimot artene etablerer seg like godt i plantefelt som i gammelskog kan dårlig spredningsevne forklare hvorfor artene er mye mer vanlig i gammelskog

Utsåing av diasporer fra lungenever og skrubbenever innenfor et areal på 4 x 10 mm

Foto: Olga Hilmo

Ingen signifikant forskjell i etablering mellom i gammelskog og ungskog Etableringssuksess hos lungenever 60 50 40 30 20 10 0 plantefelt gammelskog Overhalla Grong Namsos FlatangerSteinkjer

Bark-pH kan forklare noe av variasjonen i etablering innenfor bestandet 20 Etablering av Lobaria pulmonaria 15 10 5 0 4.02 4.12 4.22 4.32 ph i bark

3. Kolonisering av plantefelt 91 plantefelt i alder 10 85 år ble kartlagt i Overhalla Finnes gammelskogsarta i plantefelt? Øke forekomsten av gammelskogsarta med bestandsalderen? Hvilke miljøfaktorer er viktige for at gammelskogsarta skal kolonisere plantefelt? Er gammelskogsarta i plantefelt i stand til å produsere diasporer som kan gi opphav til nye thalli?

Enkelte gammelskogsarta er vanlige i plantefelt, andre er sjeldne! 100 80 60 40 Percentage occurence Skrukkelav Skrubbenever Gubbeskjegg Vrengelav Lungenever Trådragg Randkvistlav Gullprikklav 20 0

Forekomsten av gammelskogsarta øker med alderen på plantefeltene Gubbeskjegg Trådragg 80 80 Frequency 60 40 Frequency 60 40 20 20 0 0 0 20 40 60 80 Plantation age 0 20 40 60 80 Plantation age

Gamle løvtre er viktig for kolonisering av lungenever og skrubbenever (Lobaria) i plantefelt 50 Frequency of Lobaria pulmonaria 40 30 20 10 0 0 20 40 60 80 Plantation age

Ulike greintyper favoriserer ulike arter Trådragg og skrukkelav er mest vanlig på korte døde greiner (oppkvista tre) Lungenever og skrubbenever er mest vanlig på lange levende greiner mot lysåpninger

Mange små lav i de eldste feltene tyder på høy diaspore-produksjon i eldre plantefelt 140 Thallus diameter (mm) 120 100 80 60 40 20 0 16 21 25 38 40 43 55 56 61 70 78 Plantation age

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres? Gullprikklav krever spesielle hensyn som er vanskelig å forene med rasjonell skogsdrift Reservater nødvendig for å sikre gode kildepopulasjoner (gjelder alle gammelskogsarter ) Reservatene, små og sårbare for kanteffekter. Behov for å øke arealet ved å inkudere omkringliggende skog.

Hva med de andre artene, rødlisteartene inkludert, kan de bevares i skog som drives? Viktig å minimalisere avstand mellom eldre naturskog (spredningskilde) og plantefelt. Småflatehogst sikrer kort avstand mellom spredningskilde og potensielle bestand for etablering Blanding av ungskog og eldre bestand (sjakkbrettmønster) Landskapsplanlegging som går på tvers av eiendomsgrensene Innslag av gamle løvtre i plantefelt er viktig for lungenever og skrubbenever (utfordring i forhold til hard beiting av elg i området) Variere tretettheten i plantefeltene (lysåpne partier er viktige) Øke rotasjonstiden (>90 år) slik at laven rekker å reprodusere før bestandet hugges