Overhalla formannskap

Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 04.12.2012 Tidspunkt: 12:00 (MERK:KLOKKESLETT) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 97660648. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli ettersendt noen saker så snart disse foreligger. Til sak 112/12 Saken er unntatt offentlighet og vil bli behandlet med lukkede dører. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

Sakliste Utvalgssaksnr PS 112/12 PS 113/12 PS 114/12 PS 115/12 PS 116/12 PS 117/12 PS 118/12 PS 119/12 Innhold Overhalla kommunes kulturpris 2012 Endring i organisasjonsform - RianGalleriet Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Rullering av Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 og revisjon av handlingsprogram Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert skisseprosjekt med 2 alternative løsninger for ny barneskole. Årsbudsjett 2013 Revidert økonomiplan 2013-2016 Lukket X Side2

Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2007/4378-8 Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Endring i organisasjonsform - RianGalleriet Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 113/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling Overhalla kommune, som andelseier i RianGalleriet BA, godtar endring i organisasjonsform til Foreningen RianGalleriet, og samtidig de nye vedtektene. Hjemmel for vedtaket er: Side3

Saksopplysninger RianGalleriet BA ble stiftet høsten 2007 med Overhalla og Namsos kommuner som majoritetseiere av andeler pålydende kr 1 000,-. Begge med 84 andeler. Videre 33 privatpersoner og 13 bedrifter, lag og foreninger med varierende antall andeler. Formålet med RianGalleriet BA er å drive samling, forskning, forvaltning og formidling av Johs. Rian sin billedkunst. RianGalleriet har samarbeidsavtaler med følgende: - MuseetMidt, avd. fylkesgalleriet, om lokaler for fast utstilling og magasin for egne kunstverk. - Ivar A. S. Asbøll; disposisjonsrett på hans malerier i forbindelse med utstillinger etc. - Namsos kunstforening; disposisjonsrett for foreningens malerier i forbindelse med utstillinger etc. Ved utgangen av 2012 trer nye regler i kraft for selskap med begrenset ansvar (BA). Alle selskap med begrenset ansvar må endre organisasjonsform, og vil automatisk overføres til SA, samvirkeselskap. Styret i RianGalleriet BA har drøftet denne løsningen og kan ikke se at dette er en god løsning ut fra følgende punkter: - Finansiering løpende drift: o Styret er av den mening at løpende drift skal finansieres som prosjekter som søkes dekkes gjennom søknader bland andre enn medlemmer. o Dette er i dag ikke mulig å gjøre da både BA og SA ikke er berettiget til å søke med et godt resultat. o Utstillinger er kostbare gjennom lån av malerier og deres transport til og fra. Forslaget fra styret er å velge forening som organisasjonsform fra 31.12.12. - Fordeler ved denne formen: o Et uttall av stiftelser/fond/bedriftsfond åpnes for søknader fra Foreningen RianGalleriet. o Registrering i frivillighetsregisteret (Brønnøysund registrene) gir mulighet til å få bidrag gjennom Grasrotandelen. Denne løsning trenger nye vedtekter og forslag ligger vedlagt. Styret har behandlet disse som også innbefatter muligheter for en annen form for plassering av dagens andelseieres andeler. Styret foreslår at andelskaptialen kan benyttes til: - Innkjøp av kunstverk av Johs. Rain - Verkene forblir andelshaverens eiendom innenfor andelsbeløpet og innkjøp begrenses også til dette beløp. Verkene forvaltes av Foreningen RianGalleriet gjennom den faste utstillingen av Johs. Rian som befinner seg i Namsos kulturhus. Side4

Vurdering RianGalleriet BA har siden etableringen fått på plass en fast utstilling i Fylkesgalleriet, samarbeidsavtaler som nevnt ovenfor, og en større utstilling som pågår nå i samarbeid med Fylkesgalleriet. Ut over dette har det ikke vært så stor aktivitet som planlagt da RianGalleriet ble etablert. En del av dette skyldes mangel på midler. Styret har ut fra opprinnelige vedtekter valgt å la stiftelseskapitalen stå urørt, med lite økonomisk handlingsrom som en konsekvens. Hovdbegrunnelsen for å etablere en Forening i stedet for omgjøring til SA ligger i mulighetene for å søke tilskudd. RianGalleriet BA mener tilskuddsmulighetene, fra både det private og offentlige, er begrenset så lenge det er et SA. De kan ha rett i det et stykke på vei, uten at det er noen regel. Formålet med Foreningen RianGalleriet er å drive samling, forskning, forvaltning og formidling av Johs. Rian sin billedkunst. Vedtektsendringene som er foreslått muliggjør dette i langt større grad enn tidligere, og foreningen vil kunne samle langt mere kunst enn tidligere. Verdistigning av Johs. Rians arbeider i dag er stor. Nettauksjon hos galleri Blomqvist har mange bilder liggende for salg, med tilslag som tidvis er langt høyere enn opprinnelig verdivurdering. Det legges ved deler av en salgliste med høyeste tilslag de siste årene. Side5

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/9302-7 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 114/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Åpningstiden for barnehagene i Overhalla settes til 6:30-16:30. Side6

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 28.11.2011 Vedtekter barnehage S 17.01.2012 Forslag til vedtekter for kommunale barnehager X 25.05.2012 Særutskrift - Vedtekter barnehage X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til vedtekter for kommunale barnehager S 28.09.2012 Forslag til tillegg i vedtektene for barnehagene S 27.11.2012 Forslag til endringer i vedtektene for barnehagene Saksopplysninger Åpningstidene i de kommunale barnehagene ble justert fra 1.8.2012. I vedtektene står det at Barnehagens åpningstid er mandag til fredag klokken 6:45-16:30. Ved behov og avtale kan det avtales levering 6:30. Innskrenkningen i åpningstidene ble i utgangspunktet foretatt for å kunne ha en høyere andel voksne i kjernetiden, da det er flest unger tilstede. Formuleringen Ved behov og avtale kan det avtales levering 6:30. har medført en del vansker for barnehagene. Så langt viser erfaringene at det stort sett alltid er noen som har behov for å levere barn klokka 6:30, barnehagene er i realiteten åpen fra dette tidspunktet hver dag. Ved å endre åpningstidpunktet til 6:30 skapes en større grad av forutsigbarhet for de ansatte og barnehagen. Endringen medfører ikke kostandsendringer. Vurdering Det foreslås derfor å endre vedtektene, slik: 4 Åpningstider Barnehageåret starter 15.8. Barnehagenes åpningstid er mandag til fredag 6.30-16.30 på virkedager. Barnehagene er stengt i jul og påske. I perioden siste uke juni til oppstart av nytt barnehageår skal alle barn ha minst tre sammenhengende uker ferie. Melding om barna ferieavvikling skal meldes barnehagen senest 15.4 på eget skjema. I løpet av barnehageåret er det fem planleggingsdager for barnehageansatte. Barnehagene er stengt disse dagene. Datoene annonseres på kommunens hjemmeside før 15.6. Side7

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/9174-6 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 115/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Bemanningsnormen i skolefritidsordningene endres til én ansatt per 15 barn i første og andre klasse, og én ansatt per 20 barn i tredje og fjerde. 2. Sommer-SFO tas ut av kommunens tilbud. 3. Åpningstiden settes til 6.30-16.30. Side8

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 23.11.2011 Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S 17.01.2012 Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X 25.05.2012 Særutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S 28.09.2012 Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune S 27.11.2012 Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Saksopplysninger Vedtektene for skolefritidsordningene (SFO) i Overhalla kommune ble vedtatt 30.1.2012 og justert 22.10.2012. Rådmannen ser nå behov for ytterligere justeringer på tre områder. 3 Bemanning Bemanningsnormen i SFO er én ansatt per ti barn i første og andre klasse, og én ansatt per femten barn i tredje og fjerde klasse. Dette medfører en høyere voksentetthet på SFO, enn det kommunens finansieringsmodell for grunnskolene gir. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, anses en endring på dette området som mindre smertefullt enn å ta ytterligere av det pedagogiske tilbudet. Basert på dagens tall medfører dette en kostnadsbesparelse på om lag 400 000 (helårsvirkning). 4 Åpningstider Åpningstidene i SFO ble justert fra 1.8.2012. I vedtektene står det at Skolefritidsordningen er åpen mandag til fredag klokken 6:45-16:30. Ved behov og avtale kan SFO åpne 6:30. Innskrenkningen i åpningstidene ble i utgangspunktet foretatt for å justere ned kostnadene ved skolefritidsordningene. Formuleringen Ved behov og avtale kan SFO åpne 6:30. har medført en del vansker for skolene. Så langt viser erfaringene at det stort sett alltid er noen som har behov for å levere barn klokka 6:30, og SFO ved Hunn og OBUS er i realiteten åpen fra dette tidspunktet hver dag. Ved å endre åpningstidpunktet til 6:30 skapes en større grad av forutsigbarhet for de ansatte, samt at man har bedre kontroll på utgiftene. Kostnadsøkningen vil være på om lag 1 000 kroner per skole i måneden. Samtidig vil det medføre mindre bruk av vikarer og overtid, når de første femten minuttene kan legges inn i arbeidsplanene til de ansatte i utgangspunktet. Side9

4 Åpningstider og 5 Betaling I disse to paragrafene er tilbud om SFO i de dager i juni og august som ikke er skoledager nevnt. Tilbudet refereres gjerne til som sommer-sfo. Erfaringer fra de siste årene viser at dette tilbudet etterspørres i svært liten grad, og det forslås at tilbudet utgår. Basert på tall fra 2010, medfører dette at man slipper en kostnadsøkning på om lag 65 000 kroner. Vurdering På bakgrunn av dette foreslås paragrafene 3, 4 og 5 endret til følgende formuleringer: 3 Bemanning Skolefritidsordningen skal ha følgende bemanning: - Barn 1-2. årstrinn: én ansatt per femten barn. - Barn 3-4. årstrinn: én ansatt per tjue barn. I tillegg til grunnbemanning skal det vurderes å sette inn ekstra bemanning når barn med særskilte behov har plass i skolefritidsordningen. Leder for skolefritidsordningen skal ha pedagogisk utdanning. Personalet i skolefritidsordningen følger skoleåret. I tillegg skal det gjennomføres fem planleggingsdager. 4 Åpningstider Skolefritidsordningen følger skoleåret. Det gis ikke tilbud om skolefritidsordning i skoleferiene. Skolefritidsordningen er åpen mandag til fredag klokken 6:30-16:30. 5 Betaling Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Det tilbys følgende plasstyper: - Inntil 10 timer ukentlig. - 10-19 timer ukentlig. - Over 19 timer ukentlig. Det betales for ti måneder i året. I juni og august kreves det inn halv månedssats, i juli kreves det ikke inn betaling. I de andre månedene kreves det inn full månedssats. Det gis 25 % søskenmoderasjon uavhengig av antall søsken. Dersom oppholdstid på søsken er ulik, gis moderasjon på redusert plass. Søknad om friplasser behandles av NAV. Skolene kan kreve inn betaling for mat. Ved manglende betaling av regninger for opphold i skolefritidsordningen, kan plassen inndras. Før en plass i skolefritidsordningen inndras skal det sendes ut skriftlig varsel til betaler. Side10

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-11 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering/revisjon - Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 og revisjon av handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 116/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling Trafikksikkerhetsplan for perioden 2013 2016, med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2012, godkjennes. Det søkes om trafikksikkerhetsmidler 2013 for følgende fysiske tiltak: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Overhalla kommune prioriterer som de to viktigste trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen på Skogmo). 2. Fv.17 Overhalla sentrum / Fullføring av miljøgate. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side11

Vedlegg utsendt: 1 Trafikksikkerhetsplan 2013 2016 med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2012. Saksopplysninger Kommunen har hatt stort fokus på trafikksikkerhet de siste årene og har gjennomført flere tiltak i tråd med en målrettet trafikksikkerhetsplan. Forslag til Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram for perioden 2013 2016, er i hovedsak en årlig rullering av selve planen, mens selve handlingsprogrammet er revidert ut fra gjennomførte og nye tiltak. Plandelens tekstdel er ikke endret vesentlig i forbindelse med årlig rullering av planen. Forslag til handlingsprogram er oppdatert og revidert ut fra gjennomførte og nye tiltak. Det foreslås ingen nye forslag til opplærings- og informasjonstiltak, samt overvåknings- og kontrolltiltak i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet. Det foreslås følgende endringer i handlingsprogrammets fysiske tiltak: Fysiske tiltak på kommuneveg Tiltak som tas ut: Opprusting av kommunal veg fra fv.17 og inn til Skogmo boligfelt Breddeutvidelse, forsterking, asfaltering og vegbelysning er gjennomført i 2012. Nytt tiltak tatt inn: Barlia veg og vegbelysning (jfr. vedtatt vegplan 2012-2015). Fysiske tiltak på fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs kommunal veg Nytt tiltak tatt inn: Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak vegbelysning langs kommunal veg Tiltak som tas ut: Vegbelysning ved Gimle og OBUS. Gjennomført i 2012 med 50 % trafikksikkerhetsmidler. Nytt tiltak tas inn: Vegbelysning langs kommunal veg fra Fv.17 til OCEM. (graving og kabling vedtatt forskuttert i 2012 i forbindelse med graving av bredbånd) Fysiske tiltak vegbelysning langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2012. Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Side12

Vurdering Av nye tiltak på kommunal veg er det valgt å ta inn et tiltak som også er tatt inn i vedtatt vegplan for 2012 2015. Tiltaket omfatter en forsterkning, breddeutvidelse og asfaltering av en ca. 400 m strekningen fra X Fv.17 til næringsbygg i Barlia. I tillegg omfatter tiltaket vegbelysning. Tiltaket vurderes til å komme inn under tiltak som bør vurderes ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold. Dette begrunnes i at vegstrekningen trafikkeres av skolebarn og at det er etablert en barnehageavdeling i området. Tiltaket gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen er tatt inn i handlingsprogrammet, da dette vil være en viktig gangforbindelse for myke trafikanter fra boligområdet øverst i Skageåsen og ned til Skage sentrum. Prioriterte og vedtatte fysiske tiltak i handlingsprogrammet som ikke er foreslått endret, kommenteres og vurderes ikke ytterligere. Det er valgt å dele opp fysiske tiltak for gang- og sykkelveger og vegbelysning langs henholdsvis kommunal og fylkeskommunal veg. Dette begrunnes i hovedsak med at iverksetting av tiltak langs kommunal veg vil være uavhengige av en fylkeskommunal prioritering for gjennomføring, både når det gjelder tidspunkt for gjennomføring og økonomi. Det er registret følgende nye innspill/henvendelser: Grete Mo, e-post datert 25.10.12 Strekningen fra Lilleberre til Øysletta skole er tidligere definert som delvis trafikkfarlig for barn på grunn av tungtransport og knapp sving Øysvingen. Elever fra 5.klasse har ikke rett på skoleskyss hvis skolevegen er kortere enn 4 km. Vegstrekningen er spesielt trafikkfarlig på vinterstid, og er ikke egnet for å trafikkeres av barn, verken til fots, sykle eller sparke. Det går mye tungtransport på denne strekningen på grunn av blant annet Melhus-undergangen. I tillegg benyttes den av slamtømmingsbilene som har base i Grong (sørsida). Øysletta grendelag, e-post datert 6.11.12 Grendelaget ønsker å sette opp et leskur for buss ved X Fv.401/Stasjonsvegen/Moalia. De har vært i kontakt med grunneier av området. Grunneier har gitt klarsignal til at det kan settes opp et leskur på eiendommen, der hvor pumpene stod. Leskuret vil derfor ikke stenge for utsyn trafikkmessig. Grendelaget ønsker også en fartsreduksjon fra 60 km/t til lavere fart i tilknytning til dette krysset, samt en skilting som viser kryssende barn. Dette begrunnes i at barn i skolealder kommer med stor fart inn i krysset, noe som gir et uoversiktlig trafikkbilde for bilister som kommer fra Lesteslia og mot gammelbutikken. Klaus Fuglum, muntlig henvendelse: Ønsker at det blir satt opp et autovern på Fv.17 fra Skogmo gjestgiveri og fram til gården Fuglem en strekning på ca. 90 meter. Tiltaket begrunnes i at kjøretøy som havner utenfor vegen ender opp i hans hage. Kommentarer/vurderinger av ovennevnte innspill: Forhold som blant annet trafikkmengde og hvor uoversiktlig vegen er, er kriterier som vurderes om en skoleveg blir klassifisert som svært trafikkfarlig eller ikke. Eventuelt gratis skoleskyss på kortere strekninger og for elever som ikke har krav på skyss, blir vurdert opp mot hvor trafikkfarlig en skoleveg er. Når det gjelder strekningen Lilleberre Øysletta skole så foreligger det ingen slik vurdering som kan gi grunnlag for å tilby gratis skyss per i dag. Øysvingene er en Side13

strekning på Fv.401 som er uoversiktlig, og en oppretting av svingene ble tatt inn som et tiltak i forbindelse med revisjon av trafikksikkerhetsplanen 2012-2015. I tillegg ble det tatt inn et vegbelysningstiltak som omfatter en forlengelse av dagens vegbelysning (Landfallan - Lilleberre). Når tiltakene på Melhus-undergangen er gjennomført, så vurderes dette tiltaket til å gi en vesentlig reduksjon av tungtransport langs Fv.401 og vil forbedre trafikkforholdene for myke trafikanter vesentlig. Eventuelle andre tiltak kan være en fartsreduksjon på strekningen eller deler av denne. Det rettes en henvendelse/søknad til Statens vegvesen om å få satt opp leskur på Øysletta og ved Bjøra (mottatt innspill i 2011), da disse har tilknytning til fylkeskommunal veg. Innspill som omfatter leskur tas imidlertid ikke inn i handlingsprogrammet. Innspill om autovern ved Skogmo gjestgiveri vurderes i samråd med Statens vegvesen. Miljømessig vurdering Når nye fysiske tiltak er gjennomført så vil dette ha en generell positiv virkning på miljøet. En tilrettelegging av gang- og sykkelveger vil gi en positiv klima- og miljøeffekt i forhold til persontransport, samt at det vil gi en positiv effekt i forhold til folkehelsa. Ved etablering av framtidig vegbelysning forutsettes det at det blir valgt LED. En høyere anskaffelseskostnad vil oppveies av lavere energiforbruk og lengre levetid. Dette i tråd med kommunens klima- og energifokus. Konklusjon: Forslag til revidert handlingsprogram er oppdatert etter nye innspill og en generell kartlegging av tiltak som er registrert inneværende år. I tillegg er tiltak (trafikksikkerhet) vedtatt i vegplan for 2012-2015, vurdert og samordnet med det reviderte handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetsplan med revidert handlingsprogram for perioden 2013 2016 tilrås godkjent. Det anbefales vedtatt følgende prioriteringer av tiltak det søkes trafikksikkerhetsmidler 2013 for: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Det anbefales vedtatt følgende prioriterte trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen på Skogmo). 2. Fv.17 Overhalla sentrum / Fullføring av miljøgate. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få satt opp leskur for buss ved Bjøra (Fv.17) og ved X Fv.401/Stasjonsvegen/Moalia på Øysletta. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få vurdert fartsgrensen på Fv.401 i tilknytning til X Fv.401/Stasjonsvegen og på strekningen mot Lilleberre, samt en skilting som viser kryssende barn. Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen om å få montert et autovern langs Fv. 17 på strekning fra Skogmo gjestgiveri og fram til gården Fuglem. Side14

Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/6491-6 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Overhalla barne - og ungdomskole - Revidert forstudie med 2 alternative løsninger for ny barneskole. Utvalg Utvalgssak Møtedato Byggekomiteen Overhalla formannskap 117/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. Med utgangspunkt i revidert forstudie med samlet vurdering av årskostnader og framtidsrettede løsninger, bygges det ny barneskole på OBUS innenfor en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva. Av dette finansieres 83 mill kr med låneopptak som avdras over 40 år og 1 mill kr med tilskudd fra Enova. Mva på 21 mill kr finansieres av utløst momskompensasjon. 2. For videre planlegging settes en arealramme på maksimalt 3150 m2 og dimensjonering for 230 elever. Bygget oppføres i energieffektiv passivhusstandard, som gir grunnlag for tilskudd på ca 1 mill kr fra Enova. I tråd med kommunestyrets vedtak 19.12.11 skal bygget også innrettes slik at andel energi til oppvarming fra el og fossile kilder blir maksimalt 47,5 % (lysegrønn oppvarmingskarakter). 3. Kulturskolen integreres i nytt skolebygg. Det innarbeides også arealmessig løsning for et folkebibliotektilbud lokalisert i nyskolen, med basis i et hensiktsmessig skolebibliotek. 4. Dagens barneskole og Østre bygg rives etter at nybygget er tatt i bruk og en oppgradering av uteområdet innarbeides som en del av byggeprosjektet. 5. Byggekomiteen gis i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Det tas sikte på at ny skole kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015. 6. Økonomiske konsekvenser er hensyntatt i forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-16 som behandles av kommunestyret i samme møte. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side15

Dokumenter i saken utsendt. 1. Forstudie datert november 2012. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 24.09.12 at det iverksettes en prosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. Bygget bør være i passivhusstandard. Byggekomiteen ble gitt i oppgave å fastlegge hva som skal omfattes av byggetrinn 2 og beskrive hva som eventuelt må skyves ut i et framtidig byggetrinn 3. Byggekomiteen har gjennomført en prosessplan som skissert nedenfor: Dato Organ Aktivitet 11.09.12 Formannskapet Vedta detaljplanlegging. 24.09.12 Kommunestyret Vedta detaljplanlegging. 03.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 1: Gjennomgang forstudie og mandat fra kommunestyret. Drøfte muligheter. 23.10.12 Byggekomiteen Befaring skoler Nærøy og Vikna. 24.10.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 2: Revidert forstudie. Vurdere alternative løsninger. 14.11.12 Byggekomiteen Arbeidsmøte 3:Utkast 1 til innhold i byggetrinn 2. 30.11.12 Byggekomiteen Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. Videresendes formannskapet. 04.12.12 AMU Arbeidsmiljøutvalget orienteres og behandler saken. 04.12.12 Formannskapet Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. 17.12.12 Kommunestyret Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. For å besvare oppgaven fra kommunestyret framlegger byggekomiteen 2 alternative løsningsmuligheter. De ulike løsningsalternativene er nærmere beskrevet i vedlagte reviderte forstudie. HUS Arkitekter har vært engasjert for å bistå byggekomiteen i prosessen. Alternativ 1: Prosjekt med en kostnadsramme på kr. 75 mill. inkl. mva. med delvis videre bruk av gamle skolebygg. Alternativ 2: Prosjekt med alle funksjoner samlet i en ny barneskole. Vurdering Byggekomiteen har gjennomført en prosess som beskrevet ovenfor. Rektor har drøftet muligheter med skolens ledelse og foreldrearbeidsutvalget. En sammenfattet konklusjon er at det både pedagogisk, økonomisk og organisatorisk vil være utfordrende å gjennomføre et byggeprosjekt med en kostnadsramme på 75 mill kr. Dette fordi denne løsninga medfører at vesentlige funksjoner fortsatt må driftes i gammel bygningsmasse. Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav og har avvik i forhold til lov om miljørettet helsevern. Hvis dagens bygningsmasse skal brukes må det gjennomføres rehabilitering og modernisering. Samtidig vil det være åpenbare driftsmessige forskjeller Side16

mellom et nybygg og ved bruk av de gamle bygningene, i tillegg til at disse bygningene vil ha vesentlig kortere levetid enn nybygg. Nedenfor skisseres 2 alternative løsninger som byggekomiteen har fått utarbeidet. Alt.1: Prosjekt med en kostnadsramme på 60 mill. kr ekskl. mva (75 mill kr inkl mva) I revidert forstudie er dette benevnt som alternativ 4, dvs det er et nytt alternativ i forhold til de 3 alternativene som var beskrevet i opprinnelig forstudie i 2010. Fra byggekomiteen er dette alternativet nå omtalt som alternativ 1. Dette alternativet har tatt utgangspunkt i mandatet fra kommunestyret og gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), fordelt på byggenes levetid) på mellom kr 7,7 9,4 mill kr. Variasjonen i beregningen av årskostnad er knyttet til det faktum at større deler av eksisterende bygningsmasse i dette alternativet fortsatt må benyttes, og at eksisterende skolebygg i all hovedsak dermed fortsatt må driftes/vedlikeholdes i tillegg til nybygd areal. Årskostnadene for dette alternativet vil derfor ligge en del høyere enn beregnede årskostnader på 7,7 mill kr kun for nybygget og de ombygde delene av eksisterende bygg. HUS Arkitekter anslår årskostnaden for ombygd areal og resterende eksisterende areal til å ligge mellom 2,9-4,6 mill kr. Usikkerheten knytter seg både til ombygnings- og FDV-kostnadene for berørte eksisterende arealer og for videreførte FDVkostnader i resterende deler av gamle bygg. Ombygd eksisterende areal vil ha kortere levetid enn nybygg. Det blir i dette alternativet nødvendig med en ombygging av omtrent halvparten (anslått 1700 m2) av eksisterende skole. Dette fordi en kostnadsramme på 60 mill kr ekskl. mva ikke vil gi muligheter for en komplett skoleløsning. Skolens ledelse og byggekomiteen er enige om at hvis det skal prioriteres arealbruk må såkalte baserom for elevene prioriteres. Først og fremt betyr dette klasserom og grupperom. Dette alternativet gir høyere driftskostnader på grunn av bruk av gammel bygningsmasse og det er større usikkerhet om gjennomføring av tiltaket er mulig innenfor kostnadsrammen. Det er i forstudien skissert et areal på nybyggsdelen til 1900 m2 og oppgradering av 1700 m2 i eksisterende bygg. Samlet bygningsmessig areal i dette alternativet er ca 5.200 m2 (eksisterende bygg og nybygg). En deling av barneskolen delt i to separate bygg vil være driftsmessig uhensiktsmessig i skolehverdagen. Alt.2: Prosjekt med en kostnadsramme på 84 mill kr ekskl. mva (105 mill. kr inkl mva) (I revidert forstudie benevnt alternativ 5.) Dette alternativet innebærer nytt barneskolebygg som erstatter eksisterende bygg, og med en mest mulig samlet og komprimert skole innenfor en arealramme på 3150 m2. Alternativet gir en beregnet årskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggenes levetid) på 7,58 mill kr. Det er da kalkulert med passivhusstandard og energikostnader er redusert i samsvar med passivhusnormen. Et samlet mindre areal i dette alternativet medfører lavere årlige kostnader til forvaltning/drift/vedlikehold (FDV). Som nybygg vil dette alternativet ha vesentlig lengre levetid enn ombygde arealer i eksisterende bygg. Det blir i dette alternativet muligheter for bygging av en ny moderne skole tilpasset fleksible skoleløsninger. Ved bygging av passivhus vil energikostnadene kunne reduseres vesentlig og dette vil ha driftsmessig betydning for et såpass stort bygg. Selv om det alltid vil være noe usikkerhet om energibruken i praksis i forhold til teoretisk energiramme, viser beregningene at Side17

en slik investering i energieffektive løsninger likevel vil bidra positivt til økonomien i prosjektet. Den bygningsmessige løsninga forutsettes fra rådmannens side å omfatte løsning for både et nytt skolebibliotek og med basis i det et folkebibliotek som erstatter dagens folkebibliotektilbud på Ranemsletta og Skage. Videre forutsettes det at gamle bygg rives og at det innarbeides en oppgradering av uteområdet. I kostnadsrammen skal også nødvendig inventar/utstyr innarbeides. Valg av framtidsrettet løsning. Skolen har klart uttrykt at de vil foretrekke en mest mulig komprimert skole som skissert i alternativ 2. Byggekomiteen har svart på mandatet fra kommunestyret med utarbeidelse av alternativ 1. For å synliggjøre muligheter og skissere hva som skyves ut til et mulig framtidig byggetrinn har byggekomiteen fått laget et oppdatert kostnadsbilde på en ny komplett skoleløsning. Rådmannen tar byggekomiteens utredning til etterretning og vil ut fra en samlet vurdering tilrå at det igangsettes en byggeprosess med sikte på bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme på 84 mill. kr. ekskl. mva. (alternativ 2). Dette begrunnes i all hovedsak med: Alternativ 2 gir en helhetlig og permanent løsning som avklarer bygningsmessige spørsmål framover for berørte barn og voksne, og gir en tilstrekkelig kapasitet i overskuelig framtid. Det blir ikke nødvendig med et framtidig byggetrinn 3, som alternativ 1 forutsetter men ikke har kostnadsberegnet. Årskostnadene (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt på byggets levetid) med ett nytt bygg er lavere enn alternativet med delvis nybygg og bruk av gammel bygningsmasse. I dette ligger både et mindre areal, mer kostnadseffektive bygningsmessige løsninger og lengre levetid for et nybygg. Ett nytt bygg vil gi bedre driftsforhold for skolen og gi større fleksibilitet i framtidsrettet drift enn alternativ 1. Det er lavere kostnadsmessig risiko knyttet til investering i nybygg enn investering i gammel bygningsmasse. Fornybare energikilder. Rådmannen viser til kommunestyrets møte 19.12.11 der det ble vedtatt en gradvis overgang til fornybare energikilder i tråd med kommunes klima- og energiplan. Det ble der skissert at tiltak ved OBUS innarbeides som en del av byggeprosjektet. Dette innebærer å oppfylle kommunestyrets vedtak om en overgang til fornybare energikilder for OBUS, slik at byggene oppnår lysegrønn oppvarmingskarakter (energimerkeordningen), tilsvarende maksimalt 47,5 % andel energi til oppvarming fra el og oljefyr. Valg av energikilder til oppvarming må sees i sammenheng med energibehovet. Jo lavere energibehovet til oppvarming blir (høy energieffektivitet, passivhusstandard), desto enklere vil det være å dekke deler av energibehovet med alternative, fornybare energikilder. Budsjett og driftsmessige konsekvenser. Rådmannen har i økonomiplan innarbeidet prosjektet fordelt på årene 2013, 2014 og 2015 Det er da forutsatt at prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Det er i budsjettet for 2013 foreslått satt av kr 800.000 ekskl. mva. av foreslått kostnadsramme på 84 mill. kr ekskl. mva. til nødvendig planlegging og oppstart av byggeprosessen. I økonomiplanen er resterende del av investering/låneopptak i hovedsak lagt inn i 2014 og en liten del i 2015. Videre framdrift i prosjektet vil avklare nærmere fordelingen i økonomiplanperioden. Det tas sikte på at nybygget kan tas i bruk rundt årsskiftet 2014/2015. Side18

Lånebeløpet avdras over 40 år og merverdiavgifta tilbakeføres investeringsregnskapet. Låneopptak på 83 mill. kr vil gi kapitalkostnader fra 2015 på ca 3,9-5,4 mill kr ved 2,2-4 % rente (serielån), med avtakende budsjettbelastning over lånets løpetid. Tilsvarer ca 3,1 4,2 mill kr ved et annuitetslån med samme rentenivå. Laveste flytende rente er i dag 2,15 % (Kommunalbankens Grønn PT.-rente for miljøpregede investeringer som eksempelvis passivhusprosjekter). Vurdert nå for et års tid fram i tid, vil det kunne være mulig å oppnå fastrente på ca 2,3 3,7 % for låneopptaket, avhengig av lengde på rentebinding (opp til for eksempel 10 års binding). Kapitalkostnader på ca 4,5 mill kr (3 %) fra 2015 kan da være et realistisk middels anslag. Rådmannen har av forsiktighetshensyn likevel valgt å legge inn i økonomiplanen fra 2015 kapitalkostnader tilsvarende 4 % rente. Et kompakt nybygg med mindre areal enn dagens bygningsmasse og med en kostnadseffektiv byggstandard, vil gi grunnlag for lavere FDV-kostnader. En foreløpig vurdering tilsier at det kan være realistisk å anslå ca kr 800.000 i årlige kostnadsreduksjoner for bygningsmassen etter sanering av gamle bygg. I tillegg til kostnadsreduksjoner knyttet til bygg som nevnt ovenfor, har rådmannen i budsjett 2013 og økonomiplanen 2013-16 foreslått kostnadsreduksjoner for folkebibliotek (0,5-0,6 årsverk fra 2013), skoleadministrasjon (0,3 årsverk fra 2015) og kulturadministrasjon (0,2 årsverk fra 2015) tilsvarende i sum 1-1,1 årsverk, omregnet til ca kr 500.000. Rådmannens forslag legger til grunn at dette er innsparinger knyttet til å oppnå etablering og samlokalisering i nytt skolebygg. Forslagene om reduksjoner i skoleadministrasjon og kulturadministrasjon fra 2015 kommer i tillegg til foreslåtte reduksjoner for skolesektoren og kulturskolen i budsjett 2013. Rådmannens forslag innebærer at kapitalkostnadene som følger av investering i nybygg, delvis skal inndekkes med ovennevnte totalt ca 1,3 mill kr tilhørende driftsmessige kostnadsreduksjoner. Forslaget til økonomiplan 2013-16 innebærer for øvrig ulike omstillinger som skaper rom for nødvendige investeringer og for å møte kommende behov for kommunens tjenester. Økonomiplanen gir etter rådmannens oppfatning en stram men realistisk plan for å håndtere investeringen ved OBUS innenfor de framskrevne økonomiske rammene. Beslutningen om bygningsmessige løsninger ved OBUS vil være viktig for kommunen i flere tiår framover. Hovedfokus for kommunen som skoleeier må være på elevenes læring. En tydelig og langsiktig avklaring omkring skolebygg kan bidra til dette. Videre framdrift. Det gjennomføres først en anbudskonkurranse for bistand til utarbeidelse av en kravspesifikasjon med et romprogram for ny barneskole på inntil 3150 m2. Byggekomiteen gis deretter i oppgave å iverksette anbudsinnhenting med sikte på byggestart i løpet av 2013. Komiteens myndighet er definert i delegasjonsreglementet vedtatt av kommunestyret 30.01.12. Det framgår her at byggekomiteen har fullmakt til å godta anbud og opprette kontrakter med leverandører i henhold til anskaffelsesregelverket og innenfor rammen av kommunestyrets vedtatte byggebudsjett. Side19

Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/8975-4 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/12 04.12.2012 Overhalla kommunestyre 18.12.2012 Rådmannens innstilling 1. For eiendomsskatteåret 2013 skal det skrives ut eiendomsskatt for hele kommunen, j feigedomsskattelova 3 første led bokstav a. 2. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jf esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for eiendom med selvstendig bostad for skatteåret 2013 er 4 promille, jf esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. 3. Takstvedtaket for eiendomsskatt i Overhalla kommune vedtatt av kommunestyret i 2010 i sak 80/10 skal gjelde for eiendomsskatteåret 2013, jf esktl. 10. 4. Eiendomsskatten blir skrevet ut 3 ganger årlig. For verker og bruk skrives eiendomsskatten ut 2 ganger pr år. 5. Kommunalt avgiftsregulativet for 2013 godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn sammen med årsbudsjett 2013. 6. Det gjennomføres et låneopptak for finansiering av egne investeringer med en ramme på 8,5 millioner for 2013. 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak i Midtre Namdal samkommune på kr 1.376.000,- 8. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2013 vedtas som foreslått. Det fordeles kr 187.037.000,- til drift jf. budsjettskjema 1A. Side20